Åpenhet
Ytringsfrihet: Bare en rett, eller er ytringer også ønskelig?
Dette utfordret jeg byrådet på i spørretimen i dagens bystyremøte. Aps Andreas Halse reiste temaet, og jeg sa:
"Ansatte i Osloskolen og Oslobarnehagene forteller meg akkurat det samme som Andreas Halse erfarer. Og jeg møtte senest i går 100 barnehageansatte hvor jeg innledet nettopp om dette temaet.
Oslo kommune har utmerkede vedtak og regelverk om kommunalt ansattes rett til å ytre seg. Problemet er praksisen og hvordan dette formidles videre av bl.a. byrådene.
Ordbruken, stemmeleiet, innpakningen byråden bruker signaliserer: Ja., de ansatte har en ytringsfrihet, men …. De ansatte oppfatter signalene slik at: ja, vi har en rett, men det beste er om den ikke brukes. Det beste er at vi holder synspunktene innenfor husets 4 vegger, eller holder kjeft.
Derfor er mitt spm til byråden: Kunne byrådene tenke seg å bruke et annet språkbruk, ved f.eks. snarlig å sende ut følgende appell til ansatte i skoler og barnehager: Oslo kommune ønsker at kommunalt ansatte er aktive samfunnsborgere som deltar i samfunnsdebatten og de politiske beslutningsprosesser. Vi oppfordrer ansatte til aktivt å ytre seg."
Byrådslederen tok ikke utfordringen.
Kommentarer
Ernst og Young fanger ikke opp misnøyen fordi det er fatale mangler ved disse årlige arbeidsmiljøund ersøkelsene. Der går lederne rundt og ber folk svare, et utidig press. 20-25 % lar likevel være å svare, og derfor er neppe validiteten ivaretatt. Dette sure arbeidsmiljøet som har utviklet seg, har eskalert med dette subjektive lønnsystemet de siste 10 årene. Dertil kommer feminiseringa på leder og ansattnivå.
Sitter nok med et inntrykk av at det er skjerping snarere enn oppmykning av Styringsretten som gjelder.
Og at både politikere og Administrasjon nærmest arbeider vettet av seg for å pakke dette inn i så flotte ord at ingen skal oppdage det.
Se bare på Oslo Kommunes "Etiske Retningslinjer".
Gud hjelpe så flotte ord !
Tenk om prinsippene også hadde vært tenkt gjeldende blant de som leder !
Årsaken til at jeg skriver dette siste er ikke at jeg har KONKRETE eksempler å vise til i en håndvending, men snarere det faktum at det er ETT ORD jeg savner blant alle etiske prinsipper, redelighetsprin sipper osv osv;
Nemlig ordet TILLIT.
Og jeg regner med at det er en grunn til det.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.