Brukervalg og valgfrihet

Når hjelpebehov gjøres til en vare

Når hjelpebehov gjøres til en vare

En ting er å legge avgjørende vekt på pris ved anbudsutsetting av renovasjonstjenester, slik det daværende Høyre påtvang Oslos innbyggere  (jfr. Veirono-skandalen). Noe annet er å pådytte folk private løsninger på mer vitale og grunnleggende velferdstjenester.

Jeg mener det er viktig å gi folk større innflytelse på sitt eget liv. Det er en god ting at folk kan påvirke innholdet i den tjenesten f.eks. hjemmehjelperne leverer. Og det som kan være kvalitet – og viktig – for meg er ikke nødvendigvis det som betyr mest for en annen hjelpetrengende. Graden av sykelighet og behov kan være så forskjellig. Vi trenger en tillitsreform.

Derfor blir det så veldig galt når politikere gjør valgfrihet til et spørsmål om valg av firma, slik jeg ser høyresida stadig fronter. For kvalitetsskillet går slett ikke langs en akse med private og kommunale på hvert ytterpunkt. Firma A kan være utmerket for mine ønsker og behov, mens firma A slett ikke er like god på å levere tjenester til å dekke naboens behov. Og kan hende bydelens hjemmehjelpsteam er utmerket på å være fleksible og legge til rette for dem med demens, mens firma B følger stoppeklokka.

Jeg skjønner derfor ikke flertallet (borgerligheta) i bydelsutvalg Nordstrand som sier at «Brukere som ikke aktivt velger utfører tildeles leverandører som gir lavest kostnad for bydelen. Dette gjelder allikevel kun dersom den private tilbyderens tjenestetilbud vurderes som kvalitetsmessig likeverdig eller bedre enn den kommunale.»

Dette er å gjøre hjelpetrengende til en vare, som legges ut på markedstorget. Under ellers like vilkår skal pris være avgjørende, men brukerundersøkelsene er ikke nødvendigvis representativ for mine behov. Mennesker og hjelpetrengendes behov er forskjellig. Når en hjelpetrengende aktivt unnlater - og kanskje ikke har ork til - å la seg tvinge inn i å måtte velge blant glansede reklamebrosjyrer og kommersielle velferdsprodusenter så mener jeg det er respektløst å pådytte dem dette.

Da bør den enkelte få tilbud om et kommunalt hjelpetilbud, og så skal den hjelpetrengende – om det er ønskelig – selvsagt få velge annerledes. Og kan hende vi bør gå lenger: At alle søkere som default får tilbud om offentlige tjenester, med tydelig beskjed om at de kan ønske og velge blant andre tilbydere.


Kommentarer   

+1 #1 Arve Edvardsen 13-03-2018 22:11
Det Ivar ikke har skjønt er at bydelsutvalget har ansvaret for å vedta et saldert budsjett. Brukerundersøke lsen for 2017 viser at de private scorer høyere i praktisk hjemmehjelp enn bydelen. Bydelen er i tillegg vesentlig dyrere. Ivar har stemt for et budsjett som krever 30 mill kr i innsparing for bydelen. Dette tar vi på alvor og vedtaket ville ha medført en utgiftsreduksjo n på flere millioner kroner. Jeg er tilfreds med at Ap ikke vil terminere fritt brukervalg, noe jeg er sikker på at SV ønsker. Vi som kjenner budsjettutfordr ingene på kroppen må ta slike vedtak når det ikke svekker tjenesteytelsen til brukerne.
0 #2 Grethe Vollum 14-03-2018 20:04
For meg har alltid "fritt brukervalg" framstått som reinspikka tøys. Hvordan skal brukere flest ha nødvendig kompetanse til å foreta kvalifiserte valg? Jeg ville uansett ha større tillit til offentlige ansatte som ikke har egeninteresser knytta til å levere tjenesten. Eller skal det innføres et nytt, byråkratisk ledd av rådgivere, som gjennom samtaler med brukerne og ut fra kjennskap til tjenesteleveran dører, kan gi den enkelte kvalifiserte råd om valg mellom A, B og C? Det kunne kanskje gi brukbare valg, men ville det ikke være enklere for kommunen/bydele n å sjøl levere tjenesten i utgangspunktet?

Jeg satt en gang i brukerrådet for en omsorgsbolig i Asker, og var derfor med på en del møter med den aktuelle kommunale komiteen. "Min" omsorgsbolig var kommunal, mens nabo-omsorgsbol igen var drevet av private. Begge modeller var altså i bruk. Poenget her er at jeg hadde inntrykk av at FrP-representat ene i komiteen fikk en aha-opplevelse knyttet til et enkelt poeng som gjaldt hverdags-forbed ringer. For hvis det var slik at man i den kommunale boligen kom fram til at man kunne legge om på rutiner eller foreta andre små forbedringen innenfor budsjett - ja, så kunne man bare gjøre det. Men det kunne man ikke i den konkurranseutsa tte, For der måtte man holde seg til den tjenestebeskriv elsen som var grunnlaget for at man hadde fått oppdraget. Tjenestebeskriv elsen kunne man jo ikke avvike, selv om det var til beste for brukerne. Jeg tror ikke denne innsikten har fått noen konsekvenser for FrPs politikk lokalt, men en av representatene stilte ekstra spørsmål for å være helt sikker på at han hadde tatt poenget.

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode