Eldreomsorg

Sykepleier: Pleiefaktoren ved sykehjemmene må økes

Sykepleier: Pleiefaktoren ved sykehjemmene må økes

Det er ikke lett for oss som har stor respekt for våre beboere å jobbe på sykehjem og fortsatt opprettholde yrkesmessig selvrespekt. Vi sliter hver dag med å rekke de aller viktigste oppgaver som daglig stell/hygiene, dobesøk, mat/mating, medisiner, legevisitt, samtaler/samarbeide med pårørende og sosial aktiviteter, understreker sykepleier Else Thøgersen Martinsen ved Midtåsen sykehjem.

"Jeg jobber som sykepleier på et av Oslos kommunale sykehjem. Jeg ble utdannet i 1992 og har siden jobbet i eldreomsorgen. Jeg brenner for de eldste i vår samfunn.

Det er ikke lett for oss som har stor respekt for våre beboere å jobbe på sykehjem og fortsatt opprettholde yrkesmessig selvrespekt. Spesielt når media går hardt ut mot pleietilbudet til sykehjemsbeboerne og skriver kritisk om ansatte.

Vi sliter hver dag med å rekke de aller viktigste oppgaver som daglig stell/hygiene, dobesøk, mat/mating, medisiner, legevisitt, samtaler/samarbeide med pårørende og sosial aktiviteter. I tillegg skal vi også utføre arbeidsoppgaver som IKKE har noe med sykepleie/pleie å gjøre. Dette er matlaging, bestille diverse varer, vanne blomster, tørke støv, vaske klær, være sentralborddame etter kl.15.30 osv osv. Oppgavene er uendelige!

Hver dag må vi prioritere noen oppgaver frem for andre og dette går alltid ut over våre beboere! Vi går hjem med dårlig samvittighet hver dag, og jobber MYE skjult overtid for å få gjort daglige oppgaver som det er for lite tid til i arbeidstiden; som f.eks dokumentasjon.

Vi som jobber har høy yrkesstolthet og ønsker det beste for våre beboere. Men med en pleiefaktor (vedtatt for 8-9 år tilbake) som ikke er realistisk for dagens sykehjemsbeboere er det ikke mulig å dekke alle grunnleggende behov hos alle.

Jeg vet at jeg uttaler meg på vegne av mange flotte og dedikerte kollegaer når jeg ber deg ta opp pleiefaktor med byråd Thorkildsen. En pleiefaktor som er helt utdatert i 2016! Hjemmesykepleien er blitt styrket og de legger ned sykehjem i Oslo. Det vil si at de få som får fast plass er meget syke, trenger omfattende pleie/medisinsk hjelp i hverdagen, hjelp til mat/mates og bred tverrfaglig tilbud under oppholdet.

Vi sliter med å beholde og ikke minst rekruttere nye sykepleiere til ledige stillinger. De sykepleiestudenter (3.års studenter) vi har hatt siden august sier at de ikke våger å søke jobb hos oss. De synes at ansvaret og arbeidsmengden er helt hårreisende. Ta dette videre til Thorkildsen.!!"

Hva tenker andre ansatte ved sykehjem, pårørende eller beboere?

