|
Byestetikk
|
|
torsdag 31. januar 2008 10:49 |
Bystyret har hatt til behandling spørsmålet om leiekontrakt mellom Oslo kommune og Hausmania, og med mye offentlig oppmerksomhet, særlig om graffitti. I denne byen er slik at vi i praksis har full-toleranse for grafitti. Bare du er godt midlet, og selger kommersielle produkter, kan du kjøpe deg godt synlige plasser i bybildet, og totalt prege det meste av Oslo sentrum. Om du vil reklamere for bikini-kledde Hennes & Mauritzdamer, Coca Cola eller Mazda. Og selv om disse ofte er hengt opp uten den nødvendige tillatelse fra kommunen, tolereres denne kommersielle grafittien. Byrådet sitter relativt passivt og bivåner ulovlighetene, skriver Ivar Johansen i Østkantavisa.
Bystyret har hatt til behandling spørsmålet om leiekontrakt mellom Oslo kommune og Hausmania, og med mye offentlig oppmerksomhet.
Denne saken handler i sin kjerne om en eneste ting:
Skal Oslo egentlig være byen med det store hjertet? Floskelen Høyre brukte i flere valgkamper, men som jo egentlig har lite innhold.
Reelt innhold i slagordet "byen med det store hjertet" må innebære at byen har raushet og plass for minoriteter, tiggere og utslåtte, fattigfolk og det meste. Et fargerikt fellesskap. Og plass for kulturorganisasjoner og kulturarbeidere som ikke nødvendigvis har så stor salgsverdi og såpass inntektsgrunnlag til at de har mulighet til å betale rådyre husleier og det Høyre og Fr.P. kaller markedsleie til sine atelieer. Skal denne byen også finne plass for underskogen, som sikrer nyrekruttering, eksperimentell kunst, og kunstuttrykksformer som ikke nødvendigvis er så kommersielle? I SV mener vi et absolutt ja, og vi mener kommunen har et medansvar for å skaffe lokaler på et prisnivå som er til å leve med. Etaten har derfor framforhandlet en klok avtale, og SV var med å sikre flertall for denne i bystyret, mot Høyre og Fr.Ps stemmer.
Så er det i denne byen slik at vi i praksis har full-toleranse for grafitti. Bare du er godt midlet, og selger kommersielle produkter, kan du kjøpe deg godt synlige plasser i bybildet, og totalt prege det meste av Oslo sentrum. Om du vil reklamere for bikini-kledde Hennes & Mauritzdamer, Coca Cola eller Mazda. Og selv om disse ofte er hengt opp uten den nødvendige tillatelse fra kommunen, tolereres denne kommersielle grafittien. Byrådet sitter relativt passivt og bivåner ulovlighetene.
Bystyreflertallet har gitt bydelene mulighet for å etablere lovlige graffitivegger. En av disse er på Hausmania. SV mener dette var en klok beslutning av bydelsutvalget, og det er for kort tid siden vedtaket ble fattet til at vi kan trekke for bastante erfaringer.
Men når Høyre og Fr.P. gir Hausmania skylda for det meste av byens ulovlige graffitti, utenfor de lovlige vegger, da går de lenger enn det de kan dokumentere med fakta. For å ta en parallell: Alkoholkonsumet er relativt høyt i denne byen, men jeg har aldri sett de to partiene engang antyde at enkeltskjenkesteder har noe ansvar for dette. Heller ikke gir de skjenkesteder i Rosenkrantzgata ansvaret for de til tider uakseptable voldssituasjoner i dette området.
Fra SVs side mener vi enhver forsøpling av det offentlige rom er uakseptabel, enten dette skjer fordi Hafslundaksjonæren Oslo kommune vil ha penger i bykassa, fordi Hennes & Mauritz vil prege byen med sin kjønnsdiskriminerende reklame eller fordi enkeltpersoner eller grupper vil tagge ned en bygård. Det er ikke graden av kommersielle interesser som avgjør om sånt er akseptabelt. Den dagen Høyre og Fr.P. også har fokus på den kommersielle grafitti og taggingen, da har vi noe å snakke sammen om. Da har partiene erkjent at det er viktig å ha fokus på utformingen av det visuelle byrom.
 |
Temaer 
RSS for kommentarer