|
Åpenhet
|
|
torsdag 14. januar 2010 04:59 |
Oslo kommune truer med tjenestepåtale eller avskjed for ansatte som sender en skriftlig henvendelse til bystyret i fortvilelse over at bystyret - etter deres oppfatning - er i ferd med å fatte et galt vedtak. Dette på tross av at de ansatte anonymiserte opplysningene så godt at bystyrets sekretariat selv offentliggjorde brevet på kommunens nettsider. Jeg synes det er alvorlig at ordføreren ikke innser at det innebærer en alvorlig svekkelse av de demokratiske beslutningsprosesser dersom det skapes et regime hvor kommunens mange dyktige fagfolk - av frykt for represalier - ikke tør å kontakte byens øverste folkevalgte. Det kan bety at bystyret fatter sine beslutninger på sviktende kunnskap. Det kan også føre til at bystyret ikke er i stand til å utføre det øverste tilsynsansvar det er pålagt etter loven.
Jeg følger opp med ny henvendelse til ordføreren (se under).
Ordføreren har sendt meg følgende brev datert 29. des. 2009, som svar på min henvendelse av 7. desember:
ANSATTES RETT TIL Å INFORMERE FOLKEVALGTE BESLUTNINGSTAKERE
Det vises til ditt brev av 07.12.2009 med spørsmål om ordføreren kan ta et initiativ til at det blir utredet og lagt frem for bystyrets organer hvordan man kan sikre at ansatte kan varsle folkevalgte om kritikkverdige forhold, også der varslet kan inneholde taushetsbelagte opplysninger.
Ordføreren ønsker mest mulig åpenhet i den offentlige forvaltning, men med et sterkt vern for taushetsbelagte opplysninger.
I Ot.prp. nr. 84 (2005-2006) om endringer i arbeidsmiljøloven (varsling) uttales følgende om ansattes brudd på lovfestet taushetsplikt (kap. 4.2.4.4): ”Det må normalt betraktes som illojalt hvis arbeidstakers ytring er et brudd på lovfestet taushetsplikt el.. Selv om slike regler oftest regulerer forholdet overfor publikum, pasienter, klienter, kunder osv., vil brudd på reglene etter omstendighetene også innebære en tjenesteforsømmelse i forhold til arbeidsgiver.”
Ordføreren er opptatt av at enkeltmennesker, grupper og organisasjoner skal ha tilgang til kommunens folkevalgte representanter. Dette gjelder også kommunens ansatte. Det må imidlertid være en forutsetning at kontakten og informasjonsutvekslingen mellom folkevalgte og ansatte skjer innen rammene av gjeldende regleverk. Ordføreren kan ikke ta initiativ som kan innebære brudd på lovfestet taushetsplikt eller annet regelverk.
Hensynet bak reglene om taushetsplikt må veie tyngre enn noens ønske om å informere politikere direkte om enkeltsaker. Mener man at taushetsbelagte opplysninger er avgjørende for å belyse svikt i kommunens virke, minner ordføreren om den varslingsordningen som er etablert i Oslo kommune.
Med hilsen
Fabian Stang ordfører
Jeg har 12. januar sendt fram følgende kommentarer og oppfølgingsspørsmål til dette:
Ordfører Fabian Stang Her
Ansattes rett til å informere folkevalgte beslutningstakere
Jeg viser til ditt svarbrev av 29. desember på min henvendelse av 7. desember.
Svaret forholder seg etter min oppfatning ikke til det som er det spørsmålet jeg reiser.
Dette illustreres for så vidt med ordførerens sitat fra Ot.prp. nr. 84 (2005-2006). Sitatet omhandler jo den situasjon at en ansatt i forhold til offentligheten (typisk media) - med begrunnelse at man er varslerrollen - offentliggjør taushetsbelagte opplysninger. Som riktig påpekes det i sitatet at dette kan ”innebære en tjenesteforsømmelse i forhold til arbeidsgiver.”
Jeg snakker heller ikke om ”åpenhet i den offentlige forvaltning”, da det at en ansatt sender en henvendelse til ordføreren eller bystyret i seg selv ikke fører til offentlighet da jeg forutsetter at mottaker av henvendelsen vurderer om informasjonene skal unntas fra offentlighet for eksempel etter offentlighetslovens § 13.
Mitt tema dreier seg om Oslo kommunes egne ansatte som informerer sin egen arbeidsgiver ved øverste kommunale organ: bystyret, og dermed det organ som etter kommunelovens § 76 har den øverste tilsyn med den kommunale forvaltning.
I ditt svar skriver du at det må ”være en forutsetning at kontakten og informasjonsutvekslingen mellom folkevalgte og ansatte skjer innen rammene av gjeldene regelverk” og at ”ordføreren kan ikke ta initiativ som kan innebære brudd på lovfestet taushetsplikt eller annet regelverk”. Når jeg har bedt ordføreren se på hvordan man kan sikre at ansatte kan varsle folkevalgte om kritikkverdige forhold, også der varslet kan inneholde taushetsbelagte opplysninger, så er naturligvis dette innenfor gjeldende lovgivning.
Problemstilling 1: Bystyrets overordnede tilsynsansvar
Har folkevalgte organ (ved flertallsbeslutning) rett til – gjennom eget initiativ – rett til innsyn i taushetsbelagte opplysninger på saker som har vært/er til behandling i kommunen? Svaret må være ja ut fra kommunelovens § 76 som sier at kommunestyret ”kan forlange enhver sak lagt fram for seg til orientering eller avgjørelse”, og fulgt opp gjennom bystyrets eget ”reglement for de folkevalgtes innsynsrett”. Jfr også forvaltningslovens p.grf 13 b som klargjør at begrensninger av taushetsplikten ut fra private eller offentlige interesser ikke til hinder for bruk i ”kontroll med forvaltningen” eller ”oppfølging og kontroll” i den konkrete sak.
Spm a) Er ordføreren enig i at bystyret har en særskilt status som kommunens øverste tilsynsorgan og gjennom dette (ved flertallsvedtak) derfor også har krav på innsyn i taushetsbelagte opplysninger?
Problemstilling nr. 2 Bystyrets/byrådets rett til å be om redegjørelser
Ved flere anledninger sender Byrådet taushetsbelagte opplysninger til bystyret, også knyttet til konkrete enkeltsaker. Dette skjer på eget initiativ eller som en oppfølging av spørsmål fra bystyresiden. Jfr for eksempel byråd Sylvi Listhaugs notat til helse- og sosialkomiteen av 13. november 2009, et notat unntatt fra innsyn etter Offentlighetsloven, nettopp fordi det inneholdt taushetsbelagte opplysninger. Byråden har her initiert at ansatte (bydelsdirektøren) i bydel Østensjø har oversendt henne taushetsbelagte opplysninger i en konkret enkeltsak, og disse er videresendt bystyret.
Spm b) Er ordføreren enig i at byråden som en del av kontrollen med forvaltningen kan pålegge det kommunale tjenesteapparat/ansatte å gi henne innsyn i taushetsbelagte opplysninger?
Spm c) Hvis ja, er han som en konsekvens av dette enig i - ut fra bystyrets ansvar som kommunens øverste tilsynsorgan etter kommunelovens § 76 - at bystyrets organer har samme rett til å kreve redegjørelser og innsyn i enkeltsaker?
Problemstilling nr. 3 Virksomhetenes rett til å informere på eget initiativ
Spm d) Dernest er spørsmålet: hva om en etat eller virksomhet på eget initiativ ønsker å sende fram en redegjørelse til byråden inneholdende taushetsbelagte opplysninger i en konkret enkeltsak som har fått stor mediaoppmerksomhet, som bedre bakgrunnsgrunnlag for at byråden kan uttale offentlig om saksforholdet. Mener ordføreren at virksomhetene har lovmessig rett, eller kanskje til og med plikt, til å informere overordnet tilsynsmyndighet på eget initiativ i en slik sammenheng?
Spm e) Mener ordføreren at svaret på spm. d vil være det samme om virksomheten ønsket å sende denne fram til ordføreren eller bystyrets organer?
Problemstilling nr. 4: Enkeltansattes situasjon
Bystyret selv (og byrådet) har i mange sammenhenger understreket ønsket om at kommunens mange dyktige fagfolk deltar i de alminnelige demokratiske prosesser og bl.a. bidrar til at den offentlige samfunnsdebatt får tilført fakta- og erfaringskunnskap som de har fått gjennom sitt arbeid. På samme måte ønskes det at kommunalt ansatte, som byens innbyggere for øvrig, påvirker bystyrets beslutninger gjennom å ta direkte kontakt med bystyregrupper, enkeltrepresentanter og komiteene.
Det er viktig at terskelen for å henvende seg, skriftlig eller muntlig er lav. Det er da viktig at henvendelser blir mottatt/behandlet ut fra at de er framsatt i beste mening, ut fra et ærlig ønske om å skape best mulig tjenester for kommunens innbyggere.
I mitt brev til ordføreren spurte jeg: ”Kan ordføreren ta et initiativ til at det blir utredet og lagt fram for bystyrets organer hvordan man kan sikre at ansatte kan varsle folkevalgte om kritikkverdige forhold, også der varslet kan inneholde taushetsbelagte opplysninger? ”
Dette kan leses på 2 måter:
Det kan leses som ordføreren har lagt til grunn i sitt svar: at det skal legges til rette for en generell mulighet for at ansatte kan framsende taushetsbelagte opplysninger til bystyret.
Men det står ”kan inneholde taushetsbelagte opplysninger”. Særlig på helse- og sosialområder er det ofte slik at de som henvender seg ønsker å være mest mulig konkrete gjennom å bruke eksempler eller dokumentasjon, men selvsagt tilstreber å overholde sin lovbestemte taushetsplikt gjennom tilstrekkelig anonymisering eller lignende.
Så kan det være at den ansatte i vanvære allikevel ikke anonymiserer i tilstrekkelig grad, da jo dette også er snakk om skjønn. Hvis terskelen for å henvende seg til bystyret skal være lavest mulig er det viktig at ansatte ikke risikerer personalmessige reaksjoner dersom de allikevel skulle trå feil.
Jeg har da to spørsmål til ordføreren:
Spm f) Kan de som henvender seg til bystyret være trygge på at bystyrets sekretariat kvalitetssikrer og nøytraliserer opplysninger som kan være taushetsbelagt og dermed forhindrer at taushetsbelagte opplysninger blir offentliggjort/spredd?
Spm g) Har kommunen en praksis som medfører represalier overfor ansatte som har ønsket å påvirke byens øverste politiske organ, som mener å ha anonymisert opplysningene innenfor taushetspliktens ramme, men som i skjønnsvurderingen kanskje har trått feil?
Svaret på dette disse to spørsmål har betydning for hvorvidt ansatte vil ta kontakt med bystyret eller hvorvidt de for sikkerhets skyld unnlater å henvende seg til bystyret av frykt for konsekvensene. Det anser jeg i så fall å innebære en svekkelse av demokratiet og kan føre til at bystyret fatter sine beslutninger på sviktende faktagrunnlag.
 |