Barn og Unge

Kadaverdisiplin som skolepolitikk

Kadaverdisiplin som skolepolitikk

"Unge i Norge har aldri vært mer ambisiøse, pliktoppfyllende og vennlige enn nå. Det gir seg blant annet utslag i et bemerkelsesverdig lavt skolefravær. Statistikken viser at elever i videregående skole har vesentlig mindre fravær enn f eks sykefraværet til vanlige arbeidstakere. Dette er ikke nytt av året. I skoleåret 2015 – 16 var et typisk fravær på 3 %. I skoleåret 2016 var dette redusert til ca 2 %. Vis meg en yrkesgruppe som kan oppvise noe tilsvarende. Den finnes knapt. "Skulk" eksisterer nesten ikke, i følge Ungdata.

Som så mange andre forsøk på tvang, treffer også fraværsgrensa grupper som den ikke var ment for. Svært pliktoppfyllende elever har nå skrudd til pliktskruen enda et par hakk, mens andre enda mer nådeløst blir pushet ut. De som virkelig har spesielle behov, trenger åpenbart en helt annen type dialog og hjelp enn å piskes inn i et klasserom der tilværelsen fortsatt fortoner seg ganske meningsløs. Bak politikernes ovasjoner lytter vi forgjeves etter oppmerksomhet rundt svikt og svik overfor disse ungdommene.

Det er helt andre svakheter i skolesystemet som bør ettergås. Det vet kunnskapsministeren og kadaverdisiplene om. Men det vil de ikke snakke om, fordi de ikke vil gjøre de nødvendige endringene.

Det er mye vekt på grunnleggende ferdigheter i skolen. Politisk anstendighet bør bli til en slik ferdighet. Først da kan vi ha håp om å gjøre skolens innhold og metoder til et viktig tema i høstens stortingsvalg," skriver tidligere rektor Eldar Dybvik blant annet.

Les hele hans artikkel under "les mer."

 

Kadaverdisiplin som skolepolitikk

Av Eldar Dybvik, pedagog og tidligere rektor

Unge i Norge har aldri vært mer ambisiøse, pliktoppfyllende og vennlige enn nå. Det gir seg blant annet utslag i et bemerkelsesverdig lavt skolefravær. Statistikken viser at elever i videregående skole har vesentlig mindre fravær enn f eks sykefraværet til vanlige arbeidstakere. Dette er ikke nytt av året. I skoleåret 2015 – 16 var et typisk fravær på 3 %. I skoleåret 2016 var dette redusert til ca 2 %. Vis meg en yrkesgruppe som kan oppvise noe tilsvarende. Den finnes knapt. "Skulk" eksisterer nesten ikke, i følge Ungdata.

At fraværet i snitt er redusert fra tre til to prosent i inneværende skoleår, er selvsagt fint, men å skrike opp om 40 % nedgang er direkte uanstendig. Det sier mye om politisk talltriksing, lite om skolens realiteter. Små tall gir som kjent store prosentutslag. Kanskje på tide å minne kunnskapsministerens om hans vinglete omgang også med brøkregning?

Fraværsgrensa er et unødvendig tiltak som mangler faglig begrunnelse, og som ble politisk kjørt gjennom for å skjule andre problemer. En slik måte å behandler unge mennesker på er etter min mening uanstendig. Som professor og statistiker Jan Ubøe sier; -Det er vanskelig å tro at dette har avgjørende betydning for Norge som nasjon, spesielt siden mange satt sjuke på skolen og kanskje tilbrakte dager på legekontor for å dokumentere gyldig fravær.

Det beundringsverdige er at unge fortsatt velvillig stiller opp på skolen, uavhengig av kvaliteten på undervisningen til lærerne. De gjør sitt aller beste for å oppfylle voksenverdenens forventninger. Til en høy pris.

Vi vet at det i hovedsak var de lærerne som ønsket å blande sammen disiplin og karaktergiving som støttet innføring av fraværsgrensa. Fylkesmennene, bla Fylkesmannen i Vestfold, frarådde det, på faglig trygt grunnlag. Utdanningsdirektoratet var heller ikke glad for ordningen, fordi den går helt på tvers av tankegangen bak vurdering for læring.

Tidligere var det et kvalitetstegn ved norsk skole at man holdt disse to sidene ved skole, disiplinering og karaktersetting, fra hverandre. Som mangeårig rektor og skoleleder, og som tilsynsfører for fylkesmannen, vet jeg så altfor godt om hvordan usikre og gjerne hevngjerrige lærere, som i mangel av evne til relasjonsbygging og til å behandle elever som medmennesker, stadig faller for fristelsen til å bruke karaktersetting som disiplinerende pressmiddel. Nå har kadaverdisiplin ikke bare blitt legitimt, men det fremste kjennetegnet ved skolepolitikk for de fleste partier. Hva slags konsekvenser får det for skolen? Og for den oppvoksende slekt?

Overgrep i skolen gjennom disiplin og straff har en lang og mørk historie. Det er grunn til å minne om at riset bak speilet som tvang og skremselstiltak i skolen ble satt bort tidlig i forrige århundre. Det hadde gode grunner.

Som så mange andre forsøk på tvang, treffer også fraværsgrensa grupper som den ikke var ment for. Svært pliktoppfyllende elever har nå skrudd til pliktskruen enda et par hakk, mens andre enda mer nådeløst blir pushet ut. De som virkelig har spesielle behov, trenger åpenbart en helt annen type dialog og hjelp enn å piskes inn i et klasserom der tilværelsen fortsatt fortoner seg ganske meningsløs. Bak politikernes ovasjoner lytter vi forgjeves etter oppmerksomhet rundt svikt og svik overfor disse ungdommene.

Statsminister Erna Solberg skriver i Dagens Næringsliv 2. juni 2017 at fraværsgrensa er det største som har hendt på skolefronten siden Penicillinet. Det minner til forveksling om småbrukeren fra hjembygda mi som på 1980-tallet tok seg råd til å dra til USA på gruppereise med Motorførerens Avholdsforbund. I Amerika fikk han kjøpt Penicillin på flaske og kom gledesstrålende hjem med to liter antibiotika. Når smågrisene viste tegn til å bli syke, slo han en skvett Penicillin ned i trauet og håpet på det beste.

I helsesektoren har man, klok av skade, et mål om å redusere bruken av antibiotika drastisk. Skolepolitikere som vil gjøre en innsats til beste for norsk ungdom, må foreta en tilsvarende omdreining. Slutt med trakassering og overfladiske grep i offentlig regi. Som valgflesk er fraværsgrensa harsk og uspiselig.

Det er helt andre svakheter i skolesystemet som bør ettergås. Det vet kunnskapsministeren og kadaverdisiplene om. Men det vil de ikke snakke om, fordi de ikke vil gjøre de nødvendige endringene. Det er mye vekt på grunnleggende ferdigheter i skolen. Politisk anstendighet bør bli til en slik ferdighet. Først da kan vi ha håp om å gjøre skolens innhold og metoder til et viktig tema i høstens stortingsvalg.


Kommentarer   

0 #1 Tore Bareksten 29-07-2017 10:27
Etter å ha vært lærer i 30 år, må jeg le når noen snakker om kadaverdisiplin i dagens skole.
Da jeg begynte som lærer, kunne jeg laste ut elever som forstyrret eller truet andre og ikke forlot klassen frivillig. I dagens Osloskole må jeg først be rektor om lov.
Da jeg begynte som lærer, kunne jeg be elever som kom 15 minutter for seint, vente med å komme inn i klassen til neste friminutt. I dagens Osloskole kan jeg ikke dette. For et par år siden nektet jeg en elev som hadde kommet for sent 15 ganger på rad å komme inn i klassen midt i timen og forstyrre de andre elevene nok en gang. Mitt forsøk på å forsvare elevenes konsentrasjon førte til et sint brev fra sosionomen hans som ville ha meg sparket fra jobben.
DA jeg begynte som lærer, kunne jeg ta telefonen fra elever som gang på gang snakket i telefon i timen eller tekstet. Det nekter osloskolen meg å gjøre i dag.
Mange lærere i Osloskolen har bedt om å få sperret skolens intranett for porno, dataspill, facebook og så videre slik at elevene bare kan bruke pc-ene til faglige aktiviteter i skoletimen. Osloskolen sier nei til dett. En av mine kvinnelige elever syntes det var forstyrrende at gutten ved siden av henne brukte mye tid på å se bilder av lik fra massegraver og katastrofer i skoletimen. Men så lenge læreren står foran klassen og underviser på en digital tavle, kan man ikke samtidig stå bak og kontrollere alle elevers pc-skjermer hele tiden

Jeg er så gammeldags at jeg mener skolen bør lærere elever gode arbeidsvaner av typen regelmessig lekselesing, møte til alle skoletimer, møte presis, ikke ødelegge arbeidsmiljøet for andre elever og så videre.

Dessverre er dette ideer som tilhører fortiden. Stadig flere forlanger at elevene skal få komme og gå når de vil. Læreren skal være en slags stand up komiker som gjør alt gøy. Hvis læreren ikke er like morsom som dataspill og porno, skal eleven få være hjemme. Man skal ikke stille krav til eleven eller oppfatte ham som en voksen person. Er man konservativ skal eleven være en kunde som alltid har rett. Er man radikal er eleven et offer for systemet som skal forsvares mot slemme lærere.

Den aller siste skrulleideen er frykten for lekser. Alle elever skal gjøre lekser på skolen på slutten av skoledagen for da mener noen idioter at alle er topp opplagt til dette uansett hvilke fag de har hatt i forveien. Menneskesynet bak leksehatet er nok at alle elever er maskiner med samme evner og behov. Mange av oss lærere er derimot humanister. Vi ser at noen elever jobber best med skolearbeid før skolen, noen på bussen til og fra skolen, andre i fritimer på skolen, noen like etter skoletid, noen må hjem og spise først, andre foretrekker å lese like før de legger seg. Partier som AP, SV og Rødt benekter slike menneskelige forskjeller. Alle skal være opplagt mellom 14 og 16.30. Det kaller jeg kadaverdisiplin .

Og når videregående skoles lærere ikke får lov av politikere og byråkrater til å lære elever selvstendige arbeidsvaner, hvordan skal disse folka klare seg på høyskole eller arbeidsliv?

Jeg forstår at stadig flere bedrifter nekter å ta imot lærlinger som kommer når de vil, fordi skolen aldri har tvunget dem til å møte regelmessig og presis. Den litt tvangspregete frykten noen har for disiplin gjør at vi utdanner framtidige NAV - klienter

Jeg hører lærere fortelle at de for første gang opplever at klassen er mer en halvfull ved skoletimens start. De slipper å sløse vekk tid på å gjenta ting på gang til alle de som før kom for seint med 5 minutters mellomrom. Noen fylker snakker om 40 % nedgang i fravær. Hvorfor er dette så ille?
0 #2 Per Lotha 11-08-2017 14:38
Er enig i at kadaverdisiplin har begrenset effekt. Men satsing på yrkesrettet utdanning må starte tidligere, i alle fall på ungdomstrinnet. Bare “gründere” og IT-folk gir ikke meningsfull skole og mestringsfølels e for alle. “Alle skal med” krever politisk satsing på barne- og ungdomsskoletri nnet og i alt foreningsliv, slik at faktisk alle får bli med!

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode