Barn og Unge

Flott barnevernsløft

Flott barnevernsløftI statsbudsjettet som kommer på mandag fortsetter Regjeringen det største løftet på kommunalt barnevern på over 20 år.

I statsbudsjettet foreslås det å øremerke 205 millioner kroner til det kommunale barnevernet; 12 millioner kroner til et varig kompetanseløft, 173 millioner kroner til stillinger og kompetanse- og samhandlingstiltak, 20 millioner kroner til et styrket tilsyn. De nye stillingene kommer i tillegg til satsinga i 2010, 2011 og 2012.

Dermed kommer man da opp i 850 nye årsverk som direkte følge av regjeringens satsning i det kommunale barnevernet over fire år.

Satsninga fra regjeringa er enda et steg i riktig retning for å løfte det enormt viktige arbeidet som gjøres for de barna som trenger det mest. Fordi det er vårt felles ansvar

Veldig bra!


Mer om dette:
 
Storsatsingen på kommunalt barnevern fra 2010 og 2012 har gitt 580 nye stillinger som en direkte følge av regjeringens satsing. Satsingen har bidratt til å snu en negativ utvikling. Rapporteringer for 2011 viser for første gang på mange år en positiv utvikling i viktige indikatorer.

Det er fortsatt mange dokumenterte sviktområdet i barnevernet som det arbeides for å gjøre noe med: Mange barn som trenger hjelp fra barnevernet blir ikke fanget opp tidlig nok. Oppfølgingen av barn med hjelpetiltak og barn i fosterhjem er ikke god nok. Tilbudet av hjelpetiltak er ikke tilstrekkelig, og det mangler kunnskap om bruk og virkninger av hjelpetiltak. For at vi skal kunne sikre alle barn og unge et likeverdig tilbud uavhengig av bosted må kapasiteten i barneverntjenesten økes. 

Styrke det kommunale barnevernet ytterligere:

Regjeringen viderefører de 290 mill. kronene som ble øremerket til det kommunale barnevernet i 2011 og 2012. I 2013 styrkes det kommunale barnevernet ytterligere med en øremerket bevilgning på 205 mill. kroner. Regjeringen har i treårsperioden 2011 til 2013 styrket det kommunale barnevernet med nær 500 mill. kroner. Dette er det største løftet i kommunalt barnevern på over 20 år.

- Stillinger:

Regjeringens styrking i 2013 vil gi om lag 270 nye stillinger som skal komme barneverntjenester med størst behov til gode. Det vil også bli fordelt midler til kompetanse- og samhandlingstiltak i barnevernet. Kommunene må søke om nye stillinger og midler til kompetanse- og samhandlingstiltak. Søknadene behandles av fylkesmennene, som gjennom bl.a. sin tilsynsvirksomhet har god kunnskap om det kommunale barnevernet.

- Kompetanseløft:

For regjeringen er det viktig å sette fokus på barns rett til å bli hørt. Det er fortsatt nødvendig å bygge opp kompetanse og styrke fagmiljøene i barnevernet. Riksrevisjonens påpeker blant annet at det er behov for kompetansehevende tiltak i det kommunale barnevernet. Spesielt viktig er det å styrke lederkompetansen. Regjeringen foreslår å starte et arbeid med å etablere en barnevernlederutdanning på mastergradsnivå i 2013. Målet er at første opptak av studenter til studiet skjer i 2014.

I tillegg foreslår regjeringen to årlige fylkesvise kurssamlinger for barnevernsansatte i alle kommuner. Samlingene skal omhandle særlige prioriterte tema som vold og overgrep, barns rettigheter og flerkulturelt barnevern.

- Tilsyn:

For regjeringen er det viktig å jobbe for å løfte barns rettssikkerhet. Som en del av satsingen på barnevernet foreslår regjeringen å styrke tilsynet med barnevernet. Tilsyn er essensielt for å ivareta rettssikkerheten til barna i barnevernet, og styrkingen vil bidra til at tilsynsmyndigheten skal kunne levere et tilsyn på høyt faglig nivå. Flere stillinger til kommunalt barnevern vil dessuten føre til økt aktivitet, med tilsvarende økt behov for tilsyn. Helsetilsynet vil få midler til 4-5 nye stillinger øremerket tilsyn med barnevernet, mens fylkesmannsembetene foreslås styrket med i gjennomsnitt ett årsverk pr embete som er øremerket tilsyn med barnevernet.
 
Regjeringen styrker barns rettssikkerhet

Det har over tid vært en kraftig vekst i saker til behandling i fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker. Selv om saksbehandlingskapasiteten er styrket, har saksveksten vært så høy at det nå er store restanser og lang saksbehandlingstid. Om lag en tredjedel av sakene om omsorgsovertakelse har mer enn fire måneders saksbehandlingstid.

Barn og familier som er omfattet av saker i fylkesnemndene er i en svært sårbar situasjon og den lange saksbehandlingstiden forsterker usikkerheten og sårbarheten. Regjeringen ser det derfor som nødvendig å styrke nemndene for å sikre rettsikkerheten og behovene til de involverte barna og familiene. Lang ventetid på vedtak gir også utfordringer for kommuner og Bufetat ved plasseringer av barn i tiltak, og det er nødvendig å redusere saksbehandlingstiden for at barnevernet samlet skal kunne utføre sitt samfunnsoppdrag på en best mulig måte.

Regjeringen foreslår en kraftig økning i bevilgningen til fylkesnemndene på 20 mill. kroner i 2013. Dette for å kunne redusere restansene og gi betraktelig kortere saksbehandlingstid.
Det vil bli behandlet flere saker i fylkesnemndene i 2013. De private parter er omfattet av reglene for fri rettshjelp i saker i fylkesnemndene og regjeringen foreslår derfor også å øke bevilgningen til fri rettshjelp på Justis- og beredskapsdepartementets budsjett med 20 mill. kroner.



Kommentarer   

+1 #1 Nina Langfeldt 06-10-2012 01:38
Barnevernsløfte t er en tilsløring av en barnevernsfagli g skandale, Ivar!
For folk flest som ikke kjenner barnevernets arbeidsmetoder, appellerer det sikkert at barnevernet skal styrkes med et stort antall stillingshjemle r og ditto millioner kroner.
Men for de av oss som forstår hva mange av disse stillingshjemle ne og millionene faktisk vil bli brukt til,bør det ringe noen klokkeklare varselbjeller.
Hvis regjeringen ikke hadde ønsket å øke antall omsorgsovertake lser, ville det ikke vært behov for økte bevillinger til Fylkesnemder og fri retthjelp.Disse bevilgningene går neppe til å bedre den reelle rettsikkerheten for barna.Bevilgnin gene går til å dekke kostnadene i et rettslig spill,der alle vet at barnevernet vinner nesten 100% av sakene.Bevilgni ngene skal altså gå til rettshjelp som kan tilsløre at rettsikkerhet i barnevernssaker ikke eksisterer.
En konsekvens av økt antal omsorgsovertake lser er også at en ikke ubetydelig andel av de økte bevilgningene, vil bli brukt til å lønne enda flere barnevernsarbei dere for å rive enda flere gråtende barn løs fra foreldrene sine og plassere dem i fosterhjem for resten av oppveksten.
Dette er en for meg uforståelig politisk linje. I vårt naboland Danmark, har man forstått at plejehjem ikke er til barnas beste og har derfor redusert bruken av tvungne omsorgovertakel ser som hjelpetiltak de senere år.Hvorfor går Norge da motsatt vei? Over 10 000 barn er nå plassert i fosterhjem rundt om i landet.Nesten like mange familier er blitt splittet og ødelagt som følge av barnevernets mangelfulle vilje og kompetanse til løse alle problemene som oppstår i kjølvannet av omsorgovertakel sene.Barn får det som regel ikke bedre av å bli fratatt en mamma og pappa som de er glade i.Mamma og pappa blir som regel ikke bedre foreldre av å bli fratatt omsorgen for barna sine. Kontroll, tvang,rettsaker ,krenkelser ,trakkasering og overvåking er en vesentlig del av barnevernets og fosterforeldres arbeidsoppgaver . Dette skal de økte bevilgningene også brukes til å gjennomføre i stort omfang.Dette er den skjulte siden av barnevernsarbei det,som barnevernet ikke ønsker å snakke om eller gi offentligheten innsyn i. Barnevern som utøves ved bruk av tvangsparagrafe ne,er i praksis veldig likt krimialomsorgen s virkemåte.Lite hjelp og mye tvang og kontroll.
Hjelpetiltak som ikke oppfattes som hjelp av de som er ment å skulle motta hjelpen, er ikke hjelpetiltak. De tvunge barnevernstilta kene oppleves sjelden som hjelpetiltak verken av barn og foreldre. Derfor blir tvungne omsorgovertakel ser sjelden oppfattet som hjelp, og verken barn eller foreldre som utsettes for denne formen for "hjelpetiltak", opplever å bli hjulpet.
Forskning viser at det går sjelden bedre med barn som tas på akuttparagrafer og tvangsplasseres i fosterhjem, enn om de hadde blitt boende hos sin egen familie uten å motta noen form for hjelp.
Hvorfor vil regjeringen da øke bevilgningene til slike barnevernstilta k som forskning viser at sjelden er positive for barna som påtvinges dem,og som vårt naboland Danmark er i ferd med å redusere bruken av nettopp av den grunn?
Omsorgovertakelser og fosterhjemsplas seringer med alle de rettsprosessuel lekostnader disse sakene også medfører,sluker såvidt jeg kan se store deler av de økte bevilgningene.
Hvorfor velger ikke regjerningen isteden å satse på en politisk linje der man reduserer antall omsorgovertakel ser dramatisk og bruker pengene på reelle hjelpetiltak som oppleves som hjelp av både barn og foreldre? Tenk hvor mye bedre barnevern vi kunne fått, hvis bevilgningene i sin helthet ble brukt på å forebygge behov for omsorgovertakel ser.Til hjelpetiltak som familiene selv ba om og som barna faktisk trengte.Men istedenfor fortsetter regjeringen sin paternalistiske kontrollinje og øker bevilgninger til nettopp slike barnevernstilta k som ikke hjelper barna.Forstå det den som kan. Barnevernløftet er en tilsløring av en barnevernfaglig skandale!
-1 #2 Anita 06-10-2012 12:46
Men, Nina, slik jeg ser det er det beste tiltaket for å redusere antallet omsorgsovertake lse at barnevernstjene sten har en bemanning som gjør at de har ressurser/tid til å jobbe mer med den enkelte sak. Barnevernet avviser/henlegg er i altfor stor grad - ut fra mangel på ressurser - varsler i den fasen hvor forebyggende tiltak ville ha stor effekt. At man ikke har ressurser/støtt eapparat å sette inn i den fasen gjør jo at mange av sakene kommer tilbake senere som svært tunge saker, og hvor omsorgsovertake lse eller institusjonspla ssering er mer sannsynlig. Så nødvendige stillingsressur ser er alfa og omega for et godt barnevern.
+1 #3 Nina Langfeldt 06-10-2012 13:50
Jeg, tror dessverre ikke du har rett Anita. Antall fanger i fengsel og antall barn i fosterhjem/barn evernsinstitusj on (barnefengsler) er politisk bestemt. Regjeringen ønsker rett og slett å føre en politikk der flere barn skal tas fra familiene sine og gis en oppvekst i fosterhjeminsti tusjoner.Dette går klart fram av bevilgningene. Økte bevilgninger til Fylkesnemder og fri rettshjelp betyr bare en eneste ting: Politikerne vil øke antallet barn som ikke skal få mulighet til å vokse opp sammen med foreldrene sine. Så enkelt og så brutalt er det!
Selvfølgelig bruker politikerne samme retorikk og metoder som gjorde det mulig for tyskerne å gjennomføre tvangsutsendels ene av norske jøder under krigen. Hvis folk flest forst at jødene skulle sendes til gasskamre og drepes, ville det ikke bli like lett å gjennomføre aksjonene.
Det er de samme prinsippene myndighetene benytter seg av i barnevernspolit ikken. Myndighetene ønsker ikke at folk flest skal forstå hva som egentlig foregår i barnevernssaker . De vil at folk skal tro at barna får hjelp og at de barna som tas fra foreldrene sine har udugelige foreldre.Vi som kjenner systemet,vet at virkeligheten som regel er helt annerledes. De fleste foreldre som fratas omsorgen for barna sine, har neppe dårligere omsorgevner enn foreldre flest.Det som kjennertegner foreldre som fratas omsorgen for barna sine, er at de ofte er aleneforeldre, har svak økonomi,kanskje er slitne pga av en tøff livssituasjon.O fte har de også barn med en eller annen form for diagnose eller adferdsprobleme r, som barnevernet har lett for å tilegge foreldrene skylden for.Ofte vet foreldrene hva slags hjelp de trenger, og kontakter barnevernet for å be om penger til slike hjelpetiltak. For eksempel penger til å betale for barnevakt,barne hage,fritidsakt iviteter. Ofte innvilger barnevernet noe av det foreldrene ber om.Men det som skjer videre er at barnevernets sakbehandlere (som er påvirket av en utdanning som preges av psykologisk "feil og mangel-tenking" på individnivå og en diagnostisk kultur, svært ofte finner ut det er "noe galt" med foreldrene.Vanl ig fattigdomrelate rt sproblematikk forklares med individuelle istedenfor strukturelle årsaker.Barnas problemer blir tolket som resultat av svikt hos foreldrene,ikke samfunnet,og derfor framstår antagelig omsorgovertakel se ofte "løsningen".
Paradokset er at fosterforeldre ofte rekrutteres fra de samme lag av befolkningen som barnas egen foreldre,og ikke har beviselig bedre omsorgevner enn barnas egne foreldre.Men ofte mye bedre økonomi og økonomien blir ytterligere forbedret av de rause satsene staten bevilger til lønn og kostandsdekknin g for fosterbarna.Hvi s barnas egne foreldre kunne mottatt de samme beløp, er jeg overbevist om at minst halvparten av familiene som fratas omsorgen for barna sine, ikke hadde hatt behov for noen annen form for hjelp fra barnevernet og hadde klart å gi barna sine en mye bedre oppvekst selv.
Antall omsorgovertakel ser er altså ikke forårsaket av dårlige omsorgevener hos foreldrene, men av manglende politisk vilje til å gi foreldrene økonomisk støtte til å bli kvitt sine fattigdomsrelat erte problemer.
Denne politiske linja er en stor tragedie for de tusenvis av barn og familier som utsettes for omsorgovertakel ser i Norge hvert eneste år.Og det er en barnevernsfagli g skandale at regjeringen legger opp til å øke bevilgningene for å gi barnevernet mulighet til å øke antall omsorgsovertakelser.
Fosterhjem er fengselslignend e institusjoner for barn. Barn bør ikke vokse opp i fengsel. Hjelp barna slik at de kan blir boende i sine familier. Gjør noe med fattigdomsprobl ematikken og få barnvernsutdann ingen over på et nytt spor der det fokuseres på hjelp til familiene og slutt på "feil-mangel-di agnostisering av foreldrene".
-1 #4 Per Ulv 06-10-2012 22:57
Hvordan virkeligheten blir gjenstår å se. Jeg håper at fasiten blir slik:

Færre omsorgsovertake lser og flere frivillige hjelpetiltak.
Flere barnevernsansat te opptatt med kursing, slik at de må overlate til private å yte frivillige hjelpetiltak av høy kvalitet.
Økt tilsyn med barneverntjenes tene avdekker forhold som gjør at de må ut og kjøpe enda flere private tiltak av høy kvalitet.
Kurs i innkjøpskompeta nse spesielt for ledere (her skorter det MYE).

I motsetning til Nina Langfeldt tror jeg ikke at selv vår sosialistiske regjering virkelig ønsker flere omsorgsovertake lser (selv om det kan virke slik). Jeg tror imidlertid de ikke har fantasi eller kompetanse til å se alternativet, som er massiv satsning på hjelpetiltak, gjerne i regi av private.
0 #5 Monica Anette Nymann 13-09-2017 14:50
Hva har skjedd 5 år etter???? jo flere omsorgsovertake lser ,flere private som tjener på at våre barn blir dratt ut av sine hjem uten å hjelpe familier hjemme......! Så du Anita,Ivar Johansen og Per Ulv bør gå i dere selv og se sannheten og hva har skjedd....Barne handel her i Norge.......Ful lstendig tortur og maktovergrep på foreldrene og deres barn.Norge har blitt så korrupt at jeg har ikke ord lenger....Dette er en skandale!!!! 9 saker i EMD Den europeiske menneskerettsdo mstol (EMD) i Strasbourg.SÅ alt det du sier Nina Langfeldt viser jo hva som er blitt sannheten og støtter deg fullt ut i dine ord her.

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode