|
Byestetikk
|
|
mandag 05. oktober 2009 17:20 |
Hafslund/JCDecauxs tillatelse til å sette opp lysreklametårn i Oslo ble gitt uten politisk behanding. Både Byrådet og Plan- og Bygningsetaten burde forstå at en slik endring av bybildet må behandles politisk før tillatelse kan gis. Tårnene er altfor store, lyser for mye, og gjør Oslo til et mindre trivelig sted — særlig sett i sammenheng med all øvrig reklame som nå preger bybildet. Bystyret vedtok derfor 26. okt. 2005 at "Byråden bes fortsette dialogen med Hafslund med formål å få fjernet reklamen på nedstingstårn samt redusere høyden til det minimale i forhold til bruken samt estetiske forhold på tårnene."
Byrådet har nå framforhandlet en forliksavtale med Hafslund Nett AS og JCDecaux Norge AS som løser saken, men til en høy kostnad: Kommunen kjøper nedstigningstårnene og gatebelysning for 40 millioner kroner, og tårnene vil være reklamefrie ved utgangen av neste år. Bystyrets finanskomite godkjente forliksavtalen i et lukket møte i ettermiddag. Les mer under.
|
|
Byestetikk
|
|
mandag 09. mars 2009 06:10 |
Rent. Pent. Kontrollert. Behagelig. Trygt. De mest populære og brukte byrommene i norske byer er flyttet inn i nye megakjøpesentre. Det er de private eierne som bestemmer hvem som får slippe inn, hva som er akseptabelt og hvilke ytringer som er tillatt.
Les Aftenposten: Byen flytter inn |
|
Byestetikk
|
|
torsdag 29. januar 2009 05:21 |
Det blir noe galt når pengesterke næringsdrivende kan bekle sine bygårder med formidable reklamesegl som dekker bygården fra gateplan til tak. Og Plan- og bygningsetaten tillater, eller lar være å slå ned på, dette. Mens den ubemidlede skoleeleven som på et byggeplassgjerde vil henge opp en håndskreven A4-plakat om at han gjerne kan sitte barnevakt blir ilagt såkalt miljøgebyr av kommunens trafikkbetjenter for forsøpling. Dette sa jeg bl.a. i gårsdagens bystyremøte. Et enstemmig bystyret sluttet seg til mitt forslag om at kommunen ikke skal ilegge slike gebyrer til ikke-kommersielle organisasjoner/aktører før alternative oppslagsmuligheter er på plass.
|
|
Byestetikk
|
|
fredag 16. januar 2009 05:19 |
Trafikketaten har en tid hatt myndighet til å håndheve den delen av politivedtektene for Oslo som blant annet slår fast at det er forbudt å henge opp plakater oppslag og kunngjøringer på andre steder enn tavler som er godkjent av kommunale myndigheter. Overtredelse medfører ileggelse av såkalte miljøgebyrer. Dette er bra, men når kommunen ikke har gjort noe som helst for å sørge for at det er på plass lovlige steder å sette opp plakater skaper dette betydelige problemer for byens ressursfattige ideelle organisasjoner. I finanskomiteen har jeg derfor fått enstemmig støtte på at Trafikketaten som hovedregel ikke ilegge miljøgebyr etter politivedtekene i den utstrekning dette gjelder informasjon fra ikke-kommersielle/ideelle aktører, før det er på plass alternative, lovlige, tavler for å sette opp plakater og kunngjøringer.
|
|
|
Byestetikk
|
|
søndag 30. november 2008 13:24 |
I dag, første søndag i advent, tennes julegaten på Jessheim. Den tradisjonelle folkefesten er betalt og arrangert av Jessheim Storsenter.
Petter Hemmersam, lektor ved Arkitekthøgskolen i Oslo med doktorgrad på kjøpesentre i by, mener situasjonen ikke er helt uproblematisk, selv om den slett ikke er uvanlig. Han mener vi er vitne til privatisering av byrom, som kan ekskludere enkelte. I dag tar ikke kommunene seg lenger råd til å finansiere utbygging av byrom. I stedet ser mange kommuner kjøpesentre som noe som kan finansiere utviklingen av nye og attraktive byrom. Plutselig får man private aktører som påtar seg å levere noe som tradisjonelt er kommunens rolle, også julegateåpninger. Problemet kommer når det blir for mange av disse private byrommene, sier Hemmersam.
Les mer i Aftenposten |
|
Byestetikk
|
|
mandag 03. november 2008 11:28 |
Oslo Byes Vel, Skarpsno Vel og Aksjon Stans.no har i dag sendt prosessvarsel til Oslo kommune. De tre organisasjonene mener tillatelsene som Oslo kommune ved Plan- og bygningsetaten har gitt JCDecaux og Hafslund til å oppføre reklametårn på kommunal grunn, er ugyldige. For å prøve saken i retten er tre reklametårn av omlag 60 tårn oppført i Oslo, valgt ut. Siktemålet er en rettskjennelse som får konsekvenser for alle reklametårnene i Oslo.
|
|
Byestetikk
|
|
torsdag 17. juli 2008 05:09 |
Byrådet har foreslått at Oslo skal reise sine mest prestisjefulle kulturbygg på flere generasjoner: Munch-museet og Deichmans hovedbibliotek, ved siden av operaen. Der er det Hav Eiendom AS som kjører løpet. De eier tomten, og de arrangerer konkurransen. Det offentlige har satt seg på sidelinjen og latt et halvoffentlig utbyggingsselskap ta den førende rolle. Grunneieren Hav Eiendom har kunnet diktere konkurranseopplegget for å forplikte Oslo kommune til en rask beslutning, skriver sjefen for Arkitekturmuseet, Ulf Grønvold, i Aftenposten.
Byutvikling dreier seg ikke bare om arkitektur og fysisk utforming, men minst like mye om makt og samfunnsendring. Hvorfor er samfunnsforskerne tause? spør Alf Howlid i Norsk Form. Hvis ikke demokratiet greier og gjenerobre makten over utbyggingsinteressene, blir vi sittende igjen med mange skrale monumenter over vår tid, skriver Gudleiv Forr i Dagbladet.
Les Grønvolds artikkel Les Alf Howlids artikkel |
|
Byestetikk
|
|
mandag 02. juni 2008 11:42 |
Bergen kommune trenger ikke å betale erstatning til Clear Channel etter at kommunen sa nei til en avtale om reklamefinansierte busskur, fastslår Gulating lagmannsrett. Clear Channel krevde 5,2 millioner kroner i erstatning fra Bergen kommune etter at bystyret i 2005 sa nei til en avtale om at selskapet skulle finansiere byens busskur mot å få reklameplass. Lagmannsretten fastslår at kommunen ikke har skapt noen forventninger til kontrakt, og at kommunen dermed ikke har opptrådt klanderverdig på noen måte. Kanskje dette også gi en spark i baken til Høyre/Fr.p-byrådet i Oslo som ikke engang klarer å rydde opp i dette i forhold til et selskap kommunen er aksjemajoritetseier i; Hafslund og nedstigningstårnene?
Les mer hos Bergen kommune Les mer hos NRK Hordaland Les mer hos Bergens Tidende Les lagmannsrettsdommen |
|