Å minske mobbing er det viktigste nå. 50000 barn blir litt eller kraftig skadet av dette hvert år. Dyrt for samfunnet med alle som får psykiske problemer av dette. Klokt hvis Thorkildsen gjør noe konkret her: F.eks. På hver skole og hver barnehage: Etablér et kurstilbud for voksne. Med undervisning i EQ etter modell av Langhus skole. Kontakt tidl ass srektor Vibeke Noer.
På 10-20 skoler bør det kunne settes i gang en forsøksordning. Opprette en gruppe voksne (sosionom, tidl lærer, psykolog eller andre m relevant yrkesbakgrunn) som får EQ- spisskompetanse.
I hver klasse bør det opprettes en gruppe som får høy status pga "audition". 5-6 gutter og jenter (ressurs)sterke , populære som også får EQ-undervisning . De skal følge med på mobbing (utestengning- systemat erting- vold osv) og rapportere til voksengruppen v skolen. Barna er de som følger best med og har oversikten ndg mobbing. Samarbeid med organisasjonen "Stopp Mobbingen" Hva er e-adressen til Inga Marte Torkildsen?

Jeg jobbet nærmere 10 år i den tunge delen av barnevernet,og har følgende kommentar:

Når en sak er kommet til den tunge delen, har mye ofte gått galt. Den tunge delen er svært kostbar, nødvendig, men endringseffekte n er dessverre svært begrenset, sett i forhold til ressursbruken.

Derimot: Å starte med godt gammeldags arbeid allerede under svangerskap er svært viktig, og ikke stigmatiserende . Da kan allmenne bedringer oppnås, også i saker som aldri vil bli barnevern.

Det er et stort poeng å unngå at saker utvikler seg til å kunne bli barnevernsaker. Og skulle saker likevel bli det, er det viktig at det blir maksimalt med hjelp og veiledning.

Det er meget viktig med blant andre helsesøstre som har god tid, og som sier fra direkte til foreldrene om hva de ser, og hvilke endringer som skal til. På en måte som også kan bygge tillit og få til endringer. Dessuten må det inn mer av kulturbrobyggere.

I en slik sammenheng er det viktig å ikke bare ta tak i individuelle forhold ad. foreldrene, men også se og ta tak i skadepåførere som utlendingsmyndi gheter, mobbere og skolesystem som ikke gjør nok.

Feigheten overfor offentlige myndigheter som skadepåførere må bort. Jeg har i studier av enkeltsaker sett offentlige myndigheter som skadepåførere for flere millioner kroner av skattebetalerne s penger og store personlige lidelser i hver sak, men hvor skadepåførerne slipper unna i hver sak, mens barnevern og dets innkjøpte psykologer i steder anklager mødre for ikke å stå i mot. Da tas barna fra dem i stedet.

Samfunnets barn kan vel nærmest døpes om til samfunnets stebarn. Ifølge media så eskalerer grov mobbing, både fysisk, psykisk og i vår tid faktisk teknologisk. Og man opplever dessverre at de nære, skolen, naboene og barnevernet svikter når det gjelder overgrep, mobbing og mishandling. Man lukker øynene og tør ikke ta affære.
Ref. Christoffer-saken.
Nå er det på tide at det tas et løft for barna, det er de som skal bygge fremtiden.