Dette skriver jeg på en telefon fra utlandet på ferie. Det blir dermed noe kort. Dette et et utrolig vanskelig felt. Det er mange som ønsker å gjøre seg til helter med disse barna fordi det er så lett å være skråsikker på hva vi ikke skal gjøre: barn skal ikke i fengsel. Men hvor skal de? Jeg har gitt et betinget grønt lys for noen få plasser i ungdomstiltak. Se mine nettsider for mer info. Vi har laget en høringsuttalelse på saken.

Dette er vanskelig. Men slik det er i dag kan det ikke fortsette. Barnevernet må rustes til å hjelpe barn før det går på tverke. Men det er bare én av grepene som må gjøres.

Du sender mye bra info i passende doser. Det setter jeg pris på.

Barn er i puberteten den tiden. Derfor vil de ikke nødvendigvis bli skapt av fengselsomgivelsene. Noen derimot vil bli påvirket, noen som ikke helt valgte selv kriminalitetens og voldens harde virkelighet. Men hvordan forebygger man? Det kan du lese om her.

http://akuttposten.no/showthread.php?p=1094#post1094

Ikke la logoen påvirke deg til å reise, jeg er tungt medisinert.

Barnevernet i Norge har vært i endring de siste årene. Det har vært en ønsket endring mot at barn, unge skal få hjelp i hjemmet, og dersom et barn må flytte ut av familien så skal det være fosterhjem.

Haktor Helland sa på en konferanse at "på institusjon blir alle som den verste". Så er det slik at det er byggd opp en rekke nye institusjoner i Norge, som har det dyreste tilbudet noen sinne.Multifunc- Institusjonsbehandling for ungdom med atferdsvansker. En slik institusjon er etablert i alle Buf etars 5 regioner samt i Oslo. Kriterier for en plass er: Kriminalitet, aggresjon og vold, rusmisbruk og regelbrudd i hjemmet og på skolen. Institusjonsmodellen innebærer tett samarbeid mellom institusjon og hjemmet, samt skole og nærmiljø.Den totale behandlingstiden skal ikke overstige 12 måneder og kun 6 måneder i institusjonen, resten er oppfølging i hjemmet.

Så lurer jeg på, hva er det som virker? Så vidt jeg vet har ikke Multifunc behandlingen vært særlig vellykket, og slik jeg ser det, er det(har vært) utprøving av en modell for modellens skyld og ikke med utgangspunkt i hva det enkelte barnet trenger. Da tenker jeg særlig på de mest belastede ungdommene med kriminalitets og rusproblemer. Disse faktorene henger ofte sammen. Her må det også tas utgangspunkt i den enkelte. Selv om flere ungdommer har begått kriminelle handlinger så kan bakgrunnen være forskjellig og de vil ha behov for ulik oppfølging og behandling.

Fengsel vil aldri være bra,etter mitt syn, men tilrettelagt og skjermet behandling med god struktur og stramme rammer med tydelige, lite frihet i starten men med økende grad av ansvar og frihet, faglig gode fagpersoner og i samarbeid med foresatte der det er mulig. For, alle familier er dessverre ikke til å vokse opp i for barn!

Lange fengselsopphold er uheldig uansett alder. Nøkkelen er å inkludere lovovertredere i samfunnet slik at de kan internere samfunnsnormen å få et eierforhold til våre demokratisk vedtatte lover og regler. Derfor må hovedfokuset ligge der, å ikke i sanksjonen.

Unge lovbrytere må jo få en form for straff for sine lovbrudd,hvis ikke får de jo beskjed om at her det fritt fram inntil man er 18 år.Et alternativ er en leir med militär disiplin,det har värt effektivt i USA.Lär dem oppförsel!

Til Ivar Thorsrud: Klart, men det er - med hell - åpnet for at rusmisbrukere får sone under behandling.
Også her bør vi derfor være åpne for alternativer.

Unge lovbrytere skal jo ikke bare ha straff, men de skal også en gang tilbake til samfunnet, og spørsmålet er fengselscella er et godt nok virkemiddel for rehabiliteringsdelen av dette. Både i barnevernet og rusomsorg har de etterhvert fått mye god erfaring i hvordan en kan følge opp noen av de aller tyngste med meget tett oppfølging, tungt bemannet, men tilpasset og bygd opp rundt den enkelte. Det blir høy bemanning, - både 1: 1 og høyere, men gir nok bedre resultater.

Det står et stykke i Aftenposten Aften idag, om Retrettens arbeid inne i Oslo fengsel denne sommeren. Jeg håper ikke noen sier at man har forsøkt alt og at ungdomsfenglser er det eneste man ikke har forsøkt. Vi er nå inne i site uken av et lærings og mestringskurs for de med rusproblem og kriminalitet, og samtlig av kurset deltagere er veldig takknemlig for den nye kunnskapen de får. Trist at ingen med myndighet kan bidra så dette kan bli et permanent tilbud til de som trenger det. For at det skal bli det så må vi ha midler til å ansettte folk, men det finne det visst ingen villighet til å finne.

