Barn og Unge

Enstemmig Oslo bystyre: Behold den individuelle retten til spesialundervisning

Enstemmig Oslo bystyre: Behold den individuelle retten til spesialundervisning

Det statlige Nordahl-utvalgets anbefaling er omstridt. Det mest kontroversielle forslaget er oppheving av enkeltvedtak som stadfester en juridisk rett til spesialundervisning. Det var i følge Nordahl flere grunner til at utvalget valgte denne løsningen, blant annet at dette er med på å opprettholde et individfokusert system, hvor det å lete etter problemer hos enkeltelever belønnes fremfor det å reflektere over egen praksis og hva som kan endres.

Klokelig legger Oslo bystyre seg på en annen holding. En enstemmig kultur-og utdanningskomite,med blant annet SV som pådriver, gir denne anbefaling overfor bystyret:

«Bystyret ber byrådet ettersende et tillegg til Oslo kommunes høringssvar på «Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging» med følgende presisering:

Oslo kommune ønsker å utvikle et system som gir bedre og raskere hjelp til barn som strever eller har særlige behov. Dette må utvikles i samarbeid med fagfolk, barn og unge og deres familier. Oslo kommune ønsker at en individuell rettighet til spesialundervisning/særskilt oppfølging med spesialpedagogisk kompetanse beholdes i lovverket."

I høringssvaret ber også kommunen om å få være «en spydspiss i arbeidet med å prøve ut en ny helhetlig kommunal pedagogisk veiledningstjeneste i tråd med Nordahlutvalgets forslag.»

"Retningen utvalget ønsker å dreie innsatsen og ressursene i er i tråd med det verdi- og kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for byrådets oppvekst – og kunnskapspolitikk. Oslo kommune mener derfor at Oslo er svært godt egnet som arena for å teste ut et nytt pedagogisk støttesystem for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging, " heter det i innstillingen til bystyret.

Dette er blit bra, og i tråd med det jeg har jobbet for. Oslo bystyre vl dermed være på linje med mange andre høringsinstanser, som Barneombudet, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Norges Handikapforbund og Utdanningsforbundet.

Mobbeombudet og Elev og lærlingombudet: Nærvær og engasjement av trygge voksne heller enn instrumentelle tiltak som kameraovervåkning og adgangskontroll

Mobbeombudet og Elev og lærlingombudet: Nærvær og engasjement av trygge voksne heller enn instrumentelle tiltak som kameraovervåkning og adgangskontroll

I Oslo bystyre drøfter vi nå kameraovervåking i Osloskolen, på et initiativ fra Ungdommens bystyremøte. Ungdommens bystyremøte mener at elever og ansatte ikke skal bli utsatt for kameraovervåkning i skolebygg og på skolens uteareal i skoletida.

Kommunens to ombud på feltet, Mobbeombud og Elev og lærlingombud, støtter dette og bringer inn viktige perspektiver:

«Mobbeombudet og Elev-  og lærlingombudet i Oslo er ansatt av bystyret for å sikre  elevenes rettigheter. Den viktigste rettigheten vi fremmer, er elevens rett til et trygt og  godt skolemiljø.  Selv om vi alle er enige om dette målet, må vi likevel vurdere  virkemidlene vi er villige til å bruke for å oppnå dette.

Retten til et trygt og godt skolemiljø sikres lettere gjennom nærvær og engasjement av trygge voksne heller enn instrumentelle tiltak som kameraovervåkning og adgangskontroll.

I læreplanens overordnede del -  verdier og prinsipper for grunnopplæringen, står det at «Trygge læringsmiljøer utvikles og opprettholdes av tydelige og omsorgsfulle voksne, i samarbeid med elevene." For å oppnå dette må man investere i et godt skolemiljø ved å være tilstede og bygge relasjoner. Det krever ressurser, men gir kvaliteter ved relasjonene og skolemiljøet som ikke vil kunne la seg erstatte av tekniske innretninger. Vi er bekymret for at en skole, istedenfor å analysere og endre på egen skolekultur, i større grad vil kunne ty til overvåkning for å løse komplekse problemer.

Hva kan trengs for å følge elevene tett nok opp?

- Nok personale i forhold til antall elever, inkludert dyktige miljøarbeidere

- Kompetanse i å bygge gode relasjoner og løse konflikter

- Traumesensitiv tilnærming til komplekse problemer hos elever

- Evne til å høre eleven og ta elevens forslag til løsninger på alvor

- Tverrfaglig samarbeid rundt og skreddersydd opplegg for ungdom som strever med fattigdom, rus, gjengtilhørighet og kriminalitet

- Organisering av arbeidstiden slik at det er ansatte tilstede sammen med elevene

- Skolene må vurdere om den fysiske innretningen på bygget og utearealet bidrar til et trygt og godt skolemiljø og om de bør gjøre endringer.

At Bystyret, Byrådet og Utdanningsetaten nå lager et standardsystem for overvåkning på Osloskolene, kan føre til en aksept for overvåkning som tiltak og en økt bruk av dette. Vi ønsker derfor at politikere og administrasjon skal gi skolene veiledning og midler til å jobbe forebyggende med skolemiljøet framfor å satse på å finne gjerningsmenn på et videoopptak i etterkant av uønskede hendelser."

Kloke synspunkter fra de to ombudene, mener nok jeg. Hva mener andre?

Inga Marte Thorkildsen: Jeg har ikke møtt et eneste barn som ikke vil lykkes!

Inga Marte Thorkildsen: Det fins ikke vanskelige barn, bare barn som har det vanskelig

Alle mennesker trenger å bli sett. Barn som strever, trenger ekstra mye at voksne sender varme, i stedet for irriterte, blikk, skriver Inga Marte Thorkildsen:

"I dag har jeg hatt noen sterke samtaler om skolestart, og om hvor krevende det kan være å møte barn som tydelig gir uttrykk for at de har det vanskelig. For lærerne er det veldig strevsomt med barn som tar ut fortvilelsen sin i klasserommet, de har jo så mange de skal passe på! Men, som så ofte ellers: her kan alle bidra med litt.

Det fins ikke vanskelige barn, bare barn som har det vanskelig, pleier Magne Raundalen, hele Norges barnepsykolog, å si. Og så siterer han Bronfenbrenner: «We do bad when we feel bad». Barn kan gjøre mye som utfordrer oss voksne. Men jeg har ikke møtt et eneste barn som ikke vil lykkes! De finner bare ikke alltid ut av hvordan, og så søker de seg noen ganger til destruktive miljøer i stedet - hvis de ikke bare gir opp. Jeg traff en av disse gutta på Bjørnholt videregående skole fredag. Han hadde vært i dårlige miljøer i årevis. Så traff han en ansatt på skolen som ble nesten som en pappa for ham. Mannen viste at han virkelig trodde på det gode i gutten. Det snudde alt.

Jeg har hatt en utrolig sterk opplevelse med dette sjøl også, som jeg støtt tenker på. Et barn jeg møtte bare seks-sju ganger, åpna seg plutselig om hva som var vanskelig i livet. Det var alvorlige ting han strevde med, både hjemme og på skolen. Han fortalte om vold. Og at han allerede hadde vært flere ganger hos rektor som straff, fordi han ikke oppførte seg. Han fortalte om det røde sinnet i magen. Om hvordan straffen gjorde at han mista tilliten til voksne.

Møtet med gutten fikk meg til å tenke på fabelen om nordavinden og sola som konkurrerte om hvem som kunne få mannen til å ta av seg frakken. Nordavinden blåste og blåste, men oppnådde bare at mannen holdt frakken enda hardere rundt seg. Mens solas varme stråler fikk mannen til å ta den av seg.

Alle mennesker trenger å bli sett. Barn som strever, trenger ekstra mye at voksne sender varme, i stedet for irriterte, blikk. Vi som er foreldre i skolen, kan være ekstra bevisste på det. At vi spør hvordan det går, inkluderer, inviterer og sender et øyeblikks kjærlighet hver gang vi møtes," skriver Inga Marte Thorkildsen.

Inga Marte Thorkildsen: Å jobbe i barnevernet kan være beintøft, men også veldig givende

Inga Marte Thorkildsen: Å jobbe i barnevernet kan være beintøft, men også veldig givende

Byråden om Oslo-barnevernet:

"Barnevernet får vanvittig mye kjeft. Og de står i mange saker som er følelsesmessig utrolig krevende. Å jobbe der kan være beintøft, men også veldig givende. I går fikk rådhusavdelinga mi høre hvordan det kan være på sitt mest dramatiske, og det var så vi kunne høre en knappenål falle. For hva skjer med en barnevernstjeneste når de får beskjed om at en fire måneder gammel baby er mishandla så mye at hun antakelig dør? Hva skjer med en leder som må mene noe om hvorvidt maskinene skal slås av så barnet får slippe? Det fikk vi høre litt om i dag. Og ikke et øye var tørt.

Heldigvis gikk det bra- i alle fall så bra som det kunne- i denne saken. Jenta fikk et nydelig fosterhjem, foreldrene ble dømt (en for volden, en annen for å ha unnlatt å hjelpe). Men hun er sterkt hjerneskadd etter volden hun ble utsatt for. For barnevernets ansatte var det en påkjenning å se hva foreldre kan påføre sitt eget barn. De lette lenge etter et hjem for jenta. De var med på rettssaken og de måtte ta stilling til om foreldrene burde få samvær. De kom til at voldsutøver ikke burde det, og slik ble det. Dette, i motsetning til i Jakob-saken, hvor en seks uker gammel baby ble påført 19 ribbeinsbrudd av minst en av foreldrene. Her kom retten til at foreldrene skulle få samvær- om enn begrenset. Likevel: vi vet at barn kan retraumatiseres av lukter, lyder, følelser som får fram minner om dødsangst og frykt, også når de ikke kan huske det med den kognitive delen av hjernen. Det er derfor vi bygger «Barnehjernevernet» i Oslo.

Så TAKK til barnevernets ansatte som gjør en livreddende jobb hver eneste dag. Som hjelper familier til å fungere, og som hjelper ungdom til å få tillit til voksne igjen. Uansett hva vi måtte mene om systemet, om manglene vi ser og om enkeltpersoner som svikter eller begår maktmisbruk - for ja, de fins! - så må vi passe på å backe og takke de som har valgt dette yrket. De gjør det fordi de ville utgjøre en forskjell for barn og foreldre. Det kan vi være glade for.

P.s I tillegg til innsikten vi fikk i barnevernets arbeid, ble alle også veldig klar over hvor viktig det er med hjemmebesøk til foreldre. Vi er stolte over hjemmebesøksprogrammene vi ruller ut i Oslo nå. Gode helsesøstre og jordmødre som bygger tillit til foreldrene kan hjelpe til i en tid da vinduet er vid åpent og de fleste vil ha hjelp. Og da kan vi oppdage både vold, traumer og fødselsdepresjoner som kan føre til store problemer for både foreldre og barn. Og da kan vi sammen redde liv.

P.s2 Saken over har tidligere vært omtalt i Dagbladet og dommen mot voldsutøver er offentlig."

Og jeg også heier!

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg: Vi må bygge ut, ikke kutte og spare

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg: Vi må bygge ut, ikke kutte og spare

Sparepolitikken er gambling med folkehelsa, skriver byråd Inga Marte Thorkildsen:

"Vi må bygge ut, ikke kutte og spare.Flere og flere sykehus kutter liggetida etter fødsel, med mål som at 40 prosent av kvinnene skal hjem seks til åtte timer etter fødsel. Pakkeforløp, kalles det. Men ikke alt kan behandles som pakker i et produksjonssystem, aller minst nyfødte babyer. Og hvem skal passe på dem der hjemme? Det er stor mangel på jordmødre. Bare i Oslo mangler vi 50 (!) jordmorstillinger for å gi det tilbudet kvinner har krav på. Kun to av 15 bydeler oppfyller kravene i nasjonale retningslinjer. Det har vi tatt tak i, men det tar tid å rette opp etter årevis med blå kuttpolitikk.

Nyere forskning på hjernen, traumer, tilknytning og omsorgssvikt viser at den viktigste perioden for oss mennesker er de aller første leveårene, inkludert svangerskapet. Det er her innsatsen virkelig må settes inn. I stedet skal det «effektiviseres». Og da kan det bli tøft for mange, som kan føle et press på at de må hjem tidligere enn de egentlig vil og orker. Mange har for eksempel barn hjemme fra før, og trenger sårt en pause. Noen har en vanskelige hjemmesituasjon som ikke så lett oppdages hvis de skal sendes ut så raskt som mulig. Noen trenger mye støtte og hjelp, men tør kanskje ikke å be om det. Og ikke minst: det kan oppstå komplikasjoner hos de nyfødte som ikke oppdages i tide hvis målet er at de skal vekk raskest mulig.

Sparepolitikken er gambling med folkehelsa. Vi må bygge ut, ikke kutte og spare. Alle trenger ikke å være på sykehuset i dagesvis, men nå går det altfor langt! Sats heller på en god svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg - både på sykehusene og i kommunene. Det vinner alle på," sier Inga Marte Thorkildsen.

Gratulerer til russen 2019

Gratulerer til russen 2019

Tydelige ord fra Ungdomsavsnittet ved Majorstua Politistasjon:

"Gratulerer til russen 2019. Dere har klart å markere dere allerede før siste skoleår har begynt! Det tror jeg må være en ny rekord. Jeg sikter selvfølgelig til medieoppslagene den siste uken, hvor neste års russ drar på partyturer til de greske øyene.

Avisene fokuserer på det negative. Jeg er sikker på at det også er russ på Kos som ikke har vært overstadig beruset, som ikke har slåss eller dopet ned noen. Mørketallene er trolig store når det kommer til antall slåsskamper, skader, trusler og ran. Det som får meg til å grøsse er det avisene ikke skriver noe om. De har skrevet om jenter som blir dopet ned og fått hjelp, men hvor mange har ikke fått hjelp? Hva med dem?

Jeg har tidligere snakket med unge jenter som ikke vil anmelde at de er blitt voldtatt eller utsatt for seksuelle handlinger. Mange er redd for hva foreldrene vil si ettersom de kanskje har vært på en fest de ikke fikk lov til å gå på, eller de har drukket for mye. Vi vet at mørketallene er store. Trolig er mørketallene for hva disse unge jentene er utsatt for på de greske øyene minst like høye.

Så hvorfor drar disse 17/18-åringene på partytur med russebussen et år før de er russ? Hvorfor blir det så mange slåsskamper? I media kan man lese om at de drar på tur for å styrke samholdet innad på bussen og for å markedsføre bussen. Mange av slåsskampene har også handlet om ryktet til bussen. Jeg har flere ganger tidligere vært på oppdrag hvor rivalisering mellom russebusser er grunnen til at det smeller. Ofte er det bagateller som fører til grov vold.

Kjære russ 2019! Jeg forstår at det er kult å ha den feteste bussen. Den bussen alle snakker om og alle de unge jentene vil være med å feste på. Men i det du forlater skolegården for siste gang neste sommer er det ingen som bryr seg om hvilken russebuss du var på. Jeg har aldri blitt spurt om hvilken russebuss jeg var på under et jobbintervju, men jeg har måttet levere politiattest.

