Eldreomsorg
Sykehjemskvalitetsmåling: Leverer Hovseterhjemmet for underernæring?
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Eldreomsorg
- Publisert torsdag 31. januar 2013 00:21
Det beste mål for kvalitet i eldreomsorgens sykehjem er det som kalles "registrering av objektive indikatorer". Disse har langt større verdi enn brukerundersøkelser. De objektive kvalitetsindikatorene skal reflektere den faglige standarden på pleien slik den gjenspeiler seg i den faktiske helsetilstanden hos beboerne. 3 ganger i året måles trykksår, urininkontinens, kontrakturer (stivnede ledd), fall og vekttap. Resultatene for det enkelte sykehjem offentliggjøres på Helseetatens nettsider.
Men det avgjørende er naturligvis hvordan kommunen og sykehjemmene bruker resultatene til å bedre på forhold som slett ikke er tilfredsstillende. Det ser jeg behov for å se nærmere på, og vil gjerne ha innspill på fra mine blogglesere. Les rapportene og kom med innspill.
Jeg har valgt å se på den rutinemessige overvåkning av vekt og vekttap, for å kunne identifisere mulig underernæring. Underernæring og vektnedgang kan få utslag i form av nedsatt almenntilstand, redusert trivsel og dårligere behandlingsresultat. Alvorlig vektttap er definert til et vekttap på 5 % eller mer de siste 30 døgn, eller vekttap på 10 % eller mer det siste halve året.
Jeg har tatt en titt på det omdiskuterte Hovseterhjemmet, hvor pårørende over tid har hevdet det skjer omfattende omsorgssvikt og underernæring. Skal en tro kommunens egen kvalitetsmåling har vektnedgang, og dermed mistanke om underernæring, blitt verre og verre de siste årene:
Rapport 2 - 2010: 16 % av Hovseterhjemmets beboere hadde alvorlig vekttap, mot 12 % bygjennomsnitt
Rapport 2 - 2011: 21,3 av Hovseterhjemmets beboere hadde alvorlig vekttap, mot 11,9 % bygjennomsnitt
Rapport 2 - 2012: 23,6 % av Hovseterhjemmets beboere hadde alvorlig vekttap, mot 12,4 % bygjennomsnitt
Når andelen av sykehjemsbeboere med alvorlig vekttap ligger langt over øvrige sykehjem i Oslo, og nå er det dobbelte av bygjennomsnittet - og utviklingen går gal vei -, er det grunn til å rope et varsku. Og det er da jeg har sendt fram spørsmål Byrådet skal besvare overfor bystyret:
Hvordan følger man opp sykehjem som ikke holder tilstrekkelig kvalitet? Og spesielt: Adecco vant anbud for Hovseterhjemmet på kombinasjon av pris og kvalitet, og hvordan er dette sykehjemmet spesielt fulgt opp når det gjelder sviktende kvalitet? Anser Byrådet at Hovseterhjemmets leveranse i 2011 og 2012 er i samsvar med kontraktsforutsetningene?
Fylkesmannen i Oslo og Akershus sine erfaringer og anbefalinger.
Kommentarer
Da blir det enda mer forståelig at de skal sparkes ut av tilsynsutvalget : De har jo gjort jobben sin for i ivareta de gamle og syke. Slikt gjør man ikke ustraffet i Oslo kommune.
Naboen min (over 80) kom hjem fra et ukesopphold på Lovisenberg og forteller at nå var det så få ansatte at det tok mer enn en time før man fikk toilettassistanse.
Da var det for sent for de fleste. Det var dette med verdighet? Hvem gjør noe?
For å vurdere ernæringsstatus hos eldre kan man bruke flere mål, vektreduksjon mer enn 5 % de siste måneder er ett,et annet er kraoppsmasseind eks som er aktuelle vekt/ høyde i 2 potens. Denne er for normalbefolknin gen 18-24, og mere optimalt for eldre er den 24-25 som gir best overlevelse. Er pasienten kjekk på forhånd vil vektreduksjon være et følsomt mål, men er de tynne er det begrenset hva de kan tape i ytterligere vekt. Hvis vi ser en kvinne på 80 år som er 168 høy og veier 40 kg blir utregningen 40/ 1,68 x 1,68 = 40/2,82=14,1. Dette er altså en sterkt nedsatt kroppsmasseinde ks. Hun har ikke mulighet for å tape særlig mye mere vekt før hun dør av dette. Derfor er det paradoksalt at hvis pasienten har god vekt på forhånd vil reduksjon i vekt være et følsomt mål, men ikke lenger hvis pasienten allerede er tynn. Når det gjelder de eldre på Oslos sykehjem vil jeg foreslå at de også beregnet kroppsmasseinde ks på alle sine pasienter. Det kan antageligvis gjøres allerede ut fra de data de har innhentet og gi et bedre bilde av ernæringssituas jonen, også på Hovseterhjemmet.
Jeg har arbeidet med eldreernæring siden 1983 og har blitt skuffet over den manglende politiske vilje til å ta fatt i dette problmeet, som ikke er kost alene. Underernæringen hos de eldre er en følge av ensomhet, mistrivsel ,depresjon som også hos de eldre på samme som hos yngre gir minsket matinntak.
1)Objektive kvalitetsindika torer er IKKE det beste målet på kvalitet ved sykehjem
2)Objektive kvalitetsindika torer er ment for INTERN bruk og kan indikere områder
man bør undersøke videre, eller om resultatene kan ha andre årsaker
På første side av alle rapporter for objektive kvalitetsindika torer som sendes ut fra Helseetaten i Oslo kommune, står det nemlig følgende:
“Indikatorene bør ikke brukes alene som mål på kvalitet i et sykehjem, men høye verdier kan være med å identifisere et problemområde.R esultatene bør brukes til internt kvalitetsarbeid og følges opp i form av kvalitative undersøkelser for å identifisere hvorvidt høy score skyldes problemer relatert til kvalitet på pleien eller kan ha andre årsaker.”
Når det er sagt, så jobber selvsagt Hovseterhjemmet seriøst med ernæring, og vi har ikke den uforsvarlige statusen som blir forsøkt fremstilt i pressen på bakgrunn av Objetive Kvalitetsindika torer.
Vi risikovurderer alle beboere, og startet å bruke helsetilsynets MNA skjemaer for dette fra november 2012 for å ha en evidensbasert metode som basis for ernæringsrisiko . Det viser seg dessverre at dette verktøyet er uforholdsmessig tidkrevende og også belastende for beboer, samtidig som det ikke fanger opp vesentlige risikofaktorer som f.eks tannstatus mv. Vi leter derfor etter bedre evidensbaserte verktøy for risikovurdering (Oslo kommune har ikke krav til bruk av evidensbaserte verktøy for risikovurdering , men vi vektlegger selv dette).
Utover dette så ser vi på BMI i tillegg til andre indikatorer for den enkelte (f.eks diagnoser), selv om også BMI er omstridt, særlig for dem med lav vekt. Alle beboere veies minst en gang hver måned, ukentlig for dem som er i risiko. Sykehjemsetaten var hos oss og plukket selv ut 16 romnumre med pasienter som de gjennomgikk alle risikovurdering er, tiltak og vektkontroller på. Hovseterhjemmet hadde alt på plass for samtlige. Dette stemmer dårlig med det bildet som noen forsøker å skape av at forholdene på Hovseter er dårlige. Tvert i mot vet jeg at flere sykehjem i Oslo vil slite med å matche oss på dette punktet.
Ernæring er helt avgjørende for eldres helse, både mentalt, for å forebygge fall, sår og mange andre ting. Vi gjør vårt beste for å tilby bra og ernæringsmessig riktig mat. Vi vektlegger at maten skal serveres i en hyggelig og rolig atmosfære, og så langt mulig slik den enkelte selv ønsker. Vi har aldri hatt et eneste sparetiltak på matområdet, og jobber systematisk med kompetansehevin g og stadig utvikling gjennom vårt matråd. Matrådet består av matkontakter fra alle poster, og disse gjør endringer på menyer og bestillingslist er basert på ønsker og tilbakemeldinge r vi får fra beboerne våre. I tillegg får de undervisning om ernæring, beriking mv.
Det er også avgjørende at man er klar over at vektnedgang er sterkt relatert til livets avslutning for de fleste. Både når man har flere andre diagnoser, som f.eks kreft, men også når man er så gammel at kroppen rett og slett ikke vil ta opp næring på samme måte som en yngre kropp lenger. Vektnedgang behøver derfor ikke å bety at beboere ikke får mat, eller at pasienten ikke følges opp. Også om vi skulle klare å gjøre alt optimalt for alle, ville vi fortsatt ha vektnedgang fordi vi til enhver tid altid vil ha et visst antall beboere som er i avslutningsfase n av livet.
Hovseterhjemmet har 185 døgnplasser. Feil vil skje hos oss, som ved alle andre sykehjem. Men vi jobber seriøst med læring gjennom tilbakemeldinge r og avviksmeldinger , og vi kjenner oss ikke igjen i det bildet som forsøkes skapt av oss.
Vi tar gjerne i mot innspill på hvordan vi fortsatt kan bli bedre, men disse objektive kvalitetsindika torene har vi nok langt bedre kontroll på enn Ivar Johansen har (naturlig nok:-)
Om Ivar Johansen ønsker å vite mer om hvordan vi jobber med ernæring, kom og besøk oss! Vi ønsker jo, og jobber seriøst med akkurat det samme som du ønsker: Å gi et best mulig tilbud til Oslos eldre.
