Hjem Temaer Åpenhet Represalier mot ansatte: Alvorlig svekkelse av demokratiske beslutningsprosesser

Ønsker du tilsendt nyhetsbrev?

Ivar Johansen ønsker som folkevalgt å være i aktiv dialog med fagmiljøer, organisasjonsliv og andre interesserte om de saker som er til behandling eller burde vært tatt opp - i bystyret, KS eller andre fora han er aktiv.

Han sender derfor med jevne mellomrom saker ut på "høring" for å innhente synspunkter eller sender ut nyhetsbrev om saker som er til behandling eller kan være av interesse. Du kan abonnere på dette.

Bestill her

Blogglister

Bloggurat

Blogglisten
Represalier mot ansatte: Alvorlig svekkelse av demokratiske beslutningsprosesser PDF Skriv ut E-post
Åpenhet
torsdag 14. januar 2010 04:59
Represalier mot ansatte: Alvorlig svekkelse av demokratiske beslutningsprosesserOslo kommune truer med tjenestepåtale eller avskjed for ansatte som sender en skriftlig henvendelse til bystyret i fortvilelse over at bystyret - etter deres oppfatning - er i ferd med å fatte et galt vedtak. Dette på tross av at de ansatte anonymiserte opplysningene så godt at bystyrets sekretariat selv offentliggjorde brevet på kommunens nettsider. Jeg synes det er alvorlig at ordføreren ikke innser at det innebærer en alvorlig svekkelse av de demokratiske beslutningsprosesser dersom det skapes et regime hvor kommunens mange dyktige fagfolk - av frykt for represalier - ikke tør å kontakte byens øverste folkevalgte. Det kan bety at bystyret fatter sine beslutninger på sviktende kunnskap. Det kan også føre til at bystyret ikke er i stand til å utføre det øverste tilsynsansvar det er pålagt etter loven.

Jeg følger opp med ny henvendelse til ordføreren (se under).


Ordføreren har sendt meg følgende brev datert 29. des. 2009, som svar på min henvendelse av 7. desember:

ANSATTES RETT TIL Å INFORMERE FOLKEVALGTE BESLUTNINGSTAKERE

Det vises til ditt brev av 07.12.2009 med spørsmål om ordføreren kan ta et initiativ til at det blir utredet og lagt frem for bystyrets organer hvordan man kan sikre at ansatte kan varsle folkevalgte om kritikkverdige forhold, også der varslet kan inneholde taushetsbelagte opplysninger.

Ordføreren ønsker mest mulig åpenhet i den offentlige forvaltning, men med et sterkt vern for taushetsbelagte opplysninger.

I Ot.prp. nr. 84 (2005-2006) om endringer i arbeidsmiljøloven (varsling) uttales følgende om ansattes brudd på lovfestet taushetsplikt (kap. 4.2.4.4):
”Det må normalt betraktes som illojalt hvis arbeidstakers ytring er et brudd på lovfestet taushetsplikt el.. Selv om slike regler oftest regulerer forholdet overfor publikum, pasienter, klienter, kunder osv., vil brudd på reglene etter omstendighetene også innebære en tjenesteforsømmelse i forhold til arbeidsgiver.”

Ordføreren er opptatt av at enkeltmennesker, grupper og organisasjoner skal ha tilgang til kommunens folkevalgte representanter. Dette gjelder også kommunens ansatte. Det må imidlertid være en forutsetning at kontakten og informasjonsutvekslingen mellom folkevalgte og ansatte skjer innen rammene av gjeldende regleverk. Ordføreren kan ikke ta initiativ som kan innebære brudd på lovfestet taushetsplikt eller annet regelverk.

Hensynet bak reglene om taushetsplikt må veie tyngre enn noens ønske om å informere politikere direkte om enkeltsaker. Mener man at taushetsbelagte opplysninger er avgjørende for å belyse svikt i kommunens virke, minner ordføreren om den varslingsordningen som er
etablert i Oslo kommune.

