Barn og Unge

Vi må tenke stort om de minste barna

Vi må tenke stort om de minste barnaDen største barnereformen i vår tid er barnehagereformen. Å sikre alle barn fra ett-årsalderen rett til barnehageplass og gratis kjernetid har betydd mye for barna og for foreldrene.

Nå er det viktig å sikre kvaliteten i barnehagene, så som

- førskolelærere og kompetent personale gjennom rekrutteringstiltak og etterutdanning
- ledelsesressurser og krav til minimumsbemanning
- plan for å ta igjen vedlikeholdsetterslep
- strategi for gode språkmiljøer

Dette er noen av punktene i et privat forslag Marianne Borgen og Gulay Gutal (les hele teksten nedenfor) har sendt fram til bystyrebehandling. Men intet forslag er så godt at det ikke kan gjøres bedre av de som har engasjement og kompetanse på spørsmålet.

Derfor: kom med innspill og synspunkter i kommentarfeltet nedenfor, og/eller send fram innspill til medlemmene i bystyrets kultur- og utdanningskomite.


Oslo bystyre

v/ ordføreren

Oslo, 16.april 2012

Privat forslag fra Marianne Borgen og Gülay Kutal på vegne av SV:

Vi må tenke stort om de minste barna. Byrådet må sikre kvalitetsheving i Oslobarnehagen

Det vises til bystyrereglementets § 36, hvor det bl.a. heter:

"Medlem av bystyret kan fremsette private forslag til bystyret. Forslaget må bare omhandle en sak og gjelde saker som naturlig hører inn under bystyrets virkeområde. Forslag kan ikke stilles til saker som ligger til behandling i bystyrets organer, har samme innhold som et forslag som ennå ikke er behandlet eller som tidligere er behandlet i en av bystyrets komiteer i samme bystyreperiode uten å ha fått nødvendig tilslutning. I tvilstilfelle treffer forretningsutvalget avgjørelsen."

På bakgrunn av dette fremmes et privat forslag som følger:

Visjonen for Oslobarnehagen er: Oslobarnehagen – landets beste. Målet er å styrke kvaliteten i barnehagen. SV er glad for at det er en tverrpolitisk målsetning om å satse på de aller yngste barna.

Rundt 35 000 barn går i Oslos over 850 barnehager, dvs. fem av seks Oslobarn i alderen 1-5 år.  Foreldrene skal være trygge på at ungene har et trygt og godt tilbud, der hvert enkelt barn blir sett og får utviklingsmuligheter. Barna skal få leke, lære og ha det gøy.

Den største barnereformen i vår tid har vært barnehagereformen. Å sikre alle barn fra ett årsalderen rett til barnehageplass og gratis kjernetid i enkelte bydeler i Oslo har betydd mye for barna og for foreldrene.

Både nasjonal og internasjonal forskning viser at et godt pedagogisk tilbud før skolealder har positive effekter for læring og utvikling hos alle barn, uavhengig av familiebakgrunn.  PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study) kartlegger elevenes interesse for lesing og deres leseferdigheter på 4.og 5. trinn. PIRLS ble i Norge gjennomført i 2001, 2006 og 2011. Resultatene fra PIRLS 2011 hvor Norge sammen med 65 land deltok, offentliggjøres i desember 2012. PIRLS 2006 viser at hvert år i barnehage har en positiv effekt på elevenes generelle leseferdigheter i 4. og 5. klasse. Desto lengre barna har gått i barnehage, desto bedre er leseferdighetene. Forskning viser at de barn som fikk god språkstimulering i barnehagen, men ikke hjemme, gjorde det bedre enn de som hadde rik språkstimulering hjemme, men ikke i barnehagen. En god barnehage kan utjevne sosiale forskjeller i forhold til språk og leseferdigheter.

Oslo har hatt en stor vekst i barnehageutbyggingen de siste årene. Dette har stilt kommunen overfor store utfordringer knyttet til utbygging og drift. Oslo kommune har ansvar for både innhold og kvalitet i barnehagen.

Barnehagenes viktigste ressurs er de ansatte i barnehagen. Gode og kompetente førskolelærere og ansatte er bærebjelken i å utvikle barnehagene til å bli et godt pedagogisk og sosialt tilbud for det enkelte barn.

SV mener at Oslo kommune må ha et bedre system som sikrer og rekrutterer tilstrekkelig kompetanse i barnehagene. I Oslo er det dispensasjon for omlag 1000 førskolelærer stillinger. Dette er bekymringsfullt og viser at Oslo kommune må ha en mer aktiv holdning og plan for hvordan en skal rekruttere, beholde og videreutvikle kompetansen for alle som jobber i barnehagen.  Kompetent personale fører til mer stabilitet i ansatte gruppen og tiltrekker flere med kompetanse til barnehagene.

Å sikre kvalifiserte, dyktige styrere i barnehagen som gis mulighet og rom til både å kunne styre, lede og gi veiledning til ansatte, barn og foreldre er en viktig kvalitetsindikator i barnehagen. Flere bydeler er i gang med å gjennomføre en modell der en styrer skal ha ansvar for flere barnehager. En styrers rolle er å utvikle og veilede personalet, være til stede for barna og foreldrene. Vi ser en tendens der bydelene kutter i antall styrere for å spare på budsjettene.  Det blir færre voksne tilstede og det går utover barna.  Dette er en bekymringsfull utvikling, som er en konsekvens av behov for innsparinger på budsjettene, konsekvenser som de minste barna må ta.

Flere bydeler kutter i kompetansehevingstilbud og mange barnehager tar ikke inn vikarer ved sykdom blant de ansatte. Dette er en utvikling som bekymrer SV og som ikke er i tråd med den politisk ønsket barnehagestrategien i Oslo.

Ett av de viktige styringsverktøy og kvalitetssikringssystem kommunen har, er tilsyn med barnehagene. Tilsynet skal både være veiledende og kompetansehevende for barnehagen og kommunen. Rapport fra fylkesmannen (18.11.2011)og kommunerevisjonen(januar 2012) viser regelbrudd, lite og manglende systemer for kvalitetssikring både når det gjelder godkjenning og tilsyn av barnehagene i bydelene i Oslo.  Fylkesmannen i Oslo/ Akershus har uttalt at fylkesmannen kan ikke garantere at barn har det trygt i Oslobarnehagen. Kommunerevisjonen og Fylkesmannens tilsyn tilsier at en må ha en helhetlig gjennomgang av bydelenes ansvar og rolle som barnehagemyndighet.

Når foreldre leverer barn i barnehagen skal de kunne være sikre på at ungene har det trygt, blir sett og får et godt sosialt miljø for både lek og læring.

Undersøkelse som er foretatt av Lean Communications viser at omlag 15000 barn ble skadet i Norske barnehager i 2011, hver fjerde barnehagestyrer mener at det er stor sannsynlighet for at barn vil bli skadet, samtidig som de ansatte i barnehagene blir tilbudt for lite opplæring i sikkerhet. En skal ikke overdrive frykten for skader, men det er viktig og nødvendig at de ansatte er dyktige på å forebygge samt å håndtere situasjonen når ulykker inntreffer.  SV mener at Oslo kommune må innføre en systematisk grunnleggende sikkerhetsopplæring for alle som jobber i Oslobarnehagen

Barnehagenes samfunnsmandat er at barnet skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. Barnehagene skal bidra til å utjevne forskjeller og gi individuelt tilpasset tilbud ut ifra det enkelte barns forutsetninger. (Jfr, Rammeplanen for barnehagene).

SV mener at det nå er nødvendig med et kvalitets og kompetanseløft i barnehagene. Mange ansatte har for liten kompetanse om barns utvikling og barns språkutvikling for å kunne gi hjelp og oppfølging til det enkelte barn. SV mener at Oslo kommune må systematisere og satser på gode språkmiljøer i barnehagen. Satsning på språkmiljøer og språkutvikling må være ett viktig satsningsområde for Oslobarnehagen. SV har merket seg Byrådens «Osloprosjekt» der ett av delprosjektene er for å styrke språkferdighetene hos barn med minoritetsbakgrunn. SV mener at en god språkutvikling er viktig for barn. Språk er avgjørende for læring, sosiale relasjoner og vennskap. Evnen til å bruke språket er avgjørende for hvordan barn kan sette ord på erfaringer, reflekterer og diskuterer med barn og voksne. Den grunnleggende språkutviklingen skjer i barnehagealderen.

SV mener at økt fokus og arbeid med gode språkmiljøer i barnehagene er en nødvendighet. Språkstimuleringen må starte tidlig og det er viktig med tiltak som sikrer at barn starter i barnehagen. SV stiller seg kritisk til byrådens forslag om kartlegging av barn i barnehagen fra de er to år vil føre til de effekter som byrådet hevder. Å språkkartlegge barn uten å sikre kompetanse for de ansatte og gode språkmiljøer i barnehagen kan være uheldig.

Oslo er en by i vekst, bare i 2011 ble det bygget 1080 barnehageplasser i Oslo.  Det er et vedlikeholdsetterslep på barnehagebygninger på 1,4 mrd. Årsrapporten for 2011 til Omsorgsbygg Oslo KF viser at det er et akselerende forfall i bygningsmassen. Det er bare midler til å ta bare det prekære vedlikeholdsetterslepet, for å sikre at HMS forskriftene er etterfulgt.  Det akutte behovet er større enn bevilgingene. SV mener at det er behov for en plan for å sette i stand barnehagebygningene i Oslo.

På denne bakgrunn har jeg og Marianne Borgen i et privat forslag i bystyret, bedt Byrådet om å legge fram forslag til en tiltakspakke for å sikre økt kvalitet i både private og kommunale barnehager. Planen skal bl.a. inneholde:

- Rekrutteringstiltak for å sikre førskolelærere og kompetent personale
- Plan for systematisering av veilednings-, etter- og videreutdanningstilbud for ansatte
- En vurdering om det bør innføres krav om minimumsbemanning i Oslobarnehagen
- Klare krav og systemer for organisering og gjennomføring av tilsyn
- Handlings- og tidsplan for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet i Oslobarnehagen på 1,4 milliarder
- Strategi med fornyet tiltak for å sikre gode språkmiljøer i Oslobarnehagen
- Strategi med tiltak for å stimulere til at alle barn starter så tidlig som mulig i barnehagen
- Plan for å sikre en grunnleggende sikkerhetsopplæring for alle som jobber i Oslobarnehagen
- Tiltak for å sikre ledelsesressurser i hver enkelt barnehage
- Plan for i gangsetting av kvalitetsstudier av Oslobarnehagen, med klare indikatorer for hvordan kvalitet skal måles over tid

Tiltaksplanen skal utvikles i tett samarbeid med de ansattes organisasjoner og foreldreutvalgene.

Følg Ivar Johansen på Twitter
Få tilsendt temavise nyhetsbrev

Kommentarer   

#1 KB 20-04-2012 10:31
Jeg støtter forslaget fullt ut!
#2 Anne Schjelderup 20-04-2012 12:55
Ja, to ting er viktig

· Barn skal ikke defineres som tre år gamle, og derved kunne flyttes over på storebarnsavdel ing fra januar det året de fyller tre år, slik det gjøres i Oslo Kommune. De skal faktisk ha fylt tre år. Dette er viktig fordi vi nå har bleiebarn som trenger tett oppfølging på storebarnsavdel inger, noe som gjør at de større barna ikke får tilstrekkelig oppfølging. Dessuten er mange av 2-åringene for små, de blir stresset av å være på så stor avdeling.

· Maks 18 barn på storebarnsavdel ing og 9 på småbarnsavdelin g med tre voksne. Det er dokumentert at større grupper skaper mer stress og er hemmende for mange barns utvikling (Stortingsmeldi ng 41). I Oslo presser man inn flere barn på småbarnsavdelin gene fordi man definerer en del av to-åringene som tre år (se punkt over) og argumenterer med at man da kan ha flere barn. Det er også avdelinger med 12 småbarn og 4 voksne og 24 barn og 4 voksne, og det er basebarnehager med inntil 60 barn i samme lokale.

Anne Schjelderup

Hovedtillitsvalgt for Akademikerne
Bydel Søndre Nordstrand
#3 kristin G. Furuholmen, psykologspesialist 20-04-2012 13:58
Det er også viktig at mans sikrer barnehageperson ell god nok kompetanse på tidlig utvikling og tilknytning. Helhetstankegan g, småbarnspedagog ikk og utviklingspsyko logi må være styrende for kompetanse i barnehagene. Barn under god omsorg hjemme og i offentlige tilbud, skaper verdifull menneskelig kapital for samfunnet!
#4 Gunhild Vehusheia 20-04-2012 15:29
bare et lite ekstra informasjon til deg som ellers er så utrolig flink og oppdatert: Alle barn har IKKE rett på barnehageplass nå de er fylt ett år!

Jeg er HELT enig i ditt fokus på kvalitet i barnehagen, selv pleier jeg å si at min sønn på 5 år er på oppbevaring, men det tåler han greit noen timer om dagen.

Min sønn på 1,5 har derimot ikke barnehageplass i det hele tatt, og får ikke det før i august. Da er han 23 måneder gammel, og har vært nødt til å bli med meg på jobb/blirr passet av bestemødre/jeg har jobbet kveld når far har vært hjemme siden vi var ferdig med tidskonto i desember.

Retten til barnehagenplass er ikke reell - og vi i JURK har også en følelse av at mangel på barnehageplass rammer damer sterkere enn menn - menn tjener mer og familier har ikke råd til at menn tar ut ulønnet permisjon. Det er også et PROBLEM at man tror det er barnehageplass til alle som ønsker; for det er det ikke..... Så Alle barn har IKKE rett til barnehageplass, kommunene har ikke oversikt, men i hvert fall i min bydel (Nordstrand) sa de at det var familier som hadde ventet siden juli 2011 på plass da jeg snakket med dem i slutten av mars.

Så; fra ei som syns du gjør en fantastisk jobb; lykke til med viktig jobb for å faktisk SIKRE barn et godt og kompetent tilbud.
#5 Anne Greve 21-04-2012 02:00
Jeg støtter forslaget fullt ut og vil også understreke det samme som Anne Schelderup trekker frem med hensyn til gruppestørrelse . Forskning viser at kvalitet er avhengig av at barnegruppene ikke blir for store. Se forøvrig en veldig bra forskningsovers ikt som departementet har bestilt og som ligger på departementets hjemmeside regjeringen.no/.../... ikt-over-forskning-knytte.html?id=673267. Det er vikig med et godt språkmiljø, men vi må være forsiktige med å tenke at dette kun er ensbetydende med norsk verbalspråk. Evnen til å kunne kommunisere er av svært stor betydning, men det er ikke nødvendigvis kun norsk som gjelder. Selvsagt er det viktig å kunne norsk, men det er også verdifullt å kunne andre språk, samt å uttrykke seg via kroppsspråk - noe som er helt naturlig for barn under tre år. Svært mye forskning viser at språkkartleggin g av alle barn er fullstendig bortkastet bruk av tid og ressurser. Les også boken til Østrem og Pettersvold (Mestrer, mestrer ikke). Prosjekt Oslobarnehagen er etter min mening helt feil vei å gå. Den foreslåtte tiltakspakken fra Gulay Kutal og Marianne Borgen vil være en mye bedre vei å gå mot kvalitet i Oslo-barnehagen e. Lykke til - stå på!
#6 Haakon 21-04-2012 16:21
Det beste man kan gjøre for barnehagene er å gi støtten direkte til barnehagene slik at kommunene ikke tar pengene til andre formål.
Det er logisk. Man ville ikke gitt pengene til eierne av private barnehager for så å la eierne bestemme hvor mye som skulle gå til barnehagen og la eierne bestemme hva de skulle bruke til andre formål. Ikke sant?
#7 Anita 21-04-2012 16:33
Javel Haakon. Du skriver: "Man ville ikke gitt pengene til eierne av private barnehager for så å la eierne bestemme hvor mye som skulle gå til barnehagen og la eierne bestemme hva de skulle bruke til andre formål."

Mener da å huske at det er nettopp det du har argumentert for da. Offentlig barnehagestøtte skal gå til barna, har regjeringen understreket, og skal ikke tas ut i ekstremt utbytte eller overføringer til eiernes egne lommer. Men da har Haakon protestert, og sagt at det er et helt urimelig standpunkt. Og for deg har det tilsynelatende vært helt greit at deler av den offentlige støtten havner som grovt utbytte e.l. i skatteparadiser i utlandet.
#8 Haakon 21-04-2012 18:42
Beklager om du har missforstått, Anita.
Jeg har alltid ment at pengene må gå direkte til barnehagene.

I dag gjør ikke kommunene som du sier regjeringen sier : Pengene går til kommunene, nå også pengene til de private barnehagene. Og så tar kommunene det de vil av disse pengene og sender det de vil til barnehagene. Altså - barnehagestøtte går til andre kommunale oppgaver og det styrker ikke akkurat de dyrere pedagogiske tilbudene, kvalitet osv.

Når det gjelder private er det noen som tar ut utbytte. Dette var SV med på i forliket og jeg syns det er dårlig å be private om hjelp for så å endre spillereglene når man har fått det som man vil.
Private får ikke bevilget pengene som skal til for å lage en barnehage. De må ta av sparepenger eller patnsette huset for å komme i gang. At du mener at det er urimelig at man tar ut penger for å betale ned sine lån, eller kanskje sitter igjen med litt etter investering og risikoen får være din mening.
Vi som vet litt om hvordan næring utenfor det offentlige vet at det er en selvfølge....
#9 Haakon 21-04-2012 19:35
Når det gjelder utbytte så har jeg ikke sett at regjeringen ønsker å stoppe det. Kanskje du legger ut linker.

Du skjønner - når man skal starte en bedrift så koster det penger. Man trenger penger til et sted å være, møbler, kanskje kjøkken, penger til lønninger, revisor og regnskapsfører osv.

Disse pengene må komme fra et sted. Mange låner penger til dette og når man låner så trenger banken sikkerhet. Det vet alle som har et boliglån. Så pantsetter man boligen og tar opp lån og kommer i gang.

Tenk deg så at du ringer til banken å sier "Dere kan bare glemme å få tilbake pengene deres. Du skjønner, Anita og regjeringen vil ikke at jeg skal ta ut penger slik at jeg kan betale dere. Pengene må gå til barna, skjønner du."

Tror du banken hadde syns det var en god ide? Eller tror du barna hadde stått uten tilbud etter kort tid?
#10 Aud Irene Tunsjø 25-04-2012 07:56
Som du påpeker, kvalitet er sammensatt.

Det jeg skulle ønske i tillegg til faglig styrking og tilpassede arealer for barnehagedrift er,

Sikkerhet i rammebetingelse ne for daglig drift.

VIKARBUDSJETT, som sikrer nok personale til gjennomføring av de gode planene og rammeplanenes krav. Vi jobber i levende miljø, barna venter ikke i en ”bunke” til vi voksne er friske igjen. Jeg opplever også at når vi kommer inn i ”personalets sykefraværsspir al” og vi ikke får sette inn vikar før etter 14 arbeidsdager (arb. Giver perioden) tar det uforholdsmessig lang tid før slitasjen på personalet og sykdomsfraværet reduseres. ( Vi har god arbeidsmoral og jobber mer enn personalet burde i fht. Egen helse).

PÅLAGT 5 UKER FERIE også til barn i Oslo kommunes barnehager. Dette punktet har jeg sendt deg før i det å ivareta barns behov, men det vil også bedre arbeidsvilkåren e for barnehageperson alet og organisering og ledelse av arbeidstakeres rettigheter og faglig drift - (les kvalitet).

ORGANISERING AV LEDERANSVAR i den enkelte barnehage. Det er mange modeller i Oslo kommune. Jeg foreslår en evaluering av modellene, med målsetting om å bedre økonomisk fordeling av ressurser, flyt i tjenestevei og daglig praktisk lederbehov og gode løsninger for driften.
#11 Unni Bleken 25-04-2012 19:26
BRA at SV tar grundig fatt i sentrale tiltak for å styrke og støtte barnehagene i Oslo, i stedet for at politikerne lesser dem ned med stadig nye krav og forventninger.O g bra at de foreslåtte tiltaksplaner skal utvikles i tett samarbeid med ansattes organisasjoner og foreldreutvalge ne. Til selve tiltakspakken; Plan for systematisering av veilednings-, etter- og videreutdanning stilbud for ansatte. Her mangler grunnleggende informasjon/kur sing for den store gruppen assistenter som ikke har noen form for systematisk opplæring i arbeidet i barnehage. Husmødrenes barnehager hadde i sin tid løpende assistentkurser for sine ansatte. Forsvant da organisasjonen ble nedlagt.Etter- og videreutdanning er pr. definisjon påbygning/utvid ing av allerede eksisterende utdanning, ikke grunnopplæring. Gode språkmilljøer: Kommunen bør sørge for norskopplærings kurser direkte rettet mot barnehageansatt e som ikke behersker norsk tilfredsstillen de.Alle barn starte så tidlig som mulig i barnehagen: er Oslo-barnehagen e i dag gode nok til å kunne påta seg et slikt ansvar? Glem ikke at god omsorg også er en del av barnehagens samfunnsmandat i tillegg til utvikling av kunnskaper og ferdigheter.Sik re ledelsesressurs er i hver enkelt barnehage: meget viktig! Kall stillingen hva dere vil, men hver enkelt barnehage må ha en definert ansvarlig daglig tilstedeværende leder. På hvilken annen arbeidsplass hvor så mange mennesker, store og små, skal fungere sammen ville man fjernet arbeidslederen? Lykkem til og stå på!

You have no rights to post comments