Byestetikk

Tryvannstårnet må tas i bruk

Tryvannstårnet  må tas i bruk

Tryvannstårnet står der, tomt.

Tryvannstårnets publikumsgalleri ligger 60 meter over bakkenivået. Herfra kan man se til Gaustatoppen og over på svensk side i klarvær. Publikumstårnet har vært stengt siden 2005 av brann- og rømningshensyn. Nå er også øvrig aktivitet i Tryvannstårnet avsluttet, og tårnet stengt.

Historien bak Tryvannstårnet strekker seg tilbake til 1867, da det første tårnet på Tryvannshøyden ble etablert. Dagens tårn er det fjerde i rekken, ble tegnet av arkitekten P. A. M. Mellbye og sto ferdig i 1962. Byggingen ble utført av staten, og eiendomsretten til tårnet ble overført til Oslo kommune etter ferdigstillelse.

Oslo kommune, ved Bymiljøetaten, har forvaltningsansvar for tårnet. Den eneste brukeren av tårnet i det siste har vært utleie til Norkring. Etter at FM-nettet ble slukket, har Tryvannstårnet ikke lenger noen funksjon for tele, forsvar eller kringkasting, og Telenor (Norkring) sa opp sin avtale om bruk av tårnet den 31.12.2017.

Byantikvaren mener tårnet har høy verneverdi, både i kraft av sitt arkitektoniske uttrykk, sin posisjon i fortellingen om landets teknologiske utvikling og som et av Oslos mest kjente landemerker.

For å avklare tårnets tilstand, herunder vedlikeholdsetterslep og behov for framtidig vedlikehold, ble Rambøll Norge AS engasjert på oppdrag fra Bymiljøetaten. Vedlikeholdsetterslepet er betydelig.

Tryvannstårnet kan ikke bare stå og forfalle. Jeg mener kommunen bør inngå en langsiktig leieavtale med en privat aktør som kan utvikle tårnet ved å reåpne utsiktsplattformen kombinert med kultur, mat og drikke. Hva tenker du?

Akershus festning tilbake til byen og folket

Akershus festning tilbake til byen og folket

Jeg har på vegne av SV tatt initiativ til at bystyrerepresentanter fra SV (Trine Dønhaug og Ivar Johansen), Ap (Victoria Marie Evensen) og MDG (Beate Habhab) har sendt fram følgende forslag til behandling i Oslo bystyre: "Byrådet tar initiativ overfor regjeringen for å begynne et langsiktig og gradvis arbeid for økt byliv i Akershus festning." Begrunnelsen vi gir er:

Det er viktig å få til mer byliv i Oslo sentrum. I dag er Akershus festning et historisk og militært område med lite folkeliv. I løpet av de neste årene bør festningen gradvis åpnes for folk og utvikles som en ny bydel med handel, kultur og folkeliv. 

En av de rikeste og mest spennende delene av byen vår er i dag fredet og også et operativt forsvarsanlegg som det ikke finnes noen militær begrunnelse for å opprettholde i Oslo sentrum. Inntil 2023 huser festningen også Statsministerens kontor. Akershus festning bør i fremtiden utvikles som Oslos nye bydel: Festningsbyen.

Viktig og spennende byutvikling er allerede underveis i områdene rundt, både i Kvadraturen og på Vippetangen. Og kommunen selv har kjøpt Myntgata 2. Det er et stort potensial for at festningsbyen på en bedre måte enn i dag kan inngå som en levende del av Oslo sentrum.

I andre deler av Oslo kan Forsvaret få tidsriktige og funksjonelle kontorer til de operative institusjonene. I for eksempel Groruddalen eller Oslo sør vil dette kunne gi et positivt tilskudd til bydelen. Samtidig vil økt byliv i Festningsbyen kunne gi flere besøkende og mer oppmerksomhet om de historiske museene og festningens rike militære historie.

En utvikling av Festningsbyen vil kreve svært strenge og gjennomtenkte reguleringsbestemmelser, som aktiv bruk og en levende bydel samtidig som verneverdier ivaretas på en god måte.. Stat og kommune vil måtte jobbe tett sammen etter omforente mål.

Å gi Akershus festning til byen og folket er en av de mest spennende byutviklingsmulighetene som fins i Oslo. Det er Staten, gjennom Forsvarsbygg, som sitter på nøkkelen til å muliggjøre Festningsbyen. 

Rive Galleri Oslo?

Rive Galleri Oslo?

Åsmund Strand Johansen mener det er galt å rive Galleri Oslo:

"Unødvendig å rive Galleri Oslo?

Alle er enig om at kjøpesenteret Galleri Oslo ikke funker helt etter hensikten man hadde med bygget på 1980-tallet. Også jeg har vært tilhenger av å rive, men er det egentlig nødvendig?

Etter jeg flyttet til gata hvor det ligger har jeg faktisk begynt å like bygningen. Jeg tror den har potensiale.

Tenk bare hva en Christian Ringnes kunne gjort med den innvendige handlegata. Før endte den ene siden av bygget i et «tomt lagerområde» med mulighet for gocartkjøring, nå er det blitt et tett boligområde. Det gir kundegrunnlag. Der hvor bussene, langs Schweigaards gate, i dag slipper av og på passasjerer kunne vi heller åpnet for butikk- og restaurantdrift.

Tenk hvilket potesiale som finnes på bakkeplan i denne solfylte gata. Jeg tror noe av utfordringen for nabolaget ikke ligger i bygget selv, men innholdet i det og de resterende delene av den store trafikkmaskinen som sperrer den delen for gjennomgang mot Oslo S og overgangene mot sjøen.

Så, derfor er mitt forslag:

1. Ikke riv (det er for dyrt, og er unødvendig) Bygg på det vi har, evt. bygg høyere og riv deler av det nærmest Akerselva (Oslo Plazasiden)

2. Bli kvitt Akershus fylkeskommune(eller Viken om du vil), få inn driftere med ambisjoner

3. Riv trafikkmaskinen med påkjøringsramper, du trenger ikke en gammeldags motorvei gjennom Grønland

4. Åpne Akerselva hele veien til sporområdene ved Oslo S," skriver Åsmund Strand Johansen.

Selv vet jeg ikke hva som er klokt eller mulig. Hva mener du? Kjør gjerne debatt!

Borggården ved Rådhuset kan bli Oslos Covent Garden

Borggården ved Rådhuset kan bli Oslos Covent Garden

"Det er veldig flott å registrere at det stadig blir færre parkeringsplasser for biler og flere sykkelstier i Oslo sentrum! De fleste av oss setter også stor pris på økende antall utekafeer og gågater! Men det er noe som mangler: KUNST og KULTUR!

På Østlandssendingen forleden hørte jeg at stadig flere parkeringsplasser skal omreguleres til annet bruk. Jeg tillater meg herved å komme med et innspill. Oslos kommunale politikere og administrasjon burde hjelpe byen til å få flere utsalgssteder for norsk kunsthåndverk. Det lages utrolig mye fantastisk kunsthåndverk både i Oslo-området og resten av landet.

I Covent Garden i London står by-myndighetene for alt det praktiske rundt bygging, vedlikehold og utleie av boder. En kunsthåndverker eller en hobbykunstner kan leie seg plass en uke i ny og ne, eller en fast dag i uka. Slik får de mulighet til å selv stå og selge sine varer, uten å måtte gå på akkord med tiden de trenger til å LAGE disse produktene," skriver Elisabeth Mølbach blant annet.

Og hun fremmer et offensivt forslag: Borggården kan bli Oslos Covent Garden!

Les hele hennes artikkel nedenfor.

Inkluderende byrom for alle?

Inkluderende byrom for alle?

Hvordan man ivaretar de svakest stilte i en by er en viktig diskusjon, mener NIBR-forsker Gro Sandkjær Hanssen.

Ekskluderingen av mennesker fra byens offentlige rom har foregått lenge, og utfordrer oss som demokratiske bysamfunn. Hvorfor er dette en demokratisk utfordring? Først og fremst fordi offentlige rom, som gater, torg, parker og møteplasser, er grenseflaten mellom den private og offentlige sfære. Det er det felles grunnlaget for menneskelig samhandling i en by. Det er her det offentlige liv utfolder seg, hvor politiske saker blir debattert og sosiale normer blir bekreftet eller utfordret.  Det er her vi møter på mennesker som ikke tilhører vår nærmeste krets. Vi møter de som er annerledes enn oss selv, og utvikler en forståelse for alle grupper i samfunnet i en fredelig sameksistens, med toleranse for annerledes livsførsel og annerledes tenkende.

En viktig årsak til tendensen til ekskludering er den økende kommersialiseringen av byrom, hvor «kjøpesenterholdningen» sprer seg og også favner offentlige rom. Kjøpesenterholdningen vil si at man bare legger til rette for kjøpesterke grupper – potensielle kunder til forretninger og kafeer i nærheten. For eksempel at de eneste sitteplassene er uteserveringen til kafeer, hvor man må betale for å oppholde seg. Dersom potensielle kunder er målgruppen man utformer offentlige rom for, er dette en snever målgruppe som ikke favner hele bybefolkningen. Og som systematisk rammer de med minst kjøpekraft," skriver Gro Sandkjær Hanssen blant annet.

Les hele hennes artikkel nedenfor.

Gentrifiseringskrefter i omløp

Gentrifiseringskrefter i omløp

Viktig bok om temaet.

Hva er det som skjer med byene våre? Vi ser rundt oss, dokumenterer med kamera. Vi reiser rundt. Fra Oslo til andre steder i verden ser vi liknende bybilder. Et mønster går igjen. Sentrumsområdene endrer seg. Fasadene blir mer polerte, gatene bedre feid. Men det blir færre småbutikker, færre hudfarger, mindre mangfold i sentrum. Det blir fler folk med dyre klær, dyre biler og dyre vaner – mens service-arbeiderne og minoritetene må pendle stadig lengre for å komme på jobb i sentrum.

Vi kjenner oss ikke lengre igjen i Kreutzberg i Berlin. Starbucks tar over for de lokale kebabsjappene. Det samme skjer i Gemeizeh i Beirut. Tradisjonsrik bebyggelse blir borte. Saudiske prinser kjøper opp Beirut. Jappene overtar bybildet i Berlin. SUV-ene er for store til å finne parkeringsplass langs gata.

Bysosiologene kaller prosessen for «gentrifisering». Hva er det for noe? Hvordan arter denne prosessen seg? Hva kan gjøres for å bøte på skadevirkningene? Hva er ståa i nærmiljøet, i verden? Dette beskrives av forfattere som blant annet Oddrun Sæter, Erling Dokk Holm, Anita Hillestad, Helge Hiram Jensen, Audun Engh og Ole Pedersen. Viktig internasjonal del, og med norske beskrivelser av Brakkebygrenda, Hollenderkvartalet, Bjørvika og Hauskvartalet og med artikler både om byøkologi og gentrifisering.

Last ned/les hele boka på link nedenfor. Trykt bok kan kjøpes for 250kr på Interkulturelt museum, og senere også på Tronsmo.

Byen for alle

Byen for alle

Kanskje vi alle egentlig ikke er så streite på alle områder. Kanskje vi alle har et område hvor vi ikke er så helt A4, skriver jeg blant annet i Dagbladet.

Vi har det siste året hatt en offentlig debatt om såkalt «fiendtlig arkitektur.» Som barneregla «lufta er for alle», må også det offentlige byrom være tilgjengelig for alle, uavhengig av økonomi, funksjonshemning, sosial status og helse - for å nevne noe.

Dette handler selvsagt om mer enn arkitektur. Når grunneierne i det offentlige rom på Tjuvholmen ga vekterne beskjed om å jage vekk fattigfolk som samlet tomflasker for å pante dem, er det fattigfolk de ikke ønsker skal være synlig for mer kjøpesterke kunder.

Det er - dessverre - også mye av hensyn til handelsstanden og tilreisende turister at Oslo kommune mener det er riktig å sette inn politi for å kjeppjage rusavhengige i Oslo sentrum. Men rusavhengige kan ikke avoppfinnes. Et sted må de jo være, og det er ikke bedre at de nå gradvis trekkes over til boområder i Gamle Oslo og Grünerløkka.

Dette handler om kommers. Men kanskje handler det første og fremst hva slags holdning vi har, og bør ha, til annerledeshet. De som ikke er helt streite og A4. Som kler seg annerledes, har annerledes hudfarge, har annerledes matvaner, har sosiale eller helsemessige problemer, har andre kulturpreferanser eller kanskje har en annen kommunikasjons- og ytringsform. Som ikke opptrer helt som det store flertallet. Forskjelligheten kan være så mangt. I Pax Forlag utga vi en gang en bok med en provoserende tittel: «Det er Oslo som ligger avsides». Kanskje vi av og til har godt av å snu opp ned på vedtatte sannheter. Kanskje vi alle egentlig ikke er så streite på alle områder. Kanskje vi alle har et område hvor vi ikke er så helt A4.

Det er viktig at vi kan skape en tolererende og inkluderende kultur. En inkluderende by, som grunntenkningen i barneregla: «Lufta er for alle.»

Les hele min Dagbladet-artikkel nedenfor.

Fiendtlig arkitektur: Byrommet skal være for alle

Fiendtlig arkitektur: Byrommet skal være for alle

I dagens Aftenposten uttaler jeg meg igjen i den viktige debatten om fiendtlig arkitektur, og understreker at byrommet i hovedstaden skal være for alle. – Byrådet må stille tydelige krav til at alle har tilgang til byrommet uavhengig av økonomi, sosial status eller helseproblemer, sier jeg blant annet.

- Dette er ikke en inkluderende by. Det er utstøtende by, som gir beskjed til grupper som har problemer fra før om at de ikke er ønsket og at vi helst ikke vil se dem, sier Johansen, som mener dette påfører dem økte lidelser.

Flere av de ansvarlige hevder de noe spesielle benkene er ment som er moderne arkitektonisk grep heller enn å ekskludere noen. Såkalt disiplinær arkitektur skal ha eksistert i mange tiår, men debatten har blomstret i hele verden de siste årene.

Johansen tar til orde for at bystyret må stille tydeligere krav til fremtidens byutvikling – både til offentlig og private aktører. SVs Johansen mener rusavhengige jages fra sentrum blant annet av hensyn til turistene, som ikke skal se Oslos fattigdom.

– Dette er en storby, og de hjemløse er del av den. Turister bør tåle å se dem som ikke er helt A4, og bysentrum bør være fint også for disse, sier jeg blant annet til Aftenposten.

Byrom for alle

Byrom for alle

Fiendtlig arkitektur brer om seg i byene. Også i Oslo finnes det byrom som bevisst ekskluderer. Debatten går videre.  

Forsker Gro Sandkjær Hanssen fra Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) påpeker at det offentlige rommet, ved sin åpenhet og inkludering, er en viktig del av demokratiet. Hvis vi begynner å stigmatisere enkeltpersoner eller grupper her, tukler vi med det dypeste i vårt demokratiske tankegods.  

– Det offentlige rommet er der vi utvikler toleranse for annerledes tenkende. Det er her vi møter folk som er annerledes enn oss selv, og opparbeider oss en forståelse for alle grupper i samfunnet. Det er lakmustesten på om vi tolererer de svakeste blant oss. Hvis vi systematisk marginaliserer grupper i dette rommet, har vi tapt, forklarer hun.  

"Gamle trebenker byttes ut med nye stålbenker, noen av dem med armlener mellom setene som gjør at man ikke kan ligge på dem. Busskur får seter som vipper svakt fremover og sørger for korte opphold under et kjærkomment takutspring. Pigger i vinduskarmer og utenfor bygninger gjør det umulig å sitte, ligge eller oppholde seg akkurat der. Knotter og andre stengsler hindrer skating. Kampsteiner under broer forhindrer camping. Trær og skulpturer gjerdes inn for å verne mot antasting, og søppelbøtter lukkes igjen for å hindre søppelhamstring, " skriver Arkitektnytt blant annet. 

Bildet er tatt av Johanna Engen, og er ved Akerselvas utløp i Bjørvika.

Oslo S: Hvile på en benk? Det er forbeholdt den som kan betale for seg

Oslo S: Hvile på en benk? Forbeholdt den som kan betale for seg

Snart må du ha råd til en spagetti bolognese for å slappe av på Norges største jernbanestasjon.

De statlige virksomhetene Jernbaneverket og Rom Eiendom tar nå i bruk såkalt fiendtlig arkitektur. Som Vårt Land så riktig skriver: "En skråstilt benk er umulig å sove på for en hjemløs. Pigger på bakken utenfor butikken gjør at det ikke er mulig for en tigger å sitte der. Offentlige sitteplasser blir byttet ut med kafeer som kun de med penger kan benytte seg av."

På Oslo S vurderer man nå å ta etter Bærum kommune, og benkene i parken utenfor Bærum rådhus (se Kai-Rune Myhrers bilde): Sefrid Line Jakobsen fra Jernbaneverket sa det rett ut til Aftenposten forleden: «Det vi nå ser på er muligheten for å sette opp armlener mellom sitteplassene slik at det ikke går an å legge seg ned der.»

Rom Eiendoms Signe Horn, som eier Oslo S, går enda lenger: «Vår erfaring med Østbanehallen som ligger vegg i vegg, er at det oppstår få uønskede episoder på området når man lar restauranter ha ansvar for plassene på fellesområdene. Derfor mener vi at det vil være hensiktsmessig å vurdere å redusere antall offentlige sitteplasser slik at vi sammen med de ulike restaurantene kan ha en bedre sosial kontroll på området.»

Jeg deler synspunktet til Vårt Land-journalisten Christian Nicolai Bjørke: " Med andre ord: De som skal kunne sette seg ned og hvile på Norges største jernbanestasjon må ha råd og lyst til å bruke 139 kroner på en spagetti bolognese eller i det minste en kopp svart kaffe til 20 kroner. Det er selvfølgelig prisverdig å ville gjøre Oslo S til et trygt sted å være, men løsningene minner sterkt om det Sigmund Freud kaller fortrengning."

Dette er en politikk for å skjule sosiale problemer, ikke løse dem. Jeg vil ikke ha en slik by, og har sendt fram spørsmål byrådet skal besvare overfor bystyret om dette temaet.

Fiendtlig arkitektur

Fiendtlig arkitektur

Ved å montere armlener på midten av utebenkene, sender man ut et skjult, men likevel tydelig signal: her er det ikke rom for fremmede mennesker som trenger å hvile sine slitne kropper.

«Det er sommermorgen når jeg på min sykkelrute inn til Oslo stopper i Sandvika og setter meg på en benk i parken utenfor Rådhuset i Sandvika for å innta frokosten.

Ganske raskt innser jeg at det er noe rart med denne hvitmalte benken, idyllisk plassert på skiferheller mellom rosebed og frodig grønt gress. Den er påmontert to armlener, ikke på hver ende, slik benker ofte er skrudd sammen, men på midten. Jeg kikker meg rundt og ser at de øvrige benkene i parken har tilsvarende armlener og tenker at det kan ikke være tilfeldig.

Så slår det meg: ved å montere armlener på midten gjør det benkene helt uegnede til å hvile på og helt umulig å legge seg ned på. Dette er ugjestmilde utemøbler i det offentlige rom. Såkalt «fiendtlig arkitektur». Her i parken er det ikke rom for fremmede, trøtte, slitte mennesker. De er uønsket her,» skriver Kirkens Bymisjons Kai-Rune Myhrer blant annet.

Jeg skrev om det samme tema her på bloggen min for 2 måneder siden, og fenomenet ser ut til å tilta. Det sies at Jernbaneverket planlegger for det samme på Oslo S. Og som Tone Bergli Joner skrev: «Vi har fientlige benker i Oslo også. Jeg kaller dem "sadistbenker". De står ved trikkeholdeplasser utenfor Oslo City, Gunerius og på Nydalen T-banestasjon. Jeg undersøkte hvorfor de er glatte og avrundt slik at de er umulig å sitte mer enn et minutt på. Fikk til svar at da kunne ingen uteliggere slå seg ned på dem.»