Barn og Unge

Oslo-barnevernet: Flere bekymringsmeldinger

Oslo-barnevernet: Flere bekymringsmeldinger

Barneverntjenestens oppgave er å gi hjelp til barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling. Veien til hjelp går via bekymringsmelding, undersøkelse og til slutt, hjelpetiltak. Her en artikkel i Oslospeilet som viser hvordan omfanget av barneverntjenestens aktiviteter har utviklet seg i Oslo i en periode med kraftig befolkningsvekst.

Antall bekymringsmeldinger til barnevernet i Oslo kommune i perioden 2004–2016 økte fra 3 266 til 7 051 meldinger i året. Andel barn i befolkningen med melding økte fra 3 prosent til 5 prosent i samme periode.

I 2016 var det flest barn med melding i bydelene Alna og Søndre Nordstrand, og færrest i Ullern og Vestre Aker.

Antall iverksatte undersøkelser økte fra 2 068 i 2004 til 6 018 i 2016. Antall undersøkelser som førte til tiltak økte også, men ikke like kraftig, fra 1 032 i 2004 til 2 175 i 2016. I 2016 hadde 4,5 prosent av alle barn 0–17 år en form for tiltak fra barnevernet. Dette var noe høyere enn 2004, da 3,8 prosent hadde tiltak, men utviklingen har stått temmelig stille siden 2010. I 2016 hadde bydel Grorud den høyeste andelen barn med tiltak (9,2 prosent) av bydelene. Barn med hjelpetiltak i løpet av 2016 utgjorde 3,9 prosent av barnebefolkningen, mens de barnevernet hadde overtatt omsorgen for utgjorde 0,64 prosent av barn i alderen 0–17 år.

Bydelene brukte i alt nær 1,7 mrd. netto på barnevern i 2016, som er mer enn dobbelt så mye som i 2004, uten at det er justert for lønns- og prisvekst.

Dette er de harde facts, de som kan legges inn i et Excel-ark. De sier lite om det faktiske arbeidet som utføres. Hvordan ser de ansatte, pårørende og barna på Oslo-barnevernet? Det er jeg interessert i å høre om.

Les hele artikkelen, skrevet av Jan Motzfeldt Dahle, på linken nedenfor.


Kommentarer   

+1 #1 Randi Haugland 30-11-2017 09:39
Veien til hjelp går via gode primær og sekundærforebyg gende tiltak: gode skoler, fritidsklubber, utekontakt mm. Sosialarbeidere må inn i skolen, slik at sosiale forhold kan møtes på et tidlig tidspunkt gjennom ikke-stigmatise rende tiltak.
+1 #2 Gry 30-11-2017 11:18
Veien til hjelp går ikke alltid via bekymringsmeldi ng, og veien til hjelp går heller ikke alltid ved at man spør om enkel hjelp selv...
Når man spør om hjelp startes det en 3 mnd undersøkelse ang. omsorgen, og undersøkelsesti den kan fort bli utvidet til 6 mnd. og hjelpen uteblir.
Treffer man her feil personer kan det gå riktig ille, og man kan også risikere feil og uforsvarlige tiltak og mer arbeid.
Slik kan de holde på i åresvis..
Da kan det ikke kalles hjelp lenger, men feil bruk av ressurser.
Og det finnes en del slike saker i vårt lille land dessverre.....
Jeg skulle likt å vite hvor mye disse sakene koster samfunnet både når de pågår, men også langsiktig..
+2 #3 Jogeir Berg 30-11-2017 13:00
Barnevernet i Oslo er ikke min arbeidsplass, men jeg forsøker å si noe veldig kort likevel. Barnevernstjene stens formål er etter dagens lovverk å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Samtidig skal barnevernstjene sten bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Og ikke vet jeg på stående fot hvorfor dette i sin tid ble skrevet nettopp slik selv om det tilsynelatende gir god mening. Men spørsmålet blir hvordan vi løser det? Og svaret er at det mest sannsynlig blir en umulig oppgave om vi isolerer fokuset til bekymringsmeldi nger, undersøkelser og hjelpetiltak. Det handler om barns helse og utvikling. Så hvis vi samtidig snur innsatsen mot hva som kan fremme god helse og gi barn økt trygghet, mestring og velvære, hva må vi da gjøre? Og når vi gjør det, hva vil da kunne skje? Det blir trolig mange svar for kompleksiteten er stor, men i all enkelhet stilles spørsmålet om det i så fall gir noen mening å isolere sosialarbeidern e fra de andre helsetjenestene ? Og slik danne et A-og B-lag innenfor de tjenestene som skal bidra til å løse oppgaven. Mye av den kunnskapen vi idag har om barns helse og utvikling, tilsier at det vil være skivebom å se bort fra barns sosiale oppvekstforhold og livssituasjoner . Så hvordan organiserer vi oss da? Og hva må dere politikere i så fall gjøre?
0 #4 Anne-Kristin Brigtsen 01-12-2017 19:01
Hvorfor kartlegges ikke familie- og nettverket til barna, slik at man tidlig fikk inn støttespillere. Dette kunne gjøres allerede på helsestasjonen. Tenk hvilken fantastisk gave dette kunne bli til foreldre og barn generelt. Man kunne også lage en "reservebank" med besteforeldre, tanter og onkler for de som ikke har mye nettverk fra før. Her er det bare å være kreativ på en positiv måte ;-)
0 #5 Dag Stranna 06-12-2017 22:01
Det ropes om meir kompetanse i barnevernet. Det blir feil. Meir kompetanse vært berre ei argument som gjev meir makt og truverdighet til eit barnevern med særs lite tillit bland folk flest.

Skal tilliten, og derav legimiteten til barnevernet fremjast, må det inn kontroll rutinar og overvaking av barnevernets arbeid som folk flest har tillit til. Eg ville starta med å få inn kvalitetsikkrin gsfolk frå det private næringslivet, samt innførd obligatorisk lydopptak av alle samtalar mellom barnevernet og foreldre eller borna. Desse opptaka skal kunne brukast i nemd og rett. Opptaka skal utan opphald straks gjevast eller gjerast tilgjengelege for foreldra.

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode