Eldreomsorg

Oslo: Demensomsorgen må styrkes

Oslo: Demensomsorgen må styrkes

Bystyret har diskutert demensomsorgen i Oslo, på initiativ fra Fr.Ps Aina Stenersen. Det er så bra at Aina Stenersen er engasjert i demensomsorgen i Oslo.

Men kvalitet og dimensjonering av botilbud for dem med demens er selvsagt ikke avhengig av hvorvidt tilbudet drives av det private og kommersielle Unicare eller av Oslo kommune. Eller krav om at tilbudet gis på en spesiell adresse.

Det er fagfolka som gjør jobben, og representerer kvaliteten, uansett hvem som betaler lønna deres. Løsningen for Manglerudhjemmet må sees i sammenheng de øvrige utbygginger av demensomsorgen i Oslo.

For demensomsorgen er så mye mer enn Manglerudhjemmet. Det har skjedd mye siden Fr.P. satt med eldrebyråden.

Det aller viktigste er kanskje demens-teamene: Faste hjelpere, som personer med demens kjenner igjen, skal gi de eldre større trygghet. Og hjelperne kan lettere fange opp endringer i atferden hos brukeren. I løpet av fjoråret etablerte alle bydeler egne demensteam med hjemmehjelpere som følger opp sine faste pasienter.I den sammenheng er det et viktig mål at Oslos hjemmetjenester innen utgangen av neste år skal være styrket med 500 stillinger i tjenestene som er viktigst for at folk skal kunne få mulighet til å bo hjemme.

Byrådet er i ferd med å etablere 100 nye boliger spesielt tilrettelagt for mennesker med kognitiv svikt. Vi snakker om prosjekter som det i Welhavens gate i bydel St. Hanshaugen, der kommunen tar i bruk velferdsteknologi for å gi eldre med demens større frihet og selvråderett i eget liv.

Selv synes jeg planer for de såkalte demenslandsbyer, etter mønster fra Nederland, er spennende. Dronning Ingrids Hage på Lille Tøyen skal stå ferdig med 130 plasser i 2021, og det arbeides med et tilsvarende konsept på Furuset med 110 plasser.

Det er nødvendig å understreke at gode demens-tilbud forutsetter at bydelene har anstendige økonomiske driftsrammer. Der er det en markant forskjell i dette bystyret mellom borgerlige partier som struper bydelsøkonomien for å kunne unngå eiendomsskatt, og de rødgrønne som prioriterer velferd framfor skattekutt.

Så er det selvsagt slik at vi alltid kan gjøre mer og arbeide bedre. For at kommunen skal kunne ivareta folks behov på en best mulig måte og for at vi skal få mest mulig ut av fellesskapets innsats, må vi hele tida utvikle nye måter å jobbe på og ta i bruk nye og kloke løsninger. Det er derfor bra at kommunen har et utstrakt samarbeid med ideelle og frivillige aktører som utfordrer oss og bidrar med nye ideer og bedre løsninger. Sammen med kommunens egne kloke hoder bidrar de til at Oslo også i framtida skal ha et best mulig tilbud til mennesker med demens. For er det én ting jeg er sikker på som SVer, så er det at jeg aldri vil være tilfreds med et byråd som hviler på sine laurbær.

Til avslutning bare et tema: For to måneder siden forsvant den demente 76-årige Håkon Olsen fra Madserud sykehjem, og på tross av omfattende leteaksjoner har politiet og andre aktører ikke klart å finne ham.  En tragisk hendelse, men ikke unik.  Politiet i Oslo sier de opplever at demente forsvinner fra sine hjem eller institusjoner ukentlig. Arbeidet med å finne dem igjen krever store ressurser. Hadde Håkon Olsen vært utstyrt med GPS ville han vært funnet i løpet av noen timer. Jeg mener vi er nødt til å endre vår holdning til bruk av ny teknologi som GPS i situasjoner som dette.


Kommentarer   

0 #1 Trond Andresen 27-09-2018 08:45
GPS har blitt unødig forhindra av i denne sammenheng unødige "personvern"-be kymringer. Personvern er generelt sett viktig, men det har oppstått en slags ideologisk personvern-indu stri som mediene ligger flate for. Journalistene elsker "personvern" og klarer ikke å være kritiske til ropene på "personvern" i alle sammenhenger, også der hvor det er kontraproduktiv t..

Denne ukritiske medie-støtten fører f.eks. til en byråkratisk arroganse uten sidestykke i Datatilsynet. Se fotnote.

Og det gjør det mulig å få politisk sensurert sosiale medier med NATO-bistand (Atlantic Council som nå er hyra inn av facebook som sensur-instans) fordi dette helt misvisende og antagelig tilsiktet sauses sammen med sosiale mediers (reelle) synder når det gjelder personvern.

Politikere - ikke minst i EU - bruke personvern til å bruse med sin politiske fjær, noe som resulterer i f.eks. følgende*. Merk deg spesielt den pavelige tonen til datatilsynets talsperson.
_____
khrono.no/.../238187
0 #2 Sigrid Olaussen 27-09-2018 08:48
Risikoen blant de hjemmeboende demenssyke er enda større! Og det er tragisk at vi har stelt oss slik at vi MÅ bo hjemme når vi er multisyke og hjelpeløse.... redde og fortvilte.
Når vi ikke klarer å sikre beboerne på sykehjem, der det er ansatte på vakt døgnet rundt, så burde "bildet" være enkelt å oppfatte.
0 #3 Leif Alnes 27-09-2018 10:06
Det er kanskje en ting som er viktigere enn holdning: HANDLING! Det er for lett å skylde på personvern, innkjøpsordning osv i stedet for bare å ordne det. Det er også viktig å gjøre sporingsutstyr tilgjengelig for folk som ennå ikke er kommet på institusjon
0 #4 Per Morten Jørgensen 27-09-2018 18:18
Der hvor det trengs innsats er mot dem med tidlig demens. I dag virker det som det som er nødvendig er ressurssterke pårørende som selv har lest Helsedirektorat et veileder. Det er behov for koordinering av hjemmetjeneste, sykepleie, praktisk bistand, fastlege, ulike deler av spesialisthelse tjenesten (somatikk og psykiatri), NAV og hjelpemiddelsen tralen og ulike private leverandører (tele, hørsel, mat, bank mm ). Dette fikser ikke kommunen så man er prisgitt pårørende.
0 #5 Tore Bareksten 28-09-2018 20:41
Det er lenge siden rike pårørende selv kjøpte gps til demente foreldre, enten i form av telefon, klokke eller armlenke. Det ville være naturlig om offentlige instanser fikk bruke samme virkemidler som privatpersoner.

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode