Eldreomsorg

Oslo-sykehjemmene: 120 flere stillinger

Oslo-sykehjemmene: 120 flere stillinger

En godbit fra forslag til Oslo-budsjett som er lagt fram i dag:

Oslo har over lang tid hatt for få folk både i hjemmetjenester og på sykehjem. Byrådet ønsker at Oslo skal bli en grønnere, varmere og mer skapende by med plass til alle. På Oslos sykehjem skal det være trygt å bo, og folk skal få hjelp med høy faglig kvalitet i hjemlige omgivelser.

Over tid har bemanninga ved de kommunale sykehjemmene sakket akterut, sånn at den i dag er klart lavere enn ved private sykehjem. Årsaken til dette er at de kommunale sykehjemmene drives for den delen av Sykehjemsetatens budsjett som gjenstår når kontraktsforpliktelsene med de private sykehjemsdrifterne er gjort opp. Forskjellen i bemanning er særlig stor målt mot de kommersielle sykehjemmene. Dette er urettferdig, og det er klart at det kan bidra til å forme folks inntrykk av kvaliteten. Det er også mye som tyder på at Oslos sykehjem har lavere bemanning enn det som er vanlig ellers i landet. Sykepleierforbundet i Oslo har ropt varsku.

Det er derfor nødvendig å styrke bemanninga ved de 20 kommunale sykehjemmene. Når byrådet nå foreslår en økning tilsvarende 120 årsverk, er det et av de største løftene som er gjort for bemanninga i Sykehjemsetaten noen gang. Bemanningsfaktoren, dvs. gjennomsnittlig antall medarbeidere per beboer, vil øke fra 0,88 til 0,93 som en følge av forslaget.

Oslo kommune skal inngå nye kontrakter om 400 nye sykehjemsplasser hos ideelle aktører. Det er derfor bra når byrådet framover vil jobbe for at bemanning og fagdekning blir lik, uavhengig av hvem som driver sykehjemmet. Noe annet bidrar til at vi får A- og B-lag i eldreomsorgen, og det skal vi ikke ha!

Økt bemanning gir bedre tid, mer personlig kontakt og en mindre hektisk hverdag. Økningen svarer grovt sett til 5-6 årsverk på hvert sykehjem. Bedre bemanning gjør at det er enklere å arbeide med andre målsettinger som heltidskultur og vikarbruk.

Dette heier jeg på!

Oslos eldreomsorg: Vi er på god vei

Oslos eldreomsorg: Vi er på god vei

«103-åring får ikke sykehjemsplass,» het det over hele Aftenpostens førsteside på tirsdag, og med følgende tekst: «Etter at Alfhild Valeur falt i egen leilighet og brakk benet, ønsker hun sykehjemsplass. Men kommunen betrakter den 103 år gamle Oslo-kvinnen som for frisk til å få plass.»  Jeg forutsetter at det borgerlige bydelsutvalgsflertallet i Ullern bydel disponerer budsjettet slik at de som ut fra en faglig vurdering trenger sykehjemsplass får dette.

Men slike presseoppslag, og de mange henvendelser jeg får, gjør at jeg har et kontinuerlig fokus både på kvalitet og dimensjonering av Oslos eldreomsorg.  Viktig nå er:

Bemanning er den viktigste kvalitetsfaktor, og vi må få økt grunnbemanningen på sykehjemmene. Oslo har dårligere dekning av hjemmetjenester enn landet for øvrig. De 500 økte stillinger i hjemmebasert omsorg er derfor viktig, og vil sammen med tillitsreformen gi oss en mer brukerorientert tjeneste.

Mange av sykehjemmene er gamle, triste og med dårlig bygningsmessig standard. Nye, moderne, sykehjem må bygges og de dårligste må avvikles. De nærmeste 10 år planlegges det for å oppgradere/erstatte om lag 1400-1800 sykehjemsplasser. Det foreligger helt konkrete planer for 8 steder. Særlig synes jeg de langtkommende planene for to demenslandsbyer på Tøyen og Furuset med tilsammen 240 plasser er spennende.

Men det 103-årige Alfhild Valeur først og fremst trenger er nok Omsorg+leilighet, leiligheter Oslo har  alt for få av. Vi har nå 716 slike, men det planlegges for 1300 til. Og de kommer raskt: neste år med 80 nye på Bjerke og 91 på Grorud.

Alle eldre skal være trygge på å få tilstrekkelig hjelp når behovet oppstår. Jeg er ikke trygg på at vi i Oslo er der ennå, men vi er på god vei. Skriv gjerne dine innspill og synspunkter i kommentarfeltet nedenfor.

Les mer detaljert om planene på linken.

Gratis praktisk hjelp til eldre i Tøyen-området

Gratis praktisk hjelp til eldre i Tøyen-området

Hyggelig initiativ fra ungdommer på Tøyen:

Som de skriver:

«Kjenner du noen eldre mennesker? Vi er en gruppe hyggelige, stolte og engasjerte ungdommer fra Bydel Gamle Oslo. Vi har bestemt oss for å yte vårt beste til eldre mennesker på Tøyen.

Vi vil gjerne komme i kontakt med eldre mennesker som trenger hjelp til diverse gjøremål og oppgaver som for eksempel; en tur ut i nærområdet, flytting, rydding og lignende. Dette er noe vi gjør for dere med stolthet og glede uten at det koster dere noe! Dette er fordi dere fortjener det, og fordi det er gode oppgaver å utføre for ungdom i Bydel Gamle Oslo.

Tjenesten er gratis og helt uforpliktende for de eldre, men ungdommene får betalt fra kommunen, som finansierer prosjektet som en del av områdeløftet på Tøyen.«

«Alt barnebarn kan gjøre for besteforeldrene sine, kan vi gjøre», lyder beskjeden fra Ungdomsbasen Tøyen. Ungdommene hjelper eldre, men sliter med å få nok oppdrag.

Arbeidsleder Majid Ziraksazer følger ungdommene tett, og er ofte med på besøkene til de eldre for å hjelpe til. Han arbeider også mye med å nå ut til flere, gjennom å dele ut og henge opp plakater, men sier at det ikke er lett. — Vi vet jo at de er der ute, eldre som gjerne kunne trengt en hjelpende hånd, enten det er i hverdagen eller en kortere periode av livet. Men det virker som om terskelen er høy for å ta kontakt med oss, og det ønsker vi å endre på, sier Majid til Vårt Oslo.

— Prosjektet er en vinn-vinn-situasjon for både ungdommene og de eldre. Min erfaring er at med en gang jeg forklarer til de eldre hvor givende dette prosjektet er for ungdommene, så sier de lettere ja, sier Majid. — Gjennom jobben får ungdommene en bedre forståelse for arbeidslivet, og hvordan det er å være voksen, og ikke minst et innblikk i eldre menneskers liv. De lærer seg om ulike utfordringer, om respekt, og får føle seg stolte og nyttige.

Spennende initiativ, som jeg heier på.

Eldreomsorg: Større fleksibilitet og mindre stress

Eldreomsorg: Større fleksibilitet og mindre stress

Byråd Inga Marte Thorkildsen:"Nå er jeg veldig spent!

Snart skal vi prøve ut to nye ting i eldreomsorgen i Oslo, og på fredag fikk vi råd fra kolleger i København om hvordan vi bør gå fram: det første er en ordning med aktivitetstid/tidskonto for ensomme eldre som trenger hjelp til å komme seg ut og oppleve gleden ved livet.

Det andre er rammevedtak som skal erstatte minutt for minutt-vedtak ("stoppeklokkeomsorg"). Sånt gir større fleksibilitet og mindre stress. I København har de lenge gjort begge deler. Fagfolk får større tillit og ansvar, det blir mer givende og spennende å jobbe. Og de eldre møter et system som ikke er så firkanta, og som hjelper dem med det de har behov for. Kanskje vil de bare ut en tur, eller besøke graven til ektemannen, eller se "Kongens nei" på kino. Da kan de spare opp ekstra tid.

En nydelig historie fra København: en eldre dame, gammel svømmer, sparte opp sin halvtime i uka. På den måten fikk hun hjelp til å komme seg til svømmehallen en gang i måneden. For henne ble det høydepunktet i tilværelsen. 50 millioner bruker de.

Og det kan vi også, nå som vi har innført eiendomsskatt!"

Oslo-sykehjemmene: Stabile kvalitetsmålinger

Oslo-sykehjemmene: Stabile kvalitetsmålinger

Kunnskap er grunnlag for handling, og som folkevalgt ser jeg det derfor som viktig å spre faktakunnskap.

I store deler av offentlig sektor bruker beboer- og pårørendeundersøkelser som grunnlag for å vurdere kvalitet. Jeg har mere tro på faglige vurderinger av kvalitet, som kvalitetsindikatorer og kvalitetsrevisjoner.

Kvalitetsindikatorer inngår i kvalitetsmålingssystemet for sykehjem i Oslo.

Kvalitetsindikatorene som måles er tannhelse, fall, infeksjoner, trykksår og ernæring. De er valgt ut etter kriteriene om å være relevante, enkle å registrere, gyldige og pålitelige, og å kunne påvirkes ved å endre prosedyrer for pleien.

Nå foreligger siste rapport, med informasjon for hvert sykehjem. Den viser at resultatene er relativt stabile. Andel beboere med dårlig munnhygiene er lik som ved forrige måling. Andel fall med moderat/alvorlig skade har holdt seg stabilt, mens andelen uten fallforebyggende tiltak har økt ved denne målingen. Andel infeksjoner og trykksår er den samme som ved forrige måling, men noe lavere enn ved de to tidligere målingene. Det er en økning i andelen beboere i ernæringsmessig risiko siden forrige måling, men det er flere som er vurdert ved denne målingen. Det har vært en gradvis reduksjon í andelen som ikke er vurdert for ernæringsmessig risiko de fire siste årene. Det kan være flere årsaker til endring i tallene. Derfor er det nødvendig å se nærmere på tallene lokalt på hvert enkelt sykehjem for å fastslå utviklingstrekkene.

Dette er nyttig kunnskap. Hva sier fagfolk?

Oslo: Færre yngre på sykehjem

Oslo: Færre yngre på sykehjem

Gjennom mange år har det vært både nasjonal og lokal politikk at yngre (under 50 år) ikke mot sin vilje skal bo på langtidsinstitusjoner som praktisk talt i sin helhet bebos av eldre (sykehjem m.v.).

Likevel får jeg av og til henvendelser, og leser i media, om yngre funksjonshemmede som i kortere eller lengre tid bor på sykehjem i Oslo.

Sist jeg tok dette opp med byrådet opplyste de at pr. 29. august 2016 bodde det 27 personer under 50 år på Oslo-sykehjemmene. De sa samtidig:

"De fleste sykehjemspasienter har et komplekst og sammensatt sykdomsbilde, hvor det ofte er en totalvurdering som tilsier at det er behov for sykehjemsplass. De fleste av de yngre i langtidsinstitusjon har diagnose innenfor gruppene demenssykdom, psykiatri, rus, multimorbiditet, stort pleiebehov, palliasjon og psykisk utviklingshemming, og noen har kombinasjoner av disse.

Sykehjemsetatens etatsoverlege arbeider nå med forslag til alternativer for yngre med bistandsbehov. Det skal blant annet vurderes muligheter for at yngre kan tilbys plass på en institusjon mer tilpasset yngre beboere. Byrådet har også som mål å bygge flere Omsorg+ leiligheter som i mange tilfeller vil være et bedre alternativ enn plass i langtidssykehjem. Disse leilighetene er imidlertid (på nåværende tidspunkt) regulert av en forskrift som blant annet krever av leietaker skal være over 67 år. Vi ønsker å øke antall kommunale utleieboliger, og fremtidige Omsorg+konsept bør dessuten være uten aldersgrense, slik at vi kan gi denne type botilbud til flere grupper enn bare eldre. Vi satser også på å innføre velferdsteknologi, samt styrke hjemmetjenesten betraktelig, noe som kan bidra til at flere i denne gruppen kan bli boende hjemme."

Et år senere er situasjonen bedre: nå er det 18 unge i alderen 32 til 49 år med nedsatt funksjonsevne som bor på sykehjem, hvorav 3 mot sin vilje. For de tre skriver byrådsavdelingen: «For de tre som ønsker en annen boform har Sykehjemsetaten kontakt med de bydelene som har ansvar for tjenester til disse innbyggerne. For en beboer er det planer om flytting til omsorgsbolig i bydel. En annen beboer venter på plass i annet botilbud som er under bygging og trolig blir ferdigstilt i løpet av 2017. For den tredje beboeren opplyser bydel at de ikke har noe annet alternativ enn sykehjem, og at det må samarbeides med spesialisthelsetjenesten for å vurdere alternativt botilbud.»

Dette går riktig vei, men må naturligvis fortsatt ha fokus.

Oslo: Høring på strategisk boligplan for eldre med hjelpebehov

Oslo: Høring på strategisk boligplan for eldre med hjelpebehov

Byrådet har sendt ut på høring forslag til rullering av plan for utbygging av heldøgns omsorgstilbud for eldre i Oslo de nærmeste 10 år.

Planutkastet konkluderer slik:

- Byrådet ønsker å dreie fokus fra en institusjonsbasert eldreomsorg til å kunne bo i egen bolig livet ut.

-  Byrådet vil øke antall ansatte i hjemmetjenesten med 500 årsverk. Effekter av denne satsingen vil fortløpende bli vurdert og må sees i sammenheng med etablering av plasser i langtidshjem.

- Byrådet opprettholder planen om 2000 Omsorg+ boliger innen 2026.

- Byrådet opprettholder planen om etablering av 100 lokale omsorgsboliger for eldre med kognitiv svikt.

- Dagens behov for plasser i langtidshjem og helsehus er uavklart. Det antas å være behov for å erstatte mellom 1400 og 1800 plasser som ikke tilfredsstiller dagens standard fram mot 2028. Byrådet vil følge utviklingen og vurdere behovet frem mot neste rullering.

- Omlag 240 av de plassene som erstattes skal bygges i landsbyform. Disse plassene er for personer med langt kommet demenssykdom.

Jeg er trygg på at byrådet ønsker innspill og reaksjoner også fra dem som ikke er formelle høringsinstanser. Synspunktene kan skrives i kommentarfeltet under, eller sendes Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..

Stovner og Nordstrand: Tidskonto i hjemmetjenesten

Stovner og Nordstrand: Tidskonto i hjemmetjenesten

Stortingsflertallet sa nei, og jeg/SV har tidligere foreslått det i bystyret. Men nå er vi i posisjon til at Oslo kommune bare gjør det:

Vi etablerer et forsøk i to bydeler hvor utvalgte brukere av hjemmetjenesten mottar en halvtime ekstra i uken som de selv bestemmer bruken av. Dette skjer etter inspirasjon fra København.

I utkast til Plan for trygg og mangfoldig eldreomsorg heter det at byrådet vil utrede og prøve ut en ordning med aktivitetstid (tidskonto), hvor utvalgte innbyggere får bistand til egenvalgte aktiviteter som kan øke livskvalitet, forebygge ensomhet og bedre funksjonsnivå. Ordningen foreslås rettet mot innbyggere som har begrensede muligheter for å delta på aktiviteter og ha sosialt samvær med støtte fra pårørende eller frivillige.

Detaljene er ikke utformet ennå, men tanken er at halvtimen kan spares opp til maksimalt tre timer, og kan fritt brukes på nær sagt hva som helst. Man kan f.eks. besøke kirkegården og stelle med graven til sine kjære, en kinoforestilling, gå i butikken eller besøke banken. Eller kanskje bare vil ha litt tid til sosialt prat og en kopp kaffe med hjelperen.

Bydelene Nordstrand og Stovner er valgt ut til å gjennomføre prøveprosjekter med tidskonto, og det er forventet at det blir gjennomført en pilot i begge bydeler i løpet av 2017. Dette er spennende prosjekt på veien bort fra stoppeklokke-omsorgen til en omsorg basert på tillit og fleksibilitet.

Sykehjem: Ikke tilstrekkelig med plasser for døve

Sykehjem: Ikke tilstrekkelig med plasser for døve

Sissel Gjøen er fortvilet over sykehjemstilbudet for hennes døve mor:

Hun skriver:

"På kommunens nettsider heter det:"Du kan søke om å få bo på det sykehjemmet du ønsker hvor som helst i Oslo, når du har fått vedtak om langtidsplass. Fritt sykehjemsvalg. Er det ikke ledig kan du få midlertidig plass et annet sted."

St. Hanshaugen omsorgssenter er eneste sykehjem i Oslo som har et tegnspråkmiljø og kompetanse som ivaretar eldre døve. Ikke mye å velge mellom! Sykehjemmet har, oppgitt på sin nettside, 9 - ni plasser for døve. Men det bor 4-5 døve der i dag og allikevel er det fullt!!?! Betyr det at det fylles opp med pasienter som ikke er døve?

Fordi det en periode har vært få døve søkere er plassene fylt opp av pasienter som ikke er døve. Her mener jeg man burde lagt inn en klausul om at dersom det kommer døve søkere må pasienter flytte til annen avdeling eller sykehjem.

I dag måtte jeg følge min mor (som er døv) til et sykehjem som hverken har tegnspråkmiljø eller kompetanse. Plassere henne på et bittelite nedslitt rom, alene! I velstands-Norge! Nedverdigende og uakseptabelt. Vi kommer ikke til å gi oss før hun får plass der hun forstår og blir forstått! Dette handler om verdighet! Denne generasjonen døve har hatt sterk tilknytning til døveskolen og døveforeningen. Tegnspråk og døvekultur er en viktig del av deres identitet. Og så i siste fase, etter å ha vært i full jobb og betalt sin skatt med glede, bli behandlet så respektløst!

Gjeldende forskrift skal sikre at pasientene får ivaretatt sine grunnleggende behov med respekt for det enkelte menneskets selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel. Hvordan skal kommunen sikre dette uten tilgang på kommunikasjon med pasienten??

Døve blir dobbelt isolert uten kommunikasjon! Isolasjon er regulert  både i fengselsvesenet og psykiatrien, men innenfor helse og omsorg blir døve rettsløse. Min mor fortjener ikke å bli behandlet på denne måten. Det er ikke velferdsstaten Norge verdig."

Dette skriver altså Sissel Gjøen.

Jeg forstår veldig godt hennes fortvilelse. Byrådsavdelingens politiske ledelse er på saken.

Oslos eldreomsorg: Tilsynet svikter

Oslos eldreomsorg: Tilsynet svikter

Det er viktig at kommunale og private sykehjem og eldreinstitusjoner får regelmessig besøk fra kommunens tilsynsorganer.

Alle Oslos bydeler har her tilsynsansvar. Som det heter i regelement for bydelene: «Det skal føres tilsyn med bydelens sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie, dagsenter på sykehjem, dagsenter for fysisk og psykisk funksjonshemmede og avlastningsboliger. Hjemmel til å føre tilsyn med de private institusjoner følger av avtaler inngått med de private institusjonene.»

Tilsynsutvalgene skal gjennomføre tilsynsbesøk, hvorav minst to av de årlige tilsynsbesøk skal være uanmeldte.

Jeg har hatt mistanke om at dette ikke fungerer, og har bedt byrådet kartlegge fakta. Dette bekrefter min mistanke:

I notater til bystyret bekrefter byrådet at mange av bydelene ikke gjennomfører uanmeldte tilsynsbesøk slik instruksen fastsetter.  Jeg er glad for at byråden nå vil se på hvordan sykehjemssektoren skal få et fungerende tilsyn. I notat til bystyret skriver byråd Inga Marte Thorkildsen: «Oversikten viser at det er stor variasjon mellom bydelene når det gjelder hvordan tilsyn gjennomføres. Jeg vil gå nærmere inn i dette og komme tilbake til Helse- og sosialkomiteen med en vurdering av hvordan ordningen fungerer.»

Det er bra.

Handlingsplan for en aldersvennlig Oslo

Handlingsplan for en aldersvennlig Oslo

Byrådet i Oslo har to omfattende plandokumenter om eldresektoren ute på høring.

I den sammenheng skriver byrådet blant annet:

"Byrådet har som visjon at Oslo skal bli en grønnere, varmere og skapende by med plass til alle. Byen skal være et godt sted å vokse opp i og bli gammel i. En aldersvennlig by legger grunnlag for god folkehelse, økt mestring og selvstendighet, og kan bidra til å øke sosial deltagelse og redusere ensomhet. Dette kan i neste omgang redusere behov for helse- og omsorgstjenester. Å gjøre Oslo til en aldersvennlig by krever utbredt tverrsektoriell innsats og samarbeid.

For å tydeliggjøre en helhetlig og tverrsektoriell satsning på å gjøre Oslo til en aldersvennlig by for alle, er Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester i gang med å utarbeide Handlingsplan for en aldersvennlig by.

Oslo er den byen i Europa som har høyest befolkningsvekst. På kort sikt er det en liten utflating i befolkningsveksten blant de eldste innbyggerne, men det forventes at det blir høyest vekst i de eldste aldersgruppene etter 2020. Fram mot 2040 vil antall 80-åringer dobles. Sammenlignet med andre kommuner har Oslo et høyt antall sykehjemsplasser, og lavt omfang av hjemmetjenester til eldre innbyggere. Oslo har også få tilrettelagte botilbud for eldre.

Byrådet ønsker å tilrettelegge for at eldre innbyggere i Oslo får bo trygt i egne hjem, sykehjem eller i tilrettelagte boliger. Byrådet ønsker å styrke forebygging, helsefremmende arbeid og rehabilitering. Styrking av hjemmetjenestene, flere sosiale møteplasser og flere dagtilbud vil kunne bidra til at flere eldre føler seg trygge og får oppleve fellesskap og mening.

For å belyse dagens utfordringer og behovet for omstilling av helse- og omsorgstjenestene til eldre, er Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester i gang med å utarbeide Plan for trygg og mangfoldig eldreomsorg. Parallelt med utarbeidelse av Handlingsplan for en aldersvennlig by og Plan for trygg og mangfoldig eldreomsorg, pågår det et arbeid med Strategisk boligplan for eldre med heldøgns hjelpebehov."

Jeg er trygg på at mange flere kan gi kloke innspill her, ut over de formelle høringsinstanser. Derfor: skriv gjerne kommentarer og innspill i kommentarfeltet nedenfor.