Et annet moment sykehjemmet ikke har kontroll over er hvor syke de som skrives inn faktisk er. Samhandlingsref ormen fører til at sykehjemmene mottar dårligere pasienter enn tidligere.
I sykehjem med lite antall beboere vil også enkelttilfeller slå kraftig ut på statistikkene den ene eller den andre veien.
Som statistikken viser, er det store forskjeller på resultater ved enkelte sykehjem. Jeg synes det er interessant at politikerne ikke stiller spørsmål med hvordan Oslo kommune faktisk bruker statistikken. Siden enkelte sykehjem ikke har trykksår, burde kommunen finne ut hva de gjør for å få så gode resultater og dele denne kunnskapen med alle. Da ville rapportering av objektive kvelitetsindika torer virkelig gi nytte.
Du innleder med å skrive:
"Forutsetningene i det Ivar Johansen skriver er dessverre basert på følgende feil:
1)Objektive kvalitetsindika torer er IKKE det beste målet på kvalitet ved sykehjem
2)Objektive kvalitetsindika torer er ment for INTERN bruk og kan indikere områder man bør undersøke videre, eller om resultatene kan ha andre årsaker."
Jeg vil holde fast ved at en objektiv, faktisk, undersøkelse av kvalitet har betydelig større verdi en den mer synse-kvalitets måling som brukerundersøke lsene representerer. Særlig også fordi relativt mange sykehjemsbeboer e har begrenset mulighet til å svare pga demens. Men jeg er også sikker på at Helseetatens undersøkelser kan forbedres, slik at de treffer ennå bedre.
Jeg synes det er påfallende at du så sterkt understreker at undersøkelsene er interne, som om du misliker at Helseetaten offentliggjør dem.
Det avgjørende er naturligvis hvorvidt sykehjemmene griper fatt i de potensielle fareområder undersøkelsene avdekker. Jeg oppfatter at Hovseterhjemmet s ledelse HAR grepet fatt i dette ETTER den omfattende, sikkert ubehagelige, offentlighet de siste måneder. Men jeg synes nok dere burde grepet fatt i dette tidligere, og ikke vært så bestemte på at alt var bra.
Har det oppstått (evt. nye) kontrakturer siden sist? Hvordan fanger man opp endringene? Noteres det underveis eller er det skjønn fra gang til gang?
Når det kommer til ernæring har mange av de andre innleggene argumentert godt for problemene med å trekke noen slutninger om god ernæring for beboere i sykehjem.
"Objektive" kvalitetsindika torer bør, som andre påpeker, brukes til intern kvalitetsutvikl ing først om fremst. Dersom andre (eks. politikere) skal kunne mene noe om dette bør de gå langt grundigere inn i materien enn de vanligvis har anledning til.
Men Ivar Johansel skal ha all ære for at han er så aktiv for eldreomsorgen og sykehjemmene som han er.
men vanlige omsorgspersoner : hjelpepleiere,o sv.(de er folk med gode hjerter)...finn er det noen håpløs-men la lederne til å oppdage mobberne....led ere må snakke med beboerne("hodet klart"-tilgi meg uttrykket)og med gode, dyktige ansatte...
Ja,ernæring.
Vitenskapelig debatt og statistikk overlater jeg til dem som er kunnskapsrike i faget.
La meg bare si:det er aldri for lite mat der.Hovseterhje mme tilbyr en enorm mengde av sunn og god mat.
Dessverre..eldre herrer og damer er ikke lenge i stand til å absorbere hva som tilbys(derfor er de allerede der)
Det er mange grunner til dette, la meg nevne mest banale(kanskje trivielle-tilgi meg) grunner:
-sykdommer i fordøyelsessystem
-kreft på ulike stadier
-svært vanlig:Probleme r med å svelge(ulike grunner,fra esophageal varicer, opp til de glemme hvordan en mann spiser)
-smerte,som tillater dem bare å svelge smertestillende ,og maten er det siste disse pasientene ønsker å ha(du kan ikke tvinge noen-uetisk(mot ivere ikke tvinge).
-ensomhet,følelsen av å bli forlatt av sine kjære barna...
-tapet av sine hjem, leiligheter, hager(depresjon pga)
-eldre er ikke i stand til å spise som 40,10,3 eller et halvt år siden(ikke lenger mulig-fysisk)
-noen av dem ønsker å gå.."den siste reisen,si farvel"(De er veldig sliten-og jeg kan forstå :sad:
For alle disse eldre mennesker den beste medisin er å være nær barna sine og familier...ikke å bli glemt.
Og de minst viktige pleiere(bortset t fra disse få som mangler talenter),de gjør alt for å gjøre det enklere for eldre...
Med vennlig hilsen til familier.
Jeg er helt enig.Dette er en stor skam, skam til Hovseterhjemme, til Leder av Attendo.
Bare angre på brukere og anstatte.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.