Eldreomsorg
Sykehjemslege: Nei til permisjon for å skrive fagbok
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Eldreomsorg
- Publisert lørdag 24. mars 2012 01:24
Pernille Bruusgaard er overlege ved Smestadhjemmet, og har vært tillitsvalgt for sykehjemslegene i Oslo siden 2006. Med bakgrunn i sin erfaring som sykehjemslege søkte hun Sykehjemsetaten i Oslo kommune om 20% permisjon - uten lønn - fra sin fulle overlegestilling for å skrive bok om behandling og etiske utfordringer ved livets slutt for pasienter i sykehjem. Utrolig nok: hun fikk nei.Ikke minst ut fra sin størrelse har Oslo kommune mange ansatte med betydelig spisskompetanse. Etter min oppfatning har kommunen gjennom dette også et ansvar for å bidra til å formidle kunnskap og kompetanse på nasjonalt nivå. Dette kan eksempelvis skje gjennom å skrive fagbøker. Fagforfattere søker ofte helt eller delvis permisjon fra sin ordinære jobb, uten lønn, for eksempel 2-3 måneder, for å skrive en slik fagbok.
Jeg ser det som utmerket at engasjerte ansatte på denne måte vil yte noe ekstra. Det bidrar til fagutvikling både i kommunen og på nasjonalt nivå. Det bidrar til at Oslo kommunes ansatte får anseelse i fagmiljøer på nasjonalt nivå, og som indirekte også øker kommunens anseelse, med positive konsekvenser for bl.a. rekruttering.
Jeg tar temaet opp med Byrådet, som bes avklare kommunens politikk overfor bystyrets finanskomite.
Byrådet
Utvalg: FKOM
Tittel: Permisjon for fagutvikling og fagbok
Vedrørende:
Ikke minst ut fra sin størrelse har Oslo kommune mange ansatte med betydelig spisskompetanse.
Etter min oppfatning har kommunen gjennom dette også et ansvar for å bidra til å formidle kunnskap og kompetanse på nasjonalt nivå. Dette kan eksempelvis skje gjennom å skrive fagbøker.
Fagforfattere søker ofte helt eller delvis permisjon fra sin ordinære jobb, uten lønn, for eksempel 2-3 måneder, for å skrive en slik fagbok.
Jeg ser det som utmerket at engasjerte ansatte på denne måte vil yte noe ekstra. Det bidrar til fagutvikling både i kommunen og på nasjonalt nivå. Det bidrar til at Oslo kommunes ansatte får anseelse i fagmiljøer på nasjonalt nivå, og som indirekte også øker kommunens anseelse, med positive konsekvenser for bl.a. rekruttering.
Ut fra at ansatte møter problemer med å få permisjon ber jeg Byrådet avklare:
1.
Deler Byrådet synspunktet om at kommunens virksomhet bør tilstrebe å gi permisjon i situasjoner som dette?
2.
I den utstrekning kommunens skriftlige regler ikke er tydelige nok: vil Byrådet tydeliggjøre dette?
Kommentarer
Ledelsen i denne bransjen glemmer ofte at det finnes noe som heter mening og verdi. At i en tung jobb som sykehjemsjobb, er det nettopp opplevelsen av å bidra med, spesielt tid, verdighet, personlig kontakt som gjør nettopp en selv til en viktig arbeidstager for brukeren, som gjør jobben levelig til tross for alt slitet.
At ikke et sånt prosjekt blir prioritert viser nøyaktig hvor endimensjonalt byrådet tenker om disse tingene.
Generelt er dette et problem for ytringsfriheten . Mange offentlig ansatte har har munnkurv og klarer ikke det ubehaget det er å si i fra. Personlig mener jeg det er elementer av facisme i tankegodset til enkelte ledere når de er negative til og på mange måter forsøker å straffe ytringer som ansatte uttrykker. Det er meget lavt under taket i sykehjemsetaten .
Det ville vært fint om direktør Bente Riis her i bloggen kunne forklare sammenhengen mellom avslaget og de fine ordene i hennes egen årsberetning. For det bør jo være en logisk sammenheng.
Jeg venter i lengsel på svaret ditt, Bente Riis!
Mange av oss har hatt døende slektninger, og vi har da tenkt på hva som er riktig behandling. Hvor mye skal en forlenge livet, og hva skal en si til til den døende?
Det er behov for slike bøker og jeg ønsker denne boken
velkommen. Jeg tror nok den kommer.
Takk Pernille for at du stiller opp
Boken het "BLÅVEIS PÅ SJELEN" av Turid Semland er ingen roman men faktabok. Gripende skrevet!
Ja, min historie er grusom og man kan si at det er en Blåveis på sjelen. Jeg trodde faktisk at de som tok imot saken hadde både kunnskap og empati,men nei det har de ikke.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.