Åpenhet

Astrid Søgnen: Trygt å lære - trygt å ytre seg

Astrid Søgnen: Trygt å lære - trygt å ytre seg

Utdanningsdirektør Astrid Søgnen:

"Alle som arbeider i Osloskolen, skal som andre borgere, ha ytringsfrihet, og de ansatte skal erfare en positiv og sunn ytringskultur. Når noen sier fra om at de ikke opplever det slik, har vi et problem, som vi tar på største alvor.

Man skulle jo tro at et så velregulert system, med så mange kloke folk, ledere og tillitsvalgte, ville fange opp reaksjoner, meldinger om at ytringsklima ikke er godt nok. Men slik er det ikke, viser det seg.  Dette må vi erkjenne og ta innover oss. Både vi og organisasjonene har omtrent ikke hatt slike saker på vårt felles bord. Vi vet at saker løses lokalt, intet bedre, men uansett må vi gå grundigere inn i dette.

Vi har et problem når noen opplever at de ikke har et godt ytringsklima på arbeidsplassen. Det er vi blitt minnet på i det siste, og slik vil vi ikke ha det. Jeg vet at jeg har alle lederne i Osloskolen med meg på det. Vi må bare få vite om det, slik at vi kan bistå skolene og støtte opp om en positiv utvikling," sa direktør for Utdanningsetaten Astrid Søgnen på konferansen om ytringskultur i dag.

Les hele hennes innlegg nedenfor.

 

Astrid Søgnen, Direktør for Utdanningsetaten

Trygt å lære - trygt å ytre seg

I invitasjonen til denne konferansen sier skolebyråden bl a følgende:…..jeg er opptatt av ytringsfrihetens kår og elevenes rett til å bli tatt på alvor dersom de opplever å bli krenket. Jeg mener det ikke er noen motsetning mellom disse viktige prinsippene  (….) Det er viktig at ulike stemmer i debatten kommer til orde, også de som har kritiske synspunkter på hvordan skolen er ledet og organisert".  Dette er også mitt utgangspunkt for dette innlegget. Alle som arbeider i Osloskolen, skal som andre borgere, ha ytringsfrihet, og de ansatte skal erfare en positiv og sunn ytringskultur. Når noen sier fra om at de ikke opplever det slik, har vi et problem, som vi tar på største alvor. Jeg kommer nærmere tilbake til det.

Utdanningsetaten/Osloskolen er Norges største kommunale etat med 181 tjenestesteder, over 90 000 elever og lærlinger og mer enn 15000 ansatte. Utdanningsetaten har det det økonomiske, administrative og faglige ansvaret.

Som etatssjef nevner jeg dette fordi en så omfattende virksomhet stiller store krav til ordninger, som skal sikre både informasjonsstrøm, medvirkning lokalt på det enkelte undervisningssted, støtte og oppfølging av kjerneprosessene. De ansattes ytringsfrihet er et grunnleggende prinsipp i vårt samfunn, og ordningene for medvirkning og medbestemmelse må være innrettet på blant annet å ivareta den enkeltes ytringsfrihet.  I UDE har vi organer for samhandling og medvirkning på alle nivåer i organisasjonen, på den enkelte skole og etatsnivå.

Man skulle jo tro at et så velregulert system, med så mange kloke folk, ledere og tillitsvalgte, ville fange opp reaksjoner, meldinger om at ytringsklima ikke er godt nok. Men slik er det ikke, viser det seg.  Dette må vi erkjenne og ta innover oss. Både vi og organisasjonene har omtrent ikke hatt slike saker på vårt felles bord. Vi vet at saker løses lokalt, intet bedre, men uansett må vi gå grundigere inn i dette.

Vi tar lærere som har ytret seg i det siste og andres stemmer med oss i det videre arbeidet med å utvikle en kultur hvor det oppleves som ønskelig at ansatte sier fra om noe de opplever som ugreit.  Det må ikke være tvil om at vi - og jeg ønsker at de som unnlater å ytre seg fordi de er redd for reaksjoner, eller at ytringsklimaet på arbeidsplassen er for dårlig, sier fra om det. Det har jeg og vi gjentatt over år mange ganger i media og til organisasjonene. 

Vi har vært opptatt av at alle har ytringsfrihet, men har snakket for lite om ytringskultur, er vår vurdering. Det vil vi gjøre noe med.

Ansatte har mange kanaler for å si i fra om forhold som ikke er bra. De de kan bruke de formelle kanalene gjennom verneombud eller fagforeninger, de kan bruke lokalt eller sentralt varslingsmottak, eller de kan ta kontakt rett til oss i Utdanningsetaten. Hvis det blir sagt fra om konkrete hendelser, kan vi ta tak i det og hjelpe skolen med å få i gang en god dialog.

Det er frustrerende når jeg får høre at lærere opplever utfordringer på dette området, men vi ikke får vite mer konkret hva det gjelder. Da er det vanskelig å følge det opp, og det synes jeg er trist. Jeg gjentar: Når det nå fremkommer at vi ikke har et så godt ytringsklima som vi ønsker, erkjenner vi problemet og vi tar ansvar. Vi er i gang. Både vi og organisasjonene er enig om at det er viktig å stimulere til gode prosesser lokalt på den enkelte skole.

Allerede på neste MBU 16.5 er vi blitt enig om å diskutere case til bruk for skolene for å få til gode samtaler om ytringsklima, og hva som fremmer et godt ytringsklima. Lærerprofesjonens etiske plattform er et dokument i denne sammenheng. 9A-5 er  også en del av dette.

I morgen 15.5 har vi invitert alle organisasjonene, herunder Elevorganisasjonen, Kommunalt foreldreutvalg, ombudene og fylkesmannen til et samtalemøte om hvordan kan vi sammen bidra til en mobbe – og krenkefri skole.

Vi planlegger å be rektorene å sette av tid på planleggingsdagene før skolestart med tema ytringsfrihet, ytringsklima, eller ganske enkelt trygg læring, trygge ytringer.

Vi vil videre sørge for at temaer knyttet til ytringskultur kommer med i lederprogrammer og i kursing av nye lærere. Vi har integrert tillitbasert ledelse i rekrutteringskurset for skoleledelse, og vi har hatt temaet oppe på skoleledermøter, og på ledersamlinger.

Vi vil sikre at problemstillinger om ytringsfrihet/kultur integreres i oppleggene for medarbeidersamtaler, for ansatte og ledere.

Vi vil ta opp med organisasjonene at vi på hvert MBU møte må ha et fast punkt hvor vi deler informasjon om eventuelle saker og om hvor vi sammen bør støtte opp om prosesser på skolene.

Denne oversikten er ikke fullstendig.

Et trygt og godt skolemiljø

Så vil jeg si litt om trygge skolemiljø. Alle elever har rett på et trygt læringsmiljø, og vi er ikke i mål med det. Opplæringsloven ble endret i fjor, etter et enstemmig vedtak i Stortinget, og skolene hadde nytt lovverk å forholde seg til fra august 2017. De viktigste endringene var at elevens vern mot krenkelser ble styrket. Skolen ble pålagt en aktivitetsplikt. Rektor plikter bare ved mistanke å undersøke saken og finne tiltak for å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø.

Opplæringslovens 9A5 er laget for å verne elevene. Elevundersøkelsen fra i fjor viser at 8700 norske elever sier de er blitt mobbet av voksne. Oslo lå andelsmessig over landsnittet. 2,6 %, dvs ca 2500 av våre elever, meldte om mobbing av voksne to til tre ganger.pr måned eller oftere. Dette er en alvorlig beskjed og må møtes både med klokskap og kompetanse. Vi samarbeider med organisasjonene om oppfølging.

Det er viktig at en voksen ikke ser på det som en trussel dersom skolen undersøker en hendelse. Det skaper utrygge lærere, og kan ha følger for det pedagogiske arbeidet. Ved en klok og informert tilnærming til nytt regelverk, bør det kunne unngås.

