Eldreomsorg

Unicare/Hovseterhjemmet: Fylkesmannen vurderer tilsynssak

Hovseterhjemmet: Fylkesmannen vurderer tilsynssak

En pårørende slo alarm om forholdene ved velferdsprofitøren UNICAREs sykehjem Hovseterhjemmet/avd. Økern og ba om uanmeldt tilsyn. Pasienten ble tre uker etter overført  til sykehus,og døde etter få timer. Hun ble 59 år.  

Få uker etter at den pårørende slo alarm, ble pasienten overført døende til Diakonhjemmet sykehus med lungebetennelse og væskende sår og skorper over store deler av kroppen, hun falt i koma og døde i løpet av få timer. De pårørende mottok ikke informasjon fra sykehjemmet om pasientens alvorlige tilstand . Pårørende har bedt Fylkesmannen vurdere tilsynssak mot UNICARE/sykehjemmet, og har også informert Pasientombudet som vil følge opp saken. - Jeg gjør dette for å sette søkelys på forholdene ved dette sykehjemmet og UNICAREs drift av det, for å få klarhet i  hva som faktisk har skjedd og unngå at andre syke rammes av det samme. Jeg mener det er tegn på at kvaliteten i tjenestene ikke er gode nok, og at dette resulterer i omsorgssvikt overfor de sykeste blant oss, sier den pårørende.  

I brevet til Oslo Kommune beskrev den pårørende sjokkert i et besøk  ved sykehjemmet tre uker før dødsfallet, på følgende måte; 40 mennesker i samme spisesal, alarmer som hvinte og gikk, rom uten bad og toalett, manglende oppfølging av pasientene, veldig mange pasienter og få  ansatte, ansatte uten navneskilt, en tv på deling i en svært ukoselig "stue" utenfor  heisene, var blant merknadene.  

Pasienten var midlertidig overført til Hovseterhjemmet/Økern fra et kommunalt sykehjem og for å vente på plass på Hovseterhjemmet/Hovseter som er under bygging, men slik skulle det altså ikke gå. Da hun ble overført til Hovseterhjemmet/Økern ble  hennes fysiske helsetilstand vurdert som tilstrekkelig stabil til at en flytting var tilrådelig. Pasienten mistrivdes sterkt på Økern fra første dag, og sluttet stort sett å spise og allmenntilstanden forverret seg hurtig og endte altså med døden seks uker etter overføringen.

Unicare-sykehjem kan ikke redusere på fagkompetansen

Unicare-sykehjem kan ikke redusere på fagkompetansen

Dagens sykehjemsbeboere er svært syke og har behov for tilstrekkelig fagkompetanse for å ivareta sine behov. Dette gjelder selvsagt kommunale så vel som private sykehjem. For private sykehjem er det derfor avtalt at de skal ha en pleiefaktor som for kommunale sykehjem. Det er dette som er grunnlag for den betaling de private sykehjem får fra kommunens side.

Sykehjemsetaten følger opp de private sykehjem i kontraktsoppfølging, og gjennom stikkprøver sjekkes det også at faktisk bemanning stemmer med det som er kontraktsfestet. Oppfyller de ikke kontrakten får de selvsagt redusert betaling.

Høyres bystyremedlem James Stove Lorentzen reagerer på dette og omtaler det som at Unicare og private sykehjem bøtelegges. Unicare ønsker, i følge Høyre-politikeren, å erstatte fagfolk med ikke-faglærte som er under helsefagarbeiderutdanning. Her er det selvsagt mye penger å spare.

Men en slik forringelse av kvaliteten er selvsagt helt uakseptabelt. Unicare sine sykehjem må levere omsorg i tråd med den kvalitet de forpliktet seg til når de vant anbudet.

Denne gangen handlet det om Unicare, men kan sikkert også gjelde andre. Kanskje også kommunale sykehjem?

Skal mennesker lønne seg?

Skal mennesker lønne seg?

Skal mennesker lønne seg? spør byråd Inga Marte Thorkildsen, og skriver:

"Nei, mennesker skal ikke lønne seg. Og gamle mennesker, syke mennesker, de skal tas godt vare på. Jeg føler meg litt sentimental, jeg innrømmer det.

Dveler ved noen bilder fra Midtåsenhjemmet, jeg må ofte tenke gjennom hva jeg har opplevd på jobb. I dag: En eldre mann sitter og stryker og stryker kona si over kinnet mens han synger barnesanger som hun kanskje hører og husker, kanskje ikke. En annen holder kona gjennom 40 år i hånda, mens han ler og gråter til hennes usammenhengende utbrudd, ofte fulgt av en latter som smitter over på alle som er i nærheten. Før hadde hun høytstående jobber, det er vanskelig å forstå. Han har forsonet seg med det, men var lenge deprimert, forteller han. Nå virker han mest av alt glad for livet.

I et rom ligger babyer og pludrer til pianospillet og allsangen. En barselgruppe har tatt turen, det er første gang de er her. På skjermet avdeling har en av de pårørende tatt portrettbilder av beboerne, de henger etter hverandre på veggen. De ser så vakre ut. Ikke syke, bare sterke. Noen av medarbeiderne har tatt med seg effekter fra en gammel tante, ting som gir minner og noe å snakke om.

Et sykehjem rommer så mye. Smerte, glede, kjærlighet, sorg og humor. Kreativitet og frustrasjoner og fortvilelse. De som har sine her har ofte stått på ufattelig mye, ofte FOR mye. Vi skal ha respekt for dem. For innsatsen og følelsene. Og plutselig er det deg og meg. Vi er i samme båt, vi mennesker. Vi tar ikke vare på hverandre bare fordi vi er snille. Og ikke bare fordi det er lønnsomt (det er det!). Men fordi vi trenger det, alle som en. I døden er vi alle like. Før døden er vi alle like sårbare. Og på veien er det lov å le!"

Hovseterhjemmet: Pårørende ber kommunen gripe inn

Hovseterhjemmet: Pårørende ber kommunen gripe inn

Forleden dukket en alvorlig melding opp i Rådhusets postjournal fra pårørende til en sykehjemsbeboer:

«Jeg har en slektning midlertidig på Hovseterhjemmet, avdeling Økern {120+20 pasienter). Et privat sykehjem i regi av UNICARE-kjeden. Jeg er dypt sjokkert over det jeg så der, og håper kommunen raskt kan foreta en uanmeldt inspeksjon.»

Fra noe av det hun reagerte på:

«Lukt av urin ved inngang til avdeling oppe. Lange korridorer, et enormt og ukoselig spiserom.

40 pasienter i hver avdeling, gamle og syke, alle serveres middag samtidig. Høyt støynivå. Lite oppmerksomhet fra de ansatte. De virrer rundt, men ingen setter seg ned og hjelper på bordene!

De ansatte har ikke skilt som er klart merket med navn og tittel. Mange ansatte, men flere ved bordet jeg satt fikk liten eller ingen oppmerksomhet. En eldre dement mann uten språk satt alene uten oppmerksomhet i den tiden jeg var der, 1,5 timer. Han sugde på en tom kopp.

Klaging ved bordet jeg satt om at det ikke er noen informasjon om hvor pasienter skal etter dette for de fleste midlertidige oppholdet. De jeg snakket med virket ikke demente, men hadde gitt opp å få noe informasjon.

Etter middag trilles alle ut til en enkelt TV som står i et ukoselig fellesområde. Flere ga uttrykk for at de ønsket TV på rommet, men flere hadde ikke fått dette installert.  En beboer hadde hatt tv-en stående på gulvet i tre uker. En annen hadde fått TV opp på veggen, men den virket ikke.

Alarmen går stadig i gangen, det blinker og piper, en gammel pasient ligger med sonde i nesen og ser redd ut. Jeg informerer en av de ansatte, og spør hva det er. Hun sier, det er vel noen som vil oss noe, og fortsetter uforstyrret med det hun holdt på med. Pasienter velter glass, mister bestikk på gulvet. Ingenting skjer.

Det står oppslag om smittsom oppkastsyke overalt, og jeg forsøker å vaske meg i en spring på kjøkkenet, ikke vann. Bruker desinfeksjonsmidler i stedet. En pasient klager over at kniven er skitten, noe den var. Får ikke ny. Jeg gir henne min, da min slektning ikke er sulten likevel. Jeg gir en ansatt beskjed om at min slektning må mates, hun stiller seg stående opp ved siden av skjærer opp maten, men min slektning har mistet appetitten. Hun har gått ned flere kilo, spiser og drikker lite, ingen følger med på hva pasientene får i seg.»

Les hele brevet nedenfor. Jeg er trygg på at byråd Inga Marte tar slike henvendelser svært alvorlig, og - om nødvendig - setter inn tiltak. Unicare er velkommen med sin kommentar.

Hjemmetjenester i bydel Østensjø: Kloke innspill fra tilsynsutvalg

Hjemmetjenester i bydel Østensjø: Kloke innspill fra tilsynsutvalg

Et viktig bidrag til forbedringsarbeid er blant annet innspill fra tilsynsutvalg. Bydel Østensjø har et aktivt og offensivt tilsynsutvalg for hjemmetjenestene. I sin siste rapport har de fokus på blant annet disse to sakene:

«Det er etter utvalgets vurdering en for høy avslagsprosent på søknader om praktisk bistand. Det kan delvis skyldes mangelfull og dårlig informasjon om tilbudet av praktisk bistand og forutsetningene for at søknaden blir innvilget. Den høye avslagsprosenten kan også være en følge av at bydel Østensjø praktiserer for strenge krav til innvilgning av søknader om praktisk bistand.

Utvalget mener det vil være ønskelig med en uavhengig gjennomgang av Søknadskontorets praktisering av kriteriene for innvilgning av søknader om praktisk bistand. En slik gjennomgang kan foretas i forbindelse med utarbeiding av sentrale retningslinjer og kriterier for innvilgning av søknader om hjemmetjenester.»

«Utvalget har gjennomgått anonymiserte eksempler på vedtak om hjemmesykepleie, praktisk bistand og dagsenterplass. Felles for alle vedtakene er at de er skrevet i et byråkratisk språk, er formalistiske og ikke alltid lett å forstå. Det er generelt et behov for en språklig gjennomgang av brev om vedtak i bydel Østensjø.  Utvalget foreslår (..) at brev til søkere som har fått innvilget hjemmetjenester skrives på en klar og vennlig måte. Brevet om vedtaket må utformes på en slik måte at mottakeren og eventuelle pårørende kan forstå det som er skrevet.»

Les hele rapporten på link nedenfor.

Sykehjem: Viktig også å måle faktisk, ikke bare følt, kvalitet

Sykehjem: Viktig å måle faktisk, ikke følt, kvalitet

I gårsdagens bystyremøte diskuterte vi kvalitet på sykehjem, og jeg sa blant annet:

"Kvalitetsarbeid er mangsidig: Vi må jevnlig spørre medarbeidere, beboere og pårørende hva som fungerer og hva som må forandres, og ta tak i det som kan gjøres noe med, med en gang. Ikke vente i ett eller to år. Store skjemamessige beboer- og pårørendeundersøkelser er ikke nødvendigvis det beste. Ammerudlunden sykehjem skåret bra på beboer- og pårørendeundersøkelser, men var jo allikevel en katastrofe.

Tilsynsorganers besøk kan gjennom sine observasjoner styrke kvaliteten på sykehjemmene. Og ikke minst: Kvalitet må måles gjennom objektive kvalitetsfaktorer, som antall liggesår, ernæring m.v.

Det er viktig med en kultur for at avviksregistrering er ønskelig. Dette er krevende, for dette handler jo om at det skal tydeliggjøres at det anses som en positiv ting å melde om kvalitetsavvik, for derigjennom å ha mulighet til å skape endringer og forbedringer. Ved at man positivt griper fatt i avvikene, vil man også framstå med kvalitet i det offentlige mediabildet.

Innføring av tillitsmodellen og Bedre hverdagsliv i alle sykehjem er viktige virkemidler også for å styrke kvaliteten. Og ikke minst: at sykehjemmene opererer med faste, hele stillinger og har en høy organiseringsgrad, slik at folk tør å si fra," sa jeg blant annet i bystyret.

Les hele innlegget mitt under "les mer."

Oslo kommune: Ny velferdsprofitør kastet ut

Oslo kommune: Ny velferdsprofitør kastet ut

Total Helseservice AS får ikke lenger levere hjemmetjenester.

Oslo kommune, ved Helseetaten, sa opp avtalen med Orange Helse. Oppsigelsestiden var 6 mnd. Det betyr at avtalen opphørte  11.10.2016. Orange Helse AS er en tvilsom velferdsprofitør, og hadde leveranse i bydelenes brukervalgsordning for hjemmesykepleie og hjemmehjelp.

Fra like før jul er heller ikke Total Helseservice AS en leverandør i Oslos brukervalgsordning. Totalt hadde 82 valgt dem til å levere hjemmesykepleie og 103 valgt praktisk bistand. De hjelpetrengende måtte innen 16. desember finne seg ny leverandør.

I sin begrunnelse for å kaste ut leverandøren skriver Helseetaten: «Faktum som er lagt til grunn for oppsigelsen er leverandørens manglende vilje og evne til å lukke avvik avdekket i kontraktsoppfølging. Leverandøren har, tross flere purringer og lange frister, ikke levert dokumentasjon som bekrefter tilfredsstillende kvalitet i organisasjon og tjenesteleveransen.»

Velferdsprofitører som dette skal selvsagt kastes på dør. For syke og hjelpetrengende er det viktig å få tilstrekkelig kvalitet og en viktig kvalitet er å få stabilitet og kontinuitet i hjelpetilbudet. Påtvunget bytte av leverandør er svært uheldig. Høyre/Venstre/Kr.F-byrådet gjorde derfor her en for dårlig jobb. Hvorvidt en leverandør har «tilfredsstillende kvalitet i organisasjon og tjenesteleveransen» må avklares før det inngås avtale, jfr også ny renholdsleverandør.

Beboer- og pårørendeundersøkelser ved Oslo-sykehjemmene: Gode resultater

Beboer- og pårørendeundersøkelser ved Oslo-sykehjemmene: Gode resultater

Oslos sykehjem er faglig gode skal en tro de bruker- og pårørendeundersøkelser som nå foreligger. Beboerundersøkelsen er gjennomført ved fokusgruppeintervjuer med 3-5 beboere på hvert sykehjem, mens pårørendeundersøkelsen har skjedd elektronisk, og 1816 pårørende (52 % av de spurte) har svart.

Disse undersøkelsene måler i hvilken grad beboere og pårørende opplever kvaliteten som god, men ikke hvordan den faktiske kvaliteten er. Generelt mener jeg derfor vi skal være grunnleggende kritiske til denne type undersøkelser, som opplagt må suppleres med egne kvalitetsundersøkelser. Vi vet jo f.eks. at sykehjemsbemanningen er for lav, og at dette har konsekvens for kvaliteten.

Det sykehjemmet som har den høyeste andelen som er alt i alt fornøyde er det kommunalt drevne Villa Enerhaugen, som er et spesialtilbud for yngre med demens. Men samtidig: Det går selvsagt ikke an å svare på hva som er det beste sykehjemmet for alle. Folk har ulike behov og sykehjemmene har ulike styrker.

I snitt mener mer enn 8 av 10 pårørende at sykehjemmet alt i alt er et godt sted for deres pårørende, og 7 av 10 mener det samme på alle sykehjem. Det er en klar trend i retning av at små sykehjem har en høyere andel anbefalere og folk som alt i alt mener sykehjemmet er bra for deres pårørende.

Det kan spørres om det er forskjell på om sykehjem er drevet av kommunen, ideelle eller kommersielle selskaper. Den eneste forskjellen som er statistisk signifikant når det gjelder om folk alt i alt er enige i at sykehjemmet er et bra sted for deres pårørende, er mellom kommunal drift og ideell drift. Det er grunn til å gratulere de ideelle driverne med meget gode resultater. De ideelle sykehjemmene gjør helt klart noe som andre kan lære av når det gjelder opplevd kvalitet.

Jeg merker meg at forskjellene mellom sykehjemmene er alt for store, og det er klart at sykehjemmene må satse mer på å stille spørsmålet «hva er viktig for deg?»

Hjemmetjenester: Samarbeid og deling, framfor konkurranse

Hjemmetjenester: Samarbeid og deling, framfor konkurranse

Det er en forskjell på den politikk Høyre, Fr.P.og Venstre står for når det gjelder helse- og omsorgstjenester, og det SV står for.

Høyresida mener at konkurranse er løsningen, og satser først og fremst på anbud, bestiller-/utførerorganisering og at innbyggernes bruk av markedsmakt – de individuelle valg – gir oss en bedre eldreomsorg.  Hjemmetjenestene har vært preget av sterke kontrollrutiner og rapporteringskrav. Detaljerte vedtak og stramt definerte tidsrammer er lagt til grunn for tjenester den enkelte mottar. Fagpersoner har hatt liten mulighet for fleksibilitet og faglige vurdering ved endring av behov og tilstand. Slik var det når høyresida styrte denne byen.

SV mener økt samarbeid og deling av erfaring er en bedre måte for å fremme utvikling. En lærende organisasjon med en åpenhets- og delingskultur, som tar utgangspunkt i beboernes behov og som gir rom for medarbeidernes faglighet og kreativitet. Vi snur styringen på hodet, fra en pyramide der ledelsen styrer ovenfra og ned, til en ned-opp-pyramide der ledelsen legger til rette for at brukerne og førstelinja får mer ansvar.

Dette har et større potensiale for utvikling og nyskaping enn høyresidas konkurranseregime, sa jeg blant annet i siste bystyremøte. Les hele innlegget under "les mer."

Sykehjemsetaten: Gode rutiner for oppfølging av vekt og ernæring

Sykehjemsetaten: Gode rutiner for oppfølging av vekt og ernæring

I de siste ukene har det vært mye fokus på ernæring ved norske sykehjem, og jeg utfordret byrådet til overfor bystyret å orientere om situasjonen på Oslo-sykehjemmene. I en orientering til bystyret understreker byrådet: « Ernæring er viktig i sykehjem. De som bor i langtidshjem trenger heldøgns pleie- og omsorgstjenester og mange trenger tilrettelegging og oppfølging i spisesituasjonen. Mat og måltider skal være tilpasset beboernes ønsker, vaner og individuelle behov og de skal få nødvendig hjelp til å spise.

Sykehjemsetaten arbeider for å videreutvikle ernæringsfaget både i langtidshjem/helsehus og for at ernæringsarbeidet både i langtidshjem og helsehus skal være av god kvalitet. Dette gjøres ved å holde undervisning, koordinere faglig nettverk, og gi råd og veiledning til medarbeidere i langtidshjem og helsehus. Det er to hele stillinger for kliniske ernæringsfysiologer (KEF) i etaten. Disse har også et tett samarbeid med produksjonskjøkken og kjøkkenpersonalet. I tillegg arbeider de klinisk direkte med beboere i samarbeid med øvrig helse- og omsorgspersonell ved langtidshjem og helsehus.

Sykehjemsetaten har gode rutiner for oppfølging av vekt og oppmerksomhet omkring og kunnskap om ernæring. MNA screening (Mini Nutritional Assessment - skjema for å kartlegge ernæringsstatus) benyttes i alle sykehjem, og gir grunnlag for videre tiltak og oppfølging,» heter det blant annet i byrådens orientering.

Les hele orienteringen på linken nedenfor.

Fagforbundet med kritisk rapport om Sykehjemsetaten i Oslo og Oslos eldreomsorg

Fagforbundet med kritisk rapport om Sykehjemsetaten i Oslo og Oslos eldreomsorg

I går la Fagforbundet i Oslo fram en veldokumentert rapport om Oslos eldreomsorg. I oppsummeringen heter det bl.a:

"Sykehjemsetatens utvikling frem til i dag, viser at den politiske styring av etaten ikke er helhetlig. En rekke vedtak og måltall har motstridende interesser, som blant annet måltallene som omhandler korttids- og rehabiliteringsplasser, og hvordan disse finansieres.

Bestillerkontorene i bydelene lar seg i stor grad styre av økonomiske hensyn. Med den nye finansieringsmodellen ønsket man å skape et incitament til at bydelene skulle utvikle egne tilbud innen pleie og omsorg til sine innbyggere, istedenfor å skape et incitament for bydelene til å fatte korrekte vedtak, og tilby sine innbyggere den omsorgen de har behov for.

Eldreomsorgen i Oslo er også styrt av påstanden om at eldre vil bo hjemme lengst mulig. Dette er en påstand som er høyst problematisk, og møter lite motstand i den politiske verden. Ingen omsorg kan erstatte den døgnkontinuerlige pleien man får ved et sykehjem, heller ikke det sosiale felleskapet som finnes der.

Fagforbundet Oslo mener  at Sykehjemsetaten ikke er bedre rustet til å møte de endringene som Oslo kommune legger opp til, enn det bydelene var før opprettelsen av etaten. Den er svært sensitiv for endringer i bestillinger fra bydelene, samt at den ikke evner å få en helhetlig tankegang når det gjelder kvalitetsutvikling og avviksrapportering. Det er helt klart at etaten blir styrt hovedsakelig ut i fra økonomiske hensyn, og dette er en kultur som sitter igjen etter 18 år med blåblått styre i Oslo kommune, der man har sett på eldreomsorgen som tjeneste som kan styres ut i fra et markedsstyringsprinsipp.

Oslo kommune ønsker å putte brukeren, beboeren og pasientene i sentrum. Tanken er vel og bra, men når politikken skal settes ut i livet, gjøres det med tiltak som setter budsjettet og pengesekken i sentrum, med argumentet om at de eldre skal bo hjemme lenger. Dette ser man spesielt med tanke på styringen av bydelene. Man har valgt seg et fremtidsbilde i Oslo kommune som passer best med den finanspolitikken som føres. Lavest mulig omsorgsnivå er at de eldre klarer seg selv i sitt eget hjem (les: omsorg+), så da satser de på det."

Les hele rapporten på linken nedenfor.