Åpenhet
Utdanningsforbundet: Det er ingen opplevelse blant våre medlemmer om at ytringer er ønsket
Leder for Utdanningsforbundet i Oslo, Aina Skjefstad Andersen, var tydelig på vegne av sine medlemmer i Osloskolen på byrådets konferanse om ytringskultur i Osloskolen:
"Min påstand er at vi ikke har en ytringskultur eller et ytringsklima i dag. Ytringsfrihet- JA. Men et klima for ytringer- NEI. Til det er det for få som ytrer seg og for få som deltar i det offentlige ordskiftet om Osloskolen. Det er heller ingen opplevelse blant våre medlemmer om at ytringer er ønsket."
Og Utdanningsforbundet kom også med en direkte utfordring til byråden relatert til Simon Malkenes sin sak: "Så vil jeg stoppe litt opp ved rektors adgang til å gi tilrettevisninger til lærere som ytrer seg kritisk. I dag er det slik at denne adgangen ligger innenfor rektors styringsrett og ikke kan påklages av den ansatte. tilrettevisningene kan i prinsippet bli liggende i personalmappen for evig tid. Slike tilrettevisninger oppleves av mange, som en straff og en sanksjon. Mitt spørsmål er om denne suverene adgangen til rektor, i seg selv er et hinder for en åpenhetskultur og en kultur hvor ytringer er ønsket,- jeg opplever at denne adgangen til gi tilrettevisninger på sett og vis er et paradoks i diskusjonen om å utvikle en trygg ytringskultur. Jeg ber byråden vurdere om rektors mulighet il å gi tilrettevisninger på kritiske ytringer bør fjernes," sa hun blant annet.
Les hele hennes innlegg nedenfor.
Hele innlegget til Aina Skjefstad Andersen:
Jeg vil begynne med å berømme byråden for initiativet til denne samlingen og for den tydelige ambisjonen om å utvikle en ytringskultur i Osloskolen. Min påstand er at vi ikke har en ytringskultur eller et ytringsklima i dag. Ytringsfrihet- JA. Men et klima for ytringer- NEI. Til det er det for få som ytrer seg og for få som deltar i det offentlige ordskiftet om Osloskolen. Det er heller ingen opplevelse blant våre medlemmer om at ytringer er ønsket.
Dagens spørsmål og problemstillinger er ikke nye, vi kunne hatt denne samlingen for 10- 15 år siden, - det nye er at vi nå har en byråd som tar dette på alvor.
Spørsmål vi må stille oss er; «Hvordan skape en kultur hvor profesjonsutøvere kan ytre seg uten ubehag og frykt for represalier.
- Hvordan kan vi få frem de nødvendige, sannferdige virkelighetsbeskrivelsene fra og om skolen?
- Et ytringsklima fungerer bare når det ytres.
Mitt svar er at vi først og fremst må trygge lærere og ledere på at ytringer ikke bare er TILLAT, men også ønsket. Det må klargjøres hva som er innenfor og utenfor, - hva kan man som lærer og leder ytre seg om, hva begrenser av lojalitetsplikten og taushetsplikten, og hvordan står for eksempel disse begrepene i forhold til hverandre, og i forhold til ytringsfrihet.
Ledere og tillitsvalgte har et særlig ansvar i dette arbeidet, - vi bør stille oss spørsmålet: «Hva gjør jeg som leder og tillitsvalgt for å legge til rette for et klima som motiverer til åpenhet?»
- Ser jeg det gode og det viktige i ytringen, - eller bidrar jeg til distanse?
Utdanningsforbundet foreslår derfor et arbeidsseminar, med representanter fra organisasjonene, politisk og administrasjon (relativt få personer), hvor man med hjelp fra eksterne fagfolk kan belyse de ulike siden ved ytringsfrihetsbegrepet, - det juridiske, filosofiske, demokratiske, avtalemessige osv. Målet med et slikt seminar kan være å utarbeide en intensjonsavtale, som beskriver tiltak for å utvikle en god ytringskultur. En slik intensjonsavtale kan være et godt bidrag i de lokale prosessene som bør iverksettes som en del av dette arbeidet. Intensjonsavtalen kan f.eks presenteres på en felles samling for tillitsvalgte og skoleledere. Hensikten er altså noe mer enn å nedfelle de gode utsagnene- den bør inneholde konkrete tiltak, rollevaklinger for å nevne noe. (en mer detaljert skisse for et slikt seminar er sendt byråden).
Så vil jeg stoppe litt opp ved rektors adgang til å gi tilrettevisninger til lærere som ytrer seg kritisk. I dag er det slik at denne adgangen ligger innenfor rektors styringsrett og ikke kan påklages av den ansatte. tilrettevisningene kan i prinsippet bli liggende i personalmappen for evig tid. Slike tilrettevisninger oppleves av mange, som en straff og en sanksjon. Mitt spørsmål er om denne suverene adgangen til rektor, i seg selv er et hinder for en åpenhetskultur og en kultur hvor ytringer er ønsket,- jeg opplever at denne adgangen til gi tilrettevisninger på sett og vis er et paradoks i diskusjonen om å utvikle en trygg ytringskultur. Jeg ber byråden vurdere om rektors mulighet il å gi tilrettevisninger på kritiske ytringer bør fjernes.
Til slutt ,- det må etableres og forankres et tydelig budskap om at ytringer ,ikke bare er tillatt men også ønsket,- kritiske ytringer bør synligjøres og bejubles,- det trenger Osloskolen.