Eldreomsorg

Hovseterhjemmet: Pårørende ber kommunen gripe inn

Hovseterhjemmet: Pårørende ber kommunen gripe inn

Forleden dukket en alvorlig melding opp i Rådhusets postjournal fra pårørende til en sykehjemsbeboer:

«Jeg har en slektning midlertidig på Hovseterhjemmet, avdeling Økern {120+20 pasienter). Et privat sykehjem i regi av UNICARE-kjeden. Jeg er dypt sjokkert over det jeg så der, og håper kommunen raskt kan foreta en uanmeldt inspeksjon.»

Fra noe av det hun reagerte på:

«Lukt av urin ved inngang til avdeling oppe. Lange korridorer, et enormt og ukoselig spiserom.

40 pasienter i hver avdeling, gamle og syke, alle serveres middag samtidig. Høyt støynivå. Lite oppmerksomhet fra de ansatte. De virrer rundt, men ingen setter seg ned og hjelper på bordene!

De ansatte har ikke skilt som er klart merket med navn og tittel. Mange ansatte, men flere ved bordet jeg satt fikk liten eller ingen oppmerksomhet. En eldre dement mann uten språk satt alene uten oppmerksomhet i den tiden jeg var der, 1,5 timer. Han sugde på en tom kopp.

Klaging ved bordet jeg satt om at det ikke er noen informasjon om hvor pasienter skal etter dette for de fleste midlertidige oppholdet. De jeg snakket med virket ikke demente, men hadde gitt opp å få noe informasjon.

Etter middag trilles alle ut til en enkelt TV som står i et ukoselig fellesområde. Flere ga uttrykk for at de ønsket TV på rommet, men flere hadde ikke fått dette installert.  En beboer hadde hatt tv-en stående på gulvet i tre uker. En annen hadde fått TV opp på veggen, men den virket ikke.

Alarmen går stadig i gangen, det blinker og piper, en gammel pasient ligger med sonde i nesen og ser redd ut. Jeg informerer en av de ansatte, og spør hva det er. Hun sier, det er vel noen som vil oss noe, og fortsetter uforstyrret med det hun holdt på med. Pasienter velter glass, mister bestikk på gulvet. Ingenting skjer.

Det står oppslag om smittsom oppkastsyke overalt, og jeg forsøker å vaske meg i en spring på kjøkkenet, ikke vann. Bruker desinfeksjonsmidler i stedet. En pasient klager over at kniven er skitten, noe den var. Får ikke ny. Jeg gir henne min, da min slektning ikke er sulten likevel. Jeg gir en ansatt beskjed om at min slektning må mates, hun stiller seg stående opp ved siden av skjærer opp maten, men min slektning har mistet appetitten. Hun har gått ned flere kilo, spiser og drikker lite, ingen følger med på hva pasientene får i seg.»

Les hele brevet nedenfor. Jeg er trygg på at byråd Inga Marte tar slike henvendelser svært alvorlig, og - om nødvendig - setter inn tiltak. Unicare er velkommen med sin kommentar.