Eldreomsorg

Eldreomsorg er mer enn sykehjem

Eldreomsorg er mer enn sykehjem

Det var et enstemmig bystyre som støttet de kvalitetskrav daværende Fr.P-byråd Sylvi Listhaug foreslo for Oslos sykehjem i 2008. Så som krav til enerom med eget bad og toalett.

Det pågår nå en storstilt oppgradering og kvalitetsheving av sykehjemstilbudet i Oslo. Realiseringen skjer i et raskere tempo enn før. Noen sykehjem er så dårlig at de blir revet. Lindeberg er revet, og Majorstutunet står for tur. Tåsen, Lambertseter og Oppsal står for tur til oppgradering. Det bygges nytt. Ellingsrudåsen, i min bydel, ble utmerket. Og selv ser jeg fram til de to planlagte demenslandsbyene på Furuset og Lille Tøyen. To svært banebrytende prosjekter.

De som er så syke at de trenger å flytte på sykehjem i sine siste år fortjener en anstendig og god standard. Det er å ta menneskelige hensyn.

Fr.P skaper inntrykk av at sykehjem kan tømmes, plass for plass, etter hvert som de eldre faller fra. Det er ikke mulig. De private driftene vil ikke godta slike vilkår, og det er meningsløst å ha en by med halvfulle sykehjem. Det vil koste enorme beløp som ingen er villig til å betale. Når det gjelder de private plassene er det ingen annen praktisk måte å gjøre det på enn å stille kvalitetskravene når kontrakter skal fornyes.

På kort sikt kan det oppleves ugreit å flytte, men de fleste som har vært igjennom slike prosesser opplever at det blir veldig mye bedre i nye sykehjem som er tidsmessige og har god kvalitet. De eldre trives i de nye sykehjemmene.

Eldreomsorg i Oslo er så mye mer og annet enn sykehjem. Tar vi utviklingen i sykehjemsplasser, helsehus og aldershjem fra 2007 til i dag har det vel vært en reduksjon hvert eneste år, og samlet reduksjon på 673. Men helt parallelt er det i samme periode vært en økning i antallet omsorgsboliger med 406. Dette er gode tall for en periode hvor byen har hatt en nedgang i eldrebefolkningen med 4.000.

Oslo har nesten 4.000 sykehjemsplasser, og har bedre dekning enn de fleste bykommuner. Det skapes et inntrykk av lange køer, men de finnes ikke i praksis.

Les hva jeg sa om dette i siste bystyremøte.

82-årige Inga: Jeg er sliten av å være instruktør for hjemmehjelperne

82-årige Inga: Jeg er sliten av å være instruktør for hjemmehjelperne

Denne bloggen synliggjør de gode eksempler, men også eksempler fra brukere av kommunens tjenester som ser et forbedringsbebov. Bare ved å lytte til brukerne kan tjenestene bedres i tråd med brukernes behov. I dag 82-årige Inga Litas:

«Selv opplever jeg det nå slik at jo sykere jeg blir, jo mer bistand og innsiktsfull hjelp trenger jeg. Men i stedet blir tilbudet mer og mer begrenset.

Begrenset bemanning fører til hjerteskjærende tidsnød, listen over gjøremål som er skjematisk nedfelt ved et skrivebord, fratar en dedikert pleier muligheten for å bruke omsorg og faglig skjønn ved hvert besøk. Dette er tragisk, fordi tilstanden hos gamle og syke brukere varierer fra dag til dag, noe som nødvendiggjør faglig og hyppig oppfølging av erfarne og velutdannede pleiere, som også blir gitt den respekt og aktelse at de får mulighet for å utøve sitt faglige skjønn.

Personlig er jeg sliten, trett og oppgitt av å være instruktør for elever som ikke en gang vet navnet på de enkelte kroppsdelene våre. Jeg har brukt papir og blyant og tegnet og fortalt. Det er jo blant annet derfor de skulle hatt med seg en veileder. De er ikke i praksis for å jobbe gratis slik at bydelen kan spare penger, de er der for å lære og få god og nyttig erfaring til å utfolde seg i det mangeartede sykepleieryrket,» skriver hun bl.a. i et åpent brev til Oslo kommune.

Les hele hennes tekst nedenfor.

