Eldreomsorg

Hvordan sikre en god alderdom i Oslo?

Hvordan sikre en god alderdom i Oslo?Dette spørsmålet stilte Engelsborg ressurssenter for eldre og pårørende og Kirkens Bymisjon da de i går kveld inviterte de politiske partiene i Oslo til debattmøte, i et panel bestående av bl.a. Sylvi Listhaug, Michael Tetschner, Andres Halse og meg selv.

"Det er et honnørord at eldre – og andre – skal ha valgfrihet. Ingen partier er i mot valgfrihet, men de ganger dette er til behandling i bystyret er det to forskjellige retninger: De borgerlige partier vil ha frihet til å kunne velge hvilken leverandør som gir hjelp, mens A/SV vil gi hjemmetjenestens brukere valgfrihet på det som de mest er opptatt av: innholdet i hjelpen (fleksibilitet fordi behov varierer dag for dag), når hjelpen kommer og ikke minst: færrest mulig hjelpere inn i stua.  Det er denne valgfriheten SV sloss for. Og når H/Fr.P hver gang de snakker om valgfrihet sier SV er i mot valgfrihet,  på tross av at de vet at dette er usant, så må vel det være fordi de mener eldre ikke bør ha valgfrihet og innflytelse på innhold og utførelse av tjenesten, kun firmavalg" sa jeg blant annet.


Momenter til hva jeg ville si, og dels sa:

Bestillingen vi har fått er å snakke om en god alderdom, men med vekt på forebyggende eldreomsorg.

Det betyr at jeg da ikke skal bruke tid på

- at de siste årene har det vært en nedbygging av antall sykehjemsplasser i Oslo

- at på tross av valgløfter for 4 år siden bor eldre på Oslos sykehjem i dobbeltrom

- at på tross av klare pålegg fra så vel Stortinget som bystyret bor fortsatt unge funksjonshemmede på sykehjem i Oslo

De er et anerkjent mantra at eldre skal få bli boende i eget hjem så lenge de kan. Men det har selvsagt to forutsetninger: At den eldre kan være trygg på å få sykehjemsplass når behovet faktisk er der. Mange er – med rette – usikker på om så skjer. Og ikke minst: at den som bor hjemme får tilstrekkelig bistand. Også der er det mye usikkerhet.  Folk må slåss både for å få sykehjemsplass og for å få tilstrekkelig hjemmehjelp eller hjemmesykepleie. En må ofte - dessverre - være rimelig frisk, ressurssterk og oppegående for å få hjelp.

Årsaken tildette er bydelenes utilstrekkelige budsjetter. Bydelene har over mange år hatten reell reduksjon i budsjettrammene, og det rammer også eldretilbudet.

Senior- og eldresentrene er en av de viktigste møteplassene for eldre. Og at mer enn 34.000 eldre over 65 år, mer enn 50 % av de eldre, bruker sentrene illustrerer hvor viktig disse er.  Bystyret har vært helt samstemmig om sentrenes betydning, og jeg synes det er leit når dere allikevel opplever at flere av sentrene er nedleggelsestruet. Sånt skal, slik jeg ser det, ikke skje.  Men det betinger at bystyreflertallet gir driftsrammer for bydelene som gir mulighet for å drifte mer enn lovpålagte tjenester.

Så er det et honnørord at eldre – og andre – skal ha valgfrihet. Ingen partier er i mot valgfrihet, men de ganger dette er til behandling i bystyret er det to forskjellige retninger: De borgerlige partier vil ha frihet til å kunne velge hvilken leverandør som gir hjelp, mens A/SV vil gi hjemmetjenestens brukere valgfrihet på det som de mest er opptatt av: innholdet i hjelpen (fleksibilitet fordi behov varierer dag for dag), når hjelpen kommer og ikke minst: færrest mulig hjelpere inn i stua.  Det er denne valgfriheten SV sloss for. Og når H/Fr.P hver gang de snakker om valgfrihet sier SV er i mot valgfrihet,  på tross av at de vet at dette er usant, så må vel det være fordi de mener eldre ikke bør ha valgfrihet og innflytelse på innhold og utførelse av tjenesten.

Dere oppga demensomsorg som stikkord for et av de spørsmål vi bør snakke om, og jeg merket meg at Oslo Demensforening i en henvendelse til byens politikere for få dager siden ga uttrykk for at "Demensomsorgen i Oslo grenser til det uanstendige."  Bakgrunnen for dette var en drepende tilsynsrapport fra Statens Helsetilsyn som påviste svikt over hele linja, og særlig svikt i å identifisere, utrede og følge opp demens hos hjemmeboende.

Så er sosial isolasjon et problem for mange. Er det noe som er rimelig sikkert så er det at vi alle blir mer og mer funksjonshemmet med alderen.  Derfor betyrtil gjengelighetstiltak mye, og hvor trapper og forhøyninger skaper problemerfor mange.  Etter hvert får mange problemer med å kunne komme seg inn på en buss og TT-tjenesten blir nødvendig. For meg er det derfor en gåte at TT-brukere fram til 67 år kan få 150 fritidsreiser, men straks du er over 67 reduseres dette til 75.  Tror man virkelig at straks man blir 67 slutter man med sosialt liv, besøker ikke venner, går ikke til lege eller på teater?

SV i Oslos  ambisjoner for demensomsorgen er høye. Det heter i vårt program: "Kommunen må sikre demente og deres pårørende god omsorg og oppfølging itråd med Demensplan 2015. Det bør opprettes demensteam." Og det siste erda også et svar til Demensforeningen, som ber om demensteam i alle bydeler.

Til sist: Politikere bør være ydmyke på at vi er lekfolk og kan MINDRE om dette om dette enn fagfolk - og som fagfolk regner jeg med både de med og uten høyskoleutdannelse. Brukerne av dette senteret er selvsagt fagfolk i mine øyne,og skal lyttes til.

Jeg bruker mye tid som bystyrepolitiker å være i løpende dialog med byens innbyggere. Når vi har saker til behandling spør jeg de som berøres av beslutningen. På eldreomsorg har jeg en referansegruppe på 1.200 personer jeg via mail løpende informerer og konsulterer. I snitt hører disse fra meg ca hver 14. dag, og jegf år mange og kloke innspill.

Det vil jeg fortsette med, om velgerne ønsker at jeg fortsatt skal være i folkets tjeneste

Følg med på Twitter eller Facebook
.