Brukervalg og valgfrihet

Valgfrihet for de få

Detaljer
Overordnet kategori: Temaer
Kategori: Brukervalg og valgfrihet
Publisert tirsdag 18. mars 2008 17:22
Jeg ønsker meg i større grad et samfunn med større grad av valgfrihet og deltakelse av den enkelte. Men samtidig er det viktig å være våken for at den valgfriheten Høyre og Fr.P. sloss for ofte er den sterkeste rett; de mest ressurssterke skal få velge først. Og hvor den faktiske konsekvens av dette er at andre må vente lenger på å få dekket sitt behov eller i verste fall må ta til takke med det som er igjen når de mest ressurssterke har forsynt seg av fatet, skriver Ivar Johansen i Fontene.

Valgfrihet for de få

Av Ivar Johansen

Såvel Høyre som Fremskrittspartiet brukte også denne valgkampen til å surfe på slagord om valgfrihet. Materialisert i forslag og slagord om kontantstøtte til småbarnsforeldre, frihet til selv å velge hvilket sykehus du skal behandles på, frihet til å velge sykehjem eller frihet til å kunne velge skolested.  Og vi kan alle lett bli forført av de vakre ordene om frihet, for vi kan alle - med rette - lett bli indignert over statlige eller kommunale regelverks begrensninger på vår daglige livsutfoldelse.
Dog: de pompøse slagord om valgfrihet gir ofte publikum/velgerne falske forhåpninger. For de mange som f.eks. står i sykehus- eller sykehjemskø eksisterer det naturligvis i praksis ingen valgfrihet til å velge hvilket sted en skal få plass eller behandling. Valgfriheten er begrenset til å velge hvilken kø en skal stå i, og en vil være lykkelig etterhvert som en rykker framover i køen.
Men den valgfrihet Høyre og Fr.P. markedsfører har sin bakside, i det den ofte gir den sterkeste en rett til å begrense andre personers valgfrihet eller frie livsutfoldelse.

Valgfriheten for de få vil ofte ha som konsekvens at valgfriheten begrenses for de mange. Det er klart at sykehusbudsjettene er så stramme at dersom f.eks. 10 prosent av de mest ressurssterke pasienter ved Lovisenberg Sykehus valgte seg over til et annet sykehus, kombinert med et penger-skal-følge-pasienten-system, ville hele lokalsykehusets eksistens være truet. Da blir det ikke mye valgfrihet.

Det ser ut til at Høyre og Fr.P. mener at det omtrent er en menneskerett for enhver - når som helst, og i hvilket som helst ærend - å kunne bringe sin privatbil til bysentrum. Men samtidig vet vi at Ullevål Sykehus for flere dager i vinter måtte sende ut følgende advarsel: «Små barn og personer med alvorlige luftveisplager bør redusere oppholdstiden i sentrum og ved sterkt trafikkerte gater, spesielt i forbindelse med økt fysisk aktivitet". Valgfriheten for de få fører til at mange andre utelukkes fra å bruke bysentrum.

Det kan høres rimelig ut at elever i videregående skole ikke bare skal få velge fag- og linje, men også i hvilken skole de vil gå på. Men i praksis blir dette de flinkeste elevenes rett til å velge skole over hele byen, med den konsekvens at de svakeste elevene kan bli frarøvet sin rett til å få sitt førstevalg: som kanskje er å gå på nærmiljøets skole sammen med sine kamerater.

Jeg ønsker meg i større grad et samfunn med større grad av valgfrihet og deltakelse av den enkelte. Men samtidig er det viktig å være våken for at den valgfriheten Høyre og Fr.P. sloss for ofte er den sterkeste rett; de mest ressurssterke skal få velge først. Og hvor den faktiske konsekvens av dette er at andre må vente lenger på å få dekket sitt behov eller i verste fall må ta til takke med det som er igjen når de mest ressurssterke har forsynt seg av fatet.

en artikkel fra bladet Fontene nr. 8 - 1997, et tidsskrift fra Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere