Brukervalg og valgfrihet

Hjemmetjenester: Ikke påtving hjelpetrengende kommerstenkninga

Hjemmetjenester: Ikke påtving hjelpetrengende kommerstenkninga

Dersom du ikke aktivt har valgt kommunale hjemmetjenester, vil det borgerlige flertall i bydelsutvalg Nordstrand tvangstildele deg private tjenester. Under ellers like vilkår vil bydelsutvalgets flertall at laveste kostnad skal være avgjørende.

Men hvordan skal kvalitet vurderes? Det er ikke noe som kan settes inn i et regneark. Brukerundersøkelsene er ikke nødvendigvis representative for mine behov. Kvalitetskillet går slett ikke på hvorvidt aktøren er privat eller kommunal. Firma A kan være utmerket for mine ønsker og behov, mens samme firma slett ikke er like god på å levere tjenester til å dekke naboens behov. Og kan hende bydelens hjemmehjelpsteam er utmerket på å være fleksible og legge til rette for dem med demens, mens firma B følger stoppeklokka.

Mennesker og hjelpetrengendes behov er forskjellig. Det som er kvalitet for deg kan være helt utilstrekkelig for meg.

Når en hjelpetrengende unnlater - og kanskje ikke har ork til - å la seg tvinge inn i å måtte velge blant glansede reklamebrosjyrer og kommersielle velferdsprodusenter så mener jeg det er respektløst å pådytte dem dette.

Da bør den enkelte få tilbud om et kommunalt hjelpetilbud, og så skal den hjelpetrengende – om det er ønskelig – selvsagt få velge annerledes. Og kan hende vi bør gå lenger: At alle søkere som default får tilbud om offentlige tjenester, med tydelig beskjed om at de kan ønske å velge blant andre tilbydere.

Les mitt innlegg i bystyret nedenfor.

 

Oslo bystyre 25. april 2018

Ivar Johansen, SV

Sak Anke over bydelsutvalgets vedtak – Bydel Nordstrand

Ordfører,

En ting er å legge avgjørende vekt på pris ved anbudsutsetting av renovasjonstjenester, slik det daværende Høyre påtvang Oslos innbyggerne (jfr. Veireno-skandalen). Noe annet er å pådytte folk – mot deres vilje - private løsninger på mer vitale og grunnleggende velferdstjenester.

Jeg mener det er viktig å gi folk større innflytelse på sitt eget liv. Det er en god ting at folk kan påvirke innholdet i den tjenesten f.eks. hjemmehjelperne leverer. Og det som kan være kvalitet – og viktig – for meg er ikke nødvendigvis det som betyr mest for en annen hjelpetrengende. Graden av sykelighet og behov kan være så forskjellig. Vi trenger en tillitsreform.

Jeg skjønner derfor ikke flertallet (borgerligheta) i bydelsutvalg Nordstrand som sier at «Brukere som ikke aktivt velger utfører tildeles leverandører som gir lavest kostnad for bydelen. Dette gjelder allikevel kun dersom den private tilbyderens tjenestetilbud vurderes som kvalitetsmessig likeverdig eller bedre enn den kommunale.»

Under ellers like vilkår vil bydelsutvalgets flertall at laveste kostnad skal være avgjørende. Men hvordan skal kvalitet vurderes? Det er ikke noe som kan settes inn i et regneark. Brukerundersøkelsene er ikke nødvendigvis representative for mine behov. Kvalitetskillet går slett ikke på hvorvidt aktøren er privat eller kommunal. Firma A kan være utmerket for mine ønsker og behov, mens samme firma slett ikke er like god på å levere tjenester til å dekke naboens behov. Og kan hende bydelens hjemmehjelpsteam er utmerket på å være fleksible og legge til rette for dem med demens, mens firma B følger stoppeklokka.

Mennesker og hjelpetrengendes behov er forskjellig. Det som er kvalitet for deg kan være helt utilstrekkelig for meg.

Men det er en kvalitetsdimensjon som går utenpå dette: Behovet for stabilitet og kontinuitet. De siste 3 årene er det tre private leverandører i brukervalgordningen som er ute. Bl.a. trakk Attendo Omsorg seg fordi de mente driftsvilkårene ikke var gode nok. Flere hundre hjelpetrengende som gradvis hatt fått kjente og fortrolige hjelpere har fått brudd på tjenesten. De har måttet velge på nytt. Ingen sårbare hjelpetrengende bør pådyttes en slik risiko.

Når en hjelpetrengende unnlater - og kanskje ikke har ork til - å la seg tvinge inn i å måtte velge blant glansede reklamebrosjyrer og kommersielle velferdsprodusenter så mener jeg det er respektløst å pådytte dem dette.

Da bør den enkelte få tilbud om et kommunalt hjelpetilbud, og så skal den hjelpetrengende – om det er ønskelig – selvsagt få velge annerledes. Og kan hende vi bør gå lenger: At alle søkere som default får tilbud om offentlige tjenester, med tydelig beskjed om at de kan ønske å velge blant andre tilbydere.

Kommentarer   

+1 #1 Ingeborg Klingberg 28-04-2018 14:37
Da min mor var 92, og hadde kommunal hjemmehjelp, så fikk hun tilbud om private hjelp. Hun visste ikke sin arme råd hva hun skulle svare. Hun sa hun ikke orket å forholde seg til alle spørsmålene, og hun skjønte ikke hensikten. Det eneste hun ønsket, var at den hjelpen hun hadde skulle fortsette, og helst med de samme personene. Da svarer du det, sa jeg. Og sånn ble det! Og fornøyd var hun.

You have no rights to post comments