Eldreomsorg

Kommunen fornyer sykehjemsavtaler med ideelle organisasjoner

Kommunen fornyer sykehjemsavtaler med ideelle organisasjoner

Bystyret vedtok i fjor høst, på initiativ fra Kr.F. at «25 prosent av den samlede helse-, sosial- og omsorgssektoren i Oslo skal være organisert og drevet som ideell virksomhet innen 2025.» Utrolig nok stemte Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet mot flertallsvedtak.

På sykehjemsektoren er det i dag 24 sykehjem i Oslo som driftes privat, enten kommersielt eller ideelt. Ti kontrakter går ut i slutten av 2018, som tilsvarer 739 sykehjemsplasser og 126 dagsenterplasser.

Av et notat byrådet har sendt fram til bystyret er det betryggende å se at kommunen allerede har inngått kontrakt for en ny periode for praktisk talt alle ideelle sykehjem hvor kontrakten er i ferd med å gå ut. Som et resultat av nye avtaler er bemanningsfaktoren for de ideelle sykehjem økt fra 0,90 til 0,95.

Les notatet på linken nedenfor.

Oslo: Kvalitetsindikatorer for sykehjem

Oslo: Kvalitetsindikatorer for sykehjem

Kvalitet på tjenester blir ofte målt gjennom bruker- og pårørendeundersøkelser. Dette er ikke å måle den reelle kvalitet på f.eks. sykehjem.  De baserer seg ikke på fakta, men beboere og pårørendes inntrykk.

Jeg mener da rapportene som Helseetaten regelmessig lager med «Kvalitetsindikatorer på sykehjem» gir mer relevant kunnskap om kvalitet.

Her vurderer man ut fra faktiske tall:

- Tannhelse

- Fall

- Infeksjoner

- Trykksår

-Ernæring

Siste rapport kom for noen uker siden, og er status for hvert enkelt av byens sykehjem (kommunale, ideelle, kommersielle) i uke 46. De sammenlignes med tilsvarende tall for 2015 og 2016.

Les rapporten. Jeg tar gjerne i mot innspill.

Ammerudlunden sykehjem skal driftes av ideell aktør

Ammerudlunden sykehjem skal driftes av ideell aktør

Oslo kommune under rødgrønn ledelse har en målsetning om at 25 % av sykehjemmene skal driftes av ideelle aktører. Derfor er det  besluttet at Ammerudlunden sykehjem skal ut på en anbudskonkurranse forbeholdt ideelle aktører. Kontrakten utløper i april 2019, og det vil bli valgt ny ideell leverandør i starten av januar.

Ideelle aktører defineres ofte ved at de har et sosialt formål og ikke betaler ut utbytte til eiere. Unicare Omsorg AS, som drifter i dag, er en kommersiell aktør, og kan derfor ikke delta i konkurransen.

Beboerne må ikke flytte som en følge av dette. Medarbeiderne følger med over til den kommende leverandøren. Anbudskonkurransen er kunngjort på Doffin.

Dette viser at rødgrønn ledelse i Oslo utgjør en forskjell, blant annet ved at kommersielle aktører fases ut. Sånt som dette heier jeg på!

Sykehjemsmat i Oslo: Levering to ganger i uka, vakumpakket og må varmes opp

Sykehjemsmat i Oslo: Levering to ganger i uka, vakumpakket og må varmes opp

I sommer har vi igjen hatt mediefokus på ernæring på sykehjem, aktualisert med et eksempel fra Sørum kommune som har opprørt mange. Som det het i Dagbladets artikkel: «Sørum kommune har nylig lagt ned kjøkkenet på Sørum sykehjem. Nå skal de ikke lenger lage varm mat til egne beboere og andre eldre i kommunen, men få langreist mat fra Bergen. Den er vakuumpakket og kald, og må varmes opp av de ansatte.»

Eksempelet fra Sørum kunne like gjerne vært fra sykehjem i Oslo. Hovseterhjemmet – som driftes av Unicare – er at av flere sykehjem i Oslo som får middagsmaten levert fra Matvarehuset i Bergen, et underselskap av Fjordland. Maten blir levert fra Bergen to ganger i uka og blir varmet opp lokalt.  Dette er ikke er godt nok. Men politisk ledelse den gang prioriterte ikke lokalt kjøkken i nybygget, og anbudsavtalen fra 2014 hadde heller ikke dette som et kvalitetskrav eller inne i de økonomiske driftsrammer.

Dette tema diskuterte vi i bystyret nå på onsdag. Les mitt innlegg under "les mer."

Oslo: Demensomsorgen må styrkes

Oslo: Demensomsorgen må styrkes

Bystyret har diskutert demensomsorgen i Oslo, på initiativ fra Fr.Ps Aina Stenersen. Det er så bra at Aina Stenersen er engasjert i demensomsorgen i Oslo.

Men kvalitet og dimensjonering av botilbud for dem med demens er selvsagt ikke avhengig av hvorvidt tilbudet drives av det private og kommersielle Unicare eller av Oslo kommune. Eller krav om at tilbudet gis på en spesiell adresse.

Det er fagfolka som gjør jobben, og representerer kvaliteten, uansett hvem som betaler lønna deres. Løsningen for Manglerudhjemmet må sees i sammenheng de øvrige utbygginger av demensomsorgen i Oslo.

For demensomsorgen er så mye mer enn Manglerudhjemmet. Det har skjedd mye siden Fr.P. satt med eldrebyråden.

Det aller viktigste er kanskje demens-teamene: Faste hjelpere, som personer med demens kjenner igjen, skal gi de eldre større trygghet. Og hjelperne kan lettere fange opp endringer i atferden hos brukeren. I løpet av fjoråret etablerte alle bydeler egne demensteam med hjemmehjelpere som følger opp sine faste pasienter.I den sammenheng er det et viktig mål at Oslos hjemmetjenester innen utgangen av neste år skal være styrket med 500 stillinger i tjenestene som er viktigst for at folk skal kunne få mulighet til å bo hjemme.

Byrådet er i ferd med å etablere 100 nye boliger spesielt tilrettelagt for mennesker med kognitiv svikt. Vi snakker om prosjekter som det i Welhavens gate i bydel St. Hanshaugen, der kommunen tar i bruk velferdsteknologi for å gi eldre med demens større frihet og selvråderett i eget liv.

Selv synes jeg planer for de såkalte demenslandsbyer, etter mønster fra Nederland, er spennende. Dronning Ingrids Hage på Lille Tøyen skal stå ferdig med 130 plasser i 2021, og det arbeides med et tilsvarende konsept på Furuset med 110 plasser.

Det er nødvendig å understreke at gode demens-tilbud forutsetter at bydelene har anstendige økonomiske driftsrammer. Der er det en markant forskjell i dette bystyret mellom borgerlige partier som struper bydelsøkonomien for å kunne unngå eiendomsskatt, og de rødgrønne som prioriterer velferd framfor skattekutt.

Så er det selvsagt slik at vi alltid kan gjøre mer og arbeide bedre. For at kommunen skal kunne ivareta folks behov på en best mulig måte og for at vi skal få mest mulig ut av fellesskapets innsats, må vi hele tida utvikle nye måter å jobbe på og ta i bruk nye og kloke løsninger. Det er derfor bra at kommunen har et utstrakt samarbeid med ideelle og frivillige aktører som utfordrer oss og bidrar med nye ideer og bedre løsninger. Sammen med kommunens egne kloke hoder bidrar de til at Oslo også i framtida skal ha et best mulig tilbud til mennesker med demens. For er det én ting jeg er sikker på som SVer, så er det at jeg aldri vil være tilfreds med et byråd som hviler på sine laurbær.

Til avslutning bare et tema: For to måneder siden forsvant den demente 76-årige Håkon Olsen fra Madserud sykehjem, og på tross av omfattende leteaksjoner har politiet og andre aktører ikke klart å finne ham.  En tragisk hendelse, men ikke unik.  Politiet i Oslo sier de opplever at demente forsvinner fra sine hjem eller institusjoner ukentlig. Arbeidet med å finne dem igjen krever store ressurser. Hadde Håkon Olsen vært utstyrt med GPS ville han vært funnet i løpet av noen timer. Jeg mener vi er nødt til å endre vår holdning til bruk av ny teknologi som GPS i situasjoner som dette.

GPS bør bli tilgjengelig for alle som har demens

GPS bør bli tilgjengelig for alle som har demens

I over tre uker har Oslo politidistrikt etterlyst 76 år gamle Håkon Olsen. Han forsvant fra Madserudhjemmet i Oslo ved midnattstider, natt til lørdag 28. juli. Sønnen hans skjønner ikke hvordan det er mulig å forlate en demensavdeling uten at det blir lagt merke til.

Politiet i Oslo sier de opplever at demente forsvinner fra sine hjem eller institusjoner ukentlig. Arbeidet med å finne dem igjen, krever store ressurser. – Innsatsen for å finne dem igjen er krevende og i mange tilfeller haster det å finne dem som er savnet, sier Anders Lunnan Oksvold, gruppeleder for savnetgruppa i Oslo politiet. Han forklarer at de fleste som blir borte kommer til rette igjen innen et døgn. – Økt bruk av GPS-sporing hadde spart oss for ressurser og de pårørende for bekymring, sier Oksvold.

Sykehjemsetaten sier at det kan være vanskelig å hindre at demente går sin vei. Der er ikke rutine å låse døra. – Sykehjemmene er et hjem for beboerne og de kan bevege seg fritt, med mindre det er gjort vedtak for den enkelte, sier direktør for fag og kvalitet i Sykehjemsetaten, Anne Kristin Bjåen. Hun forklarer at GPS er tatt i bruk ved noen sykehjem i Oslo. – Vi vurderer kontinuerlig å øke bruken av GPS i det enkelte tilfelle. Dette er for å øke trygghet hos beboere og pårørende. men det er også viktig å sikre at beboerens interesser for å kunne bevege seg fritt er ivaretatt.

Nasjonalforeningen for folkehelsen vil at GPS skal bli tilgjengelig for alle som har demens, enten de bor hjemme eller på sykehjem. – Vi leser ukentlig om mennesker med demens som har gått seg bort, om store leteaksjoner og bekymrede pårørende. Dette er tragisk for dem det gjelder og dårlig samfunnsøkonomi, skriver generalsekretær Lisbeth Rugtvedt.

Jeg støtter Nasjonalforeningens syn om at GPS bør være tilgjengelig for alle som har demens. Jeg tror dette vil være en klok prioritering. Dette spørsmålet inneholder mange dilemmaer, og ordet "tilgjengelig" er bevisst valg, for et av dilemmaene er frivillighet/tvang i forhold til folk som ikke selv kan uttrykke seg. Samtykke kan eventuelt innhentes i en tidlig fase hvor den det gjelder fortsatt er samtykke-kompetent.

Skulle jeg havne i en slik situasjon ønsker jeg GPS-sporing og herved er min forhåndstillatelse gitt. Hva mener du?

Eldreomsorg er mer enn sykehjem

Eldreomsorg er mer enn sykehjem

Det var et enstemmig bystyre som støttet de kvalitetskrav daværende Fr.P-byråd Sylvi Listhaug foreslo for Oslos sykehjem i 2008. Så som krav til enerom med eget bad og toalett.

Det pågår nå en storstilt oppgradering og kvalitetsheving av sykehjemstilbudet i Oslo. Realiseringen skjer i et raskere tempo enn før. Noen sykehjem er så dårlig at de blir revet. Lindeberg er revet, og Majorstutunet står for tur. Tåsen, Lambertseter og Oppsal står for tur til oppgradering. Det bygges nytt. Ellingsrudåsen, i min bydel, ble utmerket. Og selv ser jeg fram til de to planlagte demenslandsbyene på Furuset og Lille Tøyen. To svært banebrytende prosjekter.

De som er så syke at de trenger å flytte på sykehjem i sine siste år fortjener en anstendig og god standard. Det er å ta menneskelige hensyn.

Fr.P skaper inntrykk av at sykehjem kan tømmes, plass for plass, etter hvert som de eldre faller fra. Det er ikke mulig. De private driftene vil ikke godta slike vilkår, og det er meningsløst å ha en by med halvfulle sykehjem. Det vil koste enorme beløp som ingen er villig til å betale. Når det gjelder de private plassene er det ingen annen praktisk måte å gjøre det på enn å stille kvalitetskravene når kontrakter skal fornyes.

På kort sikt kan det oppleves ugreit å flytte, men de fleste som har vært igjennom slike prosesser opplever at det blir veldig mye bedre i nye sykehjem som er tidsmessige og har god kvalitet. De eldre trives i de nye sykehjemmene.

Eldreomsorg i Oslo er så mye mer og annet enn sykehjem. Tar vi utviklingen i sykehjemsplasser, helsehus og aldershjem fra 2007 til i dag har det vel vært en reduksjon hvert eneste år, og samlet reduksjon på 673. Men helt parallelt er det i samme periode vært en økning i antallet omsorgsboliger med 406. Dette er gode tall for en periode hvor byen har hatt en nedgang i eldrebefolkningen med 4.000.

Oslo har nesten 4.000 sykehjemsplasser, og har bedre dekning enn de fleste bykommuner. Det skapes et inntrykk av lange køer, men de finnes ikke i praksis.

Les hva jeg sa om dette i siste bystyremøte.

82-årige Inga: Jeg er sliten av å være instruktør for hjemmehjelperne

82-årige Inga: Jeg er sliten av å være instruktør for hjemmehjelperne

Denne bloggen synliggjør de gode eksempler, men også eksempler fra brukere av kommunens tjenester som ser et forbedringsbebov. Bare ved å lytte til brukerne kan tjenestene bedres i tråd med brukernes behov. I dag 82-årige Inga Litas:

«Selv opplever jeg det nå slik at jo sykere jeg blir, jo mer bistand og innsiktsfull hjelp trenger jeg. Men i stedet blir tilbudet mer og mer begrenset.

Begrenset bemanning fører til hjerteskjærende tidsnød, listen over gjøremål som er skjematisk nedfelt ved et skrivebord, fratar en dedikert pleier muligheten for å bruke omsorg og faglig skjønn ved hvert besøk. Dette er tragisk, fordi tilstanden hos gamle og syke brukere varierer fra dag til dag, noe som nødvendiggjør faglig og hyppig oppfølging av erfarne og velutdannede pleiere, som også blir gitt den respekt og aktelse at de får mulighet for å utøve sitt faglige skjønn.

Personlig er jeg sliten, trett og oppgitt av å være instruktør for elever som ikke en gang vet navnet på de enkelte kroppsdelene våre. Jeg har brukt papir og blyant og tegnet og fortalt. Det er jo blant annet derfor de skulle hatt med seg en veileder. De er ikke i praksis for å jobbe gratis slik at bydelen kan spare penger, de er der for å lære og få god og nyttig erfaring til å utfolde seg i det mangeartede sykepleieryrket,» skriver hun bl.a. i et åpent brev til Oslo kommune.

Les hele hennes tekst nedenfor.

20 yngre på sykehjem i Oslo

20 yngre på sykehjem i Oslo

Gjennom mange år har det vært både nasjonal og lokal politikk at yngre (under 50 år) ikke mot sin vilje skal bo på langtidsinstitusjoner som praktisk talt i sin helhet bebos av eldre (sykehjem m.v.).

Likevel får jeg av og til henvendelser, og leser i media, om yngre funksjonshemmede som i kortere eller lengre tid bor på sykehjem i Oslo.

Sist jeg tok dette opp med byrådet ble det opplyst at pr. august i fjor var det 18 personer i alderen 32 til 49 år med nedsatt funksjonsevne som bodde på sykehjem, hvorav 3 mot sin vilje.

Situasjonen i dag er at det er 20 personer under 50 år med nedsatt funksjonsevne som bor på sykehjem. Og i følge Sykehjemsetaten bor ingen der nå mot sin vilje. Det siste er bra.

Jeg forstår at dette er krevende, men skulle ønske at vi kunne komme lenger. De fleste sykehjemspasienter har et komplekst og sammensatt sykdomsbilde, hvor det ofte er en totalvurdering som tilsier at det er behov for sykehjemsplass. De fleste av de yngre i langtidsinstitusjon har diagnose innenfor gruppene demenssykdom, psykiatri, rus, multimorbiditet, stort pleiebehov, palliasjon og psykisk utviklingshemming, og noen har kombinasjoner av disse.

Men et godt alternativ for flere ville være å samle de yngre, og at de kan tilbys plass på en institusjon mer tilpasset yngre beboere. Vi har en jobb å gjøre.

Hva tror du?

Ombudet: Oslos eldre mottar ikke de helse- og omsorgstjenester de har behov for

Ombudet: Oslos eldre mottar ikke de helse- og omsorgstjenester de har behov for

Det er svært nyttig å ha Pasient og eldreombudets kritiske blikk på det som skjer i Oslos helse- og omsorgstjenester.

Det sentrale eldrerådet i Oslo (et råd oppnevnt av bystyret) hadde denne uka Ombudets årsmelding på dagsorden, og rådsmedlem Tore Nyseter foreslo at rådet avga denne uttalelsen:

"Som i tidligere årsmeldinger uttaler Ombudet også i meldingen for 2017 at "Daglig mottar saksbehandlere hos Pasient- og brukerombudet i Oslo og Akershus, Sosial- og eldreombudet i Oslo henvendelser fra eldre som ikke mottar de helse- og omsorgstjenestene de har behov for." Ombudet er derfor en viktig og nødvendig informasjonskilde når det gjelder å bedre eldreomsorgen i Oslo. Det sentrale eldreråd vil minne om at Ombudets arbeid utføres i samsvar med den instruks for Ombudets virksomhet som ble gitt av Oslo bystyre 23.9.15.

I arbeid rettet mot eldre brukere av helse-, omsorg- og sosialtjenester i Oslo viser Ombudet til at det samarbeides med ulike aktører, herunder Det sentrale- og de lokale eldrerådene. Det sentrale eldreråd bidrar gjerne i et slikt samarbeid.

Ombudet viser i sin årsmelding til prosjektet ”Beboer- og pårørendemøter i langtidshjem i Oslo kommune” (Rapport fra deltakelse på beboer- og pårørendemøter på langtidshjem, datert 7.12.17). Det sentrale eldreråd vil vise til at denne rapporten konkluderer med en rekke forslag til konkrete tiltak som rådet anser som viktige, og ber derfor Byråden bidra til at dette følges opp for å gi et bedre tilbud til pasienter/beboere på langtidshjem.

Ombudet har lenge vært kritisk til organiseringen av hjemmetjenesten i Oslo, og viser i den forbindelse til Kommunerevisjonens rapport 19/2017 ”Bemanning og kontinuitet i hjemmetjenesten”, som gjelder bydelene Nordre Aker og Østensjø. Kommunerevisjonen peker på at bydelene hadde en sårbar bemanningssituasjon og at det var flere mangler med å begrense antall ansatte til den enkelte bruker. Det vises til eksempler med brukere med over 70 besøk i løpet av en måned med 27 ulike ansatte. Kommunerevisjonen konkluderer med en rekke anbefalinger for å bedre forholdene. Bydelene har varslet relevante tiltak, og Det sentrale eldreråd er tilfreds med at Byråden går inn for å øke bemanningen i hjemmetjenesten. Rådet slutter seg til Ombudets anmodning om at dette må følges opp, fordi det er grunn til å tro at tilsvarende forhold også gjelder i andre bydeler.

Ombudet viser også til at Sykehjemsetaten i januar 2017 vedtok en beskrivelse av den kvalitet som skal tilbys kommunenes langtidshjem (Oslostandard 1.0). Standarden bygger på Verdighetsgarantien og Kvalitetsforskriften. Det sentrale eldreråd er enig med Ombudet i at det er viktig at denne gjøres bedre kjent i et kontinuerlig arbeid med å forbedre forholdene ved langtidshjem. Rådet har for øvrig merket seg at Oslostandard 1.0 ikke er omtalt i Sykehjemsetatens årsberetning for 2017."

Rådets flertall avviste uttalelsen og ønsket ikke å ytre seg om saken. Den styrking som byrådet nå gjennomfører av bemanningen i hjemmetjenester og sykehjem er sårt tiltrengt.

Hjemmetjenester i Oslo: Kommersielle aktører trekker seg, og skaper mindre stabilitet

Hjemmetjenester i Oslo: Kommersielle aktører trekker seg, og skaper mindre stabilitet

Kommunerevisjonen har gjennomført en undersøkelse om bemanning og kontinuitet i Oslos hjemmetjenester. Det er flott å se at demensarbeidslag og tillitsmodell, tiltak som er kommet på det rødgrønne byrådets initiativ, ser ut til å bidra til økt kontinuitet og stabilitet. Det blir spennende å følge dette arbeidet videre.

Det er grunn til å se funnene i rapporten i sammenheng med det at en oppsiktsvekkende høy andel av de kommersielle aktørene som driver hjemmetjenester er blitt nødt til å kaste kortene de to siste årene. Store konsern som Aleris og Attendo er de siste som har måttet erkjenne at de kommer til kort. Mange brukere av hjemmetjenesten mister dermed sine kjente hjelpere.

Brukervalg kan være bra. Men brukernes aktive valg overstyres av ytre omstendigheter; som leverandører som må kastes på dør pga. grovt mislighold når det gjelder tjenesteleveransen eller leverandører som trekker seg fordi dette ikke gir tilstrekkelig profitt.

Det er de hjelpetrengende med hjemmehjelp eller hjemmesykepleie som blir sittende igjen som tapere. Mange som har valgt private firmaer i brukervalgsordningen tvinges ikke bare til å velge en gang, men både to og tre.

Jeg mener dette ytterligere bidrar til å understreke at ressursinnsatsen i de hjemmebaserte tjenestene har vært for lav, og at byrådets satsing på kontinuitet, relasjoner og flere folk i arbeid svarer på et reelt og viktig problem.

Les mitt innlegg i bystyret nedenfor, under "les mer."

Høyres James Stove Lorentzen kritiserer i Vårt Oslo, og får svar.