Barn og Unge
Byrådet med bystyresak om barns norsk-språklige kompetanse
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Barn og Unge
- Publisert mandag 20. april 2015 03:20
Byrådet har sendt fram en bystyresak om tiltak for å utvikle barnas norskferdigheter.
Byrådet skriver bl.a: "Gode norskferdigheter er avgjørende for barns muligheter til å fullføre skolegang. Foresatte har et ansvar for å sikre at sine barn utvikler gode norskferdigheter. Kommunen må sørge for at det er gode tilbud om norskopplæring i barnehage og skole og sørge for at tilbudene gjøres kjent for foresatte.
Å styrke norskferdigheter kan være ett av flere mål ved et barneverntiltak, men svake ferdigheter alene kan ikke være grunnlag for å tvinge (dvs. enten pålegge hjelpetiltak eller forberede en omsorgsovertakelse) foreldre som ikke ønsker at barna skal ha barneverntiltak. Da må det samtidig være alvorlig bekymring for omsorgsituasjonen.
I denne saken vil det bli redegjort for aktuelle regelverk knytte til barnehage, skole og øvrige omsorgstjenester. Det fremgår av beskrivelsen at det er svært begrensende muligheter for å benytte tvangstiltak for å øke barns ferdigheter i norsk. Etter byrådets vurdering bør det satses på motiverende tiltak. Barnehageplass er et frivillig tilbud, følgelig kan ikke kommunen pålegge foreldre å benytte et barnehagetilbud. Grunnskoleopplæring derimot er en plikt etter norsk lov. Innenfor dette rammeverket vil byrådet motivere alle foresatte i Oslo til å forstå viktigheten av at deres barn går i barnehage og deltar i opplæringen i skole, og at dette er av aller største betydning for å utvikle barnas norskferdigheter."
Les hele saken på linken nedenfor. Hva mener du om dette?
Kommentarer
Derfor er det viktig å ha så mange og ulike tiltak tilgjengelig som mulig.
Som utflyttet til Belgia for en periode, og der ungene går på internasjonale skoler, så ser vi behovet for språkopplæring.
Da vi flyttet ut var ungene 5, 11 og 13 år. Minstemann hadde aldri vært eksponert for noe fremmedspråk. Vanligvis blir vår familie beskrevet som "talkative", eller på godt norsk snakkesalig.
Det første halve året på skolen sa ikke minsten ett ord. Han ble "the silent guy". Hadde han blitt tatt med til en helsesøster for å sjekke språkferdighete ne, så hadde man blitt sterkt bekymret! Men han er en "samler". Han sier ingenting før han føler at han får sagt det han skal si, så det første halvåret ble brukt til massiv innsamling av ord og uttrykk. Like oppunder jul var ungene på ekvivalenten til Teknisk museum, altså fem måneder etter utflytting. Der stod de i kø, og der en prøvde å snike. Da sa minsten høyt og tydelig "Stop! This is MY Place! Go back in line!"
Unger er forskjellige. Noen prater ved første og beste anledning, andre trenger tid og er samlere. Dessuten har vi alle et mye større passivt ordforråd enn det aktive. Uansett er det å bli eksponert for språket det som gjelder. Så omgangskrets og tilgjengelige andre barn er vel så viktige i første omgang som ren skolebenk.
Hele familier må få rask og god språkopplæring, ikke bli trua med barnevern.
Lurer på hvor det har blitt av at skolen skal gi elevene tilpasset opplæring? Skolen skal, tross alt, "ta hensyn til elevenes ulike forutsetninger og progresjon, slik at alle kan oppleve gleden ved å mestre og å nå sine mål."
I Oslo virker det som at alle skal forventes å være på samme nivå (og helst bli bedre innen neste vurderingsperio den)
Selvsagt er det godt for alle parter at barn kan norsk i den norske skole, der undervisningen i all hovedsak foregår på norsk. Men det virker som om man er irritert over ikke å kunne tvinge i barn bedre norskspråksferd igheter (grunnet juss), uten forståelse/inte resse for at språktilegnelse vanskelig kan tenkes som annet enn noe mennesker til all tid selv har vært motivert for for å passe inn og kommunisere sine tanker, ønsker og interesser ...
En annen ting at bemanningen i barnehage må også tilpasses for at barna som trenger mer stimulering får mulighet til å være i en mindre og trygg gruppe. Det er blitt bevis at det hjelper mye når trygghet og tilknytting er på plass og at barn føler seg komfortable til å snakke men for det barnehage trenger mer ressurser og pedagog.
Altså må morsmålet stadig styrkes og utvikles mot perfeksjon for å oppnå så god forutsetning som mulig for tenkning, bearbeiding og læring.
Parallellt med dette kan barn lære seg ett eller flere andre språk, men språkutviklinge n i alle språkene vil da gå litt langsommere.
Å få en norskopplæring som er så effektiv og god at man kan ha et mål om at barna skal beherske aldersadekvat norsk ved skolestart er strålende og absolutt hensiktsmessig, men jeg er redd ethvert tiltak lett vil bli begrenset til politikerprat og fine planer hvis ikke Det offentlige/ Myndighetene erkjenner sitt ansvar for å koordinere språkopplæringen.
Du har min mailadr hvis du vil diskutere dette ytterligere Ivar.
Morsmålsopplæringa skjer frå 0 til 3 år. Born kan læra fleire morsmål parallelt, men det krev at dei vert jamnleg utsatt for språka.
For at born med minoritetsspråk lege foreldre skal læra norsk, må dei verta utsatt for norsk av norskspråklege personar. Fint om dette kan skje FØR barnet er tre år. Om det ikkje skjer då, må barnehagen setja i verk særskild norskopplæring. Det er sjølvsagt dyrare, meir ressurskrevjand e og det krev særskilt kompetanse hjå barnehagepersonalet.
Foreldra til borna skal styrka og vidareutvikla deira morsmål. Og slett ikkje norsk. Borna bør ikkje læra eit ufullstendig norsk!
Det er slett ikkje foreldra som driv med omsorgssvikt, mem heller kommunen som ikkje kan eller vil kunna nok om andrespråkslæri ng.
Jeg mener det viktigste tiltaket for å bedre barns norskferdighete r er gjennom barnehageplass. Gratis halvdagsplass i barnehage, i alle fall for de bydelene i øst som har høyest andel minoritetsspråk lige (Grünerløkka m.fl.), må være det soleklart beste tiltaket.
I skolen kan med fordel utdanningen "norsk som andrespråk" løftes. Den burde vært på listen over "prioriterte fag i Osloskolen". Oslo kommune har blant annet stipendordninge r der prioriterte fag gir mest støtte. En annen utvikling som er svært negativ i Osloskolen er det økende antallet lærere pr. elev. Mer tid til hver enkelt elev vil mange lærere mene vil være et godt tiltak for å utvikle barns norskferdighete r.
Ivar Melby, lektor/spesialp edagog
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.