Eldreomsorg

Oslo-sykehjemmene: Stabile kvalitetsmålinger

Oslo-sykehjemmene: Stabile kvalitetsmålinger

Kunnskap er grunnlag for handling, og som folkevalgt ser jeg det derfor som viktig å spre faktakunnskap.

I store deler av offentlig sektor bruker beboer- og pårørendeundersøkelser som grunnlag for å vurdere kvalitet. Jeg har mere tro på faglige vurderinger av kvalitet, som kvalitetsindikatorer og kvalitetsrevisjoner.

Kvalitetsindikatorer inngår i kvalitetsmålingssystemet for sykehjem i Oslo.

Kvalitetsindikatorene som måles er tannhelse, fall, infeksjoner, trykksår og ernæring. De er valgt ut etter kriteriene om å være relevante, enkle å registrere, gyldige og pålitelige, og å kunne påvirkes ved å endre prosedyrer for pleien.

Nå foreligger siste rapport, med informasjon for hvert sykehjem. Den viser at resultatene er relativt stabile. Andel beboere med dårlig munnhygiene er lik som ved forrige måling. Andel fall med moderat/alvorlig skade har holdt seg stabilt, mens andelen uten fallforebyggende tiltak har økt ved denne målingen. Andel infeksjoner og trykksår er den samme som ved forrige måling, men noe lavere enn ved de to tidligere målingene. Det er en økning i andelen beboere i ernæringsmessig risiko siden forrige måling, men det er flere som er vurdert ved denne målingen. Det har vært en gradvis reduksjon í andelen som ikke er vurdert for ernæringsmessig risiko de fire siste årene. Det kan være flere årsaker til endring i tallene. Derfor er det nødvendig å se nærmere på tallene lokalt på hvert enkelt sykehjem for å fastslå utviklingstrekkene.

Dette er nyttig kunnskap. Hva sier fagfolk?

Oslo: Færre yngre på sykehjem

Oslo: Færre yngre på sykehjem

Gjennom mange år har det vært både nasjonal og lokal politikk at yngre (under 50 år) ikke mot sin vilje skal bo på langtidsinstitusjoner som praktisk talt i sin helhet bebos av eldre (sykehjem m.v.).

Likevel får jeg av og til henvendelser, og leser i media, om yngre funksjonshemmede som i kortere eller lengre tid bor på sykehjem i Oslo.

Sist jeg tok dette opp med byrådet opplyste de at pr. 29. august 2016 bodde det 27 personer under 50 år på Oslo-sykehjemmene. De sa samtidig:

"De fleste sykehjemspasienter har et komplekst og sammensatt sykdomsbilde, hvor det ofte er en totalvurdering som tilsier at det er behov for sykehjemsplass. De fleste av de yngre i langtidsinstitusjon har diagnose innenfor gruppene demenssykdom, psykiatri, rus, multimorbiditet, stort pleiebehov, palliasjon og psykisk utviklingshemming, og noen har kombinasjoner av disse.

Sykehjemsetatens etatsoverlege arbeider nå med forslag til alternativer for yngre med bistandsbehov. Det skal blant annet vurderes muligheter for at yngre kan tilbys plass på en institusjon mer tilpasset yngre beboere. Byrådet har også som mål å bygge flere Omsorg+ leiligheter som i mange tilfeller vil være et bedre alternativ enn plass i langtidssykehjem. Disse leilighetene er imidlertid (på nåværende tidspunkt) regulert av en forskrift som blant annet krever av leietaker skal være over 67 år. Vi ønsker å øke antall kommunale utleieboliger, og fremtidige Omsorg+konsept bør dessuten være uten aldersgrense, slik at vi kan gi denne type botilbud til flere grupper enn bare eldre. Vi satser også på å innføre velferdsteknologi, samt styrke hjemmetjenesten betraktelig, noe som kan bidra til at flere i denne gruppen kan bli boende hjemme."

Et år senere er situasjonen bedre: nå er det 18 unge i alderen 32 til 49 år med nedsatt funksjonsevne som bor på sykehjem, hvorav 3 mot sin vilje. For de tre skriver byrådsavdelingen: «For de tre som ønsker en annen boform har Sykehjemsetaten kontakt med de bydelene som har ansvar for tjenester til disse innbyggerne. For en beboer er det planer om flytting til omsorgsbolig i bydel. En annen beboer venter på plass i annet botilbud som er under bygging og trolig blir ferdigstilt i løpet av 2017. For den tredje beboeren opplyser bydel at de ikke har noe annet alternativ enn sykehjem, og at det må samarbeides med spesialisthelsetjenesten for å vurdere alternativt botilbud.»

Dette går riktig vei, men må naturligvis fortsatt ha fokus.

Oslo: Høring på strategisk boligplan for eldre med hjelpebehov

Oslo: Høring på strategisk boligplan for eldre med hjelpebehov

Byrådet har sendt ut på høring forslag til rullering av plan for utbygging av heldøgns omsorgstilbud for eldre i Oslo de nærmeste 10 år.

Planutkastet konkluderer slik:

- Byrådet ønsker å dreie fokus fra en institusjonsbasert eldreomsorg til å kunne bo i egen bolig livet ut.

-  Byrådet vil øke antall ansatte i hjemmetjenesten med 500 årsverk. Effekter av denne satsingen vil fortløpende bli vurdert og må sees i sammenheng med etablering av plasser i langtidshjem.

- Byrådet opprettholder planen om 2000 Omsorg+ boliger innen 2026.

- Byrådet opprettholder planen om etablering av 100 lokale omsorgsboliger for eldre med kognitiv svikt.

- Dagens behov for plasser i langtidshjem og helsehus er uavklart. Det antas å være behov for å erstatte mellom 1400 og 1800 plasser som ikke tilfredsstiller dagens standard fram mot 2028. Byrådet vil følge utviklingen og vurdere behovet frem mot neste rullering.

- Omlag 240 av de plassene som erstattes skal bygges i landsbyform. Disse plassene er for personer med langt kommet demenssykdom.

Jeg er trygg på at byrådet ønsker innspill og reaksjoner også fra dem som ikke er formelle høringsinstanser. Synspunktene kan skrives i kommentarfeltet under, eller sendes Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..

Stovner og Nordstrand: Tidskonto i hjemmetjenesten

Stovner og Nordstrand: Tidskonto i hjemmetjenesten

Stortingsflertallet sa nei, og jeg/SV har tidligere foreslått det i bystyret. Men nå er vi i posisjon til at Oslo kommune bare gjør det:

Vi etablerer et forsøk i to bydeler hvor utvalgte brukere av hjemmetjenesten mottar en halvtime ekstra i uken som de selv bestemmer bruken av. Dette skjer etter inspirasjon fra København.

I utkast til Plan for trygg og mangfoldig eldreomsorg heter det at byrådet vil utrede og prøve ut en ordning med aktivitetstid (tidskonto), hvor utvalgte innbyggere får bistand til egenvalgte aktiviteter som kan øke livskvalitet, forebygge ensomhet og bedre funksjonsnivå. Ordningen foreslås rettet mot innbyggere som har begrensede muligheter for å delta på aktiviteter og ha sosialt samvær med støtte fra pårørende eller frivillige.

Detaljene er ikke utformet ennå, men tanken er at halvtimen kan spares opp til maksimalt tre timer, og kan fritt brukes på nær sagt hva som helst. Man kan f.eks. besøke kirkegården og stelle med graven til sine kjære, en kinoforestilling, gå i butikken eller besøke banken. Eller kanskje bare vil ha litt tid til sosialt prat og en kopp kaffe med hjelperen.

Bydelene Nordstrand og Stovner er valgt ut til å gjennomføre prøveprosjekter med tidskonto, og det er forventet at det blir gjennomført en pilot i begge bydeler i løpet av 2017. Dette er spennende prosjekt på veien bort fra stoppeklokke-omsorgen til en omsorg basert på tillit og fleksibilitet.

Sykehjem: Ikke tilstrekkelig med plasser for døve

Sykehjem: Ikke tilstrekkelig med plasser for døve

Sissel Gjøen er fortvilet over sykehjemstilbudet for hennes døve mor:

Hun skriver:

"På kommunens nettsider heter det:"Du kan søke om å få bo på det sykehjemmet du ønsker hvor som helst i Oslo, når du har fått vedtak om langtidsplass. Fritt sykehjemsvalg. Er det ikke ledig kan du få midlertidig plass et annet sted."

St. Hanshaugen omsorgssenter er eneste sykehjem i Oslo som har et tegnspråkmiljø og kompetanse som ivaretar eldre døve. Ikke mye å velge mellom! Sykehjemmet har, oppgitt på sin nettside, 9 - ni plasser for døve. Men det bor 4-5 døve der i dag og allikevel er det fullt!!?! Betyr det at det fylles opp med pasienter som ikke er døve?

Fordi det en periode har vært få døve søkere er plassene fylt opp av pasienter som ikke er døve. Her mener jeg man burde lagt inn en klausul om at dersom det kommer døve søkere må pasienter flytte til annen avdeling eller sykehjem.

I dag måtte jeg følge min mor (som er døv) til et sykehjem som hverken har tegnspråkmiljø eller kompetanse. Plassere henne på et bittelite nedslitt rom, alene! I velstands-Norge! Nedverdigende og uakseptabelt. Vi kommer ikke til å gi oss før hun får plass der hun forstår og blir forstått! Dette handler om verdighet! Denne generasjonen døve har hatt sterk tilknytning til døveskolen og døveforeningen. Tegnspråk og døvekultur er en viktig del av deres identitet. Og så i siste fase, etter å ha vært i full jobb og betalt sin skatt med glede, bli behandlet så respektløst!

Gjeldende forskrift skal sikre at pasientene får ivaretatt sine grunnleggende behov med respekt for det enkelte menneskets selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel. Hvordan skal kommunen sikre dette uten tilgang på kommunikasjon med pasienten??

Døve blir dobbelt isolert uten kommunikasjon! Isolasjon er regulert  både i fengselsvesenet og psykiatrien, men innenfor helse og omsorg blir døve rettsløse. Min mor fortjener ikke å bli behandlet på denne måten. Det er ikke velferdsstaten Norge verdig."

Dette skriver altså Sissel Gjøen.

Jeg forstår veldig godt hennes fortvilelse. Byrådsavdelingens politiske ledelse er på saken.

Oslos eldreomsorg: Tilsynet svikter

Oslos eldreomsorg: Tilsynet svikter

Det er viktig at kommunale og private sykehjem og eldreinstitusjoner får regelmessig besøk fra kommunens tilsynsorganer.

Alle Oslos bydeler har her tilsynsansvar. Som det heter i regelement for bydelene: «Det skal føres tilsyn med bydelens sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie, dagsenter på sykehjem, dagsenter for fysisk og psykisk funksjonshemmede og avlastningsboliger. Hjemmel til å føre tilsyn med de private institusjoner følger av avtaler inngått med de private institusjonene.»

Tilsynsutvalgene skal gjennomføre tilsynsbesøk, hvorav minst to av de årlige tilsynsbesøk skal være uanmeldte.

Jeg har hatt mistanke om at dette ikke fungerer, og har bedt byrådet kartlegge fakta. Dette bekrefter min mistanke:

I notater til bystyret bekrefter byrådet at mange av bydelene ikke gjennomfører uanmeldte tilsynsbesøk slik instruksen fastsetter.  Jeg er glad for at byråden nå vil se på hvordan sykehjemssektoren skal få et fungerende tilsyn. I notat til bystyret skriver byråd Inga Marte Thorkildsen: «Oversikten viser at det er stor variasjon mellom bydelene når det gjelder hvordan tilsyn gjennomføres. Jeg vil gå nærmere inn i dette og komme tilbake til Helse- og sosialkomiteen med en vurdering av hvordan ordningen fungerer.»

Det er bra.

Handlingsplan for en aldersvennlig Oslo

Handlingsplan for en aldersvennlig Oslo

Byrådet i Oslo har to omfattende plandokumenter om eldresektoren ute på høring.

I den sammenheng skriver byrådet blant annet:

"Byrådet har som visjon at Oslo skal bli en grønnere, varmere og skapende by med plass til alle. Byen skal være et godt sted å vokse opp i og bli gammel i. En aldersvennlig by legger grunnlag for god folkehelse, økt mestring og selvstendighet, og kan bidra til å øke sosial deltagelse og redusere ensomhet. Dette kan i neste omgang redusere behov for helse- og omsorgstjenester. Å gjøre Oslo til en aldersvennlig by krever utbredt tverrsektoriell innsats og samarbeid.

For å tydeliggjøre en helhetlig og tverrsektoriell satsning på å gjøre Oslo til en aldersvennlig by for alle, er Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester i gang med å utarbeide Handlingsplan for en aldersvennlig by.

Oslo er den byen i Europa som har høyest befolkningsvekst. På kort sikt er det en liten utflating i befolkningsveksten blant de eldste innbyggerne, men det forventes at det blir høyest vekst i de eldste aldersgruppene etter 2020. Fram mot 2040 vil antall 80-åringer dobles. Sammenlignet med andre kommuner har Oslo et høyt antall sykehjemsplasser, og lavt omfang av hjemmetjenester til eldre innbyggere. Oslo har også få tilrettelagte botilbud for eldre.

Byrådet ønsker å tilrettelegge for at eldre innbyggere i Oslo får bo trygt i egne hjem, sykehjem eller i tilrettelagte boliger. Byrådet ønsker å styrke forebygging, helsefremmende arbeid og rehabilitering. Styrking av hjemmetjenestene, flere sosiale møteplasser og flere dagtilbud vil kunne bidra til at flere eldre føler seg trygge og får oppleve fellesskap og mening.

For å belyse dagens utfordringer og behovet for omstilling av helse- og omsorgstjenestene til eldre, er Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester i gang med å utarbeide Plan for trygg og mangfoldig eldreomsorg. Parallelt med utarbeidelse av Handlingsplan for en aldersvennlig by og Plan for trygg og mangfoldig eldreomsorg, pågår det et arbeid med Strategisk boligplan for eldre med heldøgns hjelpebehov."

Jeg er trygg på at mange flere kan gi kloke innspill her, ut over de formelle høringsinstanser. Derfor: skriv gjerne kommentarer og innspill i kommentarfeltet nedenfor.

Oslo: Sykehjemsplass innen 14 dager etter vedtak

Oslo: Sykehjemsplass innen 14 dager etter vedtak

Stortinget vedtok for et år siden lovendringer om rett til langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester – kriterier og ventelister. Lovendringene tydeliggjør retten til slikt opphold og skal bidra til bedre forutsigbarhet og åpenhet rundt tildelingsprosessen ved å pålegge kommunene å gi forskrifter med kommunale kriterier for tildeling og å føre ventelister. Pasientens og brukerens rett til vedtak dersom de oppfyller kommunens kriterier og settes på venteliste skal bedre rettsstillingen for den enkelte.

Regjeringen har ennå ikke innført nasjonale kriterier og kommunene har inntil disse foreligger plikt til å fastsette slik forskrift.

Byrådet har nå sendt fram forslag til slik forskrift for vedtak i Oslo bystyre.

Etter Oslo kommunes allerede vedtatte måltall tildeles sykehjemsplass i dag innen 14 dager etter at vedtak er fattet. Pasienter og brukere som ikke får tilbud om plass innen 14 dager skal settes på venteliste.

Den midlertidige forskriften i Oslo vil medføre at dagens føringer, nedfelt i Inntakskriterier og innhold i Oslo kommunes sykehjemstilbud, vil bli revidert i 2017 og gjøres om til en veileder til den kommunale forskriften.

Hva synes du om forslaget? Treffer den i forhold til den virkelighet du kjenner? Fanger den opp det som er ønskelig? Selv tror jeg at Stortinget burde hatt mer fokus på den perioden som går fram til man får vedtak om plass.

 

Helseetaten-evaluering: De som trenger sykehjemsplass får det

Helseetaten-evaluering: De som trenger sykehjemsplass får det

Helseetaten fikk i oppdrag å se på bydelenes praksis når det gjelder behandling av søknader om sykehjemsplass, ut fra følgende føringer for oppdraget:  

- Gjennomgang av avslag på sykehjemsplass i et utvalg av bydeler

- Hvilke tjenester gis til de som får avslag på søknad om sykehjemsplass

- Er det faktorer som kan forklare forskjellene mellom bydelene  

I sin rapport konkluderer etaten blant annet slik:  

"Ut fra gjennomgangen har vi inntrykk av at de som trengte sykehjemsplass fikk innvilget søknaden sin. Alle søkerne som fikk avslag mottok tjenester fra bydelen. Dette innebar at de også fikk jevnlig oppfølging og helsehjelp, slik at endringer i deres helsetilstand og hjelpebehov raskt ble fanget opp og tjenestene endret.  

Statistikken viser at det er færre som søker sykehjem nå enn tidligere. Sammenlignet med rapporten «Gjennomgang av et utvalg klager på avslag på langtidsplasser i sykehjem» er det fortsatt få avslag på søknader om sykehjemsplass og få klager på de avslagene som er gitt (20 klager på 84 avslag). Av de som klaget fikk 75 % omgjort vedtaket til sin gunst. Andelen søknader som er trukket er derimot gått ned fra 15 % i 2012 til 6 % i 2015 for hele Oslo.  

Både statistikk og saksgjennomgangen viser at de som søkte om langtidsplass var en pasientgruppe med betydelig nedsatt helsetilstand. Denne gruppen har en helse- og livssituasjon som kan endre seg raskt. Situasjonen kort tid etter avslag kan derfor være forverret og behovet endret. Det at bydelene omgjør avslag, kan derfor like gjerne tyde på at søkers funksjonsnivå er endret, som at de har vært for strenge i sin avgjørelse."

Men et spørsmål rapporten ikke drøfter er kvaliteten på sykehjem, knyttet til om det er tilstrekkelig bemanning. Les det skarpe brevet en sykehjemsbeboer forleden dag sendte til byrådslederen. Jeg deler hans synspunkter på at sykehjemmene har for lav grunnbemanning.

Hvordan er andres erfaringer rundt dette? Stemmer evalueringen med folks opplevelser? Skriv gjerne dine synspunkter i kommentarfeltet.

- Det er så viktig for meg at det er de samme som kommer

- Det er så viktig for meg at det er de samme som kommer

Byråd Inga Marte Thorkildsen på besøk i hjemmetjenesten i bydel Østensjø:

"- Jeg blir glad i dem! utbrøt Monica, en funksjonshemmet kvinne på Østensjø, da jeg var med hjemmetjenesten på besøk her om dagen. Jeg spurte hvordan de endringene vi gjør nå oppleves for henne, og hun svarte: - Det er derfor det er så viktig for meg at det er de samme som kommer. Så la hun til: - Når det kommer fremmede, blir jeg nervøs og redd.

Jeg spurte også medarbeiderne i det selvstyrte teamet i hjemmetjenesten på Østensjø hvordan det kjennes når de får ansvar for færre mennesker, i et team som jobber fast sammen: - Når vi blir kjent med brukerne våre, blir vi tryggere, sa de. En mann sa: - Jeg blir glad på jobb! Nå er jeg nesten aldri borte lenger. Han la til at han ofte var engstelig før. Han visste ikke hvem han kom hjem til, og han kjørte seg ofte bort på veier han ikke kjente. Tida gikk...

Østensjø er blant de første bydelene som prøver ut tillitsmodellen, en modell som skal gi mer fleksibilitet, mer myndighet til fagfolk og mindre byråkrati. Og, noe jeg brenner spesielt for: relasjoner og innbyggernes behov skal stå i sentrum. Det er utrolig morsomt å se at det som før er blitt sett på som dyrt og potensielt ineffektivt ofte virker stikk motsatt! Nå får de gjort bedre utredninger, og de slipper å sløse bort tid og krefter på å bli kjent med stadig nye folk og kjøreruter. Likevel: På vei ut døra ropte noen etter meg: - Men vi trenger flere stillinger!

Og ja, det skal de få. Flere folk, og bedre kompetanse, fordi folk ikke bare skal få bo lenger hjemme, de skal ha det trygt! Og med flere dagtilbud kan vi gi folk som Monica fellesskap og varme i hverdagen! Takk for at jeg fikk være med deg hjem, Monica. Og takk, Gunn-Mari for at du tok meg med på jobb," skriver byråd Inga Marte Thorkildsen.

Inga Marte Thorkildsen vil rive gjerder, knuse siloer og ha studenter og gamle i samme bygg

Inga Marte Thorkildsen vil rive gjerder, knuse siloer og ha studenter og gamle i samme bygg

Byråd Inga Marte Thorkildsen:

"I går møtte jeg Aase på 95, som er så inderlig ensom på sykehjemmet. Hun er helt klar, men bor med mennesker som stort sett ikke er klare. Hun gjorde dypt inntrykk på meg. Mange gamle jeg treffer er ensomme. Noen på sykehjem, andre alene hjemme. Mange tør ikke å bli venner med andre gamle, fordi de er redde for at de skal dø fra dem!

Min drøm er at vi skal legge til rette for flere vennskap på tvers mellom unge og gamle. At studenter skal få billig rom på sykehjem/omsorg+ mot at de sprer varme og glede. At flere skal få bo i fellesskap med andre, i egne leiligheter, med felles måltider og opplevelser. At flere kan bli kjørt og henta så de kan møte vennene sine, spise sammen og oppleve fellesskap. Og at de som trenger mye hjelp i Oslo skal få faste hjelpere.

En sterkt funksjonshemmet kvinne jeg møtte i forrige uke sa at hun er så glad i hjelperne sine. Men at når hun ikke vet hvem som kommer, så blir hun så engstelig. For henne er hjelperne solskinn som lyser opp en mørk hverdag. Å møte alle disse menneskene gir enorm inspirasjon og engasjement.

Tenk hva vi kan få til, når vi bare jobber sammen! Når vi bruker penger på det som virkelig betyr noe, og viser alle som er glad i folk - også i gamle folk - at dette er jobber som gir mulighet til å utgjøre en forskjell."