Med hilsen

Fabian Stang
ordfører


Jeg har 12. januar sendt fram følgende kommentarer og oppfølgingsspørsmål til dette:


Ordfører Fabian Stang
Her

Ansattes rett til å informere folkevalgte beslutningstakere

Jeg viser til ditt svarbrev av 29. desember på min henvendelse av 7. desember.

Svaret forholder seg etter min oppfatning ikke til det som er det spørsmålet jeg reiser.

Dette illustreres for så vidt med ordførerens sitat fra Ot.prp. nr. 84 (2005-2006). Sitatet omhandler jo den situasjon at en ansatt i forhold til offentligheten (typisk media) - med begrunnelse at man er varslerrollen - offentliggjør taushetsbelagte opplysninger. Som riktig påpekes det i sitatet at dette kan ”innebære en tjenesteforsømmelse i forhold til arbeidsgiver.”

Jeg snakker heller ikke om ”åpenhet i den offentlige forvaltning”, da det at en ansatt sender en henvendelse til ordføreren eller bystyret i seg selv ikke fører til offentlighet da jeg forutsetter at mottaker av henvendelsen vurderer om informasjonene skal unntas fra offentlighet for eksempel etter offentlighetslovens § 13.

Mitt tema dreier seg om Oslo kommunes egne ansatte som informerer sin egen arbeidsgiver ved øverste kommunale organ: bystyret, og dermed det organ som etter kommunelovens § 76 har den øverste tilsyn med den kommunale forvaltning.

I ditt svar skriver du at det må ”være en forutsetning at kontakten og informasjonsutvekslingen mellom folkevalgte og ansatte skjer innen rammene av gjeldene regelverk” og at ”ordføreren kan ikke ta initiativ som kan innebære brudd på lovfestet taushetsplikt eller annet regelverk”.  Når jeg har bedt ordføreren se på hvordan man kan sikre at ansatte kan varsle folkevalgte om kritikkverdige forhold, også der varslet kan inneholde taushetsbelagte opplysninger, så er naturligvis dette innenfor gjeldende lovgivning.

Problemstilling  1: Bystyrets overordnede tilsynsansvar

Har folkevalgte organ (ved flertallsbeslutning) rett til – gjennom eget initiativ – rett til innsyn i taushetsbelagte opplysninger på saker som har vært/er til behandling i kommunen? Svaret må være ja ut fra kommunelovens § 76 som sier at kommunestyret ”kan forlange enhver sak lagt fram for seg til orientering eller avgjørelse”, og fulgt opp gjennom bystyrets eget ”reglement for de folkevalgtes innsynsrett”.
Jfr også forvaltningslovens p.grf 13 b som klargjør at begrensninger av taushetsplikten ut fra private eller offentlige interesser ikke til hinder for bruk i ”kontroll med forvaltningen” eller ”oppfølging og kontroll” i den konkrete sak.

Spm a)  Er ordføreren enig i at bystyret har en særskilt status som kommunens øverste tilsynsorgan og gjennom dette (ved flertallsvedtak) derfor også har krav på innsyn i taushetsbelagte opplysninger?

Problemstilling nr. 2 Bystyrets/byrådets rett til å be om redegjørelser


Ved flere anledninger sender Byrådet taushetsbelagte opplysninger til bystyret, også knyttet til konkrete enkeltsaker.  Dette skjer på eget initiativ eller som en oppfølging av spørsmål fra bystyresiden. Jfr for eksempel byråd Sylvi Listhaugs notat til helse- og sosialkomiteen av 13. november 2009, et notat unntatt fra innsyn etter Offentlighetsloven, nettopp fordi det inneholdt taushetsbelagte opplysninger. Byråden har her initiert at ansatte (bydelsdirektøren) i bydel Østensjø har oversendt henne taushetsbelagte opplysninger i en konkret enkeltsak, og disse er videresendt bystyret.

Spm b)  Er ordføreren enig i at byråden som en del av kontrollen med forvaltningen kan pålegge det kommunale tjenesteapparat/ansatte å gi henne innsyn i taushetsbelagte opplysninger?

Spm c)  Hvis ja, er han som en konsekvens av dette enig i - ut fra bystyrets ansvar som kommunens øverste tilsynsorgan etter kommunelovens § 76 - at bystyrets organer har samme rett til å kreve redegjørelser og innsyn i enkeltsaker?

Problemstilling nr. 3 Virksomhetenes rett til å informere på eget initiativ


Spm d) Dernest er spørsmålet: hva om en etat eller virksomhet på eget initiativ ønsker å sende fram en redegjørelse til byråden inneholdende taushetsbelagte opplysninger i en konkret enkeltsak som har fått stor mediaoppmerksomhet, som bedre bakgrunnsgrunnlag for at byråden kan uttale offentlig om saksforholdet. Mener ordføreren at virksomhetene har lovmessig rett, eller kanskje til og med plikt, til å informere overordnet tilsynsmyndighet på eget initiativ i en slik sammenheng?

Spm e) Mener ordføreren at svaret på spm. d vil være det samme om virksomheten ønsket å sende denne fram til ordføreren eller bystyrets organer?

Problemstilling nr. 4: Enkeltansattes situasjon


Bystyret selv (og byrådet) har i mange sammenhenger understreket ønsket om at kommunens mange dyktige fagfolk deltar i de alminnelige demokratiske prosesser og bl.a. bidrar til at den offentlige samfunnsdebatt får tilført fakta- og erfaringskunnskap som de har fått gjennom sitt arbeid. På samme måte ønskes det at kommunalt ansatte, som byens innbyggere for øvrig, påvirker bystyrets beslutninger gjennom å ta direkte kontakt med bystyregrupper, enkeltrepresentanter og komiteene.

Det er viktig at terskelen for å henvende seg, skriftlig eller muntlig er lav. Det er da viktig at henvendelser blir mottatt/behandlet ut fra at de er framsatt i beste mening, ut fra et ærlig ønske om å skape best mulig tjenester for kommunens innbyggere.

I mitt brev til ordføreren spurte jeg: ”Kan ordføreren ta et initiativ til at det blir utredet og lagt fram for bystyrets organer hvordan man kan sikre at ansatte kan varsle folkevalgte om kritikkverdige forhold, også der varslet kan inneholde taushetsbelagte opplysninger? ”

Dette kan leses på 2 måter:

Det kan leses som ordføreren har lagt til grunn i sitt svar: at det skal legges til rette for en generell mulighet for at ansatte kan framsende taushetsbelagte opplysninger til bystyret.

Men det står ”kan inneholde taushetsbelagte opplysninger”.  Særlig på helse- og sosialområder er det ofte slik at de som henvender seg ønsker å være mest mulig konkrete gjennom å bruke eksempler eller dokumentasjon, men selvsagt tilstreber å overholde sin lovbestemte taushetsplikt gjennom tilstrekkelig anonymisering eller lignende.

Så kan det være at den ansatte i vanvære allikevel ikke anonymiserer i tilstrekkelig grad, da jo dette også er snakk om skjønn.  Hvis terskelen for å henvende seg til bystyret skal være lavest mulig er det viktig at ansatte ikke risikerer personalmessige reaksjoner dersom de allikevel skulle trå feil.

Jeg har da to spørsmål til ordføreren:

Spm f)  Kan de som henvender seg til bystyret være trygge på at bystyrets sekretariat kvalitetssikrer og nøytraliserer opplysninger som kan være taushetsbelagt og dermed forhindrer at taushetsbelagte opplysninger blir offentliggjort/spredd?

Spm g)  Har kommunen en praksis som medfører represalier overfor ansatte som har ønsket å påvirke byens øverste politiske organ, som mener å ha anonymisert opplysningene innenfor taushetspliktens ramme, men som i skjønnsvurderingen kanskje har trått feil?

Svaret på dette disse to spørsmål har betydning for hvorvidt ansatte vil ta kontakt med bystyret eller hvorvidt de for sikkerhets skyld unnlater å henvende seg til bystyret av frykt for konsekvensene. Det anser jeg i så fall å innebære en svekkelse av demokratiet og kan føre til at bystyret fatter sine beslutninger på sviktende faktagrunnlag.
Kommentarer (15)Add Comment
0
...
skrevet av Jørund Hassel , 14. januar 2010
En meget alvorlig sak! Dessverre er dette blitt en retning i styrende organer, som er et resultat av innføringen av markedsliberalismen og New Public Management. Det er i hvert fall bra at det kommer frem i lyset, og viser en negativ høyrepolitiske retning.
0
...
skrevet av Tore G. Bareksten , 14. januar 2010
Målstyring er på mange måter det motsatte av bedriftsemokrati og bygger på manglende interesse for de ansattes synspunkter. De ansatte blir sett på som problemer som må detaljstyres, ikke ressurser. I et målstyringsystem skal de ansatte holde kjeft og adlyde ordre, fordi ledelsen alltid vet best.
0
...
skrevet av Ola Spakmo , 14. januar 2010
Tore G; Det var svært kategorisk uttalelse og hviler på forutsetningen om at målene "tres ned" i organisasjonen. På min nåværende jobb holder vi nå på med en måldefineringsprosess, der visjoner og overordnede mål brytes ned til konkrete tiltak for det enkelte år. Og selvsagt er de ansatte med - uten det får vi jo heller ingen eierskapsfølelse til virksomheten og dens mål fra de ansatte. Og det vore inte bra... Og den tilnærmingen tror jeg vitterlig blir ganske mye brukt rundt om. Men for øvrig er vi nok helt enig - det bør være godt armslag for at folkevalgte får direkte tilgang fra "det virkelige" virkelighetsbildet gjennom mulighet for henvendelser og kommentarer fra de ansatte i offentlig virksomhet, og ikke bare saksframlegg...
0
...
skrevet av Joe Siri Ekgren , 14. januar 2010
Siemens-varsleren Per Yngve Monsen sier han ikke ville varslet hvis han visste hva han gikk til. Erstatningen han fikk er beskjeden i lys av at han nå ikke får arbeid. Store organisasjoner, også Oslo kommune, vil ha "medløpere" ikke "varslere". Byråkrater i marsjtakt lover ikke godt. Flott at du sier fra!
0
...
skrevet av Bjørn Hansen, 14. januar 2010
Det er offentlig forvaltning vi snakker om. som skattebetaler vil jeg vite hva som foregår. Etter å ha sett at det nye Munch museet i Bjørvika er en avfeldig modell av et hotell på Kanariøyene syn jeg ordfører, byrådet og hele kommunene bør bli fullstendig transparent. At de ønsker å kneble tjenestemenn og kvinner som søker å ivareta borgene i byens rettigheter, tyder på manglende integritet og redlighet hos byråd og ordfører. Når de har sendt dette brevet, bør vi gå løs på dem inntil brevet (truselen) er trukket og nye rettningslinjer på plass.
0
...
skrevet av Anne Schjelderup , 14. januar 2010
Håper virkelig dette blir stoppet!!! Det hjelper lite med dyktige folk i systemet dersom de alle knebles. Uhuuu!
0
...
skrevet av Terje Delsett , 14. januar 2010
Og dette skjer altså i Oslo kommune nå? Her er det ikke snakk om DDR dengang...?
Neivel, det bare virker sånn!
0
...
skrevet av J.M. Rinde, 14. januar 2010
Moderne leiarstrategi med basis i New Public Menagement har avløyst ein humanistisk tankegan i offentleg styre og stell.

Tunge leiarhirarki gjer det umogleg å koma med faglege innpel tenesteveg.Slik sett er store kommunar utan politisk styring, men med den administrative styringa der tilfeldig leiarar har sine kjepphestar. Mellomleiarar eksponerer seg ofte primært som "våpendragarar for sine overordna" for å nå målsetjinga frå toppen, om budsjett i balanse.

Til å nå måla i "god markedsliberalistisk ånd" har offentleg sektor innført til dømes personlege tillegg i lønsoppgjeret. Alt engasjement og kompetanse frå personar på golvet vert ignorert og ikkje verdsett.Leiarane brukar "trynetillegg" for å tie engasjement i hel, men brukar lønsfordeling som middel for å etablera eit stilletiande "hoff" rundt seg.

