Barn og Unge

Skulemat eller barnetrygd?

Skulemat eller barnetrygd?

Krystall-klar beskjed fra Oddny Miljeteig, SVs gruppeleder i bystyret i Bergen.

"Eg krympar meg over overskrifta.  Og valet håpar eg inderleg ikkje vert ein realitet. Men av alle er det no Arbeidarpartiet som foreslår at kutt i barnetrygd skal betala innføring av skulemåltid i barneskulen, ungdomsskulen og den vidaregåande skulen.  Det seier diverre mykje om kor langt Arbeidarpartiet har fjerna seg frå universelle velferdsordningar som berebjelke i sosial omfordeling – og det seier diverre like mykje om at det er lett å ta frå dei som har minst når mange har (mykje) meir.

Eit kutt på 350 kroner månaden ser lite ut – i alle fall for dei som lever av stortingshonorar og foreslår endringar som rammar folk med inntekter forslagsstillarane truleg ikkje evnar å førestella seg. Men over 4000 kroner i inntektskutt årleg for eitt barn, det vil svi for mang ein småbarnsfamilie – sjølv om familien då slepp utgifter til den daglege matpakken. Det er nesten ubegripeleg for meg at AP har valt seg ut kutt i ei universell velferdsordning for å betala innføring av ei ordning haugevis av land ser på som ein sjølvsagd del av, hadde eg nær sagt, den nasjonale kvardagen. Med den APske skulematlogikk vil ein måtta kutta i arbeidsløysetrygda for å finansiera sosialhjelp. Til dømes."

Les hele teksten nedenfor.

 

Skulemat eller barnetrygd?

Av Oddny Miljeteig, SVs gruppeleder i bystyret i Bergen

Eg krympar meg over overskrifta.  Og valet håpar eg inderleg ikkje vert ein realitet. Men av alle er det no Arbeidarpartiet som foreslår at kutt i barnetrygd skal betala innføring av skulemåltid i barneskulen, ungdomsskulen og den vidaregåande skulen.  Det seier diverre mykje om kor langt Arbeidarpartiet har fjerna seg frå universelle velferdsordningar som berebjelke i sosial omfordeling – og det seier diverre like mykje om at det er lett å ta frå dei som har minst når mange har (mykje) meir. Det er ein stor, men udefinert middelklasse som no om dagen synest vera målgruppa for dei fleste politiske utspel. Så også Helseutvalet i AP sitt forslag om skulemåltid.

 3,6 milliardar skal barnetrygda kuttast med, av i alt 15,2 – om eg forstår Helseutvalet i AP rett. Høgre og FRP må jubla i sitt lønnkammer, vel vitande om at hadde dei foreslått noko liknande, ville dei frå mange hald ha fått på pukkelen om usosial innretting. Og det hadde vore alldeles rettkome!

Barnetrygda har stått uendra sidan 1996. Det er ei snikredusering av ei grunnleggjande velferdsordning. I mai 2011 skreiv Dagsavisen at prisauken frå 1996 hadde vore på 37 prosent. Det betyr at barnetrygda mellom 1996 og 2011 de facto var redusert med 37% - eit tap på nesten 10.000 kroner for ein tobarnsfamilie.  Satsane for barnetrygd er framleis kr 970 per månad, småbarnstillegget for einsleg forsørgjar utgjer kr 660 og utvida barnetrygd for einsleg forsørgjar 970 kroner.

Det florerer med historier om foreldre som set barnetrygda direkte på sparekontoen til born. Javel. Det tek ikkje vekk det faktum at barnetrygda er det billegaste, mest ubyråkratiske omfordelingsverktøyet vi har i vår norske modell. Fordi alle som har born får når dei søkjer om barnetrygd. Fordi barnetrygda er så mykje viktigare i kvardagsøkonomien til dei som har lite enn dei som har mykje. Fordi barnetrygda likevel betyr noko for langt fleire enn dei som treng henne mest. Fordi det er slik at dei mange også må «ha aksjar» i universelle velferdsordningar. Difor er det faktisk livsfårleg for den norske velferdsmodellen å devaluera barnetrygda, slik alle stortingsfleirtal altså har gjort det sidan 1996. SV greidde heller ikkje å få auka barnetrygda då vi sat i regjering. Spør du meg, seier det sitt om kor hardnakka motstanden var – og er. Og at den snakkande, styrande klassen ikkje greier sjå lengre enn til eigen nasetipp når framtidas velferd skal planleggjast. AP sitt forslag om kutt i nett barnetrygda for å få til skulemåltid kan visa seg å bli barnetrygdas banesår som omfordelingsverktøy i velferdsstaten.

Eit kutt på 350 kroner månaden ser lite ut – i alle fall for dei som lever av stortingshonorar og foreslår endringar som rammar folk med inntekter forslagsstillarane truleg ikkje evnar å førestella seg. Men over 4000 kroner i inntektskutt årleg for eitt barn, det vil svi for mang ein småbarnsfamilie – sjølv om familien då slepp utgifter til den daglege matpakken. Det er nesten ubegripeleg for meg at AP har valt seg ut kutt i ei universell velferdsordning for å betala innføring av ei ordning haugevis av land ser på som ein sjølvsagd del av, hadde eg nær sagt, den nasjonale kvardagen. Med den APske skulematlogikk vil ein måtta kutta i arbeidsløysetrygda for å finansiera sosialhjelp. Til dømes.

Noreg og Albania skal visst vera dei einaste landa i Europa som ikkje har ei skulematordning for born i grunnskulen, om eg har lese meg til det rett. Jaujau. Finland, som så ofte vert utpeika som føregangsland innan skule, innførte i 1948, som det fyrste land i verda, gratis skulemåltid inklusive varm lunsj. Heile åtte prosent av det totale utdanningsbudsjettet per elev går i Finland til skulemat. Samanhengen mellom læring og næring er dokumtert til det kjedsommelige. I Finland kallar dei skulematsatsinga for investering i læring, i Noreg har høgresida sett opp «læringstrykk» som motsats til SVs satsing på frukt og grønt og varme lunsjar. Dei fleste hugsar nok medfarten som SVs valkamputspel med varm laks og kylling (i 2005) fekk – og stadig får. Eg vil seia det slik: Harseleringa med dette utspelet har vore ein særs nyttig lynavleiar for dei som vil bagatellisera skulematordninga, no sist Torgeir Micaelsen, Arbeidarpartiet. Det minner meg faktisk på Unge Høgre som i si tid meinte at SV ville oppretta konsentrasjonsleirar for born – avdi vi ville ha barnehageplassar for alle (born)!  Det politiske fleirtalet i Noreg sitt forhold til skulemat er forhistorisk!

Skulematordninga handlar om folkehelse. Men slett ikkje berre det. Næring og læring heng altså tett i hop. Skulematordning handlar om sosial omfordeling – å sikra ulike barn like muligheter i skulekvardagen – og i livet elles. SV har foreslått å skatta finansnæringa til liks med andre næringar for mellom anna å dekka skulematordning. Det handlar for meg om sosial omfordeling og rettvis fordeling – og ikkje minst om at alle skal med. Det mindretalet, eller for den del fleirtalet, kan betala for private løysingar, det kan det offentlege betala i fellesskap. Når vi meiner det er viktig nok. Skulemåltid er viktig nok, for norske skuleborn som for skuleborn i alle land i Europa minus Albania – og Noreg.

Kommentarer   

#1 Anne Kjerstin Magnussen 15-01-2015 08:09
Før det kan kuttes må i det minste barnetrygden justeres opp til 2015 nivå! Uansett skammelig å snakke om å stjele fra en ytelse som nedjusteres hvert år. Barnetrygd i 2015 kroner ville vært et kjærkomment bidrag til de barna som har minst, så kan heller de rikeste familiene avstå fra den.
+1 #2 Tove Henny Lehre 15-01-2015 08:14
Arbeiderpartiet vil innføre gratis skolemat ved å kutte kr 350 i barnetrygda. Barnetrygda som ikke har vært skikkelig regulert siden ....?? kr 350 pr mnd er kan hende lite for noen - men ikke for barnefamilier med "gjennomsnitsin ntekt". Vi verner de rike altfor mye!!
#3 Veronica Amalie Rusdal 15-01-2015 10:03
Om ikke regjeringen hadde gitt skattelette til de rikeste, ville det kanskje vært penger i kassen til skolemat også?
#4 Kjellbjørg Lunde 15-01-2015 10:04
Det er pengar til skulemat, men eit politisk fleirtal vil bruke pengane på andre ting. Sjekk kven
#5 MariMarthe 15-01-2015 10:43
Hva med å støtte denne ordningen, dersom man samtidig innføre et skattekutt på 5-6000 el. for foreldre (kanskje til og med et høyere skattekutt, des mindre man tjener?)?. Skattekutt er jo veldig populært og det har vi sett at det finnes penger til. Det hadde jo vært fint om vi endelig kunne fått denne skolematen...
#6 Trygve Roll-Hansen 15-01-2015 12:37
Aps helseutvalgt vil kutte i barnetrygden med 3,6 milliardar, av i alt 15,2.(om Oddny Miljeteig, SVs gruppeleder i bystyret i Bergen. har forstått rett) Barnetrygda har stått uendret siden 1996. Fra da har prisøkningen vært på vel 40%, det vil si et årlig tap på omlag kr 10 000 for en tobaensfamilie. Det betyr at barnetrygda mellom 1996 og 2011 de facto var redusert med 37% - eit tap på nesten 10.000 kroner for ein tobarnsfamilie. Ved å redusere innkjøp av fly som skal bombe land som ikke har angrepet oss kan en både finansiere skolemat til 3,6 milliarder og en økning av barnetrygden med 40% til samme nivå som i 1996.
#7 Jan Nilsen 15-01-2015 19:33
Barnetrygden er liten nok fra før.Et felles måltid kan være bra for mange barn. Men det kan også virke ekskluderende for de barna som faller utenfor felleskapet. Men skal det innføres så må det ikke dekkes av barnetrygden.
#8 Åse Karin Karlsen 15-01-2015 19:34
De med millionintekt burde fått kuttet barnetrygden... og overskuddet gis til de med lavest inntekter!!!Noe n av de har jo kommet med forslaget sjøl..hvorfor i granskauen skulle det være så vanskelig???
#9 Jan Nilsen 15-01-2015 19:36
900 kr er nærmest ingenting men det er mye når du har lite fra før, men det er ikke nok for mange. Skal det hjelpe de som trenger det mest så bør det beregnes utifra inntekt.
#10 Øyvind Randers-Pehrson 15-01-2015 19:38
Utrolig viktig å få med seg hva som egentlig har foregått her. Ikke bare fikk baby-boomer generasjonen en mye høyere barnetrygd stønad, billige hus, husbanklån, sosial boligbygging ,studielån spist opp av inflasjon, de gadd ikke engang sørge for at deres egne barn fikk samme prosentvis størrelse stønad eller at barnetrygden ble indeks regulert så den fulgte prisstigninga(!!!)

Veit AP folk i det hele tatt hva ordet og begrepet solidaritet betyr lengre???
#11 Jorunn Gulbrandsen 15-01-2015 19:39
Gratis varmt måltid til alle skolebarn. Norge er ei sinke blant alle nordiske land. Skolemat er utelatt fra den fine norske velferdsmodelle n!
#12 Jo Lundsbakken 16-01-2015 07:31
Veldig bra innlegg av Oddny Irene Miljeteig. En ting er at dette viser et Arbeiderpartian grep på ei universell velferdsordning , en annen ting er at det viser sosialdemokrati sk formynderi og detaljstyring: I stedet for at arbeidsfolk skal få bruke tilskudd fra universelle velferdsordning er slik de mener at vil være best, mener Arbeiderpartiet at den kapitalistiske klassestaten vet bedre enn arbeidsfolk åssen pengene skal brukes og at staten derfor skal detaljstyre pengebruken. Og de som tar barna ut av den offentlige, kapitalistiske grunnskolen og driver med hjemmeundervisn ing vil vel ikke se noe til skolemattilskud d fra Arbeiderpartiet .
#13 Sverre Munthe 16-01-2015 07:34
Hvorfor får ikke våre skoleunger et godt og næringsrikt varmt måltid midt på dagen? Hvorfor har ikke verdens rikeste land råd til slikt som langt fattigere land har råd til? Og med dette måltidet vil det komme bedre konsentrasjonse vne, noe som vil medføre bedre læring og til slutt høyere kompetanse på våre elever. Men det er vel ingen som ønsker det? Bedre med matpakke og gulerot som blir kastet i nærmeste søppelkasse. Det var der matpakken min som oftest havnet. Men brus og kokosboller til lunsj gir kanskje enda mer energi til hjernen?
#14 Bjørn Bjøro 16-01-2015 07:42
Skolemat er svært viktig også for barns læring på skolen. Norge ligger langt etter, og dette burde vært innført for lengst.

Jeg har en viss forståelse for at mitt eget parti, Arbeiderpartiet , ser en finansiering opp mot barnetrygden.

Men det kommer helt galt ut når en tankegang er at den reduseres for de som har lite fra før. Det blir en helt uakseptabel sosial profil.

Derimot bør det sees opp mot en vurdering av behovprøving av barnetrygd, at den altså fjernes eller reduseres for de med høy inntekt. Det er en debatt som bør tas. Selv om jeg ser tunge innvendinger, som at en del, og vi snakker om foreldre i en etableringsfase , har høye utgifter. Dessuten kan det bli vanskelig å følge opp en behovsprøving, og det er mange gode argumenter for en universell og lite komplisert ordning. Men denne delen burde etter min oppfatning utredes.

Jeg håper at mitt eget Arbeiderparti vil lene seg litt tilbake, tenke på sosial profil. Og ikke minst at partiet bør være et arbeiderparti med tanke, hjerte og sine røtter hos de som har det vanskelig i samfunnet. Da tror jeg forslaget om å ta fra de svakeste bør forsvinne av seg selv.

Og at det blir skolemat for alle!
#15 Sverre Munthe 16-01-2015 14:17
Mitt innlegg kom litt galt ut ser det ut til. Jeg er på ingen måte enig i at barnetrygden skal nedjusteres for at vi skal få råd til å gi ungene mat, jeg vil ha i både pose og sekk, derav kommentaren om verdens rikeste land. Forøvrig helt enig med Bjørn Bjøro, det er på tide å behovsprøve både det ene og det andre her til lands. Kanskje burde ting som barnetrygd ha en prosentvis tilknyttning til inntekt (alle typer). De som f.eks. Tjener mer enn 10G burde over hodet ikke ha behov for barnetrygd, mens de som tjener mindre har behov for mer. Om man derfor setter dagens barnetrygd til rundt 3G og nedjusterer eller oppjusterer derfra? Inntekten må baseres på familiens inntekt, og der foreldrene ikke bor sammen må barnebidraget medregnes for den som har barna (fordelingsnøkk elen også).
#16 Birgit Skjæret 16-01-2015 15:49
Da Norge var fattig og jeg gikk på folkeskolen i Oslo (1. til 7. klasse) var det gratis mat til alle - Melk, 2 skiver grovt brød, et knekkebrød eller skonrokk og enten frukt eller rå grønnsak ved siden av.
#17 May Foshaug 16-01-2015 15:50
Helt sykt å fjerne barnetrygden fra de aller fattigste for at alle de rike barna skal få skolemat. Selvfølgelig får de fattige barna skolemat også, men allikeverl. Nå MÅ barnetrygd og allverdens trygdeordninger bli mer behovsprøvd, kan ikke skjønne at det egentlig skal være så vansklig å få ordnet i vår digitale verden ...
#18 Geir Hongrø 16-01-2015 15:51
Når Arbeiderpartiet lufter å bruke penger av barnetrygden på dette er det nok nettopp behovsprøving som er tanken bak. Det sparer det offentlige for penger det også.
#19 May Foshaug 16-01-2015 15:52
De fattigste barnefamiliene burde få beholde barnetrygden ja, og den burde også tilpasses økonomiske forhold forøvr., hvilket ikke har blitt gjort på mange år ...
Har forresten ikke noen tro på at AP kommer til å gjøre så mye som er rettferdig hvis/når de får makta igjen, ALLE partier meler kun de rikes kake når det kommer til stykket, det vet alle innerst inne! Det må et folkeopprør til for å få forandring i verden i dag, selv det kan vel være vanskelig, men da gjør jo noen noe ektefølt og sant i alle fall, noe det er mangel på i dagens samfunn. Det høres ut som om bare AP kommer til makta blir det fred og herlighet.
#20 Geir Hongrø 16-01-2015 15:53
Noe av greia med maktpartier er at de vet at det ikke finnes mer penger enn det finnes, vet du. Man kan ikke bruke penger man ikke har (Og, nei, man kan ikke bruke av Oljefondet heller, noe alle som ikke er dumme i hodet forstår!)
#21 Anders Heber 16-01-2015 15:55
Man kan jo gjøre som USA og skylde en innihelvetes masse grunker til Kina...
#22 May Foshaug 16-01-2015 15:57
Kan man ikke kutte ned på de høyeste pensjonene da, de blir jo gitt til folk som har altfor mye i fra før av, til slike som sier høyt og uten skam at uføre og andre burde få mindre, hvis de burde få noe i det hele tatt. Greit at det desverre er mange som utnytter det med trygd, men kjeltringer finner man i alle sosiale lag, og i de høyeste lagene har de mye lettere for å skjule svineriet sitt også ...

Denne kontantstøtten også, som ble gitt til alt og alle enten man var milliardær eller ikke-millionær, hva skal RIKE folk med slike ordninger????
+1 #23 Geir Hongrø 16-01-2015 15:58
Kontantstøtte er noe tøv. Nå er det riktignok ikke rikfolk som dominerer de som mottar den idag, men den hindrer integrasjon.
#24 May Foshaug 16-01-2015 15:59
Ja, den og en del av de fete trygdeordningen e som meget rike folk har fått oppigjennom er noe tull i dagens samfunn. Det burde komme mye mer frem i lyset hva rike har fått av trygdeordninger som at de få fattige mimnstepensjoni ster som det er få av hos de som er både alderspensjonis ter og uførepensjonist er
#25 Geir Hongrø 16-01-2015 16:01
Men akkurat Arbeiderpartiet har jo vært imot kontantstøtte bestandig.
#26 Silje M Other 16-01-2015 16:15
Jeg er veldig for skolemat, men at barntrygden til alle skal tas er jeg ikke enig i. Kanskje for husholdninger med over 750k i året...
#27 Eline Gleditsch Skrede 16-01-2015 16:16
Behovsprøving av barnetrygden er vel mot den opprinnelige intensjonen og antakelig veldig dyrt å forvalte.
Ønsker meg fullfinansiert heldagsskole med mat til alle ... (En utopi ?)
#28 Linn Abeltun Holstad 16-01-2015 16:20
skjerper konentrasjonen med eit varmt godt måltid midt på dagen.
#29 linn abeltun holstad 16-01-2015 16:42
jeg var så heldig å få jobbe tre år på NySkolen der fordeles 2 elever fra ung trinn og 2 fra barnetrinn til å lage varm lunchen elevene får hver dag.2 nye fra hvert trinn hver dag.barna lærer håndtere kniver,kokende vann ,samarbeid i praksis,ikke minst lære å lage mat.etter på spiser alle 50fra b trinn og 50 fra ung trinn sammen.du ser humøret å energien i barna stige. etter maten er det to fra b t og to fra ungd trinn som tar oppvasken.slik burde det vært i alle barne og ungd skoler.(mosse jørgensen,var med på å få igang NySkolen for snart 11 år siden)skolen koster litt mindre enn vanlig s f o . komunale skoler burde få statelig støtte til skolemat.
+1 #30 Karin Beate Theodorsen 20-01-2015 21:25
Dette vil vi ta opp i Oslo Kvinnesaksforen ing der jeg nå er leder. Skammelig utspill fra AP. Barnetrygden må økes, ikke reduseres.

You have no rights to post comments