Åpenhet

Ytringsfrihet: Bare en rett, eller er ytringer også ønskelig?

Ytringsfrihet: Bare en rett, eller ønskelig?

Dette utfordret jeg byrådet på i spørretimen i dagens bystyremøte. Aps Andreas Halse reiste temaet, og jeg sa:

"Ansatte i Osloskolen og Oslobarnehagene forteller meg akkurat det samme som Andreas  Halse erfarer. Og jeg møtte senest i går 100 barnehageansatte hvor jeg innledet nettopp  om dette temaet.

Oslo kommune har utmerkede vedtak og regelverk om kommunalt ansattes rett til å ytre seg. Problemet  er praksisen og hvordan dette formidles videre av bl.a. byrådene.

Ordbruken, stemmeleiet, innpakningen byråden bruker signaliserer: Ja., de ansatte har en ytringsfrihet, men …. De ansatte oppfatter signalene slik at: ja, vi har en rett, men det beste er om den ikke brukes. Det beste er at vi holder synspunktene innenfor husets 4 vegger, eller holder kjeft.

Derfor er mitt spm til byråden: Kunne byrådene tenke seg å bruke et annet språkbruk, ved f.eks. snarlig å sende ut følgende appell til ansatte i skoler og barnehager: Oslo kommune ønsker at kommunalt ansatte er aktive samfunnsborgere som deltar i samfunnsdebatten og de politiske beslutningsprosesser. Vi oppfordrer ansatte til aktivt å ytre seg."

Byrådslederen tok ikke utfordringen.