Relevansen av brukerundersøkelsene er et tilbakevendende spørsmål som jeg mener ikke kan besvares med et enkelt ja eller nei. De store brukerundersøkelsene har naturligvis feil og usikkerheter. Ikke minst skyldes det at utvalget av brukere som besvarer er veldig varierende på sykehjemmene. Alikevel gir disse undersøkelsene oss et hint om hvor vi bør forbedre oss og ikke minst skaper de diskusjoner på arbeidstedene hvis det legges tilrette for slike diskusjoner.
Når det gjelder de faglige undersøkelsene gir disse et bilde av hvordan ulike problemstillinger som frakturer, inkontinens, infeksjoner, vektnedgang m.m. fordeler seg på sykehjemmene. Svakheten med disse undersøkelsene er at opplysningene i liten grad etterprøves og at undersøkelsene ikke fanger opp den viktige kvalitetsdimensjonen som vi kan kalle den opplevde kvaliteten. Det kan se ut som aom den opplevde kvaliteten styrer mye av synet beboerne har også på den pleiefaglige kvaliteten. Det kan se ut som om sykehjem som har scoret bra på de faglige kvalitative undersøkelsene scorer dårlig på de pleiefaglige spørsmålene i brukerundersøkelsen. Dette skyldes antagelig at hvis man ikke har et helhetlig tilbud med aktiviteter og opplevelser så vil ikke beboerne se at de faglige kvalitetene er gode rent objektivt.
Det er riktig som Ivar Johansen sier at de kvalitative faglige undersøkelsene får beskjeden oppmerksomhet i forholdn til brukerundersøkelsene. Men dette gjelde ikke bare i forhold til det offentlige rom og det politiske miljø. På de enkelte sykehjemmene er det iogså relativt lite fokus på resultatet av disse undersøkelsene. Hva grunnene er vet jeg ikke, men det er en realitet at også sykehjemmene legger mest vekt på brukerundersøkelsene.
Brukerundersøkelser må alltid tas med en klype salt. Det er mest hensiktsmessig å se dem som antydninger om beboernes holdninger en som fasttømrede sannheter. Selv om følgende eksempler sikkert ikke er representativt så gir det en antydning om at beboerne ikke alltid svarer hva de egentlig mener:
Etter en brukerundersøkelse på et sykehjem kom en av beboerne i prat med institusjonssjefen. Hun fortalte at hun hadde gitt dårligste karakter på alle spørsmålene selv om hun likte seg godt på sykehjemmet. Årsaken til at hun gav dårlig karakter var at hun trodde at sykehjemmet på den måten ville få flere ansatte når politikerne så hvor dårlig dette sykehjemmet var.

Brukerundersøkelsen ha flere svahetspunkter.
Etter gjennomgang av rapporten slår det meg: Hvor mange av beboerne/pasientene er i stand til å besvare undersøkelsen uten veileder eller pårørende hjelp?
Hvor mange har besvart med støtte av veileder/pårørende?
Hvor stor %-andel av pasientene har svart? Pr sykehjem.
Å nyansere beboerne er kanskje et ømt område, men beboernes mentale situasjon står i et reelt forhold til egen virkeligheten og hverdagen i et hvert sykehjem.
Spørreundersøkelsen fanger ikke opp hva pasienter mener som ikke har innsikt i egen situasjon; de med små eller store kognitive svikt ?
Rapporten viser ikke nyanser om dette, så langt jeg har observert.

Forordet i rapporten sier: "Målgruppen for undersøkelsen er alle sykehjemsbeboere ved sykehjem i Oslo kommune, unntatt brukere av aldershjemsplasser og dagsenterplasser. Det vil si at alle er definert som beboere i denne undersøkelsen.

Det er stramme "krav" for å oppnå fast plass på sykehjem og mange pasienter har alvorlige og sammen-satte diagnoser. Beboerne som må defineres som pasienter er nå stadig sykere og svakere når de kommer inn på sykehjemmene.

Hva jeg etterlyser i undersøkelsen:
* er synlighet av verdigrunnlaget for drift av sykehjemmene.
Man har valgt å holde diagnosebildet utenfor undersøkelsen, likeledes medisinering, samt pasientens første møte med sykehjemmet. I spørsmålsstillingen fremkommer det ingen spørsmål om beboeren/pasienten synes sykehjemmets lege, eller avdelingssykepleier er forpliktet til å sette seg inn i pasientens sykejournal. Det vil si å kjenne til innholdet i sykejournalen. Spørreundersøkelsen tar ikke opp dette. En slik informasjon er viktig for å sikre riktig medisinering og for å øke kvaliteten av den daglige pleien.

I spørreundersøkelsen kommer det heller ikke frem hva Helse- og velferdsetaten tenker om den pårørendes rolle:
* nærmeste pårørende eller
* hjelpeverge.

Dette må avklares i forhold til hvem har rett til medvirkning og til å motta informasjon.
* på hvilken måte blir pasienten informert om sine rettigheter som er lovpålagte.

Ingrid Hole:

Ja, men det er ikke brukerundersøkelsen du henviser til som det er link til over. Linken over knytter seg til de mer faglige kvalitetsrevisjonsrapportene.

Den siste brukerundersøkelsen ligger her
http://kurl.no/ahDs

Forøvrig er jeg enige alle dine kritiske kommentarer.

Enig. Faglige kvalitetsrevisjoner omhandler alle pasientene. mens pårørende og brukerundersøkelsene representerer ofte under 10 %. Trenger mere mediadekkning på kvalitetsrevisjoner.

Et eksempel er antall liggesår.Det sier mye om kvaliteten på stell, pleie og aktivisering.

Det som bekymrer er at det er hovedsakelig de som er klare og orienterte som kan si hva de mener, mens den største gruppen av sykehjemsbeboere som ikke kan formidle hvordan stell og pleie blir utført ikke blir hørt.

Faren er at trenden går i retning av at type aktiviteter blir tilpasset det minste gruppen altså (10%) klare pasienter for å kunne forbedre brukerundersøkelser, tilfredstille pårørende og media.

Er man markedsorientert eller pasientorientert?

Når det gjelder pårørendeundersøkelsen så er det ikke representativt å stille de samme spørsmål til brukere å pårørende da begge har forskjellige ståsted. Her burde spørsmålene endres.

Skal ikke blande meg så mye opp i hva som skjer i Oslo men hvor er det blitt av ordet "bemanning" I min kommune,der jeg har vÆrt gj.pleier/miljøarb og verneombud i 6 år er bemanningen så lav på sykehjemmene(gjelder de fleste s.hjem,Bo&beh.senter i Norge..) at vi bryter både arb.miljøloven og kommunehelsetj.loven hver dag,hele tiden.. Vil komme tilbake ang.dette senere. Er vel ikke rette stedet å skrive dette på.. Har dekning for hva jeg sier og er klar over "øk.klausulen" i komm.helsetj.l. Det er ikke bare skjært inn til beinet men I! beinet. Vi mangler ikke folk; de er der;med sine forskjellige stillingsbrøker..