Barn og Unge

BI-studie av Oslo-skolen: Full kontroll

BI-studie av Oslo-skolen: Full kontroll

Bedriftsøkonomisk Institutt (BI) – ved Johan Fromm og Rune J. Sørensen - har på oppdrag fra Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap  gjennomført en studie under overskriften «Osloskolen opp én divisjon – mer tid til læring og oppfølging.» Nå foreligger studien.

Simon Malkenes, selv lektor i Oslo-skolen - er kritisk:

""Osloskolen opp en divisjon» sier i korte trekk at Osloskolen er god, testing er bra, og at skolelederutdanningen på BI er sentral i suksessfortellingen. Rapporten kan plasseres i utdanningsøkonomi/skoleeffektivitet og den forsøker også å forklare hvordan testbasert ansvarliggjøring/regnskapsplikt er riktig og bra.

Men i de utdanningsøkonomiske ligningene som testbasert ansvarliggjøring er bygget på bor det en feilslutning. De fornekter at barn har ulike evner. Fordi utregningene er en ren økonomisk forståelse av sosiale fenomener i klasserommet og kognitive fenomener inne i hodet på den enkelte elev legger de til grunn at alle barn kan lære like mye, uansett og at der ikke er forhold utenfor skolen, i familien, hjemme og lignende som lager ulike forutsetninger for læring hos elevene."

Les hele Malkenes kommentar under "les mer."

 

Full kontroll

Av Simon Malkenes

«Byrådet vil starte en forskningsbasert evaluering av kravene til kartlegging og dokumentasjon i Osloskolen» står det i byrådserklæringen. Forskere skulle studere styringssystemet i Osloskolen og den testbaserte ansvarliggjøringen som det er bygget på.

Overraskelsen var stor da oppdraget på mystisk vis ble gitt til Johan From og BI. Oppdraget ble lagt ut på doffin.no med frist en gang før sommerferie 2016. Etter litt twitring forsvant utlysningen fra nettet før det dukket opp igjen utpå høsten 2016. Da var det tildelt From. Ordlyden i oppdraget var ikke lenger en forskningsbasert gjennomgang av kravene til kartlegging og dokumentasjon. Nå skulle prosjektet utvikle et kunnskapsgrunnlag for å løfte Osloskolen opp en divisjon. Et raskt søk i forskerdatabasen Cristin viser at From nok ikke kan sies å være en skoleforsker. Likevel ble han prosjektleder for det hele.

Johan Froms rapport "Osloskolen opp en divisjon» sier i korte trekk at Osloskolen er god, testing er bra, og at skolelederutdanningen på BI er sentral i suksessfortellingen. Rapporten kan plasseres i utdanningsøkonomi/skoleeffektivitet og den forsøker også å forklare hvordan testbasert ansvarliggjøring/regnskapsplikt er riktig og bra.

Men i de utdanningsøkonomiske ligningene som testbasert ansvarliggjøring er bygget på bor det en feilslutning. De fornekter at barn har ulike evner. Fordi utregningene er en ren økonomisk forståelse av sosiale fenomener i klasserommet og kognitive fenomener inne i hodet på den enkelte elev legger de til grunn at alle barn kan lære like mye, uansett og at der ikke er forhold utenfor skolen, i familien, hjemme og lignende som lager ulike forutsetninger for læring hos elevene.

Derfor er der i utdanningsøkonomiens skoleeffektivitet ingen unnskyldning om barna ikke lærer og gjør det bra på tester. Gjør de ikke fremgang med bedre testresultat hvert år har læreren for lave forventninger, han jobber ikke godt nok, hardt nok eller på rett måte. Og skulle han vise til sosiale bakgrunn eller hvor mange bøker barna har i bokhylla hjemme, ja så er det bare bortforklaringer dårlige lærere bruker.

For effektive lærere kan forbedre testresultatene til barn hvert år. Det viser nemlig de utdanningsøkonomiske formlene. Dårlige lærere produserer ikke bedre resultat. De må derfor identifiseres gjennom lærervurderingssystemer og det er skoleledelsen sin jobb å på ulike måter skape "drømmelærere" av alle. Disse skolelederne har From utdannet for Osloskolen siden 2002.

Skoleeffektiviteten til From tar derfor snarveier i sin forenklede forståelse av sosiale fenomen som livet i klasserommet. De er knyttet til antagelsen om evidens, forestillingen om tallfesting eller måling av læring og kunnskaper, selve begrepet læringsutbytte og ideen om standardisering og ”det som virker”. Snarveiene viser derfor òg misforholdet mellom det kunnskapsgrunnlaget skoleeffektiviteten hevder å forvalte og det den faktisk forvalter. I dette misforholdet er klare element av ideologi fremstilt som vitenskap. Det er det mange eksempler på. På allmøtet der Oslorektorene for første gang ble presentert med det nye samarbeidet Utdanningsetaten inngikk med BI om skolelederutdanning i 2002 proklamerte From:

«Nå skal vi ha vekk konkurransevegringen. Elever skal konkurrere med hverandre. Lærerne skal konkurrere med hverandre. Skolene skal konkurrere med hverandre. Og rektorene skal konkurrere med hverandre. Skolen skal gjennomsyres av konkurranse, fordi det gir de beste resultatene. Den som ikke forstår dette kommer det til å gå ille med».

”Oslo blir mønsterskolen” slo Johan From fast i DN 21.12 2007. Han fortalte at Osloskolen ville bli idealmodellen for resten av landet i løpet av tre-fire år. I forhold til de andre skolelederutdanningene var det fokus på resultater og barnas læringsutbytte som skiller BIs opplegg fra de andre. Målet for masterprogrammet ble av From forklart til å gjøre rektorene i stand til å være ledere i et styringssystem som det Oslo har. Han mente Oslo er unikt med sitt styringssystem. Grunnen var at man har en eier som setter klare mål og som sitter tett på skolene. Oppfølgingen trekker skolen i samme retning, sier From. Det er bare denne veien som er farbar for å lage en skole som kontinuerlig blir bedre. Oslo er en foregangskommune proklamerer han. Og man må vite hvor elevene står. Det er helt kritisk i forhold til å kunne utøve skoleledelse, avsluttet From i 2007.

Froms rapport lener seg også på det utdanningsøkonomiske miljøet på Senter for Økonomisk Forskning (SØF) i Trondheim. Aksjeselskapet SØF ble startet i 2003. Den mest kjente utdanningsøkonomen der er Hans Bonesrønning, som fra 2009 var professor II ved BI der han også underviste på Froms skolelederutdanning. Bonesrønning og SØF er sentrale som forskningsalibi i beskrivelsen av Osloskolen som vellykket i norsk offentlighet.

Froms skolelederprogram på BI og Utdanningsetaten har sammen med SØF sikret seg full kontroll med det Johan From kaller den pedagogiske produksjon av skoleledere i Osloskolen. I dette samrøret utdanner og evaluerer de samme personene skoleledere. Skolelederne blir derfor fremstilt som årsak til den påståtte suksessen til Osloskolen av alle involverte. Samrøret er også en bruk av offentlige midler til kjøp av tjenester fra private selskaper. Denne gangen tjente From 2,5 millioner kroner på å si at det han har sagt hele tiden.


Kommentarer   

0 #1 Tore G. Bareksten 27-03-2018 14:25
BI studien beviser at BIs ledelseskurs er et v iktig bidrag til Osloskolens suksess. Derfor bør alle gå på BI ledelseskurs. Her lærer man New Public Management og skepsis til fagforeninger som skildres som egoistiske særinteresser som ikke forstår ledelsens visjoner. Man må derfor aldri stole på sine egne ansattes erfaringer, men i størst mulig grad bruke saklige konsulenter fra internasjonale konsulentfirmae r.

Denne manglende respekten for erfaringene til de som vet hvor skoen trykker, koster millioner i effektivitetsta p og konsulentutgift er. Man erstatter samarbeid med de ansatte med ekspertstyre.

Rektorer trenger ikke lenger ha bakgrunn fra undervisning, for en god leder med kurs fra BI kan selvsagt lede alt. Rektorer blir nå ansatt på åremål og må oppfylle krav fra ledelsens for å fornye jobben. Det samme gjelder områdedirektøre ne. Slik sørger man for at rektorene skal trues til ikke å tale elevene og lærenes interesser. Samtidig sørger man for at negativ informasjon siles vekk før den når toppen. Hvis rektor/områdedi rektør strever for å få fornyet jobben, vil han sørge for å utsette å melde alt som er negativt. Med dette systemet får politikere stadig dårligere faktagrunnlag for sine skolebelsutning er. Rektorer og lærere får selvsagt bikke ta direkte kontakt med politikere, alt må gå en forsinkende og ofte sensurende tjenestevei.

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode