Barn og Unge

Oslo kommune med strategi for scenekunst for barn og unge

Oslo kommune med strategi for scenekunst for barn og unge

Byrådet inviterer nå bystyret til å vedta en strategi for scenekunst for barn og unge.

I byrådserklæringen viser byrådet helt konkret til at det vil bedre barneteatertilbudet. Dette er bakgrunnen for at byrådet nå legger frem en strategi om det profesjonelle scenekunstfeltet for barn og unge. Byrådets ønske med strategien er at det skal legges til rette for at alle barn og unge i Oslo – uavhengig av bakgrunn og bosted – skal få bedre tilgang til profesjonell scenekunst, men samtidig slik at kvaliteten, mangfoldet, utviklingen og profesjonaliteten på scenekunsten ikke svekkes.

Både innenfor institusjonsteatrene og innenfor det frie scenekunstfeltet i Oslo vises det i dag mye god og variert profesjonell scenekunst for barn og unge. Én av flere utfordringer som er synliggjort gjennom arbeidet med saken, er likevel at det i kommunen mangler en eller flere scener som har som hovedfokus å vise profesjonell scenekunst for barn og unge, utenfor de store institusjonene. En annen utfordring er at det er få rimelige lokaler til utleie som kan brukes til produksjon og øving for det frie scenekunstfeltet.

Byrådet har på bakgrunn av utfordringene satt seg to mål som hver har tiltak:

- Aktører innenfor scenekunstfeltet skal finne det attraktivt og tilgjengelig å sette opp forestillinger for barn og unge i Oslo

- Alle barn og unge i Oslo skal ha anledning til å bli kjent med scenekunst av god kvalitet

Det er kunstnerne og aktørene selv som må lage tilbudet og sikre at kvaliteten og profesjonaliteten er god. Kommunen har likevel noen virkemidler, slik som innretningen av tilskuddsordningene og utleie av subsidierte lokaler til aktører. Kommunen kan på den må være med på å bidra til infrastrukturen for aktørene. Et annet virkemiddel kommunen har er eierstyringen av kommunens eget teater: Oslo Nye Teater, som mottar årlige driftstilskudd og allerede i dag har et betydelig tilbud av profesjonell scenekunst for barn og unge. 

Blant tiltakene i strategien er at byrådet vil vurdere å støtte opp om etablering av en eller flere faste scener med hovedfokus på tilbud innen scenekunst for barn og unge. I tillegg vil byrådet vurdere om flere av kommunens egne lokaler kan brukes til subsidiert utleie til produksjon av scenekunst. Det legges i saken også opp til at byrådet utreder om ordningen med Den kulturelle skolesekken bør utvides til også å omfatte Aktivitetsskolen som et eget Oslotilbud.

Når byrådet til uka har avgitt saken, vil den bli behandlet av bystyrets kultur og utdanningskomite, og deretter i bystyret. Har du innspill? Skriv i kommentarfeltet under, eller ta kontakt med medlemmene av fagkomiteen.

Barnehagebruken i Oslo

Barnehagebruken i Oslo

I løpet av de siste tiårene har barnehagebruken endret seg, både blant Oslos befolkning og i hele Norge. Flere benytter seg av barnehagetilbudet, og flere har fulltidsplass i barnehage. De siste årene har veksten i andelen barn med barnehageplass vært drevet av økt barnehagedeltakelse blant barn med minoritetsspråklig bakgrunn.

Barnehageforliket ble inngått med mål om full barnehagedekning, gjennom innføring av maksimalpris i barnehage og en lovfestet rett til barnehageplass. Dette ga en kraftig økning i andelen barn med barnehageplass. Dekningsgraden blant de yngste barna har økt med over 25 prosentpoeng fra 2001 til 2016. Denne økningen skyldes i stor grad en sterk vekst i andelen 1-åringer med barnehageplass.

Siden 2010 har dekningsgraden blant minoritetsspråklige økt med om lag 10 prosentpoeng. En stadig økende andel av barna med barnehageplass har minoritetsbakgrunn. Dette skyldes både en økende dekningsgrad blant minoritetsspråklige barn, i tillegg til at en større andel av alle 1–5-åringer i Oslo har minoritetsbakgrunn.

Andel barn med barnehageplass er likevel fortsatt lavere blant minoritetsspråklige enn blant barn for øvrig. Dette gjenspeiles i de bydelsvise dekningsgradene ved at de er høyere i bydeler med relativt lav andel minoritetsspråklige med barnehageplass. Derfor ønsker byrådet å etablere flere barnehageplasser i bydeler med lav dekningsgrad, samt å videreføre og intensivere arbeidet med å rekruttere flere barn til barnehagen.

Les artikkelen av Michael Walter Madsen, i Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap.

Oslo-barnevernet: Flere bekymringsmeldinger

Oslo-barnevernet: Flere bekymringsmeldinger

Barneverntjenestens oppgave er å gi hjelp til barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling. Veien til hjelp går via bekymringsmelding, undersøkelse og til slutt, hjelpetiltak. Her en artikkel i Oslospeilet som viser hvordan omfanget av barneverntjenestens aktiviteter har utviklet seg i Oslo i en periode med kraftig befolkningsvekst.

Antall bekymringsmeldinger til barnevernet i Oslo kommune i perioden 2004–2016 økte fra 3 266 til 7 051 meldinger i året. Andel barn i befolkningen med melding økte fra 3 prosent til 5 prosent i samme periode.

I 2016 var det flest barn med melding i bydelene Alna og Søndre Nordstrand, og færrest i Ullern og Vestre Aker.

Antall iverksatte undersøkelser økte fra 2 068 i 2004 til 6 018 i 2016. Antall undersøkelser som førte til tiltak økte også, men ikke like kraftig, fra 1 032 i 2004 til 2 175 i 2016. I 2016 hadde 4,5 prosent av alle barn 0–17 år en form for tiltak fra barnevernet. Dette var noe høyere enn 2004, da 3,8 prosent hadde tiltak, men utviklingen har stått temmelig stille siden 2010. I 2016 hadde bydel Grorud den høyeste andelen barn med tiltak (9,2 prosent) av bydelene. Barn med hjelpetiltak i løpet av 2016 utgjorde 3,9 prosent av barnebefolkningen, mens de barnevernet hadde overtatt omsorgen for utgjorde 0,64 prosent av barn i alderen 0–17 år.

Bydelene brukte i alt nær 1,7 mrd. netto på barnevern i 2016, som er mer enn dobbelt så mye som i 2004, uten at det er justert for lønns- og prisvekst.

Dette er de harde facts, de som kan legges inn i et Excel-ark. De sier lite om det faktiske arbeidet som utføres. Hvordan ser de ansatte, pårørende og barna på Oslo-barnevernet? Det er jeg interessert i å høre om.

Les hele artikkelen, skrevet av Jan Motzfeldt Dahle, på linken nedenfor.

Kameraovervåking i skoler og barnehager?

Kameraovervåking i skoler og barnehager?

Oslo bystyre «vil ha kameraovervåkning i skoletiden,» het det i en overskrift hos NRK Østlandssendingen torsdag.

Jeg mener dette ikke er dekkende for det bystyret onsdag vedtok.

Faktum er at totalt 33 Osloskoler har montert overvåkingskameraer, og 12 av disse skolene har filmet elevene i skoletida. Regelverket er uklart og Utdanningsetaten kunne ikke på Aftenpostens forespørsel forklare hva opptakene var brukt til eller hvordan denne sensitive informasjon ble oppbevart.

Jeg er enig i det grunnperspektivet Datatilsynets direktør har: – Skolegården skal være et sted hvor man kan utfolde seg. Blir man filmet, legger man bånd på seg.

Eller som det heter i SVs program: «Tiltak som hver for seg kan være fornuftige på områder som helse, samferdsel og justis, setter personvernet under sterkt press. Bruken av registrering og kontroll av opplysninger om oss øker. Den teknologiske utviklingen åpner stadig for nye metoder for overvåkning og kontroll. SV vil ha strenge restriksjoner når det gjelder muligheten til lagring av opplysninger om folks kommunikasjon og bevegelser. Det samme gjelder adgang til kameraovervåking og avlytting. Retten til integritet og vern om personlige forhold er et grunnleggende prinsipp som står over myndigheters ønske om kontroll og kunnskap.»

Uklare retningslinjer gjorde det derfor nødvendig at bystyret vedtok, med SVs stemmer:

"Bystyret ber byrådet utarbeide retningslinjer for kameraovervåkning i Oslos skoler og barnehager som sikrer barn og unges rett til personvern og retten til et trygt læringsmiljø, og et trygt arbeidsmiljø for ansatte.»

Dette betyr en opprydding, og ikke en oppmykning. Vi er særs kritisk til kameraovervåking som sådan, og ønsker at det ikke skal brukes.

Og derfor: Det skal være strenge krav til når og hvor kamera kan tillates brukt. Vi skal ikke ha en generell overvåking av skolegårder eller bygninger i skoletiden ut fra et forebyggingsperspektiv, men avgrenses til helt konkrete tilfeller der det er spørsmål om å avdekke alvorlig kriminalitet.

Bystyret vedtok derfor:

«Kameraovervåking av elever eller ansatte i skolebygg eller skolegård i skoletiden skal ikke kunne tillates annet enn i spesielle tilfeller for å sikre enkeltpersoner mot alvorlige kriminelle handlinger. Dersom kameraovervåking må benyttes for å ivareta elevers og ansattes sikkerhet, skal dette være tidsbegrenset og etter en risikovurdering i samråd med politiet."

Et tema som dette er krevende, med vanskelige avveining av hensyn. Jeg tror bystyret har funnet en klok løsning. Men her kan det sikkert være forskjellige meninger. Hva tenker du?

Bystyret inviteres til å drøfte barnehjernevernet

Bystyret inviteres til å drøfte barnehjernevernet

Byrådet har nå lagt fram en sak til bystyret om barnehjernevernet.

Med satsingen Barnehjernevernet har Oslo kommune som mål å forebygge, oppdage og hjelpe barn som opplever omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep. Tjenestene, herunder barnevern, barnehage, helsestasjon, tannlege, skole, NAV, fastleger og andre som møter barn og familier, skal ha et felles kunnskapsgrunnlag bygd på et kjærlig og positivt syn på barn, komme inn tidlig og gi kompetent og relevant hjelp.

Erfaringer og verdier fra utviklingsarbeidet Mitt Liv i barnevernet skal legges til grunn. Her er barns rett til medvirkning sentralt. Det er valgt strategier og tiltak på ulike nivåer, der medvirkning, lederforankring, kompetanseheving, helhetstenking gjennom samarbeid og samhandling, samskaping og dokumentasjon er sentrale grep.

Tre bydeler var piloter i 2016 og er «motorer» i 2017, primært knyttet til spredning og erfaringsdeling til alle bydelene. Det er etablert en utviklingsgruppe for Barnehjernevernet der alle bydelene medvirker. Det er etablert erfarings- og delingsarena mellom «motorbydelene», forskerfølge i «motorbydelene», og det er under utvikling kompetansestøttestrukturer til alle bydelene, herunder kunnskapsmateriell, film og kompetanseplattform. Erfaringer fra bydelene skal systematiseres og være gjenstand for praksis- og erfaringsnær kunnskaps- og tiltaksutvikling.  Fra 2018 skal satsingen også være gjenstand for forskning rettet mot resultater og effekter. Hjemmebesøksprogrammet Nye Familier er en del av Barnehjernevernet, og erfaringer herfra skal anvendes som ledd i den videre utvikling av alle områder i Barnehjernevernet.