I gruppepsykologien (Arne Sjølund) lærde me i utdanninga vår at målet for eit godt arbeidsmiljø var å streva mot eit såkalt "støtteklima" med god kommunikasjon og omsorg. Denne kunnskapen har ein bytta ut ved å nytta eit "forsvarsklima" i større grad.

Eit "forsvarsklima" er kjenneteikna av detaljstyring, kontroll, forsvar med medfylgjande spenning og aggressjon. Ein kan undra seg over om slike styringsstrategiar er med på å pressa folk ut i sjukemelding. Arbeidsmiljø der detaljstyring og kontroll er overdimensjonert og overordna mål, er vel ikkje uvanleg i dagens samfunn?

For tenkjande, engasjerte og kunnskapsrike personar er vel neppe det offentlege makthirarki i dag eit alternativ for levebrødet? Ungdommen satsar på det private næringslivet der lønsnivået er vesentleg høgre enn i offentleg sektor.

På den andre sida er offentlege arbeidsplassar regulert med eit godt lovverk, blant anna lov om arbeidsmiljø. Arbeidsmiljølova legg opp til medstyring gjennom MBU,og dessutan har ein relativt oppegåande fagforeningar som framleis har tufta si verksemd på ei humanistisk tankegang og verdisyn.
0
...
skrevet av Siri Fossheim , 14. januar 2010
Såååå lei av denne evige diskusjonen. Hva er de så redde for? Seriøse arbeidsgivere setter pris på å få avdekket eventuelle feil, mangler, ilojalitet, korrupsjon osv. Stå på, Ivar!
0
...
skrevet av Anne Blomst, 14. januar 2010
Flott at noen tar til orde for ansattes grunnlovfestede rett: Ytringsfrihet! - Faktum er at man, som ansatt- får advarsler om man vurderer å benytte varlingsordningen i Kommunen... man forsøker først å ta opp saken på lavest mulig nivå... og blir bedt om å ikke varsle fordi det kan få konsekvenser i ansettelsesforholdet.

Her må det ryddes opp!- Kommunen forvalter fellesskapets ressurser, og som en følge av dette må lover og myndighetskrav følges for enhver pris! Ledelsen må legge med vekt på inkludering og medinnflytelse og mindre vekt på styringsretten. Det er for dumt å fokusere på å ta syndebukken som ikke er " lojal " mot ledelsen- når varsleren i bunn og grunn er lojal mot borgerne, lover, regler og myndighetskrav. Stå på Ivar!!!!
0
...
skrevet av SBW, 14. januar 2010
Takk for at du tar tak i dette! Det er svært viktig at ansattes demokratiske rettigheter ivaretas. Det er forskjell på offentlig og privat kutyme på dette punktet. De ansattes demokratiske rettigheter skal ikke overkjøres av et ansettelsesforhold i kommunen eller staten. Det er fellesskapets midler som forvaltes. Vi trenger politikere som får tilgang på all den informasjon de kan få tak i. At noen skal ha større rett enn andre til å informere politikere er en uting!
0
...
skrevet av Øyvind Michelsen , 14. januar 2010
Her må noen ha snakket forbi hverandre. Hvis man henvender seg til sine bystyrerepresentanter bør man gjøre det som privatpersoner og det har jeg og alle andre i denne byen full rett til hver dag hele året rundt og jeg kommer ikke til å nøle ett sekund med å gjøre det dersom det passer meg. Derimot som kommunalt ansatt bør man avstå fra dette i etatens eller enhetens navn fordi bystyre og byråd bør få slike henvendelser tjenestevei. Skal jeg og andre offentlig ansatte uttale oss om kommunen eller staten bør vi gjøre det som privatpersoner og ikke dra inn navn på offentlig etat vi er ansatt i, ellers vil allmennheten tro at uttalelsen er på vegne av den offentlig etaten, hvilket den ikke er hvis den er min private oppfatning! Dette burde jeg og alle andre offentlige ansatte kunne leve godt med!

