Barn og Unge

Osloskolen: Hvor mange barn skal bli kasteballer?

Osloskolen: Hvor mange barn skal bli kasteballer?

"Dere har byttet adresse. Ditt barn må bytte skole." En brutal beskjed å få for foreldre.

Fortvilte klassekontakter slåss for et barn:

"Han har en annen farge på huden. Hans foreldre har mindre å rutte med. Han har et annet språk som førstespråk. Den leiligheten han har rommet sitt i, er ikke eid av familien. De leier. For to år siden fikk han en lillesøster. Ei lita prinsesse. Det ble trangt i leiligheten på 30 kvm for en familie på fire. Familien mottar bostøtte. I år fikk de muligheten. De flyttet. Den nye leiligheten har to rom. Gutten har fått eget rom! Vennene er de samme. Alt er kjent og trygt. 

En dag kommer familien opprørt fra skolen. Byttet adresse? «Da må du bytte skole» er beskjeden de har fått.

Et barn – uten muligheter for å påvirke situasjonen - må ta konsekvensen av at boligen passer familien bedre. Et barn, hvis foreldre ikke kan kjøpe seg inn i skolekretsen, er så lett å gi slipp på. Et barn som har en familie som mangler kapital til å kjøpe fast bolig kan sjongleres fra skole - til skole. Hvilke muligheter gir vi disse barna? Hvordan lærer vi dem om likeverd? Hvor mange ganger skal familien bytte leilighet på et ustadig boligmarked? Hvor mange ganger skal vår gutt bytte skole som følge av en økonomi han er en del av? Hvordan lar vi økonomi herje med et barn?

Det er en herlig klasse. Gutter og jenter i skjønn forening. Det er mange velstilte, velutviklede, veltalende, veltrente. God økonomi kjennetegner mange av familiene. Den sosiale og kulturelle kapitalen er på plass. Det er ikke bare gutten som behøver å få holde fast i sine venner. Sin klasse. Sitt hverdagsliv. Det er også våre barn som behøver å se ulikhet. Som har glede av å kjenne den andre kulturen vedkommende representerer. Barn som har nytte av å lære seg at det er forskjell på lommebøkene - også i hjemmene på Nordstrand. Det har allerede vist seg - at den som har minst - er en av de som deler mest," skriver klassekontaktene blant annet.  Les hele deres henvendelse nedenfor.

 

Her er hele teksten:

Vi har en gutt i andreklasse. Han har en annen farge på huden. Hans foreldre har mindre å rutte med. Han har et annet språk som førstespråk. Den leiligheten han har rommet sitt i, er ikke eid av familien. De leier. For to år siden fikk han en lillesøster. Ei lita prinsesse.

Det ble trangt i leiligheten på 30 kvm for en familie på fire. Familien mottar bostøtte. I år fikk de muligheten. De flyttet. Den nye leiligheten har to rom. Gutten har fått eget rom! Han kommer løpende til en følgegruppa fra en annen kant. Men følgegruppa er den samme. Vennene er de samme. Alt er kjent og trygt.

En dag kommer familien opprørt fra skolen. Byttet adresse? «Da må du bytte skole» er beskjeden de har fått. Det er mange som vil ha skoleplassen. Det forstår vi. Det er mange som ønsker nærskole. Det forstår vi. Det er vanskelig å prioritere mellom hvilke elever som skal få plass. Det forstår vi.

Det vi ikke forstår er følgende: Et barn – uten muligheter for å påvirke situasjonen - må ta konsekvensen av at boligen passer familien bedre. Et barn, hvis foreldre ikke kan kjøpe seg inn i skolekretsen - er så lett å gi slipp på. Et barn som har en familie som mangler kapital til å kjøpe fast bolig - kan sjongleres fra skole - til skole. Hvilke muligheter gir vi disse barna? Hvordan lærer vi dem om likeverd? Hvor mange ganger skal familien bytte leilighet på et ustadig boligmarked? Hvor mange ganger skal vår gutt bytte skole som følge av en økonomi han er en del av? Hvordan lar vi økonomi herje med et barn?

Det er en herlig klasse. Gutter og jenter i skjønn forening. Det er mange velstilte, velutviklede, veltalende, veltrente. God økonomi kjennetegner mange av familiene. Den sosiale og kulturelle kapitalen er på plass. Det er ikke bare gutten som behøver å få holde fast i sine venner. Sin klasse. Sitt hverdagsliv. Det er også våre barn som behøver å se ulikhet. Som har glede av å kjenne den andre kulturen vedkommende representerer. Barn som har nytte av å lære seg at det er forskjell på lommebøkene - også i hjemmene på Nordstrand. Det har allerede vist seg - at den som har minst - er en av de som deler mest.

I tildelingskriteriene for skoleplass er følgende momenter listet opp:

- søker bor i nærhet av skolen

- søker har søsken ved skolen

- det er spesielle trafikk- og sikkerhetsmessige forhold

- det er spesielle sosiale og/eller medisinske forhold

- søker ønsker at barnet skal komme i et nytt miljø

- søker mener at den ønskede skolen er bedre tilpasset sitt/sine barns behov enn nærskolen

- det er spesielle praktiske hensyn å ta; nærhet til foresattes arbeidssted, søskens barnehage eller lignende

Denne gutten bor så nær at han fremdeles går med samme følgegruppe. Det er momenter som kan tale for at det er spesielle sosiale forhold. Det er spesielle momenter, etter vår vurdering. Han får en vesentlig lengre skolevei. Hans familie har ikke penger til bil. Økonomien er usikker. Leiemarkedet uoversiktlig. Skoleverket legger imidlertid bare nærhet til skolen til grunn. Bare nærhet.

Hvorfor har vi syv alternative regler som kan komme til anvendelse når kommunen bare bruker den første regelen? Videre tolker Utdanningsetaten regelverket dithen at det er mottakende skole- altså guttens nye skole- som fatter vedtak om skoleplass. Det fremstår som merkelig at tap av skoleplass på en bestemt skole ikke er å anse som et enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand. Det fattes ikke et vedtak. Det gis ingen klagerett. Det er ikke mulig å be om utsatt iverksettelse. Vi har ikke interesse av å klage på eventuelt ny tildelt skoleplass. Vi vil klage på tap av eksisterende skoleplass.

Sivilombudsmannen: Er dette en forvaltningspraksis å se nærmere på?

Byråd Tone Tellevik Dahl: Vil du fryse denne flyttingen til dere har etablert en praksis dere kan stå for? I tråd med forvaltningsloven?

I mellomtiden har vi en gutt i andreklasse. Som vi har et stort hjerte for. Som vi trenger. Som vi ikke mister- uten kamp. Ta tømmene Tone!

Amelie Lindgaard Payley og Ane Nore Nyhus

Klassekontakter på andre trinn, Kastellet skole