|
Barn og Unge
|
|
onsdag 03. mars 2010 03:33 |
 Satsing på kunnskap og skole er et sentralt punkt i Soria Moria 2. Regjeringens hovedprioritet i skolen er flere og godt kvalifiserte lærere. Regjeringen vil legge til rette for flere lærere gjennom styrket kommuneøkonomi og å sette en maksimumsgrense i opplæringsloven for antall elever per lærer på hver skole.
KS er skeptisk til dette: "KS mener at det vil bli en utfordring å rekruttere og utdanne tilstrekkelig antall lærere med både god og riktig kompetanse ut fra lokale behov. I en situasjon der det ikke er overskudd på lærere - og det på lengre sikt vil være store utfordringer med å skaffe nok arbeidskraft til offentlig sektor - bør det heller satses på økt kvalitet på lærerne enn økt kvantitet."
Den politiske ledelsen i Kunnskapsdepartementet understreket imidlertid at "gitt at en lovfestet maksimumsgrense gjør læreryrket mer attraktivt, vil den kunne bli positiv for skolesektoren i konkurransen om arbeidskraft med andre sektorer".
Les mer under, og kom gjerne med egne synspunkter.
KS sitt syn, slik det ble framlagt for hovedstyret:
Satsing på kunnskap og skole er et sentralt punkt i Soria Moria 2. Regjeringens hovedprioritet i skolen er flere og godt kvalifiserte lærere. Regjeringen vil legge til rette for flere lærere gjennom styrket kommuneøkonomi og å sette en maksimumsgrense i opplæringsloven for antall elever per lærer på hver skole. Dette notatet er et grunnlag for å drøfte konsekvenser av en slik maksimumsgrense.
Da Stortinget i 2003 vedtok å endre bestemmelsene om klassedelingstall (opplæringsloven § 8), var hovedformålet å utvide det lokale handlingsrommet med det siktemålet at læringsmiljøet kunne forbedres og at målene for opplæringen i større grad kunne nås. Skoleeier skulle settes i stand til å tilpasse ressurstilførselen, inkludert lærerressurser, for bedre å nå disse målene. Både departementet og Stortinget mente det var nødvendig å ha et regelverk som gjør at skolene planlegger ut fra hvordan læringsutbyttet kan økes, trivselen bedres og målene i læreplanen nås. Regelverket må ikke ha et innhold som kan føre til at disse målene blir underordnet oppfyllelsen av detaljerte organisatoriske bestemmelser. Både departementet og Stortinget understreket at lokalt handlingsrom ikke åpnet for en reduksjon i ressursbruken. Da gjeldende lov ble vedtatt, var det en forutsetning fra Stortingets side at opphevelsen av klassedelingstallet ikke skulle brukes som sparetiltak.
Forslaget om en maksimumsgrense for antall elever per lærer på hver skole kan forstås på ulike måter. Det kan innebære en gjeninnføring av klassedelingstallet, eller en fastsettelse av antall elever per kontaktlærer. Det kan også bety antall lærere per skole der skolens elevtall blir retningsgivende for hvor mange lærere/lærerårsverk den enkelte skole må ha.
Uavhengig av hvordan forslaget kan forstås, vil det innebære en større eller mindre reduksjon av handlingsrommet på den enkelte skole og hos skoleeier. Det vil innebære at de forhold som ble vektlagt da gjeldende lov ble vedtatt, ikke lenger tillegges vekt. Det vil si at skoleeier ikke lenger gis mulighet til å tilpasse ressurstilførselen for å sikre et bedre læringsmiljø og bedre læringsutbytte. Vektleggingen av at skolene skal planlegge ut fra hvordan læringsutbyttet kan økes, trivselen bedres og målene i læreplanen nås, endres til en vektlegging av at visse rammer skal overholdes.
Det signaliserer at kommunenes vurdering og lokalkunnskap ikke tillegges vekt. Dette er undergravende for det lokale folkestyret og for muligheten til å få løsninger som er godt tilpasset de lokale behovene. Kommunene pålegges kun å øke lærerinnsatsen der lærertettheten ligger under den nye normen. Årsaken til at lærertettheten er lavere på enkelte skoler og høyere på andre vil i mange tilfeller være at kommunen som skoleeier er kjent med at utfordringene varierer mellom skolene (eksempelvis knyttet til elevenes bakgrunn eller smådriftsulemper). Forslaget kan således ha som utilsiktet virkning at lærerkreftene i større grad enn i dag kanaliseres til skoler med relativt små utfordringer. Dette vil kunne bety at lærertettheten reduseres på de skolene som har de største utfordringene.
En statlig minstenorm kan få karakter av å være en generell norm og dermed også ses som en maksimumsnorm. Slik vil denne kunne brukes ikke bare til å ansette flere lærere når skolen har (eller får) for mange elever ift lærere, men også til å si opp lærere når skolens elevtall blir for lavt ift normen.
Forslaget legger opp til en stykkprisfinansiering der en elev er en elev. Det vil legge hindringer i veien for en kriteriebasert finansiering av skolene. Det lokale pedagogiske og profesjonelle skjønnet blir satt til side av matematiske gruppeberegninger. Skolens muligheter til å gruppere ulikt ut fra elevenes ulike behov reduseres. Taperne er både de flinke og de svake elevene. Begrepet tilpasset opplæring blir utvannet. I sin ytterste
konsekvens betyr dette at vi er tilbake til et system der en enkelt elev vil utløse en hel lærerressurs på den enkelte skole.
