Brukervalg og valgfrihet

Hjemmetjenester: Ikke påtving hjelpetrengende kommerstenkninga

Hjemmetjenester: Ikke påtving hjelpetrengende kommerstenkninga

Dersom du ikke aktivt har valgt kommunale hjemmetjenester, vil det borgerlige flertall i bydelsutvalg Nordstrand tvangstildele deg private tjenester. Under ellers like vilkår vil bydelsutvalgets flertall at laveste kostnad skal være avgjørende.

Men hvordan skal kvalitet vurderes? Det er ikke noe som kan settes inn i et regneark. Brukerundersøkelsene er ikke nødvendigvis representative for mine behov. Kvalitetskillet går slett ikke på hvorvidt aktøren er privat eller kommunal. Firma A kan være utmerket for mine ønsker og behov, mens samme firma slett ikke er like god på å levere tjenester til å dekke naboens behov. Og kan hende bydelens hjemmehjelpsteam er utmerket på å være fleksible og legge til rette for dem med demens, mens firma B følger stoppeklokka.

Mennesker og hjelpetrengendes behov er forskjellig. Det som er kvalitet for deg kan være helt utilstrekkelig for meg.

Når en hjelpetrengende unnlater - og kanskje ikke har ork til - å la seg tvinge inn i å måtte velge blant glansede reklamebrosjyrer og kommersielle velferdsprodusenter så mener jeg det er respektløst å pådytte dem dette.

Da bør den enkelte få tilbud om et kommunalt hjelpetilbud, og så skal den hjelpetrengende – om det er ønskelig – selvsagt få velge annerledes. Og kan hende vi bør gå lenger: At alle søkere som default får tilbud om offentlige tjenester, med tydelig beskjed om at de kan ønske å velge blant andre tilbydere.

Les mitt innlegg i bystyret nedenfor.

Privat hjemmetjenesteleverandør i Oslo trekker seg

Privat hjemmetjenesteleverandør i Oslo trekker seg

Så skjer det igjen: Brukernes aktive valg overstyres av ytre omstendigheter; som leverandører som må kastes på dør pga. grovt mislighold når det gjelder tjenesteleveransen eller leverandører som trekker seg fordi dette ikke gir tilstrekkelig profitt.

Det er de hjelpetrengende med hjemmehjelp eller hjemmesykepleie som blir sittende igjen som tapere. For den aller viktigste kvalitet er ikke firmalogo, men stabilitet. At det er kjente hjelpere som kommer, som kjenner brukeren og hjelpebehovet og som involverer den hjelpetrengende gjennom  fleksible tjenester.

Anbudsregimet, hvor det kan godt hende at den som leverer hjemmetjenester til deg taper, er en trussel for stabilitet og forutsigbare hjelpetjenester. Og ikke minst: Kommersielle aktører kan trekke seg fordi de i stedet prioriterer andre markedsområder. Mange som har valgt private firmaer i brukervalgsordningen tvinges ikke bare til å velge en gang, men både to og tre.

I 2016 måtte Oslo kommune si opp avtalen med Orange Helse pga. grove brudd på kontrakten. Herunder bl.a. de ansattes lønns- og arbeidsvilkår.

I 2017 måtte Oslo kommune si opp avtalen med Aleris Omsorg pga. store avvik i leveransen.

Og nylig har Attendo Omsorg selv sagt opp sin avtale med Oslo kommune med begrunnelse at de ikke var fornøyd med «de nåværende rammebetingelsene.» Men det kan vel i like stor grad handle om at de ikke klarte å levere tilstrekkelig kvalitet. 131 hjelpetrengende blir berørt, og må finne seg ny leverandør innen utgangen av mai.

Den eneste aktør som kan garantere langsiktighet er kommunen selv. Og kvaliteten i den kommunale hjemmetjenesten kan også nå bli vesentlig bedre: Tillitsreformen gjør det mulig å tilpasse tjenestene etter folks behov samtidig som fleksibilitet, trygghet og kontinuitet ivaretas. Det skjer ved mer makt, til både fagfolk i felt og innbyggerne som skal motta tjenestene.

Det heier jeg på.

Når hjelpebehov gjøres til en vare

Når hjelpebehov gjøres til en vare

En ting er å legge avgjørende vekt på pris ved anbudsutsetting av renovasjonstjenester, slik det daværende Høyre påtvang Oslos innbyggere  (jfr. Veirono-skandalen). Noe annet er å pådytte folk private løsninger på mer vitale og grunnleggende velferdstjenester.