Vi ser helt imidlertid helt klart at kommunikasjonen på dette området bør bli bedre. I debatten om den nye paragrafen har vi sett at "mobbeloven" er blitt satt opp mot ytringsfriheten. Både Mobbeombudet og Barneombudet har kommentert det forholdet i innlegg i Aftenposten, 20.4 og 13.5. I de ytterst få sakene der det kan være en mulig motsetning mellom lærerne ytringsfrihet og vern av elevene, vil det være mulig å løse, er Barneombudets vurdering.  Barneombudets resonnement viser at man kan stå overfor dilemmaer, og hvor viktig det er at alle lærere kjenner regelverket. Alle lærere skal vite hva en undersøkelse innebærer, slik at det blir forutsigbarhet og det ikke oppleves truende at en hendelse undersøkes. Her må også vi i Utdanningsetaten bidra, og vi må ha samtaler med organisasjonene om hvordan.

Alle vi som deltar i samfunnsdebatten, må finne oss i å bli møtt med motargumenter. Det kan være svært ubehagelig å ytre seg. Det vet alle kvinnelige toppolitikere. Det vet også vi som jobber i Osloskolen.

Anine Kierulf har selv sagt det tidligere i vår: «Ytringsfrihet gir deg ikke krav på å få gjennomslag» og «Motbør mot meningsinnhold og virkemidler er ikke knebling. Det er andres bruk av den samme ytringsfriheten som du har». Man kan bli motsagt av andre når man ytrer seg. Man kan bli bedt om å gjøre nærmere rede for hva man mente. Og noen ytringer er av en slik karakter at samfunnet sier at slike ytringer er ikke ønskelig. Noen få ytringer er også etter loven ulovlige. Man kan ikke bryte taushetsplikten og så videre. Dette er igjen påminnelser om at saker har flere sider, og at et trygt ytringsklima gjør det enklere å ta opp problemstillinger til diskusjon.

Min oppfatning at det aller verste man kan tie om, er hvis elever ikke har et trygt skolemiljø, eller hvis elevene ikke får faglig oppfølging, ikke lærer som forventet, eller ellers ikke får det de har krav på. Osloskolen har blitt kritisert i mange år for å være for åpen, og at det i for stor grad har vært åpenhet om skolemiljø og faglig resultater for elevene. I dagens debatter om åpenhet og ytringsklima er det vel ikke en problemstilling at informasjon om skolenes kjernevirksomheter ikke er tilgjengelig.

Vi har nylig lagt fram årsrapporten om vold og trusler mot ansatte. Dette er et annet forhold som vi må sikre full åpenhet om – for ellers får vi ikke gjort noe med det Det er en betydelig økning i antall registrerte hendelser i 2017, sml med året før. Isolert sett er dette svært alvorlig, og vi er i full gang med å "finne" årsakene. Vi følger med og vi følger opp.

Det er umulig å snakke om ytringskultur og ytringsatferd, for den slag skyld, uten å nevne sosiale medier. Elevene fra Ulsrud som skrev innlegg, måtte finne seg i å bli kalt «krapyl», ubrukelige» og for dumme til å kunne forfatte et innlegg. De siste ukene har jeg sett relativt grelle eksempler på ytringer, som jeg ikke vil gi eksempler på. Lærere og ledere har et særlig ansvar, som voksne rollemodeller. Jeg tenker i blant, når jeg ser ytringer av verste slaget og når pedagogisk ansatte er avsender - at du som lærer også er ansvarlig for å lære elevene å ferdes på nettet, nettvett. Elevenes foreldre ser hvordan du oppfører deg, og hva med deres tillit til deg som forbilde og med ansvar for opplæringen av deres barn.

Rektorer og lærere har sagt til oss at de gjerne kunne ytre seg i mediene, men de gjør det ikke av frykt for konsekvensene. De har sett kollegaer bli slått hardt ned på i sosiale medier, og de ønsker ikke å risikere å bli knyttet til "tråder" de er ukomfortable med. Dette er problemstillinger vi også må ta med oss i arbeidet med å utvikle et sunt og godt ytringsklima som ansatte har lyst å ytre seg i.