Jeg tror også det er viktig å se på hvert enkelt menneske og se hvordan har utvikling og modningstiden til denne personen vært. Ting kan se veldig enkelt ut, men slik er det ikke for de fleste unge som etter hvert blir gjengangere. Nå har jeg jobbet som frivillig i Oslo fengsel siden 2003 og har blitt mer og mer ydmyk i forhold til det komplekse dette er. Jeg skulle ønske at forskning og behandlingsprogram kunne gå mer hånd i hånd. Ikke da med tanke på hvem pille eller "saft" som skulle inntaes, men hvordan man kunne hjelp mennesker som har kommet skjevt ut til å bli selvstendige personer. Vi har holdt lærings og mestringkurs der inne nå og en sa det slik" Det er så interessant å få kunnskap om hvilke krefter som har styrt snart tredve år av livet mitt"

Det har gått en del program på TV-Norge om dette ,fra England.På Dr.Phil fra USA er det lignende program som har gått ut på det samme,men det har vært hardere disiplin der.
Erfaringene de har fått er positive,det har hjulpet flesteparten.Er selvfølgelig ikke idiotsikkert,men for hver som får opp øynene er det en seier.Sett igang noe lignende her i landet også.Husk at for hver ungdom som blir hjulpet til å åpne øynene er det mange penger spart for samfunnet.
Mindre lovbrudd og at de som blir hjulpet tilbake yter noe for fellessamfunnet med å få seg utdannelse og jobb.Og ikke minst sparer samfunnet for nye lovbrudd og dyre fengselsopphold når de blir eldre!

Ivar, i forbindelse med utdannelsen min har jeg vært i 2 fengsler i USA - et for menn og et for kvinner. Der som her er også fengselstraffen en måte å overleve på - få orden i hverdagen og livet sitt for denne gruppen. Gjengangere i USA er som gjengangere her. Dette er ofte mennesker som kan handtere livet i rus - kriminelle miljøer, men de vet ingenting om hvordan de skal leve på "storsamfunnets" premisser. Det hjelper ikke hvor mye vi "straffer" disse, de vil likevel ikke klar å endre sin atferd om de ikke får andre "verktøy" å handtere livet sitt på. Vi må tenke nytt nå - vi gjentar oss selv til det uendelige og tro at vi skal få andre svar. - Gamle løsninger gir de samme gamle svar-

Det er en klar mangel på reaksjoner når folk under kriminell lavalder begynner med lovbrudd som kan bety starten på en asosial karriere. Jeg jobbet en gang på et ungdomshjem hvor en gutt hadde stjålet biler i helgene for moro skyld siden han var 12. Han mente selv han hadde stjålet en 50-60 biler for å ragge rundt i helgene. Fire ganger tok politiet ham. Hver gang sa barnevernsvaktqa fy. Det var hva de hadde ressurser og sanksjoner til. Likte etter å ha passert kriminell lavalder tok politiet ham på nytt. Denne gangen måtte han sitte i arrest. Det var et stort sjokk for ham at politiet tok biltyveri så alvorlig når ingenting hadde skjedd tidligere.

Skal man forebygge framfor ungdomsfengsel, må sanksjonene komme for det er for seint å endre vaneatferd. Det vil si at skoler, psykiatri, ungdomsarbeidere, barnevern må få flere reaksjonsmuligheter og ressurser.

Dessverre har mange til venstre sin frykt for tvang og plikter støtten høyresida og reklamebransjens kamp for gjøre ungdom til asosiale egoister som bare tenker på nytelse og rettigheter. Samfunnet bruker mer i dag på reklame enn opplæring. så det er ikke merkelig at lærere taper forsøket på å oppdra samfunnsborgere med sans for plikter og respekt for andre mennesker. Lærere får ikke lenger lov til å kaste elever som plager andre i timen ut av klassen. Når ungdom ser at de kan gjøre uten reaksjoner, forsterkes negativ atferd. Vi må tilbake til arbeiderbevegelsens gamle slagord: Gjør din plikt først, krev din rett etterpå.
Alle skoler må legge vekt på plikter og elevene må på forhånd vite sanksjonene. Forutsigelighet er viktig. Vi må drøfte hva vi kan forlange av de ulike grupper ungdommer.

Og selvsagt må vi ikke glemme historien eller at Norge er et statistisk avvik i verdenssammenheng. Historisk sett har ungdom alltid hatt plikter og retter i Norge. De er bare de siste få årene den fikse ideen om at vi ikke skal kreve noe av ungdom eller be dem ta ansvar og konsekvenser for sine handlinger har dukket opp. De siste 300 årene har den protestantiske pliktetikken hersket i Norge. Den som Max Weber mente førte til at Europa først fikk den industrialle revolusjon som la grunnnlaget for velferdsstaten. Og i et verdensperspektiv er det selvsagt statitistisk sett unormalt å frastjele ungdom så ,mange plikter, ansvar, mestringsmuligheter og muligheter for læring, personlig vekst og selvtillit som vi gjør i dagens Norge inspirert av reklamebrqansjens vekt på peronlig nytelse og manglende ansvar for andre

