Vi sier at vi ønsker gode og trygge arbeidsplasser, det gjelder både i det offentlige og i det private. Vi sier også at de tjenestene som ytes til eldre, syke og hjelpetrengende , skal være gode og sikre. Hvorfor skal de som har hovedansvaret - de folkevalgte, ikke få insyn? Og hvorfor skal ikke skattebetalerne få vite hva pengene går til. Kokkelimonke?

Det er høyst forståelig at disse dokumentene er hemmeligstemple t. Årsaken er krystallklar: Aud Kvalbein vil ikke at befolkningen skal få mer kunnskap om arbeidsmetodene og målene for politiske beslutningstake re. Det er ille nok som det er med plagsomme gravende journalister som stiller ufine og uhøflige spørsmål. Hæ? Hva sa du? Stalin? Hva har han med dette å gjøre?

Håper det er flere politikere som reagerer på uheldig bruk av offentlighetslo ven ? Dette kan vi ikke godta! Hvordan er det i andre kommuner tro?

Jeg har stor forståelse for at byrådet vil holde det hemmelig. Det underliggende er selvsagt at byrådet vil inngå avtaler som eg egnet til å svekke kvaliteten, uten at det skal være tilstrekkelig mulig å se hva som foregår.

Og det hjelper lite å klage til fylkesmannen, som stort sett opptrer - unnskyld uttrykket - som en lakei for byrådet ad. offentlighet. Den reelle klageinstansen er derfor Sivilombudsmann en, etter svipptur om Fylkesmannen.

Jeg sitter med konkrete eksempler på at Statens helsetilsyn har et helt annet forhold til den samme lovgivningen som byrådet og dets fylkesmann. Og det i samme sak. Og: I helt vesentlige spørsmål i viktige saker.

Sett i et slikt lys var det for eksempel forståelig at ordfører Fabian Stang skal være partsrepresenta nt (også det er forsøkt hemmeligholdt) i mulig kommende straffesak mot bystyrerepresen tant Bjørnar Moxnes for påståtte brudd på taushetsplikt ved å offentliggjøre en sterkt mindresladdet versjon av Kommunerevisjon ens avdekkende rapport om skandalen ved Lindeberg sykehjem. Nå har politiet naturlig nok ikke utvist den store interesse, og siden mine egne partikamerater i Arbeiderpartiet var så ivrige i å få Rødts representant straffet, skriftlig foreslått at de bør alliere seg med Høyre for at bystyret går til privat straffesak.

Som medlem av Finanskomiteen var forøvrig Ivar den eneste som avslørte elendigheten i saksbehandlinge n, ved at han fremmet forslag ad. hvor mye som skulel være unntatt offentlighet, at sekretariatet, eventuelt ved hjelp fra Kommuneadvokate n, skulle foreta en faglig vurdering og komme tilbake til komiteen. Men ingen av de andre ville ha anstendig og skikkelig saksbehandling, og dermed avslørte Ivar dem.

Når byrådet har mektige allierte både i bystyret, også i store deler av det som skulle være en opposisjon, og hos Fylkesmannen, er det med eksisterende hersketeknikker begrenset hva som kan gjøres, men folkeopplysning som Ivar driver i sin blogg er svært viktig.

Ja, er ikke dette underlig så vet ikke jeg! Også kalles det til og med fri konkurranse (ikke at jeg er for den i denne sektoren).

En slik praksis med hemmelighold gjør det umulig for bydelens politikere å føre kontroll med den tjenesten de kjøper av Sykehjemsetaten . Det er jo slik at sykehjemmene driftes av Sykehjemsetaten og bydelene kjøper disse tjenestene, uten å helt vite hva de betaler for.
Det blir også nesten en umulig oppgave for de tilsynsutvalgen e bydelen har oppnevnt for å føre tilsyn med tjenestene å føre et godt nok tilsyn i det daglige, slik de er pålagt.

HPL § 16. Virksomhet som yter helse- og omsorgstjeneste r, skal organiseres slik at helsepersonelle t blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter.

At det er private aktører som driver et sykehjem, fratas ikke folkevalgte ansvaret å sørge for sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjeneste n Jf HPL §1. Hvordan gjør man det, når det er brakt til taushet? Klart dette har sammenheng med bemanningssitua sjonen og den kompetanse og de kvalifikasjoner den enkelte ansatte har. Hvordan skal pårørende kunne vurdere tjenesten i et taushetsbelagt system? Det er så mye lovgivning knyttet til enkeltindividet (pasienten og pårørende) og til hvordan kvaliteten er ivaretatt + eget knyttet til bl.a. etniske minoriteter, funksjonshemmin g (noe de fleste sykehjemspasien tene har - de er ikke datostemplet), kognitiv svikt og psykisk lidelse m.m. - både via lovgivning og ratifikasjoner av internasjonale bestemmelser. Og hvem skal overvåke at menneskerettigh etene ivaretas (det er også norsk lov). Det blir fryktelig galt om det blir en ensidig økonomisk og juridisk refleksjon som legges til grunn, når helseinstitusjo ner blir omfattet av taushet. Dette er institusjoner som først og fremst handler om pasientrettighe ter og kvalitet, og som er avhengig av at noen følger med.