Konsekvensene av en eventuell lovendring må kostnadsberegnes for å sikre at endringen fullfinansieres.
KS mener at det vil bli en utfordring å rekruttere og utdanne tilstrekkelig antall lærere med både god og riktig kompetanse ut fra lokale behov. I en situasjon der det ikke er overskudd på lærere - og det på lengre sikt vil være store utfordringer med å skaffe nok arbeidskraft til offentlig sektor - bør det heller satses på økt kvalitet på lærerne enn økt kvantitet. Det er ikke dokumentert at den relativt høye lærertetthet i norsk skole har medført bedre resultater enn i land med lavere lærertetthet enn Norge.
Analyser fra KS`effektiviseringsnettverk viser lav eller ingen sammenheng mellom lærertetthet og elevenes resultater. Da bør det heller satses på økt kvalitet på lærerne enn økt kvantitet.
KS peker på betydningen av et sterkt lokalt selvstyre og lokal tilpasning og advarer mot svekkelse av dette gjennom flere sentrale føringer. Skoleeierbegrepet inneholder både politisk og administrativ ledelse. Ved å få mer aktive eiere av skolen vil skolen også få et tydeligere fokus i lokalpolitikken. Aktive eiere er imidlertid betinget av et lokalt handlingsrom.
Eventuelle juridiske reguleringer løser ikke nødvendigvis pedagogiske utfordringer.
Den politiske ledelse i Kunnskapsdepartementet har disse synspunktene:
De ulempene/farene det pekes på i notatet er kjent for KD. Dette er bl.a:
- At det kommunale handlingsrommet vil bli noe mindre
- At en maksimumsgrense i praksis kan bli en norm/minimumsgrense for antall elever per lærer
- At det vil bli en utfordring å rekruttere lærereDet kan imidlertid pekes på at:
- Omfanget av/ sannsynligheten for disse ulempene vil påvirkes av hvordan et eventuelt tiltak utformes (bl.a. av hvor man setter maksimumsgrensen)
- Den gamle klassedelingsregelen regulerte størrelsen på elevgruppen i den konkrete undervisningssituasjonen. Med de gamle klassedelingsreglene utløste en ekstra elev utover delingstallet en ekstra lærer. Ordningen var lite fleksibel for skolene. Det forutsettes at evt. tiltak med en maksimumsgrense skal sikre at lærerressursene står i forhold til et gitt antall elever uten at det stilles krav om hvor mange elever som kan være i klassen eller gruppen til enhver tid (dvs. at den ikke skal regulere gruppestørrelsen i den konkrete undervisningssituasjonen)
- Det forutsettes at kommunenes vurdering og lokalkunnskap fortsatt vil være viktig
- Det forutsettes at det pedagogiske og profesjonelle skjønnet fortsatt vil viktig
- Gitt at en lovfestet maksimumsgrense gjør læreryrket mer attraktivt, vil den kunne bli positiv for skolesektoren i konkurransen om arbeidskraft med andre sektorer
- Selv om vi får et nytt normtall i loven, kommer vi likevel etter alt å dømme neppe utenom at loven fortsatt må ha et krav om at den konkrete undervisningsorganisering skal være forsvarlig (noe som altså kommer i tillegg til den tallfestede normen)Vi kommer til å ta sikte på å regjeringsbehandle et forslag til ny ressursnorm i løpet av våren, men både tidspunkt for beslutning om dette og hvordan normen utformes vil måtte besluttes i regjeringen. Det vil være naturlig å holde KS orientert om den videre prosessen med dette, i tillegg til vanlige høringsrunder.
De siste åra er kommunene tilført store ekstra midler, men vi ser at veksten i skolesektoren har vært forholdsvis svak. Den nye bestemmelsen om plikt til tidlig innsats på de første klassetrinnene som skal medføre ekstra støtte til elevenes begynneropplæring i blant annet lesing, ser heller ikke ut til å gi en tilstrekkelig økt lærertetthet – til tross for at det er lagt inn ekstra midler til kommunene. Uten sterkere styring av ressursene til skolen, er vi redde for at kommunene vil kutte i lærerårsverk framover.
En årsak til at vi har lite vekst i antall lærerårsverk nå, kan være at det er få ledige lærere. Men uten å sikre oss bedre mot kutt i lærerårsverk framover, er det grunn til å tro at rekrutteringen til læreryrket kan bli enda vanskeligere. Mange lærere befinner seg i dag i yrker utenfor skolen, og lærere vil fortsatt være attraktive andre steder. Det betyr at vi både må satse sterkt på rekruttering til lærerutdanningene, og satse på tiltak som gjør yrket attraktivt. Å sikre oss mot for store klasser er viktig i denne sammenhengen. Vi ønsker ikke å styre selve organiseringen av opplæringen. Det mest sannsynlige er en norm for antall lærere i forhold til elevtall på skolenivå. Dette var en viktig kampsak for SV i valgkampen, og en sak vi fikk prinsipielt gjennomslag for i regjeringsforhandlingene i høst.
 |
Temaer 
RSS for kommentarer