Det går ikke an å diskutere denne saken uten å ta hensyn til fakta om hvilke under 18 år som sitter i fengsel. De fleste kommer fra et ikke-vestlig land, enten som utenlandske statsborgere eller med ukjent identitet, der det faktisk også ofte viser seg at de er eldre enn de hevder. De fleste har med andre ord liten eller ingen tilknytning til Norge, og burde i prinsippet utvises ettersom alle har begått alvorlig kriminalitet. Det er derfor en del av dem selvfølgelig lyver om alderen ettersom alder under 18 år gir større rettsvern og flere rettigheter. Disse fakta har vært helt fraværende i debatten. For øvrig er det ikke riktig at andelen unge øker i fengslene. I et tiårsperspektiv har antallet bare gått nedover.

Hva gjelder ungdomsfengsel så deler jeg bekymringene slik Thomas Mathiesen skisserer dem opp. Det er tvilsomt om man får til noen god behandling av ungdommene den korte tiden de "sitter inne". Den enestesikre effekten man står igjen med er at ungdommen for en kortere periode "holdes borte fra gata". Videre er ungdom innenfor slike "rammer" sjelden mottakelige for behandling.

Det er også andre betenkelig side ved prosjekter som dette. Når forsøket først er "materialisert", så har politikere, departement og fagfolk en lei tendens til å rettferdiggjøre og ta for gitt den samme materialiteten. Justeringer og evalueringer underveis, ja, men hovedstrukturer og prinsipper vil som oftest stå fast.

Samtidig vil de som jobber ute i felten, barnevernet, politi og rettsvesen etter hvert forholde seg til det nye "tilbudet". I mangel av andre tiltak for denne sårbare gruppen med ungdom vil det nye "ungdomstiltaket" være et fristende alternativ. Man vil for all del fylle opp de dyre plassene, og vi får igjen en situasjon der ungdommen må tilpasse seg tiltaket og ikke tiltak som tilpasser seg ungdommen. Nei, potensialet
for gode individuelle løsninger og skreddersydde opplegg rundt disse ungdommene er fremdeles meget stort. Det er etter min mening veien og gå.

Dette med ungdom, fengsel og lukkede/strenge institusjoner er et veldig vanskelig tema og det finnes nok ikke en riktig løsning. Men dagen situsajon er ikke bra. Fengsel slik de fungerer i dag er ikke noen god løsning. Åpne barneverninstitusjoner slik som i dag dekker ikke behovene og lukkede institusjoner som f eks BUS i Oslo er ikke egnet for lange opphold utover en akuttfase.

Noen barnmå gis fysiske grenser, ikke bare et vedtak om at de kan holdes/ innhentes ved rømming. Antagelig ligger løsningen i institusjoner som kan ha flere trappetrinn og hvor den unge kan "gjøre seg fortjent av" friere betingelser under oppholdet. Men det er jo ikke mulig (eller i alle fall vanskelig) med dagens rettighetsforskrifter for institusjonsopphold som konsentrere seg om rettigheter og ike gjør det mulig med plikter/husregler som regulerer restriksjoner.

Rent pedagogisk ville nok mange ungdommer profitere på forutsigbared regler og konsekvenser. Men rettighetsforskriften er mer et jurididsk dokument og ikke noe sosialpedagogisk hjelpemiddel og gir ikke svar på de vanskelige spørsmålene. En revidering av forskriften og bygging av flertrinnsinstitusjoner hvor den unge kan gis opphold i mer eller mindre åpne/lukkede avdelinger under samme vedtak og som konskvens av egne handlinger /oppførsel kan være både pedagogisk riktig og ivareta sikkerheten for omgivelsene. Det er et faktum at det handler mye om sikkerhet for familie, omgivelser og ansatte rundt den unge. Og kanskje skulle det være mulig å fastsette/ vedta opphold både etter barnevernlov og i rettsapparatet til slike institusjoner. Uansett vil det pedagogiske opplegget væer viktig.

Å "flikke på" dagens fengsel og dagens barneverninstitusjoner for de voldelige ungdommene vil uansett ikke være nok, selv om det må kunne gjøres i påvente av en større endring.

Dagens system uten tvang og uten ungdomsfengsel fungere i alle fall ikke uansett hva Thomas Mathisen måtte ønske. Det blir litt som om man benekter at problemet finnes og bare ønsker at alle skulle være snille. Barna trenger hjelp til lå ikkek få lov til å være voldelige og utagerende og til å lære seg alternative handlingsmåter og se konsekvenser av egne handlinger. Nettopp mangel på konsekvenser av egne handlinger er nok et problem i mange familier/miljøer og samfunnet da vi står litt hjelpeløse overfor problemet med barn som ikke er "greie".

Bra at du holder temaet varmt, men det er vanskelig å finne rette sted/forum for å finne løsninger. Det er mange kjepphester på alle sider i debatten og en redsel for å ta nye grep og se at samfunnet kanskje har endret seg og nettopp trenger nye måter å se problemet på.