Barn og Unge

Språkvurdering i barnehagen

Språkvurdering i barnehagen"Det er meningsløst å vurdere alle treåringer for å finne ut om barn som ikke har norsk som morsmål, har «forsinket norskutvikling». I treårsalderen har de fleste av disse barna bare så vidt begynt å lære norsk, og norsklæringsforløpet varierer så mye fra barn til barn at det bør gå lang tid før en eventuelt snakker om forsinket utvikling.

En annen sak er at disse barna, som barn med norsk som morsmål, kan ha språkvansker. Men skal en oppdage språkvansker når barn bare så vidt har begynt å lære norsk, må en observere kommunikasjonen på morsmålet. Det kan ikke barnehagen gjøre uten hjelp fra noen som kan barnets morsmål," skriver Helene Valvatne, pensjonert høgskolelektor i norsk ved førskolelærerutdanningen i Oslo og medlem av utvalget som vurderte språkkartleggingsverktøy som brukes i norske barnehager.

Bystyrets kultur- og utdanningskomite behandler saken i morgen, onsdag, og bystyret 6. mars. Kontakt en eller flere av de folkevalgte og fortell hva du mener.



Språkvurdering i barnehagen

Av Helene Valvatne

Bystyremeldingen «Oslobarnehagen: Økt kvalitet og styrket læringsarena» skal behandles i ekstraordinært møte i Kultur- og utdanningskomiteen 27. februar og i bystyret 7. mars. Meldingen har møtt mye motstand, blant annet for forslagene om språkvurdering, men det har ikke kommet klart fram at disse forslagene er spesielt uheldige for barnehagens vurdering av språkutviklingen til barn som har andre morsmål enn norsk. Det foreslås i meldingen (på s. 18) at barnehagene skal vurdere språkutviklingen til alle barn det året de fyller tre år, at vurderingen skal dokumenteres, og at den skal følges opp med ny vurdering hvis noe «tilsier at barnet kan ha behov for ekstra språkstimulerende tiltak». Til den nye vurderingen skal det velges ut (av hvem?) et bestemt forskningsbasert kartleggingsverktøy. Begrunnelsen for å vurdere alle treåringer er at en ønsker å «fange opp barn med forsinket utvikling av norskferdigheter så tidlig som mulig» og å «fange opp barn som har språkvansker».

Forslagene vitner om total mangel på kunnskap om språkutviklingen til barn med minoritetsspråk som morsmål. For det første er det er meningsløst å vurdere alle treåringer for å finne ut om barn som ikke har norsk som morsmål, har «forsinket norskutvikling». I treårsalderen har de fleste av disse barna bare så vidt begynt å lære norsk, og norsklæringsforløpet varierer så mye fra barn til barn at det bør gå lang tid før en eventuelt snakker om forsinket utvikling. En annen sak er at disse barna, som barn med norsk som morsmål, kan ha språkvansker. Men skal en oppdage språkvansker når barn bare så vidt har begynt å lære norsk, må en observere kommunikasjonen på morsmålet. Det kan ikke barnehagen gjøre uten hjelp fra noen som kan barnets morsmål. Blant annet derfor burde det satses på tospråklig personale i barnehagene. Det er ikke nok å kunne et barns morsmål for å avgjøre om et barn har språkvansker, men den som kan språket, og er vant til å være sammen med barn, kan legge merke til mye.

For det andre er det problematisk å foreslå at ett bestemt verktøy skal brukes til den oppfølgende kartleggingen. Et kartleggingsverktøy kan være en hjelp ved barnehagens videre vurdering av barn som en tror kan ha spesielle problemer, men hvilke(t) verktøy som bør velges til hvilke(t) barn, bør vurderes av dem som kjenner barnet, ev. i samarbeid med eksperter utenfor barnehagen. Når det gjelder språkkartlegging av barn med andre morsmål enn norsk, gjør jeg oppmerksom på at flertallet i det departementsoppnevnte utvalget som vurderte åtte kartleggingsverktøy, bare fant to av dem til en viss grad egnet for disse barna. Utvalgsrapporten kom i desember 2011, har tittelen «Vurdering av verktøy som brukes til å kartlegge barns språk i norske barnehager» og er å finne på Kunnskapsdepartementets nettsted (se www.dep.no). Jeg var med i utvalget, og vil her spesielt gjøre oppmerksom på underkapitlet «Språkutvikling når morsmålet er et minoritetsspråk» (s. 62-72). Det inneholder kunnskap som bør ligge til grunn for politiske avgjørelser med stor betydning for minoritetsspråklige barns språkutvikling.

Følg Ivar Johansen på Twitter
Følg Ivar Johansen på Facebook
tilsendt temavise nyheter