Eldreomsorg
Sykehjemsbemanning: Forretningshemmelighet, sier byrådet
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Eldreomsorg
- Publisert søndag 10. august 2014 02:51
Kunnskap er en viktig forutsetning for at f.eks. sykehjemsbeboere skal ha mulighet for å benytte seg av valgfriheten. Men da må jo de eldre få innsyn i hva som skiller kvaliteten på de respektive sykehjem og sykehjemsavdelinger. Bemanning og kompetanse er den viktigste kvalitet ved et sykehjem. Derfor har jeg fremmet følgende forslag for bystyret: "Det legges til rette for full åpenhet og innsyn i sykehjemmenes bemanning, uavhengig av sykehjemmenes eierskap eller driftsform. Åpenheten skal være total: Fra sykehjemmets totalbemanning og ned på bemanning pr yrkesgruppe for hver avdeling og hver vakttype."
Men i en uttalelse om forslaget sier byrådet det utrolige: Totalbemanning på sykehjemmet kan være offentlig, men bemanningen ned på den enkelte sykehjemsavdeling er forretningshemmeligheter og derfor omfattet av taushetsplikt. Så mye er den offensivt markedsførte valgfriheten altså verdt når det kommer til stykket. Kommersialiseringen av sykehjemsdrift som en handelsvare har førsteprioritet.
Les mer under "les mer."
I byrådets uttallelse heter det blant annet:
"Kommunen anskaffer drift av heldøgnsplasser i kommunalt eide sykehjem gjennom anbudskonkurranser. Det følger som et kvalifikasjonskrav for anskaffelsen at pleiefaktor for personell direkte knyttet til pasientene skal være minimum 0,71, og at leverandørene skal legge frem en bemanningsplan fordelt på årsverk per type plass for alle vakter (dag, ettermiddag/kveld, natt, helger/høytider og ferier) hvor pleiedekningen på de ulike vakter fremgår (et såkalt 15-l vedlegg). Det skal også fylles ut en bemanningsoversikt på sykehjemmet totalt sett, hvor ansattes kompetanse og antall årsverk fremgår (et såkalt 15-2 vedlegg).
15-1 vedlegget i en konkurranse har vært unntatt offentlighet med begrunnelse i taushetsplikt knyttet til forretningshemmeligheter. Fordelingen av bemanningsressursene ned på hver enkelt post og hver enkelt vakt anser samtlige leverandører som forretningshemmeligheter. Leverandørenes vurderinger av hva som er forretningshemmeligheter ved innsynsbegjæringer i konkurransen, blir overprøvd av Sykehjemsetaten. Vedlegg 15-2 er imidlertid offentlig.
Spørsmålet i denne saken er om det er av konkurransemessig betydning å hemmeligholde opplysningene i 15-1-vedlegget, hvor den nærmere organiseringen av bemanningen fordelt på poster fremgår. Opplysningene i 15-1 vedlegget er det som de ulike anbyderne konkurrerer på. Det er gjort en grundig juridisk vurdering av dette spørsmålet, og konklusjonen er at dette er opplysninger som er omfattet av kommunens taushetsplikt. Hvis kommunen gir ut taushetspliktig informasjon, kan dette medføre både erstatningsansvar og straffeansvar for kommunen.
Etter forvaltningsloven § 13 er opplysninger som «er underlagt taushetsplikt i lov eller i medhald av lov», unntatt for innsyn. Forvaltningsloven § 13 er den generelle bestemmelsen om forvaltningsorganers taushetsplikt, som bestemmer når forvaltningen plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det vedkommende tjenestemann blir kjent med gjennom arbeidet. Etter første ledd nr 2 gjelder denne taushetsplikten opplysninger om «tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår».
Så mye er den offensivt markedsførte valgfriheten altså verdt når det kommer til stykket. Kommersialiseringen av sykehjemsdrift som en handelsvare har førsteprioritet.
Kommentarer
Behandlingen av den tragiske hendingen med Jorunn Marie Bukkøy (som frøs ihjel på grunn av manglende forsvarlig omsorg i Oslo kommunes omsorg) dokumenterer at Oslos politikere mangler både innsikt og kompetanse, kanskje også nødvendig medmenneskeligh et?
Politikerne skyller vanligvis på administrasjone n eller hemmeligheter, som i dette tilfellet, uten å ta det ansvaret som de har påtatt seg ved å stille til valg.
Evnen og viljen til å ta ansvar synes våre "folkevalgte" i Oslo å være totalt blotte for! HVORFOR?
Etter å i flere år ha jobbet på sykehus og sendt pasienter videre til sykehjem er det liten påvirkning pasientene har på hvilket sykehjem de får fastplass på, nå snakker jeg om hvordan dette virker. Opplevelsen er at bestillerenhete n i svært stor grad er de som faktisk bestemmer fastplassen til pasienten/beboe ren. Pasienter med kognitiv svikt har naturlig nok begrenset egen forståelse av de valg som blir tatt, og blir ofte bare plassert på de ”minst” populære sykehjemmene, med mindre de har pårørende som står på for dem. Så har du kognitiv svikt og ingen pårørende eller dårlig nettverk ligger du tynt an.
En annen historie er når pasienter med fastplass har kommet inn med en akutt lidelse i spesialisthelse tjenesten, hvor jeg da møter enten pasienter eller pårørende som er misfornøyd med den plassen deres pårørende har, det er ikke lett å bytte plass.
Når det gjelder ansatt situasjonen er det flere ting å se på, en ting er dette med antall hoder, men også hva slags kompetanse hodene har, er det noen private sykehjem som fremdeles hente inn helsepersonell fra utlandet, med begrenset språkkunnskap som de betaler dårlig eller?
Er det mye pleieassistente r, mange av disse er veldig flinke og helsevesenet ville ikke klart seg uten dem, men hvor lenge og hva slags opplæring har de hatt, deler de ut medisiner? Er det nok annet kvalifisert personell tilstede, jeg tenker da sykepleiere/hel sefagarbeidere som tross alt kan veilede pleieassistente r samt ha det helhetlige ansvaret for pleien. Vi har ett par ting å jobbe med i høst og.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.