Barn og Unge
Barnevernet: Alltid politianmelde ved mistanke om vold eller overgrep?
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Barn og Unge
- Publisert tirsdag 16. juli 2013 05:35
Advokat Randi Hagen Spydevold ved Overformynderiet i Oslo er rystet over at barnevernet heretter selv vil avgjøre om et overgrep skal anmeldes til politiet eller ikke. - Det blir som om en eller annen kommuneansatt skulle bestemme om du som voksen skulle tillates å politianmelde en voldshandling eller overgrep du er blitt utsatt for. Det er jo helt vilt, sier advokat Randi Hagen Spydevold.
Umiddelbart ville jeg sagt: Selvsagt har hun rett. Enhver mistanke om vold eller overgrep mot barn bør politianmeldes. Men så hører jeg hva barnevernet selv sier til Aftenposten:
Barnevernsledelsen i St. Hanshaugen bydel i Oslo understreker at de alltid setter hensynet til barnet først: Det betyr at det ikke er alltid er best å politianmelde barnets foreldre, fordi politiet ofte henlegger slike anmeldelser.
- Politiet henlegger ofte slike anmeldelser. Men barnet det gjelder skal jo leve med dem som blir anmeldt. Det sier seg jo selv at det kan bli svært vanskelig, særlig i tilfeller der det er barnet selv som varsler om volden, sier barnevernsleder Anita Lisbakken.
Som bystyremedlem må jeg engasjere meg her. Hvordan ser du på dette?
Kommentarer
Alle offentlig ansatte har en plikt til å melde til barnevernet - selv om vi i mange tilfeller henlegger saker. Vi ønsker IKKE at offentlige instanser skal slutte å melde til barnevernet fordi det er stor sannsynlighet for at vi henlegger. Vår jobb i barnevernet er til enhver tid å trygge barnet i den situasjonen barnet lever i, men vi må ta vårt ansvar!
Selvfølgelig bør det anmeldes, og det bør være en forutsetning at barnet ikke skal fortsatte å bo hos den som er anmeldt!
Det kan bli så ille at ungene må være sammen med dem fordi det ikke finnes bevis og foreldrene går til sak.
Det har jeg sett eksempler på i praksis.
Da hjelper det lite at barnevernsarbei derne gjør sitt beste for å beskytte ungene.
Deres kompetanse blir ikke avgjørende når rettsvesenet har talt.
Om det er noe som skal endres her er der rettspraksis.
Hva gjør vi ved MISTANKE?
DET er hva saken gjelder.
Pressen er rask med å påpeke overgrep mot foreldrene i slike saker, men ikke like raske når det er ungene som utsettes for mulige overgrep.
Og mannen i gata får sin informasjon i hovedsak fra pressen og blir indignert på foreldrenes vegne og det ropes og skrikes.
Jeg savner en mulighet til å beskytte unger når det er mistanke om at de blir utsatt for noe kriminelt.
Det er selvsagt trist for foreldrene i saker der dette ikke er tilfellet, men ungene MÅ komme først og vi MÅ finne en bedre måte å få sjekket ut foreldrene på enn ved at politiet bare henlegger sakene.
Ref.: "Men barnet det gjelder skal jo leve med dem som blir anmeldt. Det sier seg jo selv at det kan bli svært vanskelig, særlig i tilfeller der det er barnet selv som varsler om volden."
I mange tilfeller er det beste for barnet at vi har en god dialog med foreldrene i form av å lære de hvordan de oppdrar barn uten å bruke trusler og vold. Slike tiltak har barneverntjenes ten. Fengsel og bøter kan ikke endre oppdragelsesmøn steret hos foreldre som ikke vet om alternativer. Det biologiske prinsipp står sterkt i barnevernloven. Tilknytningen barnet har til foreldre er viktig å ivareta. Fengsling av foreldre kan være en kjempebelastnin g for barnet. Spesielt der barnet selv har meldt eller tilstått forholdene.
Ingen sak er lik..
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.