Jeg kjenner ikke situasjonen i Oslo-skolen konkret, men jeg antar at det er der som mange andre steder: I samtaler med foreldrene forklarer rektor om skolens trange økonomi, mer til ditt barn går ut over andre barn osv., og dermed bygges en plattform for å fravike PPTs tilråding. Foreldrene tror det er slik at skolen må holde seg innenfor sin tildelte ramme også vedrørende rettighetsvedtak om spesialundervisning (faktisk tror også mange rektorer at det er slik), og dermed er grunnlaget lagt for at klage ikke fremmes. Foreldrene blir på en måte lurt til å akseptere litt, selv om det neppe er nok til å ivareta rettighetene.
Et annet forhold er at mange rektorer (i Norge) kan for lite om skolejuss og forvaltningsjuss, og det avstedkommer ofte dårlige, mangelfulle eller lovstridige vedtak.

Utdanningsdirektoratets veileder om spesialundervisning må være obligatorisk lesning for skolefolk, se direktoratets hjemmeside.

Det er som om helseforetakets styre skulle avgjøre pasientens behandlingsbehov.

Her er vi inne på offentlig sektors klossete måte å organisere seg på. Det er feil folk som bestemmer eller gjør vedtak og til og med bestemmer hva behovene er. Det er jo ikke langt unna det Christine sier. Helseforetakets styre eller ledelse avgjør hva pasientenes behov er. Vi må myndiggjøre fagfolk i nært kontakt med pasienten, samt myndiggjøre læreren som har en god relasjon til eleven slik at de sammen kan tilrttelegge undervisningen. Brukermedvirkning heter det. Skolen produserer en haug med rusavhengige grunnet dårlig tilrettelegging og en lite inkluderende skole

Mitt inntrykk er at man er tilbakeholdne med å gjøre slike sakkyndige vurderinger. Tror det er mange flere barn som kan ha bruk for spesialundervisning enn de som får det, evt. får det for sent.

Ansvarsfraskrivelse. Skal rektorene i enda større grad bli syndebukker for dårlige skolebudsjetter. Her blir det igjen store forskjeller mellom bydelene i Oslo.

Den nye finansieringsordningen i Oslo, som utdanningsetaten sier er innført, vil gjøre det enklere for rektorene å fatte de vedtak PPT anbefaler for tre diagnosegrupper. Imidlertid er problemet et annet for alle andre med og uten diagnoser, med behov for ekstra tilrettelegging og hjelp. Der er rektors dilemma uforandret, så lenge et vedtak ikke utløser ekstra ressurser fordi du ikke har en av de tre utvalgte diagnosene.

Det er mye som statestikken ikke fanger opp. Desverre er det nok slik at mange av oss foreldre til elever som har behov for spesialundervisning ikke har god nok greie på regelverket og hva eleven faktisk har krav på. Det har kanskje ikke rektorene heller?

Det er ganske vanlig når vi diskuterer oss foreldre imellom, å klage over skolens praksis, PPTs maktesløshet og elevenes mangelfulle vedtak og tilbud om reell spesialundervisning. Statestikken sier kanskje at det er få klager. Tilsynene med skolen sier kanskje at det er mange feil ifm tilrådninger, vedtak osv.

Det aller viktigste er kanskje kvaliteten i den tjenesten som tross alt tilbys. Det er ikke mange av oss foreldre, som har opplevd at kvaliteten er gjenstand for undersøkelser eller statestikk. Da tror jeg nok rektorene hadde blitt litt flaue (eller kanskje ikke?).

Det er jo forøvrig fint at Byråden opplyser at det er få klager på enkeltvedtakene. Desverre er det nok slik at vi foreldre ikke orker å klage. Men - kanskje det er på tide å oppfordre til å KLAGE. Tross alt, det er jo vanvittig mange regelbrudd i disse enkeltvedtakene. Ergo, folkens sett i gang og klag!