Barn og Unge

Hørselshemmet gutt: Bytte skolemiljø for å få tilstrekkelig hjelp?

Hørelseshemmet gutt: Bytte skolemiljø for å få tilstrekkelig hjelp?Linn har en hørselshemmet gutt. Han må ha bistand på tegnspråk dersom han skal ha nytte av skoledagen.  Selv  om han også har en diagnose som  gir ham generelle lærevansker, er han en kvikk gutt, med stor lærelyst, og innsatsvilje.  I tillegg bruker han  høreapparatene sine godt, og utvikler også etter hvert et nokså brukbart talespråk - fordi han er omgitt av masse talespråk og trygge barn som inkluderer ham.   Dette er selvsagt viktig og vil gjøre livet hans lettere framover.

Han går nå på en Montesorri-skole og fungerer svært godt der. Moren har bedt om at det må gis et økonomisk tilskudd til skolen, som tar hensyn til at gutten er avhengig av hjelp på tegnspråk, og ville hatt disse rettighetene dersom han hadde gått i offentlig skole (opplæringsloven §2.6 – som ikke finnes i privatskoleloven).

Men Oslo kommune, med støtte fra Fylkesmannen, vil flytte ham til den kommunale Vetland skole (for hørselshemmede med tegnspråk som førstespråk). Men, som moren sier: "Han kan  ikke skifte skole nå.  Det er vanskelig nok å skulle bli integrert når man starter sammen i 1. klasse, om man ikke skal komme deisende inn i klassen med hørselshemming og diverse andre problemer, midt i 5."

Hvorfor skal det være så vanskelig å være fleksible ved å legge til grunn hva som er barnets beste? Hvorfor kan ikke kommunen skjære igjennom å si: du har ikke rett til dette eller loven, - og loven bør endres -, men i påvente av dette vi skal selvagt takle dette ubyråkratisk ut fra hva som er barnets beste?


Linn skriver dette:

Siste uke var jeg heldig å få dele mine erfaringer som mor til et barn med utviklingshemming og funksjonsvansker på et seminar arrangert av Statped. Det var både inspirerende og tankevekkende å der få stadfestet nok en gang, hvor avhengig slike elever er av at foreldre står på år ut og år inn, for å insistere på at rettigheter slike barn har etter loven, skal bli en realitet (-som de i alt for sjelden grad blir, til deres egen tragedie, og samfunnets tap).

Lisbeth Rugtvedt innledet - velformulert og tydelig som forventet. Dessverre måtte hun gå rett etter sitt egen innledning. Jeg skulle så gjerne ha diskutert en sak med henne. Jeg vet at hun tidligere har svart at det er lovgivernes intensjon at barn med lærevansker skal ha de samme rettigheter på privat som i offentlig skole.

Jeg er selv stor tilhenger av enhetsskolen, og mener den dag i dag at min sønn som nå går i 5. klasse burde ha fått plass på Oppsal skole der jeg han søkte han inn til 1. klasse, fordi flere andre elever med hørselshemming er integrert ved denne skolen. Min sønn er hørselshemmet og har store lærevansker (down syndrom). Men han er en kvikk gutt, med stor lærelyst, og han bruker høreapparatene sine godt, og utvikler også etterhvert et nokså godt talespråk - fordi han er omgitt av masse talespråk og trygge barn som inkluderer ham. Han går på en Montessoriskole.

Det er helt avgjørende for læringen hans at det blir tilrettelagt for ham - selvsagt. Jeg har slitt noe ekstremt med å få de 10-20.000 ekstra i støtte fra kommunen som måtte til for at skolen skulle kunne ansette en assistent - ufaglært, men som kan tegnspråk. Nå forsøker jeg å få tildelingen noe utvidet, slik at skolen skal kunne betale for noe overlapp og planlegging mellom assistent og pedagog, og noen timer med spesialpedagog eller en erfaren pedagog.

Jeg har bedt om at det taes hensyn til at gutten har tegnspråk som førstespråk, og ville ha fått rettigheter i henhold til opplæringslovens  §2.6 dersom han hadde gått i offentlig skole. Jeg ber ikke om en fullstendig tilrettelegging etter §2.6, men at det taes hensyn til at han er anvhengig av støtte på tegnspråk for å kunne tilegne seg skolefag, og at han i tillegg har lærevansker og trenger erfarne pedaoger i noen timer, om ikke spesialpedagoger kan oppdrives.

Fylkesmannen avviser dette, og viser til Vetland skole. Det er litt fortvilet. Han kan ikke skifte skole nå, i 5. klasse. Det var aldri et alternativ at han skulle gå på Vetland. Vi hadde enda en konsulent fra Vetland til veiledning og deltaker på en rekke møter da vi valgte skole. Jeg mener jeg valgte rett, all den tid kommunen ikke kunne hjelpe han til en plass på Oppsal skole, som er både nærmere hjemmet vårt, og en kommunal skole. Men også der er det nå for sent for han å begynne. Det er vanskelig nok å bli integrert når man starter sammen i 1. klasse, om man ikke skal komme deisende inn i klassen med downs og hørselshemming midt i 5. klasse.

Tidligere fylkesmann Kåre Willoch holdt et innlegg på samme konferanse før helgen, og sa han hadde instruert sine ansatte om å opplyse sine overordnede om det når de støtte på regler som virket mot sin hensikt. Jeg mener min sønn utsettes for slike regler her, og ber om innspill eller hjelp til å kunne imøtekomme saken, slik at han kan fortsette ved den skolen han trives i, og få et minimum av tilrettelegging etter hans faktiske behov

Følg Ivar Johansen på Twitter eller Facebook


Kommentarer   

#1 Cecilia Dinardi 22-09-2011 08:20
Takk Ivar! for at du fokuserer på dette, et stort problem med enorme følger for den enkelte.
#2 Lars Ole Bolneset cand. spes. ped. 22-09-2011 09:08
Hei Ivar
Det er alltid en fare for at vi i slike saker mangler noen opplysninger, men som prinsipp er jeg helt enig. Det faktum at ikke alle nærskoler er tilrettelagt for hørselshemmende bør medføre at det offentlige imøtekommer alle tiltak som gjør diskrimineringe n mindre. Slike saker viser at på tross av alle festtaler, så er barn ikke så viktige når vårt til tider utdaterte lovverk kommer til anvendelse.
#3 Solveig Klinkenberg 22-09-2011 09:47
Hei igjen
"Den enkelte persons beste" blir fullstendig glemt i byråkratiet. Jurister og økonomer får bestemme hva som er juridisk riktig og hva som er mest økonomisk. Opp i det hele glemmes sammarbeid med brukere og pårørende og ivaretagelse av medvirkningsret ten. At tjenestene til mennesker med utviklingshemmi ng eller funksjonshemnin ger skal være stabile er kun store ord på et papir. Dette fører til at brukere og foresatte må kjempe for de tilbud de mener er best samt andre rettigheter hele livet.
#4 Knut Øderud 22-09-2011 10:26
Å bytte skole for en gutt med hørselsprobleme r tror jeg ikke er så lurt. Da må han bygge opp et nytt sosialt nettverk og det er nok ikke så lett med de funksjonshemnin gene.
#5 Ole Johan Beck 22-09-2011 12:09
Jeg "liker" ikke situasjonen og det presset familien settes under for å bytte skole, men "liker" at saken løftes frem i offentlighetens søkelys. Her settes vår evne til individuell tilrettelegging på prøve, og det er ikke store summene det handler om får å gi gutten et forsvarlig oppdatert tilbud. Dette burde de ansvarlige kunne finne lett ut av i et tverrfaglig ansvarsgruppemø te. Eller er det en loikale bydesløkonomien som er så presset at de ansatte får instruks om å følge reglene blindt?
#6 Merete Telstø 22-09-2011 13:41
Hei, det finnes en spesialpedagog som skrev en hovedfagsoppgav e på Montesorripedag ogikken ved Institutt for spesialpedagogi kk/UIO. Hun heter Holly De Pellicer, jobber nå ved konsulenttjenes ten for funksjonshemmed e på Universitetet i Oslo, kanskje dere kan finne en løsning sammen med henne? Lykke til! Mvh Merete
#7 André Røine 22-09-2011 22:22
"Den enkelte persons beste" - For foreldrenes beste, eller barnas beste? Etter mitt syn på saken, er det dessverre for foreldrenes beste. Eller morens beste, om du vil. Det er på tide å tenke på barnas beste, noe som er naturligvis en døveskole med tospråklig opplæring(dvs. Vetland skole)

Ivar Johansen, det vil være smart av deg dersom du undersøker saken før du faktisk uttaler deg. Andre alternativer enn døveskole er aldri lurt, det har blitt bevist i mange tiårer. Kjemp for barnas rettigheter, ikke foreldrenes.
-1 #8 Lise Lundh 22-09-2011 23:22
Andre Røine.
Det er, som du klokelig påpeker, farlig å trekke slutninger uten tilstrekkelig informasjon. Forstår ikke dette med morens beste (ikke farens-?). Hva skulle dette ha med morens beste å gjøre?

Jeg kjenner gutten det er snakk om. Han har sammensatte lærevansker og bruker tegnspråk med norsk syntaks, ikke døves tegnspråk. I sammenhenger med døve gjennom barnehagetiden, ble han ekskludert og hadde ingen å leke med. Det virket som de andre sterkt hørselshemmede barna ikke hadde emosjonelt overskudd til å inkludere en som hadde enda flere stigma og problemer enn dem selv. Vetland skole var med i prossessen rundt skolevalg. Hverken de eller PPT anbefalte Vetland. Oslo kommune sier heller ikke nå til familien at de "må" bytte skole for gutten, men de vil ikke tilrettelegge tilstrekkelig med tegnspråk-assis tanse der han er og trives, fordi det koster noen tusenlapper mer i året. Og begrunnelsen de gir, er at han kan flytte til Vetland. For dette barnet, ville det være en katastrofe å bytte skole, og være omgitt av døves tegnspråk, og å forlate vennene sine. Like mye som det vil være en katastrofe ikke å få bistand på tegnspråk - med norsk syntaks -i skolen der han trives.
Forskningen på feltet er ikke så entydig som du later til å anta. Og uansett forskning - så er barn individer, og fortjener å bli sett og behandlet netopp som det.

You have no rights to post comments