20 yngre på sykehjem i Oslo

20 yngre på sykehjem i Oslo

Gjennom mange år har det vært både nasjonal og lokal politikk at yngre (under 50 år) ikke mot sin vilje skal bo på langtidsinstitusjoner som praktisk talt i sin helhet bebos av eldre (sykehjem m.v.).

Likevel får jeg av og til henvendelser, og leser i media, om yngre funksjonshemmede som i kortere eller lengre tid bor på sykehjem i Oslo.

Sist jeg tok dette opp med byrådet ble det opplyst at pr. august i fjor var det 18 personer i alderen 32 til 49 år med nedsatt funksjonsevne som bodde på sykehjem, hvorav 3 mot sin vilje.

Situasjonen i dag er at det er 20 personer under 50 år med nedsatt funksjonsevne som bor på sykehjem. Og i følge Sykehjemsetaten bor ingen der nå mot sin vilje. Det siste er bra.

Jeg forstår at dette er krevende, men skulle ønske at vi kunne komme lenger. De fleste sykehjemspasienter har et komplekst og sammensatt sykdomsbilde, hvor det ofte er en totalvurdering som tilsier at det er behov for sykehjemsplass. De fleste av de yngre i langtidsinstitusjon har diagnose innenfor gruppene demenssykdom, psykiatri, rus, multimorbiditet, stort pleiebehov, palliasjon og psykisk utviklingshemming, og noen har kombinasjoner av disse.

Men et godt alternativ for flere ville være å samle de yngre, og at de kan tilbys plass på en institusjon mer tilpasset yngre beboere. Vi har en jobb å gjøre.

Hva tror du?

Ombudet: Oslos eldre mottar ikke de helse- og omsorgstjenester de har behov for

Ombudet: Oslos eldre mottar ikke de helse- og omsorgstjenester de har behov for

Det er svært nyttig å ha Pasient og eldreombudets kritiske blikk på det som skjer i Oslos helse- og omsorgstjenester.

Det sentrale eldrerådet i Oslo (et råd oppnevnt av bystyret) hadde denne uka Ombudets årsmelding på dagsorden, og rådsmedlem Tore Nyseter foreslo at rådet avga denne uttalelsen:

"Som i tidligere årsmeldinger uttaler Ombudet også i meldingen for 2017 at "Daglig mottar saksbehandlere hos Pasient- og brukerombudet i Oslo og Akershus, Sosial- og eldreombudet i Oslo henvendelser fra eldre som ikke mottar de helse- og omsorgstjenestene de har behov for." Ombudet er derfor en viktig og nødvendig informasjonskilde når det gjelder å bedre eldreomsorgen i Oslo. Det sentrale eldreråd vil minne om at Ombudets arbeid utføres i samsvar med den instruks for Ombudets virksomhet som ble gitt av Oslo bystyre 23.9.15.

I arbeid rettet mot eldre brukere av helse-, omsorg- og sosialtjenester i Oslo viser Ombudet til at det samarbeides med ulike aktører, herunder Det sentrale- og de lokale eldrerådene. Det sentrale eldreråd bidrar gjerne i et slikt samarbeid.

Ombudet viser i sin årsmelding til prosjektet ”Beboer- og pårørendemøter i langtidshjem i Oslo kommune” (Rapport fra deltakelse på beboer- og pårørendemøter på langtidshjem, datert 7.12.17). Det sentrale eldreråd vil vise til at denne rapporten konkluderer med en rekke forslag til konkrete tiltak som rådet anser som viktige, og ber derfor Byråden bidra til at dette følges opp for å gi et bedre tilbud til pasienter/beboere på langtidshjem.

Ombudet har lenge vært kritisk til organiseringen av hjemmetjenesten i Oslo, og viser i den forbindelse til Kommunerevisjonens rapport 19/2017 ”Bemanning og kontinuitet i hjemmetjenesten”, som gjelder bydelene Nordre Aker og Østensjø. Kommunerevisjonen peker på at bydelene hadde en sårbar bemanningssituasjon og at det var flere mangler med å begrense antall ansatte til den enkelte bruker. Det vises til eksempler med brukere med over 70 besøk i løpet av en måned med 27 ulike ansatte. Kommunerevisjonen konkluderer med en rekke anbefalinger for å bedre forholdene. Bydelene har varslet relevante tiltak, og Det sentrale eldreråd er tilfreds med at Byråden går inn for å øke bemanningen i hjemmetjenesten. Rådet slutter seg til Ombudets anmodning om at dette må følges opp, fordi det er grunn til å tro at tilsvarende forhold også gjelder i andre bydeler.

Ombudet viser også til at Sykehjemsetaten i januar 2017 vedtok en beskrivelse av den kvalitet som skal tilbys kommunenes langtidshjem (Oslostandard 1.0). Standarden bygger på Verdighetsgarantien og Kvalitetsforskriften. Det sentrale eldreråd er enig med Ombudet i at det er viktig at denne gjøres bedre kjent i et kontinuerlig arbeid med å forbedre forholdene ved langtidshjem. Rådet har for øvrig merket seg at Oslostandard 1.0 ikke er omtalt i Sykehjemsetatens årsberetning for 2017."

Rådets flertall avviste uttalelsen og ønsket ikke å ytre seg om saken. Den styrking som byrådet nå gjennomfører av bemanningen i hjemmetjenester og sykehjem er sårt tiltrengt.

Hjemmetjenester i Oslo: Kommersielle aktører trekker seg, og skaper mindre stabilitet

Hjemmetjenester i Oslo: Kommersielle aktører trekker seg, og skaper mindre stabilitet

Kommunerevisjonen har gjennomført en undersøkelse om bemanning og kontinuitet i Oslos hjemmetjenester. Det er flott å se at demensarbeidslag og tillitsmodell, tiltak som er kommet på det rødgrønne byrådets initiativ, ser ut til å bidra til økt kontinuitet og stabilitet. Det blir spennende å følge dette arbeidet videre.

Det er grunn til å se funnene i rapporten i sammenheng med det at en oppsiktsvekkende høy andel av de kommersielle aktørene som driver hjemmetjenester er blitt nødt til å kaste kortene de to siste årene. Store konsern som Aleris og Attendo er de siste som har måttet erkjenne at de kommer til kort. Mange brukere av hjemmetjenesten mister dermed sine kjente hjelpere.

Brukervalg kan være bra. Men brukernes aktive valg overstyres av ytre omstendigheter; som leverandører som må kastes på dør pga. grovt mislighold når det gjelder tjenesteleveransen eller leverandører som trekker seg fordi dette ikke gir tilstrekkelig profitt.

Det er de hjelpetrengende med hjemmehjelp eller hjemmesykepleie som blir sittende igjen som tapere. Mange som har valgt private firmaer i brukervalgsordningen tvinges ikke bare til å velge en gang, men både to og tre.

Jeg mener dette ytterligere bidrar til å understreke at ressursinnsatsen i de hjemmebaserte tjenestene har vært for lav, og at byrådets satsing på kontinuitet, relasjoner og flere folk i arbeid svarer på et reelt og viktig problem.

Les mitt innlegg i bystyret nedenfor, under "les mer."

Høyres James Stove Lorentzen kritiserer i Vårt Oslo, og får svar.

Demens: Et gang-skilt økte mestringsevnen

Demens: Et gang-skilt økte mestringsevnen

Økt mestring hos den enkelte tjenestemottaker er en viktig målsetting i det omstillingsarbeidet som nå pågår i mange bydeler.

Som bydel Nordre Aker skriver:"Både ny organisering og endringer i måten det arbeides på skal handle om løsninger som legger til rette for å styrke mestringsevnen. Mestring handler om strategier for å håndtere konsekvensene av sykdom og funksjonssvikt. Våre tjenestemottakere er rammet av helseplager som påvirker livsførselen på ulike måter. Det handler ofte om sviktende evne til å ivareta egenomsorg og grunnleggende behov. Med målrettet støtte og veiledning vil mange ha muligheter til å lære nye handlingsmåter som helt eller delvis kan gjenopprette funksjonsevnen og gjøre den enkelte mer selvstendig.

Mulighetene for mestring er individuelle og avhengig av hva som er betydningsfullt i den situasjonen personen befinner seg i. For noen kan det være viktig å nå store mål om å klare seg selv, mens det for andre kan handle om små ting i hverdagen som å kunne reise seg opp fra stolen uten hjelp eller ta seg litt mat på egen hånd."

Jeg synes dette eksempelet illustrerer at det ofte bare skal små tiltak til for å skape en bedre hverdag:

" En beboer med en demensdiagnose hadde utfordringer med å finne veien fra leiligheten til utgangsdøren. Hun syntes det var vanskelig å vite hvilken retning hun skulle gå i for å finne heis/trapp ned til hovedinngangen når hun kom ut fra leiligheten. Vi snakket med henne og fant ut at vi skulle teste hvordan orienteringsevnen hennes ville bli dersom vi hang opp et skilt som pekte ut retningen til utgangen. Skiltet ble hengt opp rett utenfor leiligheten slik at hun så det med en gang hun kom ut. Dette lille tiltaket har bidratt til at hun nå finner frem til utgangen helt på egen hånd og slipper å spørre om veien. Hun har gitt uttrykk for at dette er viktig for henne, og det har bidratt til å øke mestringsevnen og følelsen av selvstendighet. "

Hjemmetjenesten skal nå omorganiseres med små tverrfaglige mestringsteam som får ansvar for et overkommelig antall brukere. Prinsippet er at disse mestringsteamene får tillit til å følge opp sine brukere på en god måte. To mestringsteam er allerede i sving på Grefsen, og fra 1. april vil hjemmetjenesten i hele bydelen bli organisert på denne måten.

Demenslag og mestringsteam er en klok måte å organisere tjenestene på, og er en god måte å realisere tillitsreformen. Har du erfaringer her?

Hjemmetjenestene: Ny brukerundersøkelse foreligger

Hjemmetjenestene: Ny brukerundersøkelse foreligger

Nå foreligger resultatene av en ny brukerundersøkelse for brukerne av Oslos hjemmetjenester. Alt i alt er de fleste brukerne i hjemmetjenesten godt fornøyd med tjenestene de mottar. Tilfredshetsindeksen som måler et gjennomsnitt av tilfredsheten med de forskjellige tjenestene er 4,2 på en skala fra 1 til 5. Det er ingen betydelige forskjeller i overordnet tilfredshet mellom de ulike tjenestene. Gjennomgående har utførerne i bydel Grünerløkka og Nordre Aker noe bedre resultater enn gjennomsnittet for Oslo totalt.

Jeg er kritisk til brukerundersøkelser som verktøy for å måle kvalitet og tilfredshet. Da tror jeg mer på faglige undersøkelser som måler faktisk kvalitet (Oslo kommune gjennomfører også det) og ikke minst: den direkte dialog og innflytelse som er viktig i tillitsreformen. Men viktig informasjon fanges naturligvis opp gjennom brukerundersøkelsene.

Det er ulike årsaker til at brukerne er fornøyd med tjenestene. Brukerne som er fornøyd er opptatt av at de ikke hadde klart seg uten den hjelpen de får, og er veldig takknemlige. I tillegg opplever flere brukere at hjelpen også bidrar til en økt følelse av trygghet og at hjemmetjenesten er en viktig kilde til sosial kontakt i hverdagen.

Og beskjedene er de samme som vi ser år etter år:

Brukere er opptatt av at de ansatte overholder de avtalte tidspunktene. Flere opplever at ansatte ofte kommer for tidlig eller for sent uten å si fra, og at denne uforutsigbarheten er en ulempe for dem. Mange ønsker også å forholde seg til de samme ansatte i størst mulig grad. De setter pris på faste personer som de kjenner og som vet hvordan de vil at ting skal gjøres. Dette skaper både trygghet og kvalitet.

Jeg merker meg hjemmesykepleiebrukere med stort tjenestebehov er mindre fornøyde enn brukere med mindre vedtakstid. Dette er et viktig signal at vi ikke klarer å gi gode nok hjelp til hjemmetjenestens mest hjelpetrengende.

Hjemmetjenestene må styrkes med flere stillinger, slik byrådet og bystyreflertallet har en opptrappingsplan for, men som Høyre ønsker stoppe.

Hva er dine inntrykk og erfaringer med hjemmetjenestene?

Brukervalg: Best når innbyggerne gjør de valg jeg ønsker

Brukervalg: Best når innbyggerne gjør de valg jeg ønsker

Overskriften føler jeg i stor grad treffer hvordan Høyre og Fremskrittspartiet tenker om eldreomsorg og valgfrihet i Oslos hjemmetjenester.

På Høyre-leder Erna Solbergs blogg heter det bl.a.: «Høyre vil ta vare på verdigheten gjennom størst mulig valgfrihet så lenge som mulig. Høyre vil i kommunene legge til rette for at eldre i størst mulig grad skal få bestemme over eget liv og bosituasjon, og hvem som utfører de tjenestene de trenger – for eksempel gjennom fritt brukervalg i hjemmetjenesten.»

Slik har vi hatt det i Oslo kommune i mange år, gjennom det flere av oss kaller kleslogo-valg på de hjelpere som kommer. Ikke et valg som gir de hjelpetrengende en mulighet til å påvirke innholdet i tjenesten.

Men hvis de «eldre i størst mulig grad skal få bestemme over eget liv og bosituasjon, og hvem som utfører de tjenestene de trenger» må Høyre og Fr.P. respektere de valg de eldre gjør. Men i bystyrets finanskomite i går, torsdag, fikk jeg meg en overraskelse: Høyre og Fr.P. mener for mange eldre velger den kommunale tjeneste, og ikke private leverandører.

Høyre foreslår nå at bystyret skal vedta: «Bystyret ber byrådet instruere bydelene om å legge til rette for at private tilbydere får bedre betingelser og muligheter til å markedsføre sine tjenester. Det skal være et mål at flere velger private løsninger.» Fremskrittspartiet foreslår tilsvarende: «Bystyret ber byrådet om å legge til rette for økt bruk av private tjenester innen hjemmetjenesten.»

Dette er respektløst og uverdig. Hvis «de eldre skal få bestemme over eget liv og bosituasjon» gjennom selv å avgjøre hvem som utfører tjenestene, må man selvsagt respektere de valg som foretas. Å åpne for mer aggressiv markedsføring overfor hjelpetrengende i en ideologisk målsetting om «at flere velger private løsninger» er helt uakseptabelt.

Debattinnspill: Rapport om Oslos eldreomsorg

Debattinnspill: Rapport om Oslos eldreomsorg

En arbeidsgruppe bestående av Knut Elgsaas, Tore Nyseter og Hans Høegh Henrichsen - alle tre medlemmer har forankring i Oslos sentrale eldreråd - har på egne vegne publisert en omfattende rapport om Oslos eldreomsorg, med en rekke forslag til tiltak.

Her henter jeg som eksempel fram deres beskrivelse av demensvennlige hjemmetjenester:

"Byrådet vedtok i 2016 at alle bydeler skal opprett arbeidslag demens i løpet av 2017.

I bydel Østensjø pågår  prosjektet Demensvennlige hjemmetjenester. Første del av prosjektet Arbeidslag demens  er gjennomført og det er utarbeidet en rapport om resultatene. Det er registrert økt tilfredshet med tjenestene hos brukere og pårørende. Det er færre sykehusinnleggelser.  Ansatte opplever arbeidslagsmodellen som positiv sammenliknet med arbeid i større grupper. Det er gunstig med tverrfaglig samarbeid. I arbeidslag demens har det blitt behov for at ansatte som driver med praktisk bistand fått nye oppgaver ut over de tradisjonelle rengjøringsoppdragene.

Arbeidsgruppen ser etablering av arbeidslag demens som et meget positivt tiltak for styrke kvaliteten i hjemmetjenesten. I bydel Østensjø opprettes slike lag i alle hjemmesykepleiegrupper fra 1.9.2017. Det bør også skje i alle bydeler.

Med en økning av eldre hjemmeboende eldre med demens kan det i enkelte bydeler bli aktuelt med flere lag i hver gruppe.

Arbeidsgruppen vil understreke at dersom arbeidslag demens skal bli et fullt ut vellykket tiltak sammen med innføring av Tillitsmodellen er det helt nødvendig at bydelene får ressurser til rekruttering og  opplæring av ansatte i slike lag."

Rapporten, som er på hele 57 sider, kan leses på linken nedenfor. Her er det sikkert forskjellige oppfatninger. Kom med innspill!

Oslo-sykehjemmene: 120 flere stillinger

Oslo-sykehjemmene: 120 flere stillinger

En godbit fra forslag til Oslo-budsjett som er lagt fram i dag:

Oslo har over lang tid hatt for få folk både i hjemmetjenester og på sykehjem. Byrådet ønsker at Oslo skal bli en grønnere, varmere og mer skapende by med plass til alle. På Oslos sykehjem skal det være trygt å bo, og folk skal få hjelp med høy faglig kvalitet i hjemlige omgivelser.

Over tid har bemanninga ved de kommunale sykehjemmene sakket akterut, sånn at den i dag er klart lavere enn ved private sykehjem. Årsaken til dette er at de kommunale sykehjemmene drives for den delen av Sykehjemsetatens budsjett som gjenstår når kontraktsforpliktelsene med de private sykehjemsdrifterne er gjort opp. Forskjellen i bemanning er særlig stor målt mot de kommersielle sykehjemmene. Dette er urettferdig, og det er klart at det kan bidra til å forme folks inntrykk av kvaliteten. Det er også mye som tyder på at Oslos sykehjem har lavere bemanning enn det som er vanlig ellers i landet. Sykepleierforbundet i Oslo har ropt varsku.

Det er derfor nødvendig å styrke bemanninga ved de 20 kommunale sykehjemmene. Når byrådet nå foreslår en økning tilsvarende 120 årsverk, er det et av de største løftene som er gjort for bemanninga i Sykehjemsetaten noen gang. Bemanningsfaktoren, dvs. gjennomsnittlig antall medarbeidere per beboer, vil øke fra 0,88 til 0,93 som en følge av forslaget.

Oslo kommune skal inngå nye kontrakter om 400 nye sykehjemsplasser hos ideelle aktører. Det er derfor bra når byrådet framover vil jobbe for at bemanning og fagdekning blir lik, uavhengig av hvem som driver sykehjemmet. Noe annet bidrar til at vi får A- og B-lag i eldreomsorgen, og det skal vi ikke ha!

Økt bemanning gir bedre tid, mer personlig kontakt og en mindre hektisk hverdag. Økningen svarer grovt sett til 5-6 årsverk på hvert sykehjem. Bedre bemanning gjør at det er enklere å arbeide med andre målsettinger som heltidskultur og vikarbruk.

Dette heier jeg på!

Oslos eldreomsorg: Vi er på god vei

Oslos eldreomsorg: Vi er på god vei

«103-åring får ikke sykehjemsplass,» het det over hele Aftenpostens førsteside på tirsdag, og med følgende tekst: «Etter at Alfhild Valeur falt i egen leilighet og brakk benet, ønsker hun sykehjemsplass. Men kommunen betrakter den 103 år gamle Oslo-kvinnen som for frisk til å få plass.»  Jeg forutsetter at det borgerlige bydelsutvalgsflertallet i Ullern bydel disponerer budsjettet slik at de som ut fra en faglig vurdering trenger sykehjemsplass får dette.

Men slike presseoppslag, og de mange henvendelser jeg får, gjør at jeg har et kontinuerlig fokus både på kvalitet og dimensjonering av Oslos eldreomsorg.  Viktig nå er:

Bemanning er den viktigste kvalitetsfaktor, og vi må få økt grunnbemanningen på sykehjemmene. Oslo har dårligere dekning av hjemmetjenester enn landet for øvrig. De 500 økte stillinger i hjemmebasert omsorg er derfor viktig, og vil sammen med tillitsreformen gi oss en mer brukerorientert tjeneste.

Mange av sykehjemmene er gamle, triste og med dårlig bygningsmessig standard. Nye, moderne, sykehjem må bygges og de dårligste må avvikles. De nærmeste 10 år planlegges det for å oppgradere/erstatte om lag 1400-1800 sykehjemsplasser. Det foreligger helt konkrete planer for 8 steder. Særlig synes jeg de langtkommende planene for to demenslandsbyer på Tøyen og Furuset med tilsammen 240 plasser er spennende.

Men det 103-årige Alfhild Valeur først og fremst trenger er nok Omsorg+leilighet, leiligheter Oslo har  alt for få av. Vi har nå 716 slike, men det planlegges for 1300 til. Og de kommer raskt: neste år med 80 nye på Bjerke og 91 på Grorud.

Alle eldre skal være trygge på å få tilstrekkelig hjelp når behovet oppstår. Jeg er ikke trygg på at vi i Oslo er der ennå, men vi er på god vei. Skriv gjerne dine innspill og synspunkter i kommentarfeltet nedenfor.

Les mer detaljert om planene på linken.