|
Åpenhet
|
|
søndag 10. januar 2010 23:13 |
 Man kan ikke drepe folk på grunn av deres ytringer uansett hva ytringen handler om. Ytringsfriheten må forsvares. Dette er utvilsomt det viktigste å understreke i karikaturdebatten i dag. Å latterliggjøre profeter og provosere er, og skal være, legalt. Legalt, men dumt, skriver Gülay Kutal bl.a. i denne artikkelen.
Legalt. Og dumt.
Av Gülay Kutal, sentralstyremedlem og leder av etnisk likestillingsutvalg i SV
Man kan ikke drepe folk på grunn av deres ytringer uansett hva ytringen handler om. Ytringsfriheten må forsvares. Dette er utvilsomt det viktigste å understreke i karikaturdebatten i dag.
Å latterliggjøre profeter og provosere er og skal være legalt. Legalt, men dumt. Den danske tegneren Kurt Westergaard som sier at tegningen hans illustrerer at det finnes terrorister som henter sin spirituelle dynamitt fra islam, trengte ikke å avbilde Mohammed selv som terrorist. Det er marginaliserte grupper som driver med terror og begrunner sine handlinger med sitater fra Koranen. Hadde han ikke klart å formidle dette uten å avbilde den elskede, hellige og respekterte profeten til verdens 1,4 milliarder muslimer? Det er dumt at han har krenket, skapt polarisering og hat mens han forsøkte å kritisere terror utført i islams navn.
Å risikere sitt liv for å ha ytret seg hører til mørke tider og middelalderen. Når man nå vil vise solidaritet med Westergaard i Norge, vil man nok først og fremst vise solidaritet for retten til å ytre seg med livet i behold. Men er det likegyldig hvordan man viser solidaritet? Må man ikke tenke over hvordan man kan vise solidaritet uten å bidra til øke polariseringen og hatet? Å trykke tegningene på nytt, slik man nå har gjort, gjenproduserer den legale, men dumme ytringen. Kan man ikke vise sin solidaritet på annet vis? Når den armenske journalisten Hrant Dink ble drept, gikk titusenvis av mennesker i Istanbuls gater og sa ”Vi er også Hrant Dink.Vi er også armenere.” Kunne man heller ikke mobilisere til det? Til å si ”Vi er også ytringsfriheten!” og ”Man kan ikke drepe folk på grunn av deres ytringer”?
Hva er det som skaper frustrasjon hos muslimer, så sterk at noen begår uhyrlige trusler og drap? Det er minst tre grunner for hvorfor disse tegningene skapte så mye frustrasjon blant muslimer mens tilsvarende ytringer ikke skaper så store reaksjoner i den kristne verden: For det første er dette noe man ikke er vant med i den muslimske verden. For det andre, er det hellige rom i islam ikke begrenset slik det er i kristendommen. Hilmi Yavuz, en kjent tyrkisk filosof, litteraturviter og forfatter forklarer forskjellen slik: ”Det som er hellig er begrenset innenfor kirkens vegger i kristendommen. En kristen korser seg selv eller ber foran Jesus eller Maria i kirken. Men de gjør ikke det samme når de ser Jesus- eller Mariabilde i et museum eller et kunstgalleri. Men det helliges rom er ikke begrenset til et hellig rom i islam. Man må vise respekt for den hellige uansett – både i moskeen og ellers.”
For det tredje reagerer den muslimske verden på den vestlige arrogansen som har gitt og fortsatt gir grunnlag til orientalisme (komme med kommentar), kolonialisme, imperialisme og okkupasjon. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor Mohammed tegningene kan bli ansett som enda et angrep, en urettferdig og arrogant handling fra vesten. Flere i Vesten sier ”vi driver med latterliggjøring av vår egen Gud, men det blir aldri så store reaksjoner. Muslimer må lære det samme.”. Men dette er kritikk innenfor egen religion; angrep på Mohammed er derimot en kritikk eller latterliggjøring utenfra som kommer i tillegg til tidligere angrep og inngrep i historien.
Det er flere eksempler til det siste. Som Edward Said påpeker, kalte Dante (1265-1321) Muhammed ”Maometto” i Den guddommelige komedie. Maometto dukker opp i Infernos sang 28. Han befinner seg i den åttende av Helvetes ni sirkler. Før Dante kommer frem til Muhammed, må han passere sirkler som inneholder mennesker som har begått mindre synder: de lidderlige, de havesyke, fråtserne, kjetterne, de vrede, selvmorderne og de blasfemiske. Etter Muhammad er det bare forfalskerne og forræderne (blant dem Judas, Brutus og Cassius) før man kommer helt til bunnen av Helvetet, der man finner Satan selv!
Said sier også at Vestens syn på Islam har endret seg gjennom århundrene fra å være en forfalsket og syndig til en irrasjonell og senere en farlig religion. I Bibliotheque orientale fra1697, skriver d’Herbelot under oppslagsordet Muhammad: "Dette er den berømte bedrager Muhammed, forfatter og grunnlegger av en vranglære som påstår seg å være en religion vi kaller muhammedanisme." Og i 1945 skriver Sir Hamilton A.R.Gibb, en stor islamforsker, hvor vanskelig det er ”for vestlige studenter å forstå muslimenes aversjon mot rasjonalismens tankeprosesser.”
En ting er ganske sikkert: å trykke disse tegningene i Norge nå kommer ikke til å forstås som solidaritetserklæring for ytringsfrihet av muslimer i den muslimske verden. Reaksjonære krefter kommer til å styrke sin posisjon ved å si ”se hvordan Vesten fortsetter å krenke oss!” og muslimer som bor i Norge kommer til å føle seg utstøtt enda en gang. Måten man har valgt å vise sin støtte til ytringsfriheten på kommer til å gjenta provokasjonen og dernest bidra til å blåse opp konflikten. Vi må finne måter for å uttrykke vår støtte for ytringsfriheten uten å fortsette med en legal, men dum ytring.
Audun Lysbakkens syn
Bård Vegar Solhjells syn
Akhtar Chaudhrys syn
 |
RSS for kommentarer
