Åpenhet
Oslo kommune: Hemmelighetskultur til det absurde
Kommunerevisjonens forvaltningsrevisjonsrapport om "Oslo kommunes saksbehandling i Lindebergsakene" finnes ikke på kommunens internettsider, selv i den sladde versjon som alle som ønsker det kan få i papirformat. Kommunerevisjonen er usikker på om det er adgang til dette i henhold til personopplysningsloven. Loven er slik at "sensitive personopplysninger" er det ikke adgang til å publisere på nett. Jeg har selv publisert rapporten her på bloggen min, og enhver kan ved selvsyn se at den ikke inneholder sensitive personopplysninger, slik personopplysningslovens § 2 nr. 8 definerer dette.
Derimot er det riktig at rapporten inneholder opplysninger om at en person har vært - for å sitere lovteksten - "mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling", opplysninger loven sier ikke kan publiseres på nett. På bakgrunn av at Byrådet sendte ut en pressemelding om at de hadde politianmeldt en avdelingssykepleier ved Lindeberg omsorgssenter for mulige straffbare forhold, ligger imidlertid denne opplysning på hundrevis av nettsider, også på Byrådets egen nettside. Og på bystyrets nettsider ligger det hopetall av notater fra Byrådet som omtaler dette forhold.
Men bystyrets finanskomite sitter fortsatt og tenker på hva som bør gjøres. For meg er saken enkel: Internett er kommet for å bli. Man kan ikke late som om dette er opplysninger som må skjermes for offentliggjøring på nett når antallet steder gjennom dette økes med en, fra de fra før av 1.000 stedene (eller noe der omkring).
Hemmeligholdskulturen i Oslo kommune havner ofte ut i det helt absurde.