Kjære russeforeldre 2020! Kan vi forhindre lignende medieoppslag neste år? Hvor mange av russen 2020 er allerede i gang med å planlegge neste sommers tur til de greske øyene? Det kan være smart og allerede nå sette ned foten for denne turen. Jeg har hørt argumentet om at ettersom disse ungdommene er 18 år, så har ikke foreldrene noe de skulle ha sagt. For det første er mange 17 år og har overhode ikke noe på en partyøy å gjøre. Når man er 18 år er man myndig. Det betyr derimot ikke at foreldrene ikke har noe de skulle ha sagt. Som foreldre har du fortsatt lov til å bry deg. Argumentet "så lenge du bor under mitt tak, følger du mine regler" har med hell vært brukt i mange år.

Jostein, operativ forebygger Majorstuen politistasjon.

Elevorganisasjonen: Nei til videoovervåking av skoleelever

Elevorganisasjonen: Nei til videoovervåking av skoleelever

Utdanningsetaten har regelverk for videoovervåking i Oslo-skolen ute til høring.

I høringsuttalelsen sier Elevorganisasjonen i Oslo blant annet:

"Elevorganisasjonen har både lokale og nasjonale vedtak som tydelig sier at hverken Oslos eller Norges elever ønsker å bli overvåket i skoletiden, uansett grunn. Bystyrevedtaket forslaget til reglementet er basert på er ingenting Utdanningsetaten kan gjøre noe med, men vi vil gjerne la det være sagt at vi ikke aksepterer at elever skal bli overvåket i skoletiden, og vi mener at det aldri finnes en god nok grunn til å innskrenke elevenes personvern når de er nødt til å være på skolen. Og ingen skal måtte velge mellom å fullføre videregående opplæring, eller bli overvåket i skolehverdagen sin."

Elevorganisasjonen er også opptatt av vaktselskapenes rolle: "I forslaget til retningslinjene slik det står i dag er det mulig for vaktselskapene skolene eventuelt har leid inn å se på elevene i samtid på skoler hvor kameraene er knyttet opp mot et vaktselskap. Vi ser på det som kritikkverdig at disse retningslinjene åpner opp for at opptakene kan sees på av selskapene på en så enkel måte. Vaktselskapene bør ha like strenge regler for innsyn som undervisningsbygg. Å se på opptak i samtid bør ikke skje under noen omstendigheter, for sikre å at uønskede situasjoner ikke skal forekomme, som at sensitiv informasjon om elever kommer på avveie."

Les hele uttalelsen på linken. Hva mener du?

Ung i Oslo 2018

Ung i Oslo 2018

Ung i Oslo 2018 er en spørreundersøkelse gjennomført blant elever på 84 Oslo-skoler. Rapporten kom denne uka. Totalt deltok 25 348 elever fra 8. trinn i ungdomsskolen til Vg3 på videregående. Rapporten oppsummerer ungdommenes svar.

Siktemålet er å gi et bredt og oppdatert bilde av hvordan ungdom har det og hva de driver med i fritiden. Resultatene fra undersøkelsen sammenliknes med Ung i Oslo- undersøkelsene fra 1996, 2006, 2015 og 2018 og med nasjonale resultater fra Ungdata.

NOVA oppsummerer rapporten slik:

«Et hovedfunn er at Oslo er et godt og trygt sted å vokse opp i for de aller fleste. Majoriteten har det bra med seg selv, med foreldrene sine, på skolen og i fritida. Samtidig er det noen utviklings- trekk som bekymrer. I 2018 er det langt flere unge som har brukt hasj enn i 2015, og det er flere som er involvert i ulike former for problematferd. Det har også vært en økning i andelen av ung- dommene som har blir utsatt for vold og mobbing, og som har ulike helseplager. Endringene skjer i all hovedsak på tvers av sosioøkonomiske skiller og i alle områder av byen.»

Link til hele rapporten nedenfor.

