Barn og Unge

Byrådet: Barnekonvensjonen skal gjennomsyre alt arbeid og barn har rett til å bli hørt

Byrådet: Barnekonvensjonen skal gjennomsyre alt arbeid

I byrådserklæringen for det rødgrønne byrådet heter det at «Byrådet legger barnekonvensjonen til grunn for sitt arbeid.»  Dette skal gjennomsyre alt byrådet gjør. Det innebærer blant annet barns rett til å bli hørt.

Byrådet vedtok i fjor høst ny instruks for om behandling av søknader om kommunal bolig.

En av bydelene har omtalt det de mener er konsekvensen av den nye instruksen for det saksfeltet: «I omtalen av prioriteringsbestemmelsene til forskriften § 8, presiseres det at barnets beste skal vurderes, og at barnet skal bli hørt. I saksbehandlingen av søknader fra barnefamilier vurderes det hvorvidt det er forhold som må avklares mht. barnas situasjon. Barna blir hørt ved at de foresatte uttaler seg på vegne av barna, og eventuelle andre instanser som har kontakt med barna. Dette kan f.eks. være barneverntjenesten, helsesøster eller skolen.»

Dette er jo mye nybrottsarbeid og jeg har bedt Elisabeth Gording Stang, professor i rettsvitenskap, vurdere om bydelens framstilling er tilstrekkelig for å følge barnekonvensjonens bestemmelser:

«Det er ikke tilstrekkelig å bare vurdere barnets beste. Barnets beste skal 1) utredes og avklares (hva vil være barnets beste), 2) vektlegges som 'et grunnleggende hensyn', jfr. Grunnloven § 104, det vil si veie tyngre enn andre hensyn hvis konflikt mellom barnets beste og andre hensyn, og 3) det skal framgå klart av avgjørelsen at hensynet til barnet er vektlagt på denne måten og redegjøres for hvorfor man eventuelt har valgt en løsning som strider mot barnets beste (dvs peke på hvilke andre særlige viktige hensyn som har 'slått ut' barnets beste i saken. Det skal mye til. Da handler det gjerne om grunnleggende samfunnshensyn, f.eks hensynet til å beskytte andre menneskers grunnleggende rettigheter, eller hensynet til innvandringskontroll).

Barnet skal bli hørt, og kan også høres indirekte, dvs gjennom en 'representant'. Dette kan gjerne være foreldrene, forutsatt at de har forutsetninger for å representere barnets interesser på en god måte (eks at hensynet til barnet ikke strider mot foreldrenes interesser). Barna skal informeres om hva saken gjelder og om de ønsker å uttale seg, eller har noen mening om saken. Det er ikke nok at barnets situasjon er belyst, barnet skal høres/spørres direkte om det saken gjelder og informeres om sin rett til å uttale seg. Det gjelder ingen aldersgrense her, det er nok at barnet har evne til å danne seg en meining.»