Byestetikk

Den herskende klassens benk

Den herskende klassens benk

Det kalles «fiendtlig arkitektur», og det sprer seg over hele verden.

- Arkitekturen handler ikke om å løse sosiale problemer, men å skjule dem, sier svenske Fredrik Edin, kulturredaktør i den svenske, radikale ukeavisen Arbetaren. Han er en av få skandinaver med kompetanse på feltet.

Det klassiske eksempelet på fiendtlig arkitektur er en benk som har armlener plassert midt på slik at man ikke kan ligge på den. Noen ganger er det aggressive tiltak som pigger på bakken, sprinkler som spruter vann og høyttalere som spiller høy musikk. Men det kan også være ting som ser helt uskyldige ut, som for eksempel en tung blomsterkrukke på et sted der folk har sovet tidligere. Det er ofte ikke noe du og jeg legger merke til. De eneste som oppfatter beskjeden, er de som ikke er ønsket.

– Man hører ofte grunneierne si at det skal være åpent for alle. Men i «alle» inngår ikke hjemløse, EU-immigranter og misbrukere, bare de man har lyst til at skal få være der, sier Edin.

«Den herskende klassens benk» heter masteroppgaven der han tok for seg benker i et ideologisk perspektiv. Uttrykket er en omskriving på et sitat fra Karl Marx om at den herskende klasses tanker er de herskende tanker i samfunnet. På samme måte mener Edin at hvordan vi utformer bybildet sier noe om hvilke tanker som hersker blant oss.

– Selv et fysisk produkt som en benk blir et ideologisk utsagn. Man sier jo at samfunnets verdighet avgjøres av hvordan man behandler de som er mest utsatt, sier han.