|
Funksjonshemmede
|
|
onsdag 16. mai 2012 19:01 |
TT-avhengige Ann Karin Fronth sendte meg i går denne mailen:
"Jeg er frustrert over Samres. I går, 14. maiskulle jeg hentes på Malmøgaten Aktivitetssenter kl. 14.00. Da bilen ikke kom ringte vi og etterlyste den, og fikk da beskjed om at det skulle komme bil kl. 14.40 da det var blitt problemer med bilen som opprinnelig skulle hente meg. Jeg fikk beskjed om at da jeg er gående skulle jeg hentes sammen med 2 andre rullestolbrukere. Jeg er da ikke gående. Hvor har Samres fått disse opplysningene fra? Jeg bruker elektrisk rullestol og jeg gjør ikke det for morro skyld, men som en dyd av nøvendighet.
I går gikk jeg glipp av svømmetimen min pga. at jeg ble hentet for sent. Jeg har uttallige eksempler på at Samres ikke oppfyller kravene som stilles til dem. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg er blitt hentet for sent og ikke kommet presis til avtaler jeg har hatt.
Nå har det gått så langt at jeg slutter på Malmøgaten Aktivitetssenter, pga. av alt rotet som Samres steller i stand for brukerne.Jeg er oppgitt og forbanna. Noe må gjøres med Samres. Vi er lei av å bli behandlet som annenrangs borgere."
TT-tjenesten skal sikre bevegelseshemmedes deltakelse i samfunnet, bl.a. til et viktig aktivitetssenter som Malmøgata. I dag har vi ikke TT-tjeneste som sikre dette, og Byrådet er dessverre ikke i stand til å være den profesjonelle innkjøper som stiller nødvendige krav til eksterne leverandører av tjenester. |
|
|
Funksjonshemmede
|
|
torsdag 03. mai 2012 07:21 |
Arbeidslinja. Det høres jo så bra ut, på papiret. I alle fall dersom man ikke havner uti den fella Erna Solberg ønsker å legge, og som betyr at ikke-arbeidsføre kan måtte leve for 70 kroner dagen.
Hovedproblemet er jo ikke at folk ikke vil jobbe. Tusener av funksjonshemmede står i en kø for å få jobb, men vi har ikke et arbeidsliv som i tilstrekkelig grad slipper dem til. Bystyret vedtok i 2009 en «målsetting om at 5 % av alle nyansatte i de neste to årene skal være personer med nedsatt funksjonsevne». Men Byrådet har ikke peiling på hvordan det har gått.
Dette er ikke godt nok, skriver jeg blant annet i Dagsavisen i dag.
|
|
Funksjonshemmede
|
|
mandag 30. april 2012 02:54 |
Jeg innledet lørdag på årsmøtet i Norges Handikapforbunds Osloavdeling. Og begynte min innledning slik:
"Det er alltid hyggelig å møte Handikapforbundet. Dere – framfor noen – levendegjør det aller beste politiske slagordet jeg kjenner: «Ulike mennesker – like muligheter.» Dette slagordet minner meg på en god måte på at mennesker har forskjellig utgangspunkt og forutsetninger. Og for at hver enkelt av oss skal få et mest mulige likeverdig liv, kreves det forskjellsbehandling. Det kreves forskjellsbehandling for å få resultatlikhet."
Les hele innledningen nedenfor
|
|
|
Funksjonshemmede
|
|
lørdag 14. april 2012 02:26 |
Universell utforming av IKT skal også omfatte kommunens arbeidstakere, presiserer Byrådet. Med denne avklaringen i bunnen har kommunen det beste utgangspunkt for å gi sine arbeidstakere med funksjonsnedsettelser gode rammer for et godt fungerende fysisk arbeidsmiljø. Med et slikt utgangspunkt styrkes også mulighetene for en vellykket individuell tilrettelegging i tilfeller der universell utforming ikke er mulig. Skal de gode intensjonene omsettes i praksis, må de imidlertid nedfelles i innkjøpsregler og konkrete funksjonskrav.
Som en stor arbeidsgiver og organisasjon, vil Oslo kommune ha grupper av ansatte med tilretteleggingsbehov, for eksempel synshemmede. Men slike tilrettelegginger er ofte fordyrende, ustabile og de bidrar i mange tilfeller til at synshemmede arbeidstakere ikke kan utføre alle arbeidsoppgaver som naturlig skulle tilfalle stillingene de innehar. Vi vil derfor understreke at det helt fra planleggings- og anskaffelsesfasen må stilles krav om at IKT-systemer og løsninger skal være universelt utformet. Økonomisk vil det også i de fleste tilfeller lønne seg å gjøre IKT-systemer og løsninger universelt utformede. Videre vil en solid universelt utformet IKT-plattform gjøre individuelle tilpasninger betydelig lettere og mindre omfattende.
Organisasjonen Synshemmede Akademikere har kloke innspill på temaet.
|
|
Funksjonshemmede
|
|
fredag 13. april 2012 02:20 |
Det er en menneskerett å få lov til å bosette seg hvor man vil her i landet, også for den som er avhengig av omfattende offentlig bistand, som sykehjemsplass, hjemmesykepleie, brukerstyrt personlig assistent m.v. Men enkelte er helt avhengig av trygghet for at man faktisk får sykehjemsplass eller BPA dit man flytter før flyttingen kan skje, og før man kjøpe bolig eller juridisk underskrive en boligleieavtale.
Stine Machlar er ei sånn dame. Hun henvender seg derfor til bydeler i Oslo og spør: "Finnes det noen bydeler/kommuner som er villig til å innvilge 126 timer med BPA i uken slik at jeg kan få leve et liv der det er tillatt å bli syk og mulig å ta eksamen? Er jeg velkommen i deres bydel/kommune? Dette er å betrakte som en forhåndssøknad om BPA, da min personlige situasjon er slik at jeg ikke på ny kan risikere å flytte til en ny bydel uten på forhånd å ha sikret at jeg får tilstrekkelig BPA."
Men Oslos bydeler nekter å forholde seg til spørsmålet. Som bydel St. Hanshaugen skriver: "Bydel St. Hanshaugen kan dessverre ikke behandle denne søknaden. Søker må oppholde seg i kommunen (her bydelen) før søknad kan behandles jfr. Helse- og omsorgstjenestelovens § 3-1 skal kommunen sørge for at du som oppholder deg i kommunen, tilbys nødvendig helse- og omsorgstjenester." Oslos bydeler mener altså at Stine må flytte på måfå, og først etter at hun har flyttet få den fatale erfaring at hun ikke får tilstrekkelig hjelp. Det har Stine prøvd en gang før, når hun valgte bydel Nordre Aker, og valgte feil. Hun kan ikke gjøre dette en - eller 14 - ganger til.
Men bydelene praktiserer loven galt, for departementet har i rundskriv til landets kommuner uttalt: «Departementet har ... kommet til at i de tilfeller hvor muligheten til å gjennomføre flyttingen forutsetter at tilflyttingskommunen behandler søknaden og fatter vedtak før søkeren faktisk flytter, kan en kommune ikke avvise eller avslå en søknad om tjenester med den begrunnelse at vedkommende ikke bor eller oppholder seg i kommunen på søknadstidspunktet." |
|
|
|
|
|
|
Side 1 av 40 |