Kommentarer   

+3 #1 Jan Fredrik Myrvold 29-11-2016 07:02
Vi må nok snart begynne å betrakte "omsorg" som et eget studium og utdype dette mere. "Omsorgsevne" burde bli et begrep. Dette er et stort og meget omfattende tema..
+2 #2 Navn Navnesen 29-11-2016 08:44
Kommer aldri til å skje. Refrenget fra kommunepolitike re og lederlinje i pleie og omsorg er at vi får mer å gjøre med samme midler, så vi må "tenke nytt". Pleiefaktoren må helt klart skjermes. I Bærum kommune, som jeg vil tro har relativt lik pleiefaktor som andre, er det ikke uforsvarlig, men alle har skjært inn til beinet og det har nådd en smertegrense nå. Kortvakter, ikke sykepleier på topp, osv. Man burde helt klart øke pleiefaktoren litt og ha en standard man er garantert, f eks 2 pleiere på 8 beboere på dagvakt (somatisk avdeling), ingen kortvakter, og sykepleier på topp to ganger i uka. Mer enn det har man ikke noe å vinne på.
+9 #3 Tron-Eilert Holst-Pedersen 29-11-2016 13:40
Det Else Thøgersen Martinsen her skriver kan jeg bare skrive under på!
Du mener å uttale deg på vegne av mange flotte og dedikerte kollegaer - og det har du rett i! Du gjør det!
Jeg tror at alle med faglig innsikt og med en genuin omsorg for våre beboere støtter deg 100%!
Det er svært viktig og riktig det du skriver og jeg håper av hele mitt hjerte at dette blir tatt på alvor!
Tusen takk for et flott initiativ!
+2 #4 Bård Langseth 29-11-2016 15:48
Hei Else Thøgersen Martinsen. På en måte beundrer jeg dere som gjør en kjempejobb for de gamle. Jeg er også sykepleier og har kjent det samme på kroppen helt til jeg oppdaget at vi ble bare mer og mer preteritum opp i et hjørne. Så blir jeg trist og sinna når jeg leste at du kompenserer jobber ubetalt, i det stille på din fritid. Det er god musikk for politikerne for da vet de at du kan presses enda litt til. Når du tar ansvaret for noe du ikke har ansvar for, vil du, om ikke lenge, møte " veggen " . Risikoen for å skade din egen helse tenker jeg er å dra det for langt med å ta ansvar. Jeg råder dere til å slutte / ta ut langtids sykemelding på likt og be politikerne komme og overta siden de har ansvaret. Husk at du / dere må slutte å ta alt dette ansvaret. Jo lenger dere står i dette jo mer usikre blir dere på om dere gjør en bra nok jobb. Det dere utsetttes for nå er hjernevasking de lux. Mitt valg var å slutte fordi en ødelagt helse kan ikke kjøpes tilbake.
#5 Bård Langseth 29-11-2016 15:51
Jeg vil legge til at arbeidituasjone n deres kommer aldri til å bli bedre. Det mest sannsynlige er at dere blir presset ytterligere og samtidig bedt om å ta ansvar for de syke og gamle.
+1 #6 Unni Fonneland 29-11-2016 16:18
Hei til kollega Else, og kollega Trond lenger ned her. . Støtter hvert ord her. Og kan tilføye at på natt er det en , altså 1 sykepleier som skal ha oversikt over og alt overordnet ansvar for 96 pasienter, mange svært syke og demente.. Det skjer mye om natten. VI har ingen lege å konsultere, vi må ringe Legevakt som alle andre. Vi har ut over den ene sykepleieren, en hjelpepleier eller ufaglært pleieassistent i hver etasje, (altså med asvar for 32) bortsett fra på de 4 dementpostene. hvor det er 2 på natt, altså en på 2 lukkede demensposter. At det bygges ned sykehjemsplasse r er skandaløst. HJEMMETJENESTE KAN ALDRI ERSTATTE EN INSTITUSJONSPLA SS FOR SVÆRT MANGE AV DE ELDRE.
+3 #7 Tron-Eilert Holst-Pedersen 29-11-2016 23:17
Det er vanskelig å forstå at pleiere i praksis ofte må stå alene med alt for store utfordringer, der de umulig er i stand til å ivareta samfunnets etiske krav, mål og forventninger hva gjelder pleien av våre gamle og syke. Ikke sjelden er pleieren ung og uerfaren, ikke sjelden med begrensede språkferdighete r eller begge deler.
Hva som skjer på vakt når pleier er alene i vanskelige og krevende situasjoner med alt for mange oppgaver og med uro, angst og aggresjoner, der han eller hun selv er redd og usikker og på ingen måte er i stand til å takle situasjonen på en verdig og tilfredsstillen de måte - det får samfunnet i de aller fleste tilfeller aldri vite, siden mange beboere på våre sykehjem lider av en langt kommen demenssykdom og ikke er i stand til å tale sin egen sak! Hvem kan forsvare det? Hvem tar ansvaret?
+1 #8 Jørn Hokland 30-11-2016 17:07
Samfunnet trenger hender mens befokningen tar stadig høyere utdanning og står i arbeidsledighet skø. Underlig.
+1 #9 Unni Vestbye 30-11-2016 17:53
Støtter tidl innlegg fullt ut - men har ikke stort håp om bedring. Har ca 30 års fartstid i kommunehelsetje nesten og tror aldri det tidligere har vært så stort arbeidspress på pleiere i eldreomsorgen. Flere må sette ned foten - stå fram med hvordan det er mange steder. selvfølgelig er det mye bra men et hjelper ikke der hvor kvaliteten må bedres. Det opprettes Facebook sider og viser hvor fint det er men hverdagen for de fleste beboere på sykehjem har store mangler.

You have no rights to post comments