Et smutthull er varslingsaordningen hvis forhold på offentlig arbeidsplass er graverende eller ulovlig. En del ansatte burde kanskje tenke over at sjefen også er kollega og at man skal ha et godt forhold til hverandre i den enhet man jobber.

Siden jeg er aktiv her på nettet har jeg altså ikke villet oppgi arbeidsgivers navn fordi jeg ytrer meg her på vegne av meg selv. Hadde jeg ikke gjort det ville dere kunne trodd jeg ytret meg på vegne av arbeidsgiver, hvilket jeg ikke gjør. På jobben er jeg lojal mot de folkevalgte uansett hvilket parti de kommer fra! Det samme gjelder jo for privatansatte. Tror ikke Freia Sjokoladefabrikk eller noen annen privat arbeidsgiver ville likt om politiske ytringer ble gjort i bedriftens navn av ansatte! Det er ikke så lett å få solgt sosialistisk sjokolade til borgerlige sjokoladespisere!!
0
...
skrevet av Ivar J, 14. januar 2010
Øyvind:

hvis du ytrer deg som tillitsvalgt for ansatte på en arbeidsplass, i dette tilfelle Barne- og familietaten, er det vel ikke ulogisk at du faktisk forteller hvem du henvender deg på vegne av?

dessuten; folkevalgte organer får mange henvendelser, og jeg kan knapt nok ikke huske at ansatte har rotet med rollene i den forstand at de gir inntrykk av å uttale seg på vegne av et etat eller virksomhet, mens de egentlig ytrer seg som privatperson.

men når kommunalt ansatte ytrer seg så er det ikke irrelevant å få vite hva slags bakgrunn de har for å ytre seg, med andre ord hva de jobber med/hva de har jobbet med. det er ikke likegyldig for meg når jeg får en henvendelse om barnevern hvorvidt vedkommende har jobbet 25 år innen det kommunale barnevern ellerom hans bakgrunn er 25 år på Freia sjokoladefabrikk.
0
...
skrevet av Øyvind Michelsen, 14. januar 2010
Ja det er ikke lett dette for jeg tror bystyret hadde hatt godt av å vite hva de ansatte i kommunen mener om ting, men siden det er vanskeliggjort å gjøre det direkte for den enkelte så bør de ansatte være adskillig flinkere med å bruke sine tillittsmenn(damer) og sine fagorganisasajoner og de bør brukes til mer enn lønnsspørsmål. Hvorfor har feks ikke våre fagforeninger i kommunen vært mer på banen og meldt fra om alle de omstillinger som har gått feil i kommunen sett fra de ansattes ståsted? Det burde de ha vært flinkere til! Tillittsvalgte har helt andre rettigheter enn enkeltansatte når det gjelder ytringer og kontakt med politikerne i kommunen. Jeg tenkte mer på at egne ytringer i mediene og med navn på etat man måtte være ansatt i fører til at leserne tror det er etatens og kommunens mening man fremmer. Bystyrets og kommunens poltikk føres av bystyret i plenum og ikke av meg eller andre ansatte! Skal man vite hva kommunen mener om politikk må man lese bystyrets vedtak! Dette er vanskelige temaer og debatten er utrolig viktig. Selv kommer jeg meg godt unna med aldri å oppgi navn på arbeidsgiver fordi jeg ytrer meg på vegne av meg selv. Slik er det også i privat sektor, men kommunen skiller seg ut fordi kommunen er "eid" av alle, mens en privat bedrift ikke er "eid" av alle, i hvert fall ikke i Norge med vårt system!
0
...
skrevet av Terje Myhre , 15. januar 2010
Såvidt jeg husker fra mitt tidligere virke både som ansatt i Oslo kommune og senere som tillitsvalgt (ikke i Oslo) er ikke dette nye toner fra Oslo kommune, men heller et bevis på at lite demokratiske tradisjoner dessverre holdes i hevd.

Skriv kommentar
mindre tekstfelt | større tekstfelt

security code
Skriv inn bokstavene ovenfor i tekstfeltet nedenfor


busy
 
Kopirett © 2010 Ivar Johansens blogg. Alle rettigheter reservert.
Joomla! er fri programvare utgitt under GNU/GPL License.