Barn og Unge

Byrådet med bystyresak om barns norsk-språklige kompetanse

Byrådet med bystyresak om barns norsk-språklige kompetanse

Byrådet har sendt fram en bystyresak om tiltak for å utvikle barnas norskferdigheter.

Byrådet skriver bl.a: "Gode norskferdigheter er avgjørende for barns muligheter til å fullføre skolegang. Foresatte har et ansvar for å sikre at sine barn utvikler gode norskferdigheter. Kommunen må sørge for at det er gode tilbud om norskopplæring i barnehage og skole og sørge for at tilbudene gjøres kjent for foresatte.

Å styrke norskferdigheter kan være ett av flere mål ved et barneverntiltak, men svake ferdigheter alene kan ikke være grunnlag for å tvinge (dvs. enten pålegge hjelpetiltak eller forberede en omsorgsovertakelse) foreldre som ikke ønsker at barna skal ha barneverntiltak. Da må det samtidig være alvorlig bekymring for omsorgsituasjonen.

I denne saken vil det bli redegjort for aktuelle regelverk knytte til barnehage, skole og øvrige omsorgstjenester. Det fremgår av beskrivelsen at det er svært begrensende muligheter for å benytte tvangstiltak for å øke barns ferdigheter i norsk. Etter byrådets vurdering bør det satses på motiverende tiltak. Barnehageplass er et frivillig tilbud, følgelig kan ikke kommunen pålegge foreldre å benytte et barnehagetilbud. Grunnskoleopplæring derimot er en plikt etter norsk lov. Innenfor dette rammeverket vil byrådet motivere alle foresatte i Oslo til å forstå viktigheten av at deres barn går i barnehage og deltar i opplæringen i skole, og at dette er av aller største betydning for å utvikle barnas norskferdigheter."

Les hele saken på linken nedenfor. Hva mener du om dette?

Kommentarer   

-1 #1 Brit Fredriksen 20-04-2015 04:52
Norskferdighete r er viktig. Barn som er født og vokser opp i Norge må beherske norsk ved skolestart.
#2 Eva Haga Rogneflåten 20-04-2015 05:21
Språk er nøkkelen til alt!
Derfor er det viktig å ha så mange og ulike tiltak tilgjengelig som mulig.
Som utflyttet til Belgia for en periode, og der ungene går på internasjonale skoler, så ser vi behovet for språkopplæring.
Da vi flyttet ut var ungene 5, 11 og 13 år. Minstemann hadde aldri vært eksponert for noe fremmedspråk. Vanligvis blir vår familie beskrevet som "talkative", eller på godt norsk snakkesalig.
Det første halve året på skolen sa ikke minsten ett ord. Han ble "the silent guy". Hadde han blitt tatt med til en helsesøster for å sjekke språkferdighete ne, så hadde man blitt sterkt bekymret! Men han er en "samler". Han sier ingenting før han føler at han får sagt det han skal si, så det første halvåret ble brukt til massiv innsamling av ord og uttrykk. Like oppunder jul var ungene på ekvivalenten til Teknisk museum, altså fem måneder etter utflytting. Der stod de i kø, og der en prøvde å snike. Da sa minsten høyt og tydelig "Stop! This is MY Place! Go back in line!"
Unger er forskjellige. Noen prater ved første og beste anledning, andre trenger tid og er samlere. Dessuten har vi alle et mye større passivt ordforråd enn det aktive. Uansett er det å bli eksponert for språket det som gjelder. Så omgangskrets og tilgjengelige andre barn er vel så viktige i første omgang som ren skolebenk.
Hele familier må få rask og god språkopplæring, ikke bli trua med barnevern.
+2 #3 kelly hunter 20-04-2015 05:47
Man kan da ikke tvinge et barns hjerne til å lære et nytt språk fortere enn den selv klarer ... og utvikling av et godt akademisk språk (som de trenger for "å klare seg" på skolen) kan ta mellom 5-7år å utvikle.
Lurer på hvor det har blitt av at skolen skal gi elevene tilpasset opplæring? Skolen skal, tross alt, "ta hensyn til elevenes ulike forutsetninger og progresjon, slik at alle kan oppleve gleden ved å mestre og å nå sine mål."
I Oslo virker det som at alle skal forventes å være på samme nivå (og helst bli bedre innen neste vurderingsperio den)
+2 #4 Mona Nicolaysen 20-04-2015 07:17
"I denne saken vil det bli redegjort for aktuelle regelverk knytte til barnehage, skole og øvrige omsorgstjeneste r. Det fremgår av beskrivelsen at det er svært begrensende muligheter for å benytte tvangstiltak for å øke barns ferdigheter i norsk" Når dette knyttes opp til at svake (norsk?)ferdigh eter i seg selv ikke er nok for å koble inn barnevern, blir det nesten litt sprøtt. De har altså undersøkt muligheten for å dra barnevernskorte t, men siden det ikke går må de heller prøve med motivasjon?
#5 Magnhild Elgethun 20-04-2015 08:26
Språk læres på så uendelig mange måter, og gjennom så utrolig mye mer enn terping på språkopplæring.
+1 #6 Jon Kaurel 20-04-2015 09:37
Er det bare meg, eller ønsker byrådet at det å ha annet morsmål enn norsk skal sidestilles med (grov) omsorgssvikt?
Selvsagt er det godt for alle parter at barn kan norsk i den norske skole, der undervisningen i all hovedsak foregår på norsk. Men det virker som om man er irritert over ikke å kunne tvinge i barn bedre norskspråksferd igheter (grunnet juss), uten forståelse/inte resse for at språktilegnelse vanskelig kan tenkes som annet enn noe mennesker til all tid selv har vært motivert for for å passe inn og kommunisere sine tanker, ønsker og interesser ...
+1 #7 Rune Lang 20-04-2015 10:12
Det er merkelig lite fokus på bemanning i barnehagen, nok barnehagelærere (50%) og eget morsmåls betydning for læring av andrespråk i barnehagen.
#8 Guillaume Durandal 20-04-2015 11:56
Jeg tenker at barnehage må stå for språkopplæring for barn fra 1 til 5/6år. Mange familier med innvandrer bakgrunn benytter seg ikke av barnhage på grunn av økonomisk situasjon, at ett forledre er hjemme så ingen grunn til å skille fra seg sitt barn, eller at de forsår ikke hvor viktig det er at barna sine må lære norsk i et tildig alder. Jeg tenker at hvis barnehage blir gratis det kan kanskje hjelpe å få barn med innvandrer bagrunn inn i barnehage.
En annen ting at bemanningen i barnehage må også tilpasses for at barna som trenger mer stimulering får mulighet til å være i en mindre og trygg gruppe. Det er blitt bevis at det hjelper mye når trygghet og tilknytting er på plass og at barn føler seg komfortable til å snakke men for det barnehage trenger mer ressurser og pedagog.
#9 GUNNAR ØSTLAND 20-04-2015 13:52
Aller først - morsmålet er det språket ethvert menneske bruker når det tenker.
Altså må morsmålet stadig styrkes og utvikles mot perfeksjon for å oppnå så god forutsetning som mulig for tenkning, bearbeiding og læring.
Parallellt med dette kan barn lære seg ett eller flere andre språk, men språkutviklinge n i alle språkene vil da gå litt langsommere.
Å få en norskopplæring som er så effektiv og god at man kan ha et mål om at barna skal beherske aldersadekvat norsk ved skolestart er strålende og absolutt hensiktsmessig, men jeg er redd ethvert tiltak lett vil bli begrenset til politikerprat og fine planer hvis ikke Det offentlige/ Myndighetene erkjenner sitt ansvar for å koordinere språkopplæringen.
Du har min mailadr hvis du vil diskutere dette ytterligere Ivar.
#10 Lena Gjendem 20-04-2015 15:48
Tvungen norskopplæring som del av barnevernstilta k??? Hva er det byrådet i Oslo driver med? Hvis noen plukker opp svar fra barnevernet så publiser.
+1 #11 Margareth Moberg 20-04-2015 15:49
Dette beviser at byrådet ikkje kan norskopplæring eller opplæring i norsk som andrespråk, som det handlar om her.

Morsmålsopplæringa skjer frå 0 til 3 år. Born kan læra fleire morsmål parallelt, men det krev at dei vert jamnleg utsatt for språka.

For at born med minoritetsspråk lege foreldre skal læra norsk, må dei verta utsatt for norsk av norskspråklege personar. Fint om dette kan skje FØR barnet er tre år. Om det ikkje skjer då, må barnehagen setja i verk særskild norskopplæring. Det er sjølvsagt dyrare, meir ressurskrevjand e og det krev særskilt kompetanse hjå barnehagepersonalet.

Foreldra til borna skal styrka og vidareutvikla deira morsmål. Og slett ikkje norsk. Borna bør ikkje læra eit ufullstendig norsk!

Det er slett ikkje foreldra som driv med omsorgssvikt, mem heller kommunen som ikkje kan eller vil kunna nok om andrespråkslæri ng.
#12 Helene Valvatne 20-04-2015 15:52
Jeg undrer meg over saksframstillin gen når det gjelder kartlegging av barns språkferdighete r. Det henvises under punkt 3.1 til Oslostandard for systematisk oppfølging av barns språkutvikling, men det virker som det som nå foreslås, er i strid med denne standarden. Jeg tolker framstillingen som at alle foreldre til treåringer skal få tilbud om kartlegging av barnas språk med verktøyet TRAS. Er det dette byrådet mener, foreslår de et vedtak som er i strid med standarden de sjøl har vedtatt. Gjør de det, bør de iallfall utfordres til å være tydelige om hva de gjør. Standarden sier at observasjon av språkutvikling inngår i den ordinære oppfølgingen av alle barnehagebarn, og at barnehagen velger aktuell metode for observasjonsarb eidet. Det er når barn ut fra observasjon vurderes å ha behov for ekstra språkstøtte, eller når barnehagen er usikker på dette, at foreldrene skal få tilbud om kartlegging med TRAS. Etter min mening er det ille nok at barnehagene skal påbys å bruke TRAS i det hele tatt, ikke minst ved kartlegging av barne med andre morsmål enn norsk (se innlegget mitt i Dagsavisen i februar 2013 nyemeninger.no/.../... Skal det nå brukes på alle treåringer, blir det virkelig ille.
#13 Guri 20-04-2015 16:41
Vi vet jo at gratis barnehage og AKS øker deltakelsen, det er ikke noe å lure på. Det ingen tør å si, men som mange pedagoger også vet, er at utvikling og anerkjennelse av morsmålet er viktig for lese og skriveopplæring en og språkutviklinge n. Språkutviklinge n er ikke bare norsk! Flerspråklighet er en ressurs og en viktig kompetanse.
#14 Per Akerø 20-04-2015 18:48
Barn i Norge må lære norsk. Men jeg er litt skeptisk når det snakkes om omsorgsvikt og barnevern. Jeg kan faktisk av og til falle i den fellen at jeg føler meg skeptisk til Politikere generellt :)
#15 Ivar Melby 21-04-2015 04:39
"...byrådet vil motivere alle foresatte i Oslo til å forstå viktigheten av at deres barn går i barnehage og deltar i opplæringen i skole, og at dette er av aller største betydning for å utvikle barnas norskferdighete r."

Jeg mener det viktigste tiltaket for å bedre barns norskferdighete r er gjennom barnehageplass. Gratis halvdagsplass i barnehage, i alle fall for de bydelene i øst som har høyest andel minoritetsspråk lige (Grünerløkka m.fl.), må være det soleklart beste tiltaket.

I skolen kan med fordel utdanningen "norsk som andrespråk" løftes. Den burde vært på listen over "prioriterte fag i Osloskolen". Oslo kommune har blant annet stipendordninge r der prioriterte fag gir mest støtte. En annen utvikling som er svært negativ i Osloskolen er det økende antallet lærere pr. elev. Mer tid til hver enkelt elev vil mange lærere mene vil være et godt tiltak for å utvikle barns norskferdighete r.

Ivar Melby, lektor/spesialp edagog
#16 Susan Lyden 23-04-2015 10:04
For noen år siden når tospråklige assistenter og morsmålslærere i skolen ble sakte men sikkert fjernet ble argumenatsjonen at det er foreldrene som har ansvar for barnas morsmål ikke barnehage og skole. Til tross for soleklart forskning internasjonalt at det å støtte morsmålet over tid i skolen gir barna best muligheter til å lykkes med å tilegne seg majoritetsspråk et og oppnå gode resultater i skolen.
#17 Susan Lyden 23-04-2015 10:10
Den gangen var det kun FrP som mente noe annet og truet med barnevern, nå utredes seriøst om Oslo kommune har mulighet til sanskjoner på minoritetsfamil ier som bruker sitt morsmål hjemme og der barna ikke begynner tidlig i barnehage. Høyre har forslag om gratis kjernetid men med betingelser - aktivitetsplikt for foreldre som må være i jobb eller gå på norskkurs. AP har nevnt obligatorisk barnehage for 5 åringer. Jeg lurer på hvor dette skal ende og tror vi er farlig nær ved å brytte ved disse barnas og deres foreldres menneskerettigh eter. Barnekonvensjon en § 30 står det at minoriteter "skal ikke nektes" retten til å bevare og bruke sitt språk. Ordlyden setter klar fokus på majoritetssamfu nnet muligheter til overtramp som må begrense. Det kunne vært interessant å få en uttalelse fra Barneombudet på dette forslaget i Oslo ikke minst.
#18 Susan Lyden 24-04-2015 08:21
Forresten Udir fører ikke lenger tall om antall barn som får støtte på morsmål i barnehagen kun antall ansatte som gir språkstimulerin g. "Betegnelsen har endret seg fra 2013 til 2014 og det er derfor det ikke finnes årsverk på tospråklige assistenter lenger. Veiledningen til spørsmålet er endret for bedre å treffe på ekstra ressursen som brukes til språkstøtte for minoritetsspråk lige barn, uavhengig av om personen som gjør dette er assistent, minoritetsspråk lig eller gir språkstøtte på morsmålet". Fra korrespondanse om dette med Udir. Dette igjen er et tegn på hvor langt man har gått vekk fra å støtte barn på sitt morsmål:(

You have no rights to post comments