Åpenhet

Hvorfor vegrer ansatte i Oslo kommune seg for å snakke høyt om ytringsfriheten?

Detaljer
Overordnet kategori: Temaer
Kategori: Åpenhet
Publisert lørdag 01. mars 2014 12:30
Hvorfor vegrer ansatte i Oslo kommune seg for å snakke høyt om ytringsfriheten?

Dette spør Dagsavisen i en flere siders reportasje i dagens avis. Dagsavisen skriver blant annet:

Bystyremedlem Ivar Johansen (SV) har i mange år kjempet for ansattes rett til å ytre seg i det offentlige rom. På egen blogg har han løftet fram saker der ytringsfriheten er blitt satt på prøve.

– Bystyret har gjort svært gode, enstemmige vedtak på ansattes ytringsfrihet. I den forstand er det blitt bedre. Samtidig opplever jeg at folk er blitt mer redde for å delta i samfunnsdebatten.

Johansen mener det har sneket seg inn en ullen følelse av at offentlige ytringer ikke er ønsket selv om regelverket er «krystallklart».

– Vi har sett at ledere hindrer ansatte i å snakke med journalister. Vi har også hatt altfor mange eksempler på at ansatte er blitt kalt inn til møte med en direktør høyere opp i systemet etter at de har ytret seg i mediene. Da er det ikke rart at mange får et inntrykk av at budskapet egentlig er: «Dere har nok en rett til å ytre dere, men aller helst ønsker vi at dere er tause.»

Kommentarer   

#1 Tommy Hemli Buskerud 01-03-2014 12:54
Ja da blir jeg vel kalt inn på teppet til staten jeg da! Siden jeg skrev til TV2 om den elendige behandlingen vi voldsoffre får! Litt kjipt å miste alt man eier å har å må på sosialen når man er ett offer!! Voldsoffer gjeldsoffer å trygdemotaker! NAV brukte 11år på å forstå at jeg faktisk ble skadet av å få en kniv 30cm inn i ryggen! Jeg hadde alt den ene dagen å ikkeno den neste, bare gjeld da! Som voldsofferersta tningen gikk til.! Så bli for aldel ikke skadet her i landet for da får du faktisk livstidsstraff av staten!!
#2 J.M. Rinde 04-03-2014 06:25
Oslo kommune sitt styringsdokumen t Dokument 25, kap.14, §14.1 er eit viktig reidskap for udemokratisk leiing til å disiplinera eller "dressera" arbeidstakarar. Kan dette dokumentet vera i tråd med arbeidslinja og det inkluderande arbeidslivet? Er dette i tråd med Lov om Arbeidsmiljø? Kan NAV vera ei sovepute for arbeidsgjevar?

Pedagogikk er trass alt svært verdiforankra i pedagogisk ideologisk tankegods. Det har mellom anna vore ein del diskusjon om pedagogiske metodar som viser spennvidda i pedagogikken.

Innanfor det avtalte rammeverket er profesjonstanke gangen svært viktig, men her må det tydlegvis vera svært stor diskrepans mellom politisk administrativ leiing og eit inkludernae arbeidsmiljø?

Dette punktet i Dokument 25 er i prinsippet eit rettssystem på sidelinja av det offentlege, kan ikkje bruk av dette punktet i avtaleverket vera eit trugsmål for rettstryggleike n i det norske samfunnet?

Dersom arbeidslinja gjeld i det norske samfunnet, kvifor vert slike "ekskluderingsm etodar" nytta? Det er iallfall lite eigna for å få seniorar til å vera i jobb? Kvar vert det av Arbeidstilsynet i slike saker?

Men dette er visst eit gufs frå fortida. På 1970-talet dreiv Libertas systematisk kartlegging av lærarstanden på venstresida, mange hugsar truleg situasjonen ved Trosterud skole. Er ikkje Oslo kommune komen lenger i 2014 enn at profesjonsutøva rar vert pressa ut av jobben med svært uverdige, og ikkje etterprøvbare metodar?

Bør ikkje kapittel 14 fjernast fra Dokument 25 ved ny arbeidsavtale mellom Oslo kommune og arbeidstakarorganisasjonane?

forskerforbundet.no/.../...

You have no rights to post comments