Eldreomsorg

Hjemmetjenestene: Ny brukerundersøkelse foreligger

Hjemmetjenestene: Ny brukerundersøkelse foreligger

Nå foreligger resultatene av en ny brukerundersøkelse for brukerne av Oslos hjemmetjenester. Alt i alt er de fleste brukerne i hjemmetjenesten godt fornøyd med tjenestene de mottar. Tilfredshetsindeksen som måler et gjennomsnitt av tilfredsheten med de forskjellige tjenestene er 4,2 på en skala fra 1 til 5. Det er ingen betydelige forskjeller i overordnet tilfredshet mellom de ulike tjenestene. Gjennomgående har utførerne i bydel Grünerløkka og Nordre Aker noe bedre resultater enn gjennomsnittet for Oslo totalt.

Jeg er kritisk til brukerundersøkelser som verktøy for å måle kvalitet og tilfredshet. Da tror jeg mer på faglige undersøkelser som måler faktisk kvalitet (Oslo kommune gjennomfører også det) og ikke minst: den direkte dialog og innflytelse som er viktig i tillitsreformen. Men viktig informasjon fanges naturligvis opp gjennom brukerundersøkelsene.

Det er ulike årsaker til at brukerne er fornøyd med tjenestene. Brukerne som er fornøyd er opptatt av at de ikke hadde klart seg uten den hjelpen de får, og er veldig takknemlige. I tillegg opplever flere brukere at hjelpen også bidrar til en økt følelse av trygghet og at hjemmetjenesten er en viktig kilde til sosial kontakt i hverdagen.

Og beskjedene er de samme som vi ser år etter år:

Brukere er opptatt av at de ansatte overholder de avtalte tidspunktene. Flere opplever at ansatte ofte kommer for tidlig eller for sent uten å si fra, og at denne uforutsigbarheten er en ulempe for dem. Mange ønsker også å forholde seg til de samme ansatte i størst mulig grad. De setter pris på faste personer som de kjenner og som vet hvordan de vil at ting skal gjøres. Dette skaper både trygghet og kvalitet.

Jeg merker meg hjemmesykepleiebrukere med stort tjenestebehov er mindre fornøyde enn brukere med mindre vedtakstid. Dette er et viktig signal at vi ikke klarer å gi gode nok hjelp til hjemmetjenestens mest hjelpetrengende.

Hjemmetjenestene må styrkes med flere stillinger, slik byrådet og bystyreflertallet har en opptrappingsplan for, men som Høyre ønsker stoppe.

Hva er dine inntrykk og erfaringer med hjemmetjenestene?

Brukervalg: Best når innbyggerne gjør de valg jeg ønsker

Brukervalg: Best når innbyggerne gjør de valg jeg ønsker

Overskriften føler jeg i stor grad treffer hvordan Høyre og Fremskrittspartiet tenker om eldreomsorg og valgfrihet i Oslos hjemmetjenester.

På Høyre-leder Erna Solbergs blogg heter det bl.a.: «Høyre vil ta vare på verdigheten gjennom størst mulig valgfrihet så lenge som mulig. Høyre vil i kommunene legge til rette for at eldre i størst mulig grad skal få bestemme over eget liv og bosituasjon, og hvem som utfører de tjenestene de trenger – for eksempel gjennom fritt brukervalg i hjemmetjenesten.»

Slik har vi hatt det i Oslo kommune i mange år, gjennom det flere av oss kaller kleslogo-valg på de hjelpere som kommer. Ikke et valg som gir de hjelpetrengende en mulighet til å påvirke innholdet i tjenesten.

Men hvis de «eldre i størst mulig grad skal få bestemme over eget liv og bosituasjon, og hvem som utfører de tjenestene de trenger» må Høyre og Fr.P. respektere de valg de eldre gjør. Men i bystyrets finanskomite i går, torsdag, fikk jeg meg en overraskelse: Høyre og Fr.P. mener for mange eldre velger den kommunale tjeneste, og ikke private leverandører.

