Barn og Unge

Det viktigste i barnehagen

Det viktigste i barnehagen«Oslobarnehagen»s mandat sier blant annet at «Kvalitet er helheten av egenskaper og kjennetegn barnehagetjenestene har, som vedrører dens evne til å tilfredsstille krav eller behov.»

Dersom man skal måle kvalitet etter barnas målestokk sier bl.a. Synnøve Haugen at kvalitet i barnehagen handler om at alle barn føler seg verdsatt, sett og at de voksne har tid til å vise dem interesse.

Tid er med andre ord et nøkkelord når man snakker om det viktigste i barnehagen. I en tid der det stadig er press på økonomi og redusert bruk av vikar, der barnehager samorganiseres for å spare på ledelsesressursene og grunnbemanningen stadig utsettes for angrep, er vi på god vei til å oppleve det lærerne i skolen har opplevd lenge – at tiltakene som settes i verk for en bedre skole fører til mindre tid til elevene.

Derfor spør vi: Når skal Oslo kommune ta inn over seg at kvaliteten i barnehagen krever tilførsel av økonomiske og personalmessige ressurser, ikke bare plandokumenter? Når skal vi få tid til barna? spør styret for Utdanningsforbundet i bydel Østensjø i artikkelen "Det viktigste i barnehagen" nedenfor.



Det viktigste i barnehagen

Av Styret i Utdanningsforbundet, bydel Østensjø


«Oslobarnehagen»s mandat sier blant annet at «Kvalitet er helheten av egenskaper og kjennetegn barnehagetjenestene har, som vedrører dens evne til å tilfredsstille krav eller behov.»

Dersom man skal måle kvalitet etter barnas målestokk sier bl.a. Synnøve Haugen at kvalitet i barnehagen handler om at alle barn føler seg verdsatt, sett og at de voksne har tid til å vise dem interesse.

Tid er med andre ord et nøkkelord når man snakker om det viktigste i barnehagen.

Barnehageloven sier at "Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem". Med en barnegruppe på 18 barn har man som regel 18 ulike familier å samarbeide med. Man kan også oppleve mange forskjellige synspunkter på oppdragelse, og dette stiller store krav til personalet i barnehagen. Det finnes tilfeller hvor man blir bekymret for barnets hjemmesituasjon, og man plikter å varsle barnevernet. Dessverre frykter mange at dette vil går utover samarbeidet med barnas hjem, og i en del tilfeller hindrer dette varsling videre. Vi er så flinke i barnehagen til å smøre mat til barnet som mangler turmatpakke (igjen), og vi sørger for å ha lånetøy i barnehagen så barnet skal få bli med ut selv om det ikke har ulltøy, regntøy eller skikkelig skotøy. Er barnet ekstra skittent er det jo ingen sak å ta det med på badet for å vaske det litt så lukten ikke blir stigmatiserende...

Fagområdene i rammeplanen, som vi er forpliktet til å følge, inneholder mange mål og konkrete arbeidskrav til barnehagens personale. Vi er ikke uenige i at vi trenger en rammeplan for å sikre god kvalitet i barnehagen, men oppgavene er mange og store. Det er vanskelig å gjøre alt vi er pålagt å gjøre med dagens bemanning og økonomiske ressurser.

I pedagogenes ubundne tid samt på avdelingsmøter, ledermøter, personalmøter og planleggingsdager skal mange oppgaver ivaretas.

Planlegging av den pedagogiske virksomheten er en pålagt oppgave. Gjennomføringen skal være tilrettelagt for spontanitet og medvirkning fra barna, foreldrene og personalet.

Dokumentering av barnehagens innhold er med på å gi informasjon om hva barna gjør, lærer og opplever i barnehagen. Denne informasjonen er viktig for foreldre, lokalmiljø og tilsynsmyndigheten. Ut i fra dokumentasjonen kan man se om man følger årsplanen, barnehageloven og rammeplanen.

Evaluering/vurdering av barnehagens arbeid er viktig for fornyelse av virksomheten og det legger grunnlag for barnehagen som en lærende organisasjon. Dette foregår jevnlig gjennom barnehageåret, og hensikten er å beskrive, analysere og fortolke barnehagens arbeid sett i forhold til kriterier gitt i barnehageloven, rammeplanen og lokale retningslinjer og planer.

Kompetanseheving blant personalet er viktig for en virksomhet i endring. En barnehage er stadig i endring, barna utvikler seg forskjellig, og det kommer stadig ny faglitteratur som er viktig for forståelsen av barnas hverdag. Det er lettere å arbeide mot god kvalitet dersom personalet er faglig bevisste og oppdaterte. Barnehagen bør stadig utvide sitt fagbibliotek for å gi de ansatte muligheten til å oppdatere seg.

I det daglige arbeidet i barnehagen skal også mange aspekter ivaretas.

Individuell oppfølging. Barnehagen skal ta hensyn til og støtte det enkelte barnet samtidig som man skal ivareta hensynet til fellesskapet. Barnehagen skal også styrke barnets muligheter for aktiv deltakelse i fellesskap med jevnaldrende, muligheter for læring, samt støtte barnets egne kulturelle og individuelle forutsetninger. Det er mange barn som krever særlig oppfølgning, og disse skal ha egne planer og evalueringer. Dette arbeidet skal ha en begrunnelse, og arbeidet skal skje i samarbeid med barnets hjem og evt andre instanser.

Personalarbeid, oppfølging og veiledning. Styrer har ansvar for medarbeidersamtaler og veiledning av personalet. Pedagogisk leder har et ansvar for å følge opp og veilede kollegaene på sin gruppe. Dette er viktig for å opprettholde et godt faglig miljø, og for at personalet skal være bevisste sine valg i en hektisk hverdag. Hensikten er å skape refleksjon om innholdet i barnehagen, dette krever voksne som har gode samarbeidsevner og som er engasjerte i sin arbeidshverdag.

Sunn mat. Ingen barnehager har råd til, eller voksne nok, til å lage kjernesunne måltider hver dag. Til det er budsjettene for små, og matpengene foreldrene betaler for lavt. Det er ikke variert kost i å ha brødskiver til alle måltider. De fleste barnehagene har varm mat en gang i uka, og da er det som regel tomatsuppe, fiskepinner og andre raske lettvinte løsninger. Det tar tid å lage sunn mat, og det krever en person i minst 1 time. Selvfølgelig kan man ta barna med seg, en ettåring kan jo skjære gulrøtter og vispe i suppa.. Tanken bak er god, men det er lite gjennomførbart for alle aldersgrupper..

IKT. Mange av de administrative oppgavene en pedagogisk leder har krever tilgang til PC, og i mange barnehager er det kun 2 PC'er, og den ene er styrer sin. Hvordan tenker Oslo kommune at man skal løse dette med tanke på at alle pedagogene skal få utført arbeidsoppgavene på en tilfredsstillende måte? Pedagogene har ikke mulighet til å sjekke mail osv hjemmefra fordi det krever intranett. Rapporter skal skrives, og dette får man ikke gjøre på sin egen PC pga regler i henhold til personvern.

Skal vi være mer borte fra barna enn det vi er i dag? Det er det som er konsekvensen av for få PC'er, og PC'er som bruker lang tid på å komme i gang.

Vi skal la barna bruke IKT i hverdagen, og dette krever større tilgang på digitale verktøy og i bydelene får man beskjed om at dette skal tas fra barnehagens budsjett. Dette budsjettet er stramt nok slik det er i dag, og hvor skal man kutte??

Vi ser at å organisere både planlegging og det praktiske arbeidet er en kontinuerlig prosess, men vi kan aldri organisere oss bort fra det faktum at barn trenger TID med de voksne og voksne som har TID til dem.

Ifølge rammeplanen skal barnehagens omsorgs- og læringsmiljø fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd. Alle de nevnte forholdene for barnehagepersonalet kan føre til at hvert enkelt barn i for liten grad får oppmerksomhet fra de voksne i barnehagen og ikke blir sett. Også Riksrevisjonen har stilt spørsmål ved om barnehagene har tilstrekkelig personale til å imøtekomme alle barnehagens oppgaver og til å gi hvert enkelt barn tilfredsstillende oppmerksomhet.

I en tid der det stadig er press på økonomi og redusert bruk av vikar, der barnehager samorganiseres for å spare på ledelsesressursene og grunnbemanningen stadig utsettes for angrep, er vi på god vei til å oppleve det lærerne i skolen har opplevd lenge – at tiltakene som settes i verk for en bedre skole fører til mindre tid til elevene.

Derfor spør vi: Når skal Oslo kommune ta inn over seg at kvaliteten i barnehagen krever tilførsel av økonomiske og personalmessige ressurser, ikke bare plandokumenter??

NÅR SKAL VI FÅ TID TIL BARNA??

Les også tidligere artikkel: Får barna og foreldrene det tilbudet en barnehage skal gi

Følg Ivar Johansen på Twitter
tilsendt temamessige nyhetsbrev
Abonner på oppdateringer på Facebook



You have no rights to post comments