Vi vil det samme

Jeg gjentar: Vi har et problem når noen opplever at de ikke har et godt ytringsklima på arbeidsplassen. Det er vi blitt minnet på i det siste, og slik vil vi ikke ha det. Jeg vet at jeg har alle lederne i Osloskolen med meg på det. Vi må bare få vite om det, slik at vi kan bistå skolene og støtte opp om en positiv utvikling.

Jeg har flere ganger i det siste sagt at jeg vil heller ha 10 saker på bordet i uken, enn å møte diffuse påstander om en dårlig ytringskultur i Osloskolen.

Å utvikle et trygt ytringsklima er et kollektivt ansvar. Som øverste faglige leder, har jeg et særlig ansvar for å følge med i timen. I Osloskolen har vi god erfaring med å ta tak i det som ikke er godt nok, og det gjør vi her også. Vi er imidlertid helt avhengig av at våre medarbeidere på skolene tar opp situasjoner/erfaringer/reaksjoner både i kollegiene og med sine ledere.

Byråd Inga M Thorkildsen uttaler til Dagsavisen fredag sist uke at hun har tillit til at etaten, vi, gjør det vi kan for å sikre et godt ytringsklima i skolene så det ikke hersker noen usikkerhet blant lærerne om dette. Det kan jeg love at vi skal gjøre; det store laget av engasjerte lærere, ledere på alle nivå i samarbeid med organisasjonene for kulturendring.

Det er grunn til å være optimistisk. Det er Osloskolen på sitt beste.

Rektor Elin Brandsæter sier det enkelt i en kronikk i Aftenposten, fredag: "Elever, lærere, ledere, etat, og byråd er skjønt enige: Det skal være en åpenhetskultur i Osloskolen".

Utdanningsforbundets Aina Skjefstad Andersen twitret også i helgen "….at jeg er optimist – hvis alle erkjenner at vi trenger endring, kan vi sammen finne gode tiltak for kulturendring. Klart vi skal klare det", sier Utdanningsforbundet v Aina Skjefstad Andersen.

Helt enig, klart vi skal klare det, sammen.


Kommentarer   

+1 #1 Eldbjørg Jenny Rakvåg 14-05-2018 19:17
Søgnen sa blant annet at "Allerede på neste MBU 16.5 er vi blitt enig om å diskutere case til bruk for skolene for å få til gode samtaler om ytringsklima, og hva som fremmer et godt ytringsklima. "

Jeg blir betenkt av dette utsagnet. Jeg mener at verken lærere eller andre norske borgere trenger samtaler som eventuelt skal definere ytringsfriheten nærmere. En "slik-gjør-vi-d et-frihet" er IKKE frihet. Med en gang du begynner å styre ytringsfriheten , forvitrer den. Når det er sagt, så er det jo mulig at noen skoleledere i Osloskolen trenger opplæring i § 100.

Hvis det bare er "klimaet" som skal diskuteres, derimot, så er det muligens en god ide. Men da er det viktig å holde seg til det og bare det!
-1 #2 Pål Ludvig Finstad 14-05-2018 19:54
Jeg tror hun kommer til å slå ned på ytringer som etter hennes begreper ikke representerer en god "ytringskultur" . Hun vet at hun ikke lenger kan ta folk på innhold uten å komme på kant med ytringsfriheten , i stedet vil hun prøve å ta kritikerne på ytringens form.
0 #3 Magnus Skrunes 15-05-2018 03:47
Med den viljen Søgnen her legger for dagen, regner jeg med å få lese i pressen før 17. mai at reprimanden til Malkenes er fjernet!
0 #4 Anne-Wenche Løhren 15-05-2018 06:46
Beklager Pål Ludvig Finstad. Jeg er enig med deg - men får ikke trykket på riktig knaknapp.

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode