Barn og Unge

Nei til språkkartlegging av alle 3-åringer i barnehagene

Nei til språkkartlegging av alle 3-åringer i barnehagene

Krystallklar uttalelse fra Fagforbundet.

"De ansatte i Oslobarnehagene har nå blitt pålagt å kartlegge språket til alle treåringer. Dette skal kun gjøres med foreldrenes skriftlige samtykke. Men det skal også dokumenteres hvis foreldrene sier nei. Hva er hensikten med dette?

Det er bra at barnehagen har tiltak som skal styrke barns norskspråklige kompetanse før skolestart, også verktøy som TRAS. Men kartlegging av alle 3 åringer er ikke måten å få til dette på. Det blir gal bruk av knappe pedagogiske ressurser," sier Fagforbundet, Seksjon kirke, kultur og oppvekst, blant annet i en uttalelse.

Klokt sagt!

Les hele uttalelsen nedenfor, under "les mer".

Uttalelsen fra Fagforbundet, Seksjon kirke, kultur og oppvekst.

De ansatte i Oslobarnehagene har nå blitt pålagt å kartlegge språket til alle treåringer. Dette skal kun gjøres med foreldrenes skriftlige samtykke. Men det skal også dokumenteres hvis foreldrene sier nei. Hva er hensikten med dette?

Verktøyet som skal brukes, heter TRAS(Tidlig registrering av språkutvikling). TRAS er et skjema der den ansatte skal fargelegge hva barnet mestrer/ ikke mestrer. For seksjonen reiser det flere spørsmål. Strider det ikke mot eksisterende lovverk (Rammeplanen/ Barnehageloven) og retningslinjer å pålegge ansatte å bruke et bestemt verktøy for å dokumentere barns lek, læring eller utvikling? Hva vil man oppnå med dette?

Barnehagen er ”den viktigste integrerings- og språkopplæringsarena for minoritetsspråklige barn i førskolealder,” i følge Stortingsmelding nr. 23 (Kommunaldepartementet 2008:9). Derfor bør det heller fokuseres på miljøet rundt barnet i barnehagen, som f. eks antall ansatte pr barn, flerspråklig kompetanse i barnehagen, barnehagens budsjetter etc. For mye fokus på hva det enkelte barn kan og ikke kan skaper en type konkurranse alt fra småbarnsalder som vi ikke er tjent med.

Vi setter også spørsmålstegn ved om eier av barnehagen kan pålegge ansatte en bestemt type kartlegging av alle barn. Dette mener vi strider mot Rammeplanen for barnehager og barnehageloven.

Det er bra at barnehagen har tiltak som skal styrke barns norskspråklige kompetanse før skolestart, også verktøy som TRAS. Men kartlegging av alle 3 åringer er ikke måten å få til dette på. Det blir gal bruk av knappe pedagogiske ressurser.

Kommentarer   

+3 #1 Ingeborg Tveter Thoresen 27-04-2015 21:03
Dette er mot forskriftens, dvs Rammeplanens, bestemmelser.
+2 #2 Solveig Østrem 27-04-2015 21:08
Denne grenseløse iveren etter å kartlegge små barns språkferdighete r fortoner seg som mer og mer uforståelig. Ekspertutvalg og fagpersoner har vurdert tilsvarende forslag før, og konklusjonen er entydig: det finnes ingen verktøy som er egnet til kartlegging av alle, og det finnes ingen gode grunner til å kartlegge alle barn. De eneste fagpersonene som støtter politikeres forslag om å kartlegge alle barn, er de som utvikler og selger kartleggingsver ktøyene. Dette er big business. Men faglig og etisk høyst betenkelig.
#3 Helene Brochmann 28-04-2015 04:44
I Danmark var det i en periode lov at alle 3-åringer måtte språkvurderes systematisk. Da loven ble endret, og det ble lagt opp til førskolelærerne å vurdere hvilke barn, som skulle språkvurderes (etter deres kjennskap til barnets språk) ble det funnet relativt ferre barn med behov for en særlig, språkpedagogisk innsats. EVA's undersøkelse pekte altså på, at førskolelærerne overser barn med behov, hvis de skal lage en første utvelgelse på bakgrunn av deres kjennskap til barnet. Det finnes også forskning som viser, at førskolelæreres oppfattning og ikke er et like sikkert "screeningsverk tøy" som egentlige tester. Se eva.dk/.../...
#4 Susan Lyden 28-04-2015 08:44
Antallet barn "avdekket" med språk vansker etter TRAS kartlegging må man også stille spørsmål til i visse tilfeller. Har verktøyet blitt brukt på barn med norsk som andre språk kan en helt normal andrespråk utvikling notert i TRAS se ut som en språk vanske. Enkelte svake resultater i TRAS kan det også tenkes sier mer om språkmiljøet barnet er i en om barnet, noe TRAS håndboka tar høyde for men det lurer jeg veldig på om andre gjør det, for eksempel skolen. Hvor mye dette bidrar til en god faglig bevissthet er jeg usikker på. Det etiske her er også noe å fokusere på.
#5 Øivind Hornslien 28-04-2015 09:20
At dette kan være i strid mot dagens rammeplan kan være riktig. Det er og på sin plass å spørre om TRAS brukt alene eller som det eneste rette verktøyet er det vi har behov for. Men, det er også på sin plass å stille spørsmål ved den motstanden flere har mot å vurdere barnas språk systematisk.

Hvis det skal være opp til den enkelte barnehagelærer å vurdere barnas språk, eller behov for om det i det hele tatt skal vurderes, blir det helt tilfeldig og avhengig av den enkeltes kompetanse og personlige oppfatning. Jeg tror alle barnehagelærere ønsker å bidra til å gi alle barn en god barndom, en flott tid i barnehagen, men også å gi dem de beste forutsetninger for å klare seg videre i livet.

Derfor bør en mer systematisk vurdering av barnas språk og barnehagens språkmiljø gjennomføres i barnehagene. Jeg mener dette kan bidra til at vi i barnehagene kan bli mer bevisst hva vi må jobbe med i vår barnehage for å skape et godt og utviklende språkmiljø for barna vi til enhver tid har hos oss.

Jeg tror ikke at vi blir dårligere pedagoger hvis vi får større og mer systematisk kunnskap om barna og språkmiljøet i barnehagen.

Jeg mener ikke at dette er uproblematisk, men jeg ser absolutt at det fins gode grunner for en systematisk språkvurdering av barn og barnehagens språkmiljø.
+1 #6 Bjørg Hjelmerud Sætre 28-04-2015 11:55
Det er først ved 4-års alder at språket bør være på plass. Barn lærer språket fortest gjennom leik med andre barn. Derfor er leikkompetanse viktigst.
#7 Ranveig Wormstrand 28-04-2015 14:40
Hva betyr "Det er først ved 4-års alder at språket bør være på plass"? Hva eksakt er å være "på plass" - språkutviklinge n går da vel gradvis og i individuelt tempo, og den stanser forhåpentlig ikke på 4-årsstadiet? Hvem hevder dette, og er det eventuelt en autoritet som er hevet over enhver tvil og ikke kan motsies? Har vanskelig for å akseptere en slik påstand som hevet over enhver drøfting. Og utsagnet "leikkompetanse er viktigst" er vel noe upresist, for å si det mildt? Hvordan måles "leikkompetanse ", og står den på noen måte i motsetning til språklig kompetanse? Hva er i det hele tatt poenget med påstanden? Dessuten: På hvilken måte er språklig kartlegging så ressurskrevende at det går er til skade for annen virksomhet i barnehagene?
#8 Ranveig Wormstrand 28-04-2015 14:42
Dessuten: At barn lærer språket fortest gjennom leik med andre barn, er heller ikke en påstand jeg uten videre kjøper. Kvaliteten på språket barna er omgitt av hjemme, kan neppe overvurderes.
#9 Ranveig Wormstrand 28-04-2015 14:48
Korreksjon: "BETYDNINGEN av kvaliteten på språket barna er omgitt av hjemme, kan neppe overvurderes" :) ...(huffda) :)
+1 #10 Margareth Moberg 28-04-2015 15:28
Når det gjeld born som lærer norsk som andrespråk så er det viktig at det finns personale i barnehagane som har kompetanse til å vurdera barnet i den daglege omgangen, om barnet er på rett veg i språklæringa. Ein skal og kunna noko om språklæring, då veit ein at morsmålet ( førstespråket) er etablert i tre-årsalderen. Barn som ikkje lærer norsk som morsmål, må og få vidareutvikla morsmålet sitt samtidig som det lærer norsk som andrespråk.

Når det gjeld Tras så er det trasig(!) at det vert brukt blindt på alle born. Det er og eit verkty som ikkje eignar seg til å vurdera minoritetsspråk lege born med.
+1 #11 Bjørg Hjelmerud Sætre 28-04-2015 16:20
At språk læres fortest gjennom leik og at leikkompetanse er viktig for språkutviklinge n, er pensum for barnehagelærere og begrunnet med forskning. Utgangspunktet mitt var en generalisering der 4-års alder er vanlig for når språket er på plass. Barn med spesielle behov må selvfølgelig følges opo. Men en generell kartlegging av treåringer er unødvendig.
#12 Anne Greve 01-05-2015 15:43
Oslo kommune: lytt til erfarne fagfolk. Vend i tide; det er ingen skam å snu.

You have no rights to post comments