I saken byrådet har sendt fram for bystyret gjøres det rede for ambisjoner, retninger og veivalg for Barnehjernevernet for perioden 2017 – 2019, der deler av arbeidet ble iverksatt i 2016. Satsingen gjelder alle virksomheter som har med barn og barnefamilier å gjøre. Det er pekt ut seks satsingsområder, der hvert område følges opp av strategiske grep. Som et ledd i oppfølgingen av denne saken, skal det utformes en plan for tiltak og aktiviteter i samråd med blant annet bydeler og etater.

Her du innspill, kontakt medlemmene i bystyrets helse- og sosialkomite, eller skriv kommentarer i kommentarfeltet under.

Valgfrihet ikke for alle

Valgfrihet ikke for alle

Fritt skolevalg bidrar til økende segregering også i Oslos barne- og ungdomsskoler.

"I den siste tiden har både politikere, rektorer og forskere kommentert konsekvensene av fritt skolevalg og stykkprisfinansiering i videregående skole. At denne type politiske virkemidler blir belyst er sentralt med tanke på å løfte fram hvordan ført politikk påvirker de strukturelle rammene for utdanning. Det som imidlertid ikke synes å komme tydelig frem, er at både fritt skolevalg og stykkprisfinansiering også virker i barne- og ungdomsskolene i Oslo, og at det er kombinasjonen av disse virkemidlene som bidrar til å forsterke forskjeller mellom skoler.

I de nordiske landene bygde vi i etterkrigstiden et skolesystem som hadde som mål å være en arena hvor elever fra ulike sosiale lag og bakgrunner møttes for å bygge bånd og solidaritet mellom ulike grupper i samfunnet. I denne sammenheng har en felles offentlig folkeskole med liten grad av segregering vært et sentralt virkemiddel. Når sosial ulikhet i utdanning nå blir gjenstand for politisk debatt mot valgkampen, er det, slik vi ser det, to forhold som underkommuniseres. Det ene er hvordan de samme negative konsekvensene av stykkprisfinansiering og fritt skolevalg som er blitt påpekt i videregående, også virker i barne- og ungdomsskolen. Og det andre er hvordan fjerning av stykkprisfinansiering alene ikke nødvendigvis endrer urettferdigheten i systemet. Det foreligger etter hvert omfattende internasjonal og ikke minst skandinavisk forskning som dokumenterer de samme negative konsekvensene av kombinasjonen av disse politiske virkemidlene som det vi finner i grunnskolen i Oslo.

For oss som skoleforskere, virker det paradoksalt at dette kunnskapsgrunnlaget, som sier viktige ting om rammene for barn- og ungdoms utdanning utelates fra debatten, samtidig som spørsmål om utenforskap og tidlig innsats fremmes som politiske satsingsområder," skriver skoleforskerne Ingvil Bjordal og Cecilie R. Haugen ved Institutt for lærereutdanning ved NTNU.

Les artikkelen nedenfor.

Kadaverdisiplin som skolepolitikk

Kadaverdisiplin som skolepolitikk

"Unge i Norge har aldri vært mer ambisiøse, pliktoppfyllende og vennlige enn nå. Det gir seg blant annet utslag i et bemerkelsesverdig lavt skolefravær. Statistikken viser at elever i videregående skole har vesentlig mindre fravær enn f eks sykefraværet til vanlige arbeidstakere. Dette er ikke nytt av året. I skoleåret 2015 – 16 var et typisk fravær på 3 %. I skoleåret 2016 var dette redusert til ca 2 %. Vis meg en yrkesgruppe som kan oppvise noe tilsvarende. Den finnes knapt. "Skulk" eksisterer nesten ikke, i følge Ungdata.

Som så mange andre forsøk på tvang, treffer også fraværsgrensa grupper som den ikke var ment for. Svært pliktoppfyllende elever har nå skrudd til pliktskruen enda et par hakk, mens andre enda mer nådeløst blir pushet ut. De som virkelig har spesielle behov, trenger åpenbart en helt annen type dialog og hjelp enn å piskes inn i et klasserom der tilværelsen fortsatt fortoner seg ganske meningsløs. Bak politikernes ovasjoner lytter vi forgjeves etter oppmerksomhet rundt svikt og svik overfor disse ungdommene.

Det er helt andre svakheter i skolesystemet som bør ettergås. Det vet kunnskapsministeren og kadaverdisiplene om. Men det vil de ikke snakke om, fordi de ikke vil gjøre de nødvendige endringene.

Det er mye vekt på grunnleggende ferdigheter i skolen. Politisk anstendighet bør bli til en slik ferdighet. Først da kan vi ha håp om å gjøre skolens innhold og metoder til et viktig tema i høstens stortingsvalg," skriver tidligere rektor Eldar Dybvik blant annet.

Les hele hans artikkel under "les mer."

Grenseløs kunnskap

Grenseløs kunnskap

Byrådet har fremmet forslag til Oslo bystyre med strategi for internasjonalisering i oppvekst- og kunnskapssektoren.

Strategien har tre innsatsområder:

- Internasjonal kompetanse: Barn og elever i Oslo skal utvikle kompetanse til å delta i et internasjonalt samfunns- og arbeidsliv

- Mobilitet: Elever i Osloskolen skal bli kjent med mulighetene for å ta deler av opplæringen i utlandet

- Innovasjon og tjenesteutvikling: Barnehager og skoler i Oslo skal gjennom internasjonalt arbeid heve kvaliteten på barnehagetilbudet og opplæringen

Bystyrets kultur- og utdanningskomite skal straks over sommeren ta fatt på å behandle forslaget, for så å innstille overfor bystyret. I den sammenheng er alle synspunkter, innspill og forslag velkomne.

Les utkastet og ta kontakt med fagkomiteens medlemmer for å gjøre strategien ennå bedre.

Alna Ridesenter: Oslo kommune må sikre økonomien

Alna Ridesenter: Oslo kommune bevilger 6 millioner kroner

Alna Ridesenter er en stall med rideskole, aktivitetstilbud for barn, helsetilbud med hesten som terapeut, og hestekjøring.

Alna Ridesenter skaper over 138.000 timer med aktivitet for store og små, i året!

62.800 timer med aktivitet for barn og unge i flertall, samt noen voksne/eldre i året.

51.680 timer med ulønnet frivillig arbeid i året.'

6.960 aktivitetstimer som gir større mulighet for den enkelte å lykkes i arbeidslivet.

16.700 aktivitetstimer av ansatte, som videre skaper ca 121.440 timer med aktivitet.

De har åpent hver dag mellom kl 07 og kl 22.

Alna ridesenter sliter med en gjeld på cirka 7 millioner kroner. Hvert år må daglig leder Lene Kragh be Oslo kommune om mer penger til drift. Nå må kommunen rydde. Oslo kommune og bystyret må sørge for at ridesenteret kan få slettet gjeld.

Barn trenger gode rollemodeller

Barn trenger gode rollemodeller

– Drivkraften er mine barn. Hvilke muligheter vil de få og hva kan jeg gjøre? Jeg håper mitt engasjement setter spor og bidrar til at mine og andres barn får en bedre fremtid, forteller Husein Awadnur, en ildsjel og pådriver med et stort hjerte for Tøyen.

Han bekymrer seg for manglende rollemodeller i det somaliske miljøet som barna kan se opp til. Bortsett fra fotballspillere finnes det ikke mange rollemodeller. – Men noen er på vei fram og de heier jeg på. Vi trenger rollefigurer som motiverer. Somaliske barn og unge trenger å se «noen av sine egne» som lykkes. Samfunnet må åpne mer opp for somaliere og gi dem en sjanse, sier Husein.

– For å lykkes med integrering må vi lytte til hverandre. Når vi ser noen lykkes i samfunnet skaper det motivasjon hos andre. Vi trenger en visjon for det flerkulturelle; at man føler seg velkomne og blir sett og hørt. Og så er det svært viktig å ikke forhåndsdømme folkegrupper.

Politikerne sier at «Gamle Oslo skal være et trygt og utviklende sted å vokse opp for barn og ungdom. Hele bydelen skal være et sted familier ønsker å bosette seg og bli boende i». For å nå dette målet må bydelen ta nye virkemidler i bruk.

– Somaliere er ikke vant til å ta opp lån til kjøp av egen bolig, forteller Husein. Det er et stort samfunnsproblem. Det skaper stor ustabilitet, og barn flytter mange ganger i løpet av barne- og ungdomsårene.  Trangboddhet, utrygghet, frafall fra skole og kriminalitet henger sammen med dette. Derfor forsøker jeg å få etablert et sosialt entreprenørselskap «Ramaas Bolig» – et selskap etter leie til eie-modellen.  Det er et forsøk på å tenke nytt og få somaliere til å kunne eie sin egen bolig, sier Husein Awadnur blant annet til bydel Gamle Oslos intranettsider.

Les mer under "les mer."

Systemsvikt eller omsorgssvikt?

Systemsvikt eller omsorgssvikt?

Noen ganger er fattigdom til hinder for etisk forsvarlig behandling, og da risikerer psykologen å bidra til systemsvikten hvis hen ikke løfter blikket, skriver psykolog Ingvild Stjernen Tisløv.

"Min favorittsamfunnspsykolog Åste Herheim sier; «..det er tre ting dere skal huske: kontekst, kontekst, kontekst». Vi lever ikke i et vakuum. Menneskene påvirkes av omgivelsene sine – og selv i velstående Norge er det en tydelig sosial gradient i helse. Du lever lengre med bedre inntekt. Du har det også bedre med psyken. I møte med fattigdom har jeg følt meg maktesløs som behandler. Jeg har tenkt at det jeg driver med er som å pisse i havet. At jeg roter rundt i selvrealiseringsdelen av Maslows behovspyramide, mens personen overfor meg strever med å få dekket helt grunnleggende behov. Utilstrekkelig. Uetisk?

Jeg vet at rammene for systemarbeid ikke er optimale på alle arbeidsplasser. Og mange er uenige i at psykologen skal forholde seg aktivt til levekårsutfordringer. Men jeg mener bestemt at noen ganger er fattigdom til hinder for etisk forsvarlig behandling, og da risikerer også psykologen å bidra til systemsvikten hvis hen ikke løfter blikket. Hovedsakelig ved samarbeid og kunnskapsdeling. Ved å møte andre ansvarlige instanser, alle rundt bordet. Ved å vise hvordan våre verktøy svikter når pasienten bruker all sin kognitive kapasitet på å være i en kronisk økonomisk kriseberedskap. Omveien om boligkontoret blir en investering i et bedre behandlingsutfall. 

Ikke at det er en suksessoppskrift. Det hender både arbeidsgiver, forvaltning og helsevesen er mer opptatt av å verne sin rett til ikke å gjøre skjønnsmessige vurderinger enn å bidra med hver sin bit og hjelpe familier på beina igjen. Det kan være en uvant tanke å bistå noen ekstraordinært. Men i blant treffer man på ildsjelene. Eller bare folk som vil samarbeide. Også NAV består av mennesker som ønsker å gjøre en god jobb, og lovverket er i overraskende grad åpen for individuelle løsninger, selv når det koster litt ekstra. Mitt håp er at jo oftere vi møtes på denne måten, jo kortere blir veien mellom tuene vi sitter på.

Hva det er verdt? En mor som får selvrespekten tilbake. To unge, sinte jenter får bli hos en mamma som kan være der for dem. Opplevelsen av å være en del av noe større, en velferdsstat som fanger deg opp og gir deg de sjansene du har behov for. Omsorg satt i system. Tilhørighet. Et land å være stolt av," skriver Ingvild Stjernen Tisløv, ansatt i BUF-direktoratet, på Psykologforeningens blogg.

Les hele hennes artikkel på linken nedenfor.