Yngve Carlsson om ungdomskriminalitet: Politiet må ikke ha en for konfronterende holdning i møtet med gjengmiljø

Yngve Carlsson om ungdomskriminalitet: Politiet må ikke ha en for konfronterende holdning i møtet med gjengmiljø

Yngve Carlsson med innlegg proppfull av fakta og kunnskap om ungdomskriminalitet:

"Den kraftige og brå endringen i ungdomskriminalitetsbildet i Oslo skaper et veldig press på å finne raske og gode tiltak. Da kan det være en fare for å kaste vrak på tiltak som ikke har fått god nok mulighet til å virke, og at det for raskt introduseres forslag til tiltak som kan virke mot sin hensikt. På dette feltet kan det være en hårfin balansegang om et tiltak virker med eller mot sin hensikt. For eks. kan en politistrategi med bruk av kraftfulle og spisse virkemidler mot lederne slik at de kan fengsles og nøytraliseres, bidra til at et gjengmiljø løser seg opp. Men hvis politiet har en for konfronterende holdning i møtet med gjengmiljø, kan det føre til sympati hos unge i randsonen til en gjeng og føre til at de unge lar seg rekruttere videre inn i gjengen.

En for «hard linje» fra politiet kan også føre til at en mister tillit hos ungdom i og rundt et slikt miljø. Derved risikerer en også å miste informasjonskanaler inn i gjengene noe som er viktig både for å få et bilde av gjengens struktur og aktiviteter, men også for å etterforske konkrete lovbrudd. Derfor er det viktig at det også satses på forebyggende politifolk som er tett på lokale miljøer og som kan bygge tillit – og at politiet ellers er bevisst denne balansegangen. Her har Oslopolitiet tidligere vært gode, og det er viktig å bygge videre på de erfaringer som er gjort.

Det kan være riktig å fengsle sterkt voldelige ungdommer under 18 år som er en åpenbar fare for samfunnet rundt og som bidrar til å lamme det sosiale livet i et lokalsamfunn. Men hvis en generelt senker terskelen for å bruke fengsel overfor unge lovbrytere, er sjansen stor for at de får en god skole i kriminalitet i fengslet, og at de rekrutteres til kriminelle nettverk i fengslet," sa han bl.a. da han holdt innlegg i Oslo Rådhus denne uka.

Les hans innlegg på link nedenfor.

PBL trenger mer enn ny direktør

PBL trenger mer enn ny direktør

Før Anne Lindboe starter som direktør vil vi fortelle om vår erfaring med hvordan Private Barnehagers Landsforbund møter foreldre, skriver Elin og Anne Skrede.

"Barneombud Anne Lindboe er ansatt som ny direktør i interesseorganisasjonen Private Barnehagers Landsforbund (PBL). Før Lindboe forlater jobben som barneombud ønsker vi å fortelle om vår erfaring med hvordan PBL møter foreldre som oppdager og varsler om at noe er galt i barnehagen.

Høsten 2017 opplevde vi at vår datter ikke trivdes i den kommersielt drevne Risenga barnehage i Asker. Hun var utrygg. Vi engasjerte oss derfor i barnehagens samarbeidsutvalg, og begynte samtidig undersøke den dårlige økonomien til barnehagen. Det vi til slutt fant ut, med god hjelp av Asker og Bærums lokalavis Budstikka, sjokkerte oss og oppleves fortsatt som en urett. Sentralt i fortellingen står også Private Barnehagers Landsforbund.

I januar i år ble det økonomiske tilsynet ved driften av Risenga barnehage ferdigstilt. Rapporten avdekker slik vi ser det uansvarlig og dårlig drift over flere år. Eierne har blant annet tatt 330.000 for mye i husleie gjennom internfakturering, latt barnehagen forfalle og så til slutt solgt bygget og gitt seg selv fortjenesten. Tilbake sitter barna i et utslitt bygg med et prekært vedlikeholdsbehov og en usikker fremtid. Eierne har ikke én eneste gang stilt opp og møtt foreldrene.

Forholdene avdekket i Risenga var så alarmerende at Fylkesmannen i Oslo på eget initiativ igangsatte undersøkelser av de samme eiernes barnehage i Oslo. Tilsynet ved Torshovhagen barnehage endte i et krav om tilbakebetaling av 5,4 millioner kroner, og avdekket at de to eierne både hadde gitt seg selv urimelig høy lønn, millionbonus og belastet barnehagen for privat forbruk som BMW firmabil, besøk på Theatercaféen og spa-behandling. Kombinasjonen av grådighet og et totalt fravær fra den daglige driften vekker naturlig nok sinne og engasjement hos foreldre som stiller på dugnad og legger regningen fra barnehagen inn til forfall på konto hver måned.

En skulle tro det var i PBL sin interesse å rydde useriøse eiere av banen, og bistå foreldre som varsler om kritikkverdige forhold. Vi henvendte oss til PBL med spørsmål rundt driften av Risenga barnehage i Asker allerede våren 2017, men fikk mager respons. PBL var derimot ute umiddelbart etter at vi hadde sendt en bekymringsmelding til Asker kommune og forsvarte eierne av Risenga barnehage både overfor kommunen og i Budstikka. Og det helt uten å undersøke de faktiske forholdene rundt driften. Istedenfor å lytte til og ta foreldre som varsler om økonomisk rot på alvor, ble våre spørsmål aktivt forsøkt avvist. Det ble raskt veldig tydelig for oss som stod midt i varslingssaken at PBL beskyttet juksemakerne, ikke barna," skriver Elin og Anne Skrede blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor, under «les mer.»

Rektor Bjørnholt vgs: Enkelte elever har en årelang erfaring med å mislykkes og har derfor funnet alternative arenaer for å hevde seg

Rektor Bjørnholt: Enkelte elever har en årelang erfaring med å mislykkes og har derfor funnet alternative arenaer for å hevde seg

Tydelig rektor Else Birgitte Roscher-Nielsen ved Bjørnholt videregående skole i Rådhuset i går:

"Jeg vil si at det er for mange elever i videregående skole i Oslo som er tatt opp i ordinære løp, men uten faglige forutsetninger for å bestå. Vi må sammen utvikle bedre alternativer.

Når vi har elever som starter i videregående skole uten de nødvendige forutsetninger for å lykkes, så setter vi ved Bjørnholt videregående skole inn alt vi har av tiltak for å avhjelpe situasjonen, men ofte er dette ikke tilstrekkelig. Enkelte elever har en årelang erfaring med å mislykkes og har derfor funnet alternative arenaer for å hevde seg. Det er jo slik at alle, både barn, ungdom og voksne, gjerne vil lykkes. På strukturnivå  har vi som samfunn systemer som fører til utestengelse eller manglende mestring når eleven kommer i videregående skole. Da er veien ofte kort til adferdsutfordringer, og for noen, utenforskap og kriminalitet.

Skolen en en arena for opplæring og utdanning, men også for samfunnsbygging. For å bli en godt integrert voksen trenger du et arbeid å gå til. Dersom vi som skole skal lykkes leverer vi unge som får læreplass og kommer inn i arbeidslivet gjennom kontakter som knyttes i praksis, eller som tar høyere utdanning og kommer inn i arbeidslivet gjennom karakterer og sertifisering. Å bli skattebetalerere er vårt endelige mål for eleven. Slik er de sikret trygge og gode liv som en del av et fellesskap og som bidragsytere. Fremtidig borgere som har tillit til at systemet vil dem vel. Dette hindrer kriminalitet og utenforskap," sa hun blant annet under høringen i bystyrets helse- og sosialkomite i går om ungdomskriminalitet, utenforskap og utrygghet.

Les hele hennes innspill på linken nedenfor.