Jeg mener det er viktig å gi folk større innflytelse på sitt eget liv. Det er en god ting at folk kan påvirke innholdet i den tjenesten f.eks. hjemmehjelperne leverer. Og det som kan være kvalitet – og viktig – for meg er ikke nødvendigvis det som betyr mest for en annen hjelpetrengende. Graden av sykelighet og behov kan være så forskjellig. Vi trenger en tillitsreform.

Derfor blir det så veldig galt når politikere gjør valgfrihet til et spørsmål om valg av firma, slik jeg ser høyresida stadig fronter. For kvalitetsskillet går slett ikke langs en akse med private og kommunale på hvert ytterpunkt. Firma A kan være utmerket for mine ønsker og behov, mens firma A slett ikke er like god på å levere tjenester til å dekke naboens behov. Og kan hende bydelens hjemmehjelpsteam er utmerket på å være fleksible og legge til rette for dem med demens, mens firma B følger stoppeklokka.

Jeg skjønner derfor ikke flertallet (borgerligheta) i bydelsutvalg Nordstrand som sier at «Brukere som ikke aktivt velger utfører tildeles leverandører som gir lavest kostnad for bydelen. Dette gjelder allikevel kun dersom den private tilbyderens tjenestetilbud vurderes som kvalitetsmessig likeverdig eller bedre enn den kommunale.»

Dette er å gjøre hjelpetrengende til en vare, som legges ut på markedstorget. Under ellers like vilkår skal pris være avgjørende, men brukerundersøkelsene er ikke nødvendigvis representativ for mine behov. Mennesker og hjelpetrengendes behov er forskjellig. Når en hjelpetrengende aktivt unnlater - og kanskje ikke har ork til - å la seg tvinge inn i å måtte velge blant glansede reklamebrosjyrer og kommersielle velferdsprodusenter så mener jeg det er respektløst å pådytte dem dette.

Da bør den enkelte få tilbud om et kommunalt hjelpetilbud, og så skal den hjelpetrengende – om det er ønskelig – selvsagt få velge annerledes. Og kan hende vi bør gå lenger: At alle søkere som default får tilbud om offentlige tjenester, med tydelig beskjed om at de kan ønske og velge blant andre tilbydere.

Kaia Storvik: Valgfrihet for noen få er ikke mer valgfrihet

Kaia Storvik: Valgfrihet for noen få er ikke mer valgfrihet

Det som gir frihet og valg for oss og dem er at vi har nok og gode tilbud som vi betaler for i fellesskap, skriver Kaia Storvik.

"Det er ikke sånn at så fort man sier ordet «valgfrihet» så betyr det at det gir mer frihet og flere valg til folk flest. Stein Erik Hagen skal lage svindyre luksusboliger for rike eldre.

At det finnes et marked for luksuriøse tjenester for eldre er sikkert riktig. Men dette er ikke et prosjekt som gir «større valgfrihet for våre eldre», slik vår nye eldreminister Åse Michaelsen fra Frp er ute og påstår. Det et slikt tilbud gjør er å forsterke de som har veldig mye pengers mulighet til å få enda bedre liv enn andre. Og slik er det jo. De som har mye penger, har helt andre muligheter til å kjøpe seg gode tjenester og materielt og praktisk bedre liv enn oss andre. I Norge i dag er det slik at forskjellene mellom folk øker – og den øker ganske fort.

Selvsagt får folk bruke pengene sine på akkurat hva de vil, og at noen vil tilby luksustjenester for noen få er greit. Men det gir ikke mer «valgfrihet» til de fleste av oss, eller våre foreldre og besteforeldre.

Det som gir frihet og valg for oss og dem er at vi har nok og gode tilbud som vi betaler for i fellesskap. Og dersom det blir slik at de som har god råd velger andre løsninger fordi den eldreomsorgen som alle har rett til blir for dårlig, kan det fort føre til at deres vilje til å bidra til fellesskapet synker. Da blir det mindre frihet og dårligere valg for de som i realiteten ikke har noe valg – fordi de ikke er rike og kan kjøpe seg noe annet.

Skal vi få mer valgfrihet for alle våre eldre, må vi sørge for at de offentlige tjenestene er gode nok – at de passer til det folk trenger og ønsker seg, og at vi har råd til å betale for det. Da trenger vi for eksempel skatteinntekter, også fra de som tjener mest, og at de beste helsearbeiderne vil jobbe i det offentlige og at vi investerer i teknologi så maskiner kan gjøre det de passer til og mennesker det de kan best.

Frihet og valg er viktige, vakre ord, og det er noe alle skal ha i livet sitt. Men valgfrihet for noen få er ikke mer valgfrihet. Ganske ofte bruker folk det ordet når det egentlig betyr det motsatte, nemlig mindre valgfrihet for veldig mange av oss. Da blir det litt tomt, synes nå jeg," skriver Kaia Storvik.

Attendo Omsorg driver uriktig markedsføring

Attendo Omsorg driver uriktig markedsføring

Kommersielle aktører på helse- og omsorgssektoren er ikke så forskjellig fra det vi kan se i det private næringsliv ellers: Driver villedende og uriktig markdsføring.

Den kommersielle velferdsprofitøren Attendo Omsorg ligger i forkant av at Oslo kommune neste uke offentliggjør brukerundersøkelsen for hjemmetjenestene. I en annonse i Akers Avis Groruddalen hevder Attendo, at «I Oslo kommunes brukerundersøkelse 2017 er Attendo kåret til en av de beste omsorgsvirksornhetene i Oslo. Det er vi stolte over». Ja, ikke bare sier de at Attendo framstår som «en av de beste», men «Best i Oslo.»

Helseetaten opplyser: «På erfaringsseminaret for hjemmetjenesten den 31.10.2017 presenterte Rambøll Management Consulting noen av de samlede resultater for brukerundersøkelsen i hjemmetjenesten i 2017. Det ble her presentert to figurer som viste gjennomsnittlige resultater for kommunale utførere og private leverandører av henholdsvis hjemmesykepleie og praktisk bistand.»

Fagetaten understreker at «Attendo Omsorg AS er ikke signifikant forskjellig fra «totalt gjennomsnitt for Oslo» og/eller en annen av de utførere/bydeler som kommer høyt ut på figuren. Vi gjør oppmerksom på at disse figurene er endret i forhold til tidligere år. Årsaken er at vi ønsker å synliggjøre at en rangering ikke nødvendigvis er hele sannheten. Hensikten med figurene er å tydeliggjøre at selv om en utfører/bydel umiddelbart kommer høyt på listen, betyr ikke dette at vi kan si «denne er den beste i Oslo». I tillegg er dette et gjennomsnittlig resultat for ett enkelt spørsmål ut av henholdsvis fem og seks spørsmål som ble stilt brukere av hjemmesykepleie og praktisk bistand. Attendo Omsorg AS kan derfor ikke hevde at de kommer bedre ut enn «totalt gjennomsnitt for Oslo kommune» og/eller de andre utførere/bydeler som kommer høyt ut på figuren."

Kommunens fagetat, Helseetaten, oppfordrer Attendo Omsorg til, på en diplomatisk måte å, slutte  med den villedende markedsføringen: «Helseetaten ber dere om å endre ordvalgene i annonsen slik at det blir en korrekt tolkning av resultatene som fremkommer i årets brukerundersøkelse for hjemmetjenesten.»

Utviklingshemmede: Brukervalget nærmer seg, og anbudene havner på skraphaugen

Utviklingshemmde: Brukervalget nærmer seg, og anbudene havner på skraphaugen

På mitt initiativ har et enstemmig Oslo bystyre vedtatt at det skal innføres brukervalg på dagsenter-, bo- og omsorgstilbud for utviklingshemmede og andre hjelpetrengende som etter vedtak skal ha dette tilbudet. Det tar tid å få ordningen på plass, men intet byråd får ro fra min side før dette er på plass. Jeg følger det med argusøyne.

Brukervalget innebærer at den som har fått vedtak om nevnte tjenester kan velge om tjenesten skal leveres av egen bydel, et byomfattende tilbud eller av privat leverandør som har avtale med kommunen. Velferdsetaten har fått i oppdrag å inngå rammeavtaler med private leverandører av bo- og omsorgstilbud til utviklingshemmede over 18 år for å sikre disse innbyggerne tilbud å velge mellom. Konkurranse om rammevtaler ble utlyst 24. oktober.

Fra min side har det også vært selvsagt hele tida: brukervalget skal også omfatte barneboliger, det vil si bo- og omsorgstilbud for barn med utviklingshemming. Byrådet har bedt bystyrets helse- og sosialkomite bekrefte at sånn er det.

Jeg ser fram til at Oslo i praksis kommer dit at sterkt hjelpetrengende mennesker ikke lenger skal settes ut på anbudstorget, men selv få påvirke hvordan deres bo- og omsorgstilbud skal være.

Funksjonshemmede: Flytter makt fra forvaltningen til den hjelpetrengende selv

Funksjonshemmede: Flytter makt fra forvaltningen til den hjelpetrengende selv

Bystyret vedtok onsdag å innføre brukervalg for dagsenter-, bo- og omsorgstilbud for utviklingshemmede og andre hjelpetrengende som etter vedtak skal ha dette tilbudet.

For noen uker siden skjedde det nok en gang, slik utviklingshemmede i denne byen opplever altfor ofte. Denne gang var det bydel Østensjø som la en ung kvinne ut på anbudstorget, den offentlige anbudsportalen Doffin. Kunngjøringen inneholdt omtale om ”modningsnivå”, diagnoser og utfordringer. Det er særs uverdig at sårbare mennesker i denne byen skal måtte oppleve å få slik krenkende omtale publisert for all verden. Enkeltpersoner på anbud, handler ikke først og fremst om partipolitikk eller om kommersialisering av tjenester. Det handler om anstendighet.  Jeg er glad for at jeg fikk til at SV gjennom Tøyen/Munch-avtalen sikret flertall for at Oslo kommune skal avvikle denne uverdige anbudspolitikken. Jeg er utålmodig på å få dette realisert.

Onsdag sluttet et enstemmig bystyre seg til endringen, og innførte brukervalg.

Vi skal erstatte anbud og marked med brukermedvirkning og brukervalg. Vi skal gi innbyggerne større innflytelse på sine egne liv og i utforming av tjenestene. Forlate kundetenkningen og en forvaltning som i altfor stor grad har en vi-vet-best-hva-du-trenger-holdning, og i større grad la den hjelpetrengende selv bestemme. Det finnes knapt noen som har bedre kunnskap hva en 20-årig multifunksjonshemmet utviklingshemmet kvinne trenger enn henne selv og hennes pårørende. Derfor ønsker vi å flytte makt fra forvaltningen og til den hjelpetrengende selv og deres pårørende.

Les mitt bystyreinnlegg under "les mer."

Hjelpetrengende på anbudstorget

Hjelpetrengende på anbudstorget

Sånne kunngjøringer som dette fra bydel Østensjø må stoppe. Sensitive personopplysninger kan ikke håndteres slik. Hjelpetrengende enkeltpersoner kan ikke være en handelsvare.

"Bydel Østensjø ønsker å prekvalifisere leverandører som kan levere et kostnadseffektivt og kvalitativt godt heldøgns bo- og omsorgstilbud til en kvinne i midten av 20 årene som er diagnostisert med lettere psykisk utviklingshemming og psykiske lidelse. Bruker har strevet med atferdsvansker siden hun var liten, vanskeligheter med å se konsekvenser av sine handlinger, er impulsiv og lar seg lett påvirke. Hun kan modningsmessig sammenliknes med en ungdom som ikke er rede til å flytte hjemmefra.

Tjenestemottaker har pr. i dag vedtak om døgnbemannet bo- og omsorgstilbud. Leverandøren av botilbudet må yte en tjeneste i samsvar med krav til faglig og etisk forsvarlighet. Tjenesten må ytes av ansatte som har den nødvendige faglige kompetansen og kvalifikasjoner for å utføre tjenesten. Det er ikke behov for enetiltak, hun kan dele personale med flere brukere.

Hun bor per i dag i leilighet med oppfølging. Hun er i behov av et helhetlig og strukturert tilbud som er tilpasset diagnoser og øvrige behov i hverdagen.

Oppdragsgiver gjør leverandørene allerede nå oppmerksom på at det i neste runde av konkurransen, det vil si i minimumskravene til selve tilbudet, vil bli stilt krav om at tilbudet skal bestå av egen leilighet med eget kjøkken og bad i nærheten av personalbase. Boenheten skal ligge innenfor 100 kilometer fra Rådhuset i Oslo. Tilbudet skal ikke være i Oslo sentrum."

Fra SVs side har vi en avtale med de nåværende byrådspartiene om at anbud på enkeltmennesker skal avvikles. Vi har slett ikke vært fornøyd med byrådets gjennomføringskraft. Et nytt flertall må her rydde, og det må skje raskt.

Høyresidas anbudsregime overkjører innbyggernes valgfrihet

Høyresidas anbudsregime overkjører innbyggernes valgfrihet

Ideologiske kjepphester viktigere enn innbyggernes aktive valg.

Byrådet legger om få dager fram en sak til bystyret under overskriften «En moderne kommune.» En av de formulerte mål sies der å være: «Kvalitet på tjenestene som ytes skal bli bedre gjennom økt brukermedvirkning og nye løsninger.»

Men dette blir rent munnhell, når byrådet i samme sak understreker at de vil videreføre anbuds- og konkurranseutsettingen. Anbudsutsetting er klart i motstrid til en politikk hvor man vektlegger brukermedvirkning, valgfrihet og eventuelt økt direktemakt til den enkelte innbygger.

Konkurranseutsetting er politikernes og administrasjonens valgfrihet. Den påtvinges brukerne av kommunens tjenester, og den overkjører brukernes eget valg. For å ta et aktuelt eksempel: Beboerne på Grefsenlia, et botilbud for personer med psykiske lidelser, og som trenger bolig med tett faglig oppfølging. De foretok et aktivt brukervalg da de flyttet inn på Grefsenlia, og de fleste har bodd der i ny år. De har fått et godt bomiljø og en god faglig oppfølging .

Men med et pennestrøk avbrytes alt. De må forlate sine hjem i løpet av 3 måneder, for «noen» politikere i Rådhuset fant ut at de vil sette boligtilbudene til 120 personer ut på anbud. Grefsenlia tapte i konkurransen, og beboerne må ut.

Ingen spurte beboerne, så «brukermedvirkningen» var totalt fraværende. Og valgfriheten? Byrådets og bystyreflertallets valgfrihet var viktigere enn valgfriheten til psykisk syke mennesker, mennesker som framfor noen har behov for forutsigbarhet og langsiktighet i bo- og omsorgstilbudet. De hadde aktivt valgt Grefsenlia, men bystyreflertallet respekterer ikke deres valg.

Oslos hjemmetjenester: Attendo bryter loven

Oslo hjemmetjenester: Attendo bryter loven

Arbeidstid, mangel på pauser og arbeidspress truer kvaliteten og sikkerheten for brukerne av hjemmetjenestene.

Doble vakter, arbeidsdager på 10 timer eller mer uten pauser, og ulovlig overtid. Slik opplever hjemmehjelper Laura Bakke Lillegård (23) arbeidsdagene i det private Attendo Hjemmetjeneste.

Ikke bare Lillegård, men flere av de ansatte er sterkt kritiske til forholdene ved Attendos hjemmetjeneste i Oslo. Elisabeth Skjellegård, Pille Viirsalu og Cathrine Hoaas er blant dem som nå tar bladet fra munnen. De kan berette om:

* Arbeidsdager på opptil 14 timer.

* Sjelden tid til pauser.

* Ekstremt arbeidspress.

* Ufaglærte som blir satt til å gjøre sykepleieroppgaver.

Avsløringen fra tidsskriftet Fri Fagbevegelse er alvorlig og jeg bringer saken inn for bystyret. Vi kan selvsagt ikke ha det sånn. Jeg har stilt disse to spørsmål til byrådet:

1. Jeg ber om at bystyrets finanskomite får oversendt kopi av rapportene fra kommunens oppfølging av leverandøren.

2. Jeg ber om at finanskomiteen får opplyst om kommunen har gitt pålegg til Attendo på de lovstridige forhold som beskrives i artikkelen. De bes om kopi av de skriftlige pålegg som evt er gitt.

Frihetens pris

Frihetens pris

"Hvorfor knyttes frihetsbegrepet til høyresida når det er vår politikk som gir økt frihet til vanlige folk? Det er jo fellesskapsløsninger som gir vanlige folk frihet til å leve ut sine drømmer, mens høyresidens politikk for å fjerne styring og regulering bare gir frihet til noen få.

Jeg synes venstresiden er best når vi kombinerer en klassisk sosialistisk politikk for rettferdig fordeling av makt og ressurser, med et frihetlig verdisyn. I det ligger erkjennelsen av at bare fellesskapet kan sikre frihet for alle, men også at staten kan true friheten. At frihet for de mange er umulig uten politikk og regulering, men også at velment kontroll og velmente påbud hele tiden må veies mot enkeltmenneskets frihet og ansvar. Først når vi klarer å balansere disse hensynene på en prinsipiell og tydelig måte kan venstresiden vinne tilbake frihetsbegrepet," 

skriver Audun Lybakken i denne kronikken i dagens Klassekampen.