Det er ikke rocket science å skjønne at Frp's drøm om å privatisere både skoler og helse/eldreomsorg er et steg nærmere noe av det USA praktiserer i dag. Privatisering, i sær kombinert med flat skatt, vil kun føre til økt klasseskille og gunstigere forhold for de med pluss (fler)millions inntekt. ’Folk flest' derimot, som Frp så ofte referer til, vil ha akkurat de samme, eller dårligere, forhold når det kommer til skole og helseomsorg.

Om man hadde kuttet ut de private skoletilbudene, og heller brukt de 85 prosentene en privatskole kan få i statstilskudd per elev til å forbedre den offentlige skolesektor, ville det vært et mye bedre skoletilbud for alle, ikke kun for de som har råd til det. Privatisering kan høres flott ut i praksis, men USA sin helse og eldreomsorg er et prakteksemplar på at det ikke fungerer fullt så fint i teorien.

Norge er et av verdens rikeste og beste land å bo i, og det er takket være velferdsstaten som tar vare på og gir likestilte tilbud til alle, uavhengig av økonomi, religion, etnisk opprinnelse, kjønn, legning o.l. Om vi begynner å privatisere, vil klasseskille fort bli mye større og fattigere vil for bli mye fattigere. Det er synd at ikke flere folk kan innse at dette er realiteten, og enda verre er det at noen gjør det, men kun tenker på sitt eget beste.

Vis litt medmenneskelighet, det hjelper andre så mye mer enn det lille det ødelegger for deg.

Å vise til enkelteksempler utgjør ingen sak. Det er plenty enkelteksempler der offentlig eldreomsorg også svikter. Og mange eldre vil ha privat hjelp.

Konkurranse er en bra ting. Det er på konkurranseutsatte markeder finner vi de beste og mest varierte tilbudene. Det er i regulerte markeder vi finner mest korrupsjon og utbytting av fattige. Konkurranse er selvsagt ikke uten ulemper. En av farene er monopoldannese, der et firma får så mye makt i markedet at det kan holde andre ute. Det taper forbrukerne på da variasjonen i markedet forsvinner, og prisen gjerne går opp. I konteksten helsetjenester trenger vi ikke være redd for det, for det vil være tilbake til dagens situasjon.

Det vi må være obs på når det gjelder helsetjenester er premissene konkurrasen foregår på. Kommunen har i utgangspunktet motstridende interesser. I gi bedre tjenester er dyrere, og kommunen har mange andre forpliktelser, så kommunen har et sterkt insentiv til å spare der den kan. Det er feil å late som om stoppeklokkeomsorg er noe som følger med private tjenester, for det er nok av slikt også i kommunene. Det blir også feil når konkurransens premisser er billigst mulig tjenester til kommunene.

Skal man få god tjenester må konkurransen foregå kvalitet som premiss, slik det gjøres de fleste steder ellers. Når du kjøper streoanlegg så spør du ikke etter hvem som kan levere deg det absolutt billigste, du leter etter det stereoanlegget som passer ditt behov. Og den som tilbyr deg et slik stereoanlegg er den som blir vinneren i konkurransen. Konkurransen foregår på kundens premisser. Men dette krever reell valgfrihet fra de som skal nyte godt av tjenestene, altså klientene må velge etter sitt behov i stedet for at kommunen velger etter lommeboka.

Det kan vi også få til på helsetjenester dersom vi legger opp til det. Dette kKonkurranse er et for godt virkemiddel til innovasjon, nyskaping og effektivitet til å forkastes som noe skummelt og farlig.

Det er ikke vanskelig å plukke ut enkelteksempler på ting som ikke har fungert i Oslo og andre steder. Som sagt er det ikke vanskelig å plukke ut eksempler på at ting ikke fungere i offentlig regi heller. Men å basere valg og politikk på slikt er overfladisk og fordummende. Enkelteksmpler forteller langt fra hele bildet, og man må se og tenke helhetlig. Ikke gjøre som Marsdal oppfordrer til og kun se på noen få saker og sitat tatt ut av sin sammenheng.

Marsdal driver skremselspropaganda i forhold til at det vil bli "økte forskjeller" og "bedriftene ønker ikke å gi deg gode tjenester, bare profitere på deg". Men jeg synes det er positivt at en bedrift kan profitere på å hjelpe andre. Jeg kaller det wn win-win situasjon. Jo mere vi kan få til situasjoner i samfunnet der private bedrifter har egeninteresse av å gjøre oppgaver som er positive for samfunnet, desto bedre. Dette er for meg en optimal win-win situasjon. Vi får bedrifter som er har som positiv drivkraft å utføre samfunnstjenester! Å fremstille dette som noe negativt og skummelt synes jeg er en meget merkelig holdning. Det ligger en slags innebygd irrasjonell frykt for at noen skal profitere, hos folk som Marsdal

En ting som ofte drukner i disse debatten er etikk og moral. Man kan kanskje mene at vi får det beste systemet dersom vi har et helbyråkratisk offentlig system der alt reguleres ned til minste detalj gjennom lover og forskrifter. Men selv om man mener noe slikt, hvilken moralsk rett mener man man har til å nekte andre mennesker et alternativ? Selv om du mener noe er best for meg, så har du vel ingen rett til å forby det jeg mener er best for meg?