Høyre foreslår nå at bystyret skal vedta: «Bystyret ber byrådet instruere bydelene om å legge til rette for at private tilbydere får bedre betingelser og muligheter til å markedsføre sine tjenester. Det skal være et mål at flere velger private løsninger.» Fremskrittspartiet foreslår tilsvarende: «Bystyret ber byrådet om å legge til rette for økt bruk av private tjenester innen hjemmetjenesten.»

Dette er respektløst og uverdig. Hvis «de eldre skal få bestemme over eget liv og bosituasjon» gjennom selv å avgjøre hvem som utfører tjenestene, må man selvsagt respektere de valg som foretas. Å åpne for mer aggressiv markedsføring overfor hjelpetrengende i en ideologisk målsetting om «at flere velger private løsninger» er helt uakseptabelt.

Debattinnspill: Rapport om Oslos eldreomsorg

Debattinnspill: Rapport om Oslos eldreomsorg

En arbeidsgruppe bestående av Knut Elgsaas, Tore Nyseter og Hans Høegh Henrichsen - alle tre medlemmer har forankring i Oslos sentrale eldreråd - har på egne vegne publisert en omfattende rapport om Oslos eldreomsorg, med en rekke forslag til tiltak.

Her henter jeg som eksempel fram deres beskrivelse av demensvennlige hjemmetjenester:

"Byrådet vedtok i 2016 at alle bydeler skal opprett arbeidslag demens i løpet av 2017.

I bydel Østensjø pågår  prosjektet Demensvennlige hjemmetjenester. Første del av prosjektet Arbeidslag demens  er gjennomført og det er utarbeidet en rapport om resultatene. Det er registrert økt tilfredshet med tjenestene hos brukere og pårørende. Det er færre sykehusinnleggelser.  Ansatte opplever arbeidslagsmodellen som positiv sammenliknet med arbeid i større grupper. Det er gunstig med tverrfaglig samarbeid. I arbeidslag demens har det blitt behov for at ansatte som driver med praktisk bistand fått nye oppgaver ut over de tradisjonelle rengjøringsoppdragene.

Arbeidsgruppen ser etablering av arbeidslag demens som et meget positivt tiltak for styrke kvaliteten i hjemmetjenesten. I bydel Østensjø opprettes slike lag i alle hjemmesykepleiegrupper fra 1.9.2017. Det bør også skje i alle bydeler.

Med en økning av eldre hjemmeboende eldre med demens kan det i enkelte bydeler bli aktuelt med flere lag i hver gruppe.

Arbeidsgruppen vil understreke at dersom arbeidslag demens skal bli et fullt ut vellykket tiltak sammen med innføring av Tillitsmodellen er det helt nødvendig at bydelene får ressurser til rekruttering og  opplæring av ansatte i slike lag."

Rapporten, som er på hele 57 sider, kan leses på linken nedenfor. Her er det sikkert forskjellige oppfatninger. Kom med innspill!

Oslo-sykehjemmene: 120 flere stillinger

Oslo-sykehjemmene: 120 flere stillinger

En godbit fra forslag til Oslo-budsjett som er lagt fram i dag:

Oslo har over lang tid hatt for få folk både i hjemmetjenester og på sykehjem. Byrådet ønsker at Oslo skal bli en grønnere, varmere og mer skapende by med plass til alle. På Oslos sykehjem skal det være trygt å bo, og folk skal få hjelp med høy faglig kvalitet i hjemlige omgivelser.

Over tid har bemanninga ved de kommunale sykehjemmene sakket akterut, sånn at den i dag er klart lavere enn ved private sykehjem. Årsaken til dette er at de kommunale sykehjemmene drives for den delen av Sykehjemsetatens budsjett som gjenstår når kontraktsforpliktelsene med de private sykehjemsdrifterne er gjort opp. Forskjellen i bemanning er særlig stor målt mot de kommersielle sykehjemmene. Dette er urettferdig, og det er klart at det kan bidra til å forme folks inntrykk av kvaliteten. Det er også mye som tyder på at Oslos sykehjem har lavere bemanning enn det som er vanlig ellers i landet. Sykepleierforbundet i Oslo har ropt varsku.

Det er derfor nødvendig å styrke bemanninga ved de 20 kommunale sykehjemmene. Når byrådet nå foreslår en økning tilsvarende 120 årsverk, er det et av de største løftene som er gjort for bemanninga i Sykehjemsetaten noen gang. Bemanningsfaktoren, dvs. gjennomsnittlig antall medarbeidere per beboer, vil øke fra 0,88 til 0,93 som en følge av forslaget.

Oslo kommune skal inngå nye kontrakter om 400 nye sykehjemsplasser hos ideelle aktører. Det er derfor bra når byrådet framover vil jobbe for at bemanning og fagdekning blir lik, uavhengig av hvem som driver sykehjemmet. Noe annet bidrar til at vi får A- og B-lag i eldreomsorgen, og det skal vi ikke ha!

Økt bemanning gir bedre tid, mer personlig kontakt og en mindre hektisk hverdag. Økningen svarer grovt sett til 5-6 årsverk på hvert sykehjem. Bedre bemanning gjør at det er enklere å arbeide med andre målsettinger som heltidskultur og vikarbruk.

Dette heier jeg på!

Oslos eldreomsorg: Vi er på god vei

Oslos eldreomsorg: Vi er på god vei

«103-åring får ikke sykehjemsplass,» het det over hele Aftenpostens førsteside på tirsdag, og med følgende tekst: «Etter at Alfhild Valeur falt i egen leilighet og brakk benet, ønsker hun sykehjemsplass. Men kommunen betrakter den 103 år gamle Oslo-kvinnen som for frisk til å få plass.»  Jeg forutsetter at det borgerlige bydelsutvalgsflertallet i Ullern bydel disponerer budsjettet slik at de som ut fra en faglig vurdering trenger sykehjemsplass får dette.

Men slike presseoppslag, og de mange henvendelser jeg får, gjør at jeg har et kontinuerlig fokus både på kvalitet og dimensjonering av Oslos eldreomsorg.  Viktig nå er:

Bemanning er den viktigste kvalitetsfaktor, og vi må få økt grunnbemanningen på sykehjemmene. Oslo har dårligere dekning av hjemmetjenester enn landet for øvrig. De 500 økte stillinger i hjemmebasert omsorg er derfor viktig, og vil sammen med tillitsreformen gi oss en mer brukerorientert tjeneste.

Mange av sykehjemmene er gamle, triste og med dårlig bygningsmessig standard. Nye, moderne, sykehjem må bygges og de dårligste må avvikles. De nærmeste 10 år planlegges det for å oppgradere/erstatte om lag 1400-1800 sykehjemsplasser. Det foreligger helt konkrete planer for 8 steder. Særlig synes jeg de langtkommende planene for to demenslandsbyer på Tøyen og Furuset med tilsammen 240 plasser er spennende.

Men det 103-årige Alfhild Valeur først og fremst trenger er nok Omsorg+leilighet, leiligheter Oslo har  alt for få av. Vi har nå 716 slike, men det planlegges for 1300 til. Og de kommer raskt: neste år med 80 nye på Bjerke og 91 på Grorud.

Alle eldre skal være trygge på å få tilstrekkelig hjelp når behovet oppstår. Jeg er ikke trygg på at vi i Oslo er der ennå, men vi er på god vei. Skriv gjerne dine innspill og synspunkter i kommentarfeltet nedenfor.

Les mer detaljert om planene på linken.

Gratis praktisk hjelp til eldre i Tøyen-området

Gratis praktisk hjelp til eldre i Tøyen-området

Hyggelig initiativ fra ungdommer på Tøyen:

Som de skriver:

«Kjenner du noen eldre mennesker? Vi er en gruppe hyggelige, stolte og engasjerte ungdommer fra Bydel Gamle Oslo. Vi har bestemt oss for å yte vårt beste til eldre mennesker på Tøyen.

Vi vil gjerne komme i kontakt med eldre mennesker som trenger hjelp til diverse gjøremål og oppgaver som for eksempel; en tur ut i nærområdet, flytting, rydding og lignende. Dette er noe vi gjør for dere med stolthet og glede uten at det koster dere noe! Dette er fordi dere fortjener det, og fordi det er gode oppgaver å utføre for ungdom i Bydel Gamle Oslo.

Tjenesten er gratis og helt uforpliktende for de eldre, men ungdommene får betalt fra kommunen, som finansierer prosjektet som en del av områdeløftet på Tøyen.«

«Alt barnebarn kan gjøre for besteforeldrene sine, kan vi gjøre», lyder beskjeden fra Ungdomsbasen Tøyen. Ungdommene hjelper eldre, men sliter med å få nok oppdrag.

Arbeidsleder Majid Ziraksazer følger ungdommene tett, og er ofte med på besøkene til de eldre for å hjelpe til. Han arbeider også mye med å nå ut til flere, gjennom å dele ut og henge opp plakater, men sier at det ikke er lett. — Vi vet jo at de er der ute, eldre som gjerne kunne trengt en hjelpende hånd, enten det er i hverdagen eller en kortere periode av livet. Men det virker som om terskelen er høy for å ta kontakt med oss, og det ønsker vi å endre på, sier Majid til Vårt Oslo.

— Prosjektet er en vinn-vinn-situasjon for både ungdommene og de eldre. Min erfaring er at med en gang jeg forklarer til de eldre hvor givende dette prosjektet er for ungdommene, så sier de lettere ja, sier Majid. — Gjennom jobben får ungdommene en bedre forståelse for arbeidslivet, og hvordan det er å være voksen, og ikke minst et innblikk i eldre menneskers liv. De lærer seg om ulike utfordringer, om respekt, og får føle seg stolte og nyttige.

Spennende initiativ, som jeg heier på.

Eldreomsorg: Større fleksibilitet og mindre stress

Eldreomsorg: Større fleksibilitet og mindre stress

Byråd Inga Marte Thorkildsen:"Nå er jeg veldig spent!

Snart skal vi prøve ut to nye ting i eldreomsorgen i Oslo, og på fredag fikk vi råd fra kolleger i København om hvordan vi bør gå fram: det første er en ordning med aktivitetstid/tidskonto for ensomme eldre som trenger hjelp til å komme seg ut og oppleve gleden ved livet.

Det andre er rammevedtak som skal erstatte minutt for minutt-vedtak ("stoppeklokkeomsorg"). Sånt gir større fleksibilitet og mindre stress. I København har de lenge gjort begge deler. Fagfolk får større tillit og ansvar, det blir mer givende og spennende å jobbe. Og de eldre møter et system som ikke er så firkanta, og som hjelper dem med det de har behov for. Kanskje vil de bare ut en tur, eller besøke graven til ektemannen, eller se "Kongens nei" på kino. Da kan de spare opp ekstra tid.

En nydelig historie fra København: en eldre dame, gammel svømmer, sparte opp sin halvtime i uka. På den måten fikk hun hjelp til å komme seg til svømmehallen en gang i måneden. For henne ble det høydepunktet i tilværelsen. 50 millioner bruker de.

Og det kan vi også, nå som vi har innført eiendomsskatt!"

Oslo-sykehjemmene: Stabile kvalitetsmålinger

Oslo-sykehjemmene: Stabile kvalitetsmålinger

Kunnskap er grunnlag for handling, og som folkevalgt ser jeg det derfor som viktig å spre faktakunnskap.

I store deler av offentlig sektor bruker beboer- og pårørendeundersøkelser som grunnlag for å vurdere kvalitet. Jeg har mere tro på faglige vurderinger av kvalitet, som kvalitetsindikatorer og kvalitetsrevisjoner.

Kvalitetsindikatorer inngår i kvalitetsmålingssystemet for sykehjem i Oslo.

Kvalitetsindikatorene som måles er tannhelse, fall, infeksjoner, trykksår og ernæring. De er valgt ut etter kriteriene om å være relevante, enkle å registrere, gyldige og pålitelige, og å kunne påvirkes ved å endre prosedyrer for pleien.

Nå foreligger siste rapport, med informasjon for hvert sykehjem. Den viser at resultatene er relativt stabile. Andel beboere med dårlig munnhygiene er lik som ved forrige måling. Andel fall med moderat/alvorlig skade har holdt seg stabilt, mens andelen uten fallforebyggende tiltak har økt ved denne målingen. Andel infeksjoner og trykksår er den samme som ved forrige måling, men noe lavere enn ved de to tidligere målingene. Det er en økning i andelen beboere i ernæringsmessig risiko siden forrige måling, men det er flere som er vurdert ved denne målingen. Det har vært en gradvis reduksjon í andelen som ikke er vurdert for ernæringsmessig risiko de fire siste årene. Det kan være flere årsaker til endring i tallene. Derfor er det nødvendig å se nærmere på tallene lokalt på hvert enkelt sykehjem for å fastslå utviklingstrekkene.

Dette er nyttig kunnskap. Hva sier fagfolk?

Oslo: Færre yngre på sykehjem

Oslo: Færre yngre på sykehjem

Gjennom mange år har det vært både nasjonal og lokal politikk at yngre (under 50 år) ikke mot sin vilje skal bo på langtidsinstitusjoner som praktisk talt i sin helhet bebos av eldre (sykehjem m.v.).

Likevel får jeg av og til henvendelser, og leser i media, om yngre funksjonshemmede som i kortere eller lengre tid bor på sykehjem i Oslo.

Sist jeg tok dette opp med byrådet opplyste de at pr. 29. august 2016 bodde det 27 personer under 50 år på Oslo-sykehjemmene. De sa samtidig:

"De fleste sykehjemspasienter har et komplekst og sammensatt sykdomsbilde, hvor det ofte er en totalvurdering som tilsier at det er behov for sykehjemsplass. De fleste av de yngre i langtidsinstitusjon har diagnose innenfor gruppene demenssykdom, psykiatri, rus, multimorbiditet, stort pleiebehov, palliasjon og psykisk utviklingshemming, og noen har kombinasjoner av disse.

Sykehjemsetatens etatsoverlege arbeider nå med forslag til alternativer for yngre med bistandsbehov. Det skal blant annet vurderes muligheter for at yngre kan tilbys plass på en institusjon mer tilpasset yngre beboere. Byrådet har også som mål å bygge flere Omsorg+ leiligheter som i mange tilfeller vil være et bedre alternativ enn plass i langtidssykehjem. Disse leilighetene er imidlertid (på nåværende tidspunkt) regulert av en forskrift som blant annet krever av leietaker skal være over 67 år. Vi ønsker å øke antall kommunale utleieboliger, og fremtidige Omsorg+konsept bør dessuten være uten aldersgrense, slik at vi kan gi denne type botilbud til flere grupper enn bare eldre. Vi satser også på å innføre velferdsteknologi, samt styrke hjemmetjenesten betraktelig, noe som kan bidra til at flere i denne gruppen kan bli boende hjemme."

Et år senere er situasjonen bedre: nå er det 18 unge i alderen 32 til 49 år med nedsatt funksjonsevne som bor på sykehjem, hvorav 3 mot sin vilje. For de tre skriver byrådsavdelingen: «For de tre som ønsker en annen boform har Sykehjemsetaten kontakt med de bydelene som har ansvar for tjenester til disse innbyggerne. For en beboer er det planer om flytting til omsorgsbolig i bydel. En annen beboer venter på plass i annet botilbud som er under bygging og trolig blir ferdigstilt i løpet av 2017. For den tredje beboeren opplyser bydel at de ikke har noe annet alternativ enn sykehjem, og at det må samarbeides med spesialisthelsetjenesten for å vurdere alternativt botilbud.»

Dette går riktig vei, men må naturligvis fortsatt ha fokus.

Oslo: Høring på strategisk boligplan for eldre med hjelpebehov

Oslo: Høring på strategisk boligplan for eldre med hjelpebehov

Byrådet har sendt ut på høring forslag til rullering av plan for utbygging av heldøgns omsorgstilbud for eldre i Oslo de nærmeste 10 år.

Planutkastet konkluderer slik:

- Byrådet ønsker å dreie fokus fra en institusjonsbasert eldreomsorg til å kunne bo i egen bolig livet ut.

-  Byrådet vil øke antall ansatte i hjemmetjenesten med 500 årsverk. Effekter av denne satsingen vil fortløpende bli vurdert og må sees i sammenheng med etablering av plasser i langtidshjem.

- Byrådet opprettholder planen om 2000 Omsorg+ boliger innen 2026.

- Byrådet opprettholder planen om etablering av 100 lokale omsorgsboliger for eldre med kognitiv svikt.

- Dagens behov for plasser i langtidshjem og helsehus er uavklart. Det antas å være behov for å erstatte mellom 1400 og 1800 plasser som ikke tilfredsstiller dagens standard fram mot 2028. Byrådet vil følge utviklingen og vurdere behovet frem mot neste rullering.

- Omlag 240 av de plassene som erstattes skal bygges i landsbyform. Disse plassene er for personer med langt kommet demenssykdom.

Jeg er trygg på at byrådet ønsker innspill og reaksjoner også fra dem som ikke er formelle høringsinstanser. Synspunktene kan skrives i kommentarfeltet under, eller sendes Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..

Stovner og Nordstrand: Tidskonto i hjemmetjenesten

Stovner og Nordstrand: Tidskonto i hjemmetjenesten

Stortingsflertallet sa nei, og jeg/SV har tidligere foreslått det i bystyret. Men nå er vi i posisjon til at Oslo kommune bare gjør det:

Vi etablerer et forsøk i to bydeler hvor utvalgte brukere av hjemmetjenesten mottar en halvtime ekstra i uken som de selv bestemmer bruken av. Dette skjer etter inspirasjon fra København.

I utkast til Plan for trygg og mangfoldig eldreomsorg heter det at byrådet vil utrede og prøve ut en ordning med aktivitetstid (tidskonto), hvor utvalgte innbyggere får bistand til egenvalgte aktiviteter som kan øke livskvalitet, forebygge ensomhet og bedre funksjonsnivå. Ordningen foreslås rettet mot innbyggere som har begrensede muligheter for å delta på aktiviteter og ha sosialt samvær med støtte fra pårørende eller frivillige.

Detaljene er ikke utformet ennå, men tanken er at halvtimen kan spares opp til maksimalt tre timer, og kan fritt brukes på nær sagt hva som helst. Man kan f.eks. besøke kirkegården og stelle med graven til sine kjære, en kinoforestilling, gå i butikken eller besøke banken. Eller kanskje bare vil ha litt tid til sosialt prat og en kopp kaffe med hjelperen.

Bydelene Nordstrand og Stovner er valgt ut til å gjennomføre prøveprosjekter med tidskonto, og det er forventet at det blir gjennomført en pilot i begge bydeler i løpet av 2017. Dette er spennende prosjekt på veien bort fra stoppeklokke-omsorgen til en omsorg basert på tillit og fleksibilitet.