Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert tirsdag 06. desember 2016 04:32

I går la Fagforbundet i Oslo fram en veldokumentert rapport om Oslos eldreomsorg. I oppsummeringen heter det bl.a:

"Sykehjemsetatens utvikling frem til i dag, viser at den politiske styring av etaten ikke er helhetlig. En rekke vedtak og måltall har motstridende interesser, som blant annet måltallene som omhandler korttids- og rehabiliteringsplasser, og hvordan disse finansieres.

Bestillerkontorene i bydelene lar seg i stor grad styre av økonomiske hensyn. Med den nye finansieringsmodellen ønsket man å skape et incitament til at bydelene skulle utvikle egne tilbud innen pleie og omsorg til sine innbyggere, istedenfor å skape et incitament for bydelene til å fatte korrekte vedtak, og tilby sine innbyggere den omsorgen de har behov for.

Eldreomsorgen i Oslo er også styrt av påstanden om at eldre vil bo hjemme lengst mulig. Dette er en påstand som er høyst problematisk, og møter lite motstand i den politiske verden. Ingen omsorg kan erstatte den døgnkontinuerlige pleien man får ved et sykehjem, heller ikke det sosiale felleskapet som finnes der.

Fagforbundet Oslo mener  at Sykehjemsetaten ikke er bedre rustet til å møte de endringene som Oslo kommune legger opp til, enn det bydelene var før opprettelsen av etaten. Den er svært sensitiv for endringer i bestillinger fra bydelene, samt at den ikke evner å få en helhetlig tankegang når det gjelder kvalitetsutvikling og avviksrapportering. Det er helt klart at etaten blir styrt hovedsakelig ut i fra økonomiske hensyn, og dette er en kultur som sitter igjen etter 18 år med blåblått styre i Oslo kommune, der man har sett på eldreomsorgen som tjeneste som kan styres ut i fra et markedsstyringsprinsipp.

Oslo kommune ønsker å putte brukeren, beboeren og pasientene i sentrum. Tanken er vel og bra, men når politikken skal settes ut i livet, gjøres det med tiltak som setter budsjettet og pengesekken i sentrum, med argumentet om at de eldre skal bo hjemme lenger. Dette ser man spesielt med tanke på styringen av bydelene. Man har valgt seg et fremtidsbilde i Oslo kommune som passer best med den finanspolitikken som føres. Lavest mulig omsorgsnivå er at de eldre klarer seg selv i sitt eget hjem (les: omsorg+), så da satser de på det."

Les hele rapporten på linken nedenfor.

Oppsummering av rapporten:

Gjennomgangen av Sykehjemsetatens utvikling frem til i dag, viser at den politiske styring av etaten ikke er helhetlig. En rekke vedtak og måltall har motstridende interesser, som blant annet måltallene som omhandler korttids- og rehabiliteringsplasser, og hvordan disse finansieres.

Bestillerkontorene i bydelene lar seg i stor grad styre av økonomiske hensyn. Med den nye finansieringsmodellen ønsket man å skape et incitament til at bydelene skulle utvikle egne tilbud innen pleie og omsorg til sine innbyggere, istedenfor å skape et incitament for bydelene til å fatte korrekte vedtak, og tilby sine innbyggere den omsorgen de har behov for.

Eldreomsorgen i Oslo er også styrt av påstanden om at eldre vil bo hjemme lengst mulig. Dette er en påstand som er høyst problematisk, og møter lite motstand i den politiske verden. Ingen omsorg kan erstatte den døgnkontinuerlige pleien man får ved et sykehjem, heller ikke det sosiale felleskapet som finnes der.

En gjennomgang av den strategiske boligplanen for eldre viser videre hvor Oslo kommune tenker eldreomsorgen skal være i 2026. Den forsøker å gi et bilde om at flere vil motta heldøgnstilbud ved hjelp av en utvidelse av Omsorg+ leiligheter. Det er problematisk at Oslo kommune sidestiller sykehjemsplass med Omsorg+ leiligheter. Dette er også poengtert i Fagforbundet Oslos høringssvar til boligplanen.Boligplanen gir oss også en oversikt over hvilke sykehjem som må regne med å flytte på seg grunnet rehabilitering, og hvilke sykehjem som står i fare for å bli avviklet fordi de er «uegnet for rehabilitering.»«Oslostandarden for Sykehjemsetaten», og «Digitaliseringsstrategien 2016-2019» viser hvordan Sykehjemsetaten tolker og styrer ut i fra den overordnende politikken fra Oslo kommune. Den viser en stor tro på velferdsteknologi, og hvordan dette vil øke kvaliteten, men ikke minst effektiviteten i fremtidens sykehjemstilbud.

Den overordnede politikken, samt etatens eget syn på det fremtidige tilbudet den skal yte, påvirker også de ansatte. Fagforbundet Oslo mener det er mangel på et helhetlig blikk og fremtidsvisjon for hva de eldre har behov for i fremtiden, og hva slags arbeidskraft vi trenger. Dette, sammen med mange andre utfordringer gjør at etaten har store problemer med å løse deltidsproblematikken.

Videre viser rapporten at det ikke er noe enhetlig bruk av kvalitetslosen i de ulike sykehjemmene. Det er en stor forskjell på rapporterte avvik hos de ulike sykehjemmene, som viser at det er stor forskjell på bruke av kvalitetslosen. Derfor er det vanskelig å måle kvaliteten og utføre kontroll over de ulike sykehjemmene.

I sin helhet mener Fagforbundet Oslo at rapporten har vist at Sykehjemsetaten ikke er bedre rustet til å møte de endringene som Oslo kommune legger opp til, enn det bydelene var før opprettelsen av etaten. Den er svært sensitiv for endringer i bestillinger fra bydelene, samt at den ikke evner å få en helhetlig tankegang når det gjelder kvalitetsutvikling og avviksrapportering. Det er helt klart at etaten blir styrt hovedsakelig ut i fra økonomiske hensyn, og dette er en kultur som sitter igjen etter 18 år med blåblått styre i Oslo kommune, der man har sett på eldreomsorgen som tjeneste som kan styres ut i fra et markedsstyringsprinsipp.

Felles for alle dokumentene fra Oslo kommune, som denne rapporten bygger på, er at de ønsker å putte brukeren, beboeren og pasientene i sentrum. Tanken er vel og bra, men når politikken skal settes ut i livet, gjøres det med tiltak som setter budsjettet og pengesekken i sentrum, med argumentet om at de eldre skal bo hjemme lenger. Dette ser man spesielt med tanke på styringen av bydelene. Man har valgt seg et fremtidsbilde i Oslo kommune som passer best med den finanspolitikken som føres. Lavest mulig omsorgsnivå er at de eldre klarer seg selv i sitt eget hjem (les: omsorg+), så da satser de på det.