Åpenhet
Folkevalgte: Skal de nektes innsyn i saker de behandler?
Ja, slik blir det om det statlige Kommunelovutvalget får det som de vil.
"Hvilket navn skal vi bruke på et system der politikere blir tiltalt og straffet hvis de gir velgerne viktig informasjon? Går det som et offentlig utvalg har foreslått, kan vi kalle det kommunen,» skrev Sven Egil Omdal forleden i en kommentarartikkel om Kommunelovutvalgets innstilling.
Men det er verre enn som så: Går det som utvalget foreslår vil Bjørnar Moxnes risikere ikke å få tilgang til rapporter og saksdokumenter fordi bystyreflertallet mener bystyret ikke trenger denne informasjonen. For meg var det viktigere å sikre at bystyret sloss for denne innsynsretten, framfor å risikere at bystyret støttet straff for brudd på taushetsplikt. For hadde byrådet invitert bystyret til å uttale seg om det siste tror jeg - dessverre - at det hadde blitt resultatet.
I Oslo bystyre er det i dag slik at et bystyremedlem som deltar i behandling av en sak, kan kreve innsyn i alle saksdokumenter i saken (med unntak av opplysninger underlagt lovbestemt taushetsplikt). Kommunelovutvalgets innstilling må leses slik at de ønsker at enkeltrepresentanter i framtida ikke skal få en slik utvidet innsynsrett. Utvalget begrunner avgrensningen med at det er organets behov for opplysningene som er sentralt i en utvidet innsynsrett, og ikke den enkelte folkevalgtes, og at innsynsrett skal være forankret i saksbehandlingen i folkevalgte organer.
Mao: Kommunelovutvalget mener at det er flertallet i Oslo bystyre som skal bestemme hva jeg skal få tilgang til av opplysninger i den sak jeg skal være med på å behandle og vedta, og ikke som i dag: At jeg skal ha krav på tilgang til alle sakens dokumenter i de saker jeg skal behandle som bystyremedlem. Et politisk flertall skal kunne bestemme hvilken informasjon bystyrets mindretall skal få tilgang til. Minner ikke dette mistenkelig om stater vi normalt ikke liker å bli sammenlignet med?
Et flertall i Oslo bystyre (alle partier, unntatt Rødt) sa i siste bystyremøte nei til denne innskrenkning av innsynsretten.
Dette er Oslo bystyrets høringsuttalelse om dette:
"Forslaget gir ikke enkeltrepresentanter utvidet innsynsrett. De må be om innsyn etter offentleglova. Dette avviker fra Oslos reglement, der et bystyremedlem som deltar i behandlingen av en sak, kan kreve innsyn i dokumentene i saken (med unntak av opplysninger underlagt lovbestemt taushetsplikt). Oslo kommune finner det er uklart om lovforslaget åpner for at enkeltrepresentanter kan få utvidet innsynsrett i reglements form, der kommuner ønsker en slik ordning. Utvalget begrunner avgrensningen med at det er organets behov for opplysningene som er sentralt i en utvidet innsynsrett, og ikke den enkelte folkevalgtes, og at innsynsrett skal være forankret i saksbehandlingen i folkevalgte organer. Enkeltrepresentanter vil på samme måte som allmennheten ikke ha krav på innsyn i dokumenter eller opplysninger som kan eller skal unntas offentlighet.
I utredningen er det uttalt at enkeltrepresentanter ikke skal være omfattet av den utvidete innsynsretten, og at kommunene ved reglement ikke kan begrense innsynsretten i loven. Adgangen til å utvide innsynsretten er ikke omtalt. Men det uttales at det kan gis regler om prosedyrer for vedtak om innsyn og om administrasjonens behandling av innsynskravet. Oslo kommune mener det er ønskelig at loven gir kommunene adgang til å fastsette innsynsrett for enkeltrepresentanter i internt regelverk, og ber departementet utrede dette med sikte på lovfesting av en slik hjemmel."