Åpenhet

Et åpent Storting

Et åpent StortingSVs parlamentariske leder, Bård Vegar Solhjell, har en klok kronikk i Aftenposten i går, og skriver bl.a.:

"Eg har no sete på Stortinget i litt over to år. Lenge nok til å ha danna meg eit inntrykk, kort nok til ikkje å vere heilt naturalisert. Det har fått meg til å reflektere over eit spørsmål. Kva nasjonalforsamling treng eit moderne, komplekst demokrati som vårt? Ei som vedtek lover og budsjett, openbart. Ei som kontrollerer den utøvande makt. Ei nasjonalforsamling der folk kan finne ombod frå sin region.

Som ny stortingsrepresentant har eg gått gjennom korridorar, inn i møterom og sete i salen med ærefrykt. Men som ny stortingsrepresentant er eg også fylt av spørjeteikn. Kanskje særleg dette; Kvar er debatten? Kvar får idear bryne seg mot kvarandre og mot kunnskap? Kvar er den politiske samtalen det går an å bli klokare av? Den er i for liten grad på Stortinget, slik eg ser det. I stortingsalen vert det diskutert. Etter at alle har bestemt seg."

Jeg har et innspill, og jeg har gitt det til stortingsgruppa før, uten å få respons. I Kommunelovens § 31 er det slått fast som et hovedprinsipp at møter i folkevalgte organer skal holdes for åpne dører, - i kommune-Norge. Hvorfor skal det på Stortinget være det motsatte; at møtene - unntatt plenumsmøtene i Stortings-salen, etter at alle har bestemt seg - som hovedregel holdes lukket? Hver gang jeg hører motargumentene svarer jeg: hvert ord du sier kan også overføres til kommune-Norge.

Jeg ser ikke noen grunn til at vi skal ha åpne Rådhus, men lukket Storting. Slipp publikum, presse og offentligheten inn!

Og stortingsrepresentanter svarer da: "Stortingssalen og de politiske forhandlingene i Stortinget er åpent for publikum, presse og offentligheten. I tillegg kan en følge høringer og saksbehandlingen direkte på nett", eller "Stortinget er åpent for presse og publikum."  Nei, de politiske prosessene er normalt ikke åpne for offentlighetens innsyn. Alle møter i bystyrekomiteene i Oslo Rådhus er det lovpålagt skal være åpne, men på Stortinget er hovedregelen for møter i fagkomiteene det motsatte: lukkede møter.

Les hans kronikk

Kommentarer   

0 #1 Aksel Hagen 09-02-2012 11:47
Ja,, etter to år som stortingsrepres entant slår det meg at Stortinget i stor grad er en plass for småting. Dette skyldes først og fremst at vi i plenumssalen bruker alt for mye tid for spørsmål-svar-a ktivitet. Det stilles muntlige spørsmål, det stilles skriftlige spørsmål, det stilles representantfor slag. Og mange av dem er svært "små", mye av typen "små spørsmål søker dårlige svar fra en statsråd", som en så kan spille på ute i Vandrehallen/i media. Jfr et blogginnlegg jeg skrev like etter at jeg kom på stortinget. akselhagen.wordpress.co...

Det jeg savner er at Stortinget prioriterer de store debattene, gjerne knyttet til utarbeiding av stortingsmeldin ger. At en i langt større grad enn i dag deltok i slikt meldingsarbeid.

Så er jeg mer skeptisk til at vi skal flytte så mye møter og seminarer inn i Stortinget. Jeg mener det er bedre at vi representanter drar ut til andres konferanser og møter, til arbeidsplasser, ut i samfunnet der folk lever og virker

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode