Åpenhet
Hemmelige Oslo kommune: Tanta mi har bedre innsyn enn jeg som folkevalgt
"Kommunens virksomheter skal så langt det er praktisk og arbeidsmessig mulig hjelpe bystyrets medlemmer med alle foreliggende faktaopplysninger. Partigrupper og enkeltrepresentanter kan henvende seg direkte til disse. I den utstrekning enkelthenvendelser representerer en arbeidsmessig belastning av betydning eller innebærer politiske vurderinger, tar virksomhetene dette opp med byrådet."
Ja, slik heter det så vakkert i bystyrets vedtatte reglement for folkevalgtes innsynsrett. Men som så mye ellers i hemmelige Oslo: teorien og vedtakene er gode, men praksis er noe annet. Og sånn er det fordi byrådet og byrådene aldri sloss for at Osslo kommune skal være en åpen kommune, og de ansatte får derfor egentlig inntrykk av at det beste er å holde kjeft og sikre maksimalt hemmelighold.
Onsdag 19. mars sendte jeg denne korte mailen til Utdanningsetatens kommunikasjonsdirektør Trine Melgård: "Hvor mye brukte etaten i fjor på private konsulenter. Og hva er forventet ramme for i år?" Det var helt taust, og 4 dager senere fikk hun denne epost: "Har denne kommet fram, tro?". Da får jeg til svar: "Ja, jeg har videreformidlet henvendelsen og du får svar fra byrådsavdelingen for kunnskap og utdanning." Enhver journalist, tanta mi eller hvem som helst ville selvsagt fått svar på dagen ved en telefonisk henvendelse til Utdanningsetaten, men etaten mener altså de ikke skal bistå folkevalgte. Da skal informasjonen siles av det politiske organet, byrådet. Først 25. mars fikk jeg et skriftlig svar fra byråd Anniken Hauglie.
Dette er ikke bare i strid med bystyrets vedtatte reglement, men er også å sette kjepper i hjulene på folkevalgtes utførelse av sitt verv. Byrådslederen og forretningsutvalget er satt på saken.