Funksjonshemmede

Omsorgsboliger for utviklingshemmede på Røa

Omsorgsboliger for utviklingshemmede på Røa

Bydelene har meldt inn konkret behov for 153 såkalte samlokaliserte boliger, hvorav av de aller fleste med delvis bemanning eller med døgnbemanning. Når det derfor nå er startet bygging av åtte tilpassede boliger på Røa så heier jeg på det. I den nye boligblokken blir det åtte boliger og fellesarealer, samt en personalbase. Boligene får også grønttak og skal tilfredsstille passivhusstandard.

– Bydelen er glad for å få på plass nye, moderne og funksjonelle samlokaliserte boliger for utviklingshemmede i Røahagan, sier Anne Lexow, avdelingsdirektør ved avdeling bo- og dagtilbud i Bydel Vestre Aker. – Bydelen har per i dag tolv andre boliger. Enkelte av disse er gamle og uhensiktsmessige for målgruppen, og vi ser for oss at det vil bli utskiftninger i den gamle boligmassen, forteller Lexow.

Hun legger til at bydelen har lang erfaring med å gi tjenester til beboere i samlokaliserte boliger. – Boligene vil være bemannet hele døgnet, og de ansatte har kompetanse i og erfaring fra arbeid med utviklingshemmede.

Fremtidig beboer, Peder Godager, har ventet lenge på et nytt botilbud som dette.

Han er godt kjent i området og har flere ganger vært nede ved byggetomten for å se om Boligbygg har begynt å grave. Nå er ventetiden endelig over og byggingen av hans fremtidige bolig er straks i gang. Entreprenøren er i gang med prosjekteringen og den fysiske byggestarten forventes å bli i mars-april.

– Planene i Røahagan er veldig fine, og vi har turvei ned dit her hjemmefra. Det blir stor forandring fra der Peder bor i dag, sier faren Tor.  – Også blir det mye lysere, finere og grønnere. Det er gøy å komme inn i noe nytt, og man er jo gjerne litt mer bevisst på sine ønsker som 34-åring enn som 20-åring, smiler faren. Peder nikker enig. Han har bodd 13 år i sin nåværende bolig, og de siste seks årene har familien arbeidet for å finne en ny tilpasset bolig til ham.

Les mer under "les mer."

Utviklingshemmede Tobias sin bolig: Foreldre tok selv grep, der det offentlige sviktet

Utviklingshemmede Tobias sin bolig: Foreldre tok selv grep, der det offentlige sviktet

Jørn H. Eriksen er far til Tobias som er en ung mann med utviklingshemming. Tobias har syndromet frontonasal dysplasi, en midtlinjedefekt, med brudd i corpus callosum, som er koplingen mellom høyre og venstre forhjerne. Det innebærer blant annet en forsinkelse fra impuls til handling.

Tobias bor nå på Nordre Ammerud gård, i et bofellesskap for 10 utviklingshemmede i Grorud bydel. Han flyttet inn i september 2015. Tobias eier sin egen leilighet. Han har dermed krav på omsorg i sin egen kommune og bydel. Bydel Grorud har ansvaret for omsorg og aktivitet for alle 10 beboere. Omsorgen organiseres i bygget der de bor.

Som Jørn skriver: "At Tobias har egen bolig er det ikke det offentlige tilbud som skal takkes for. Det var en lang og krevende kamp som mange har kjempet sammen." Han mener at hovedproblemet er at "kommunene ikke har plikt til å skaffe bolig. Man skal bare «medvirke til», og det betyr i praksis at man ikke trenger å medvirke til. Det finnes et utall av initiativ og forslag, av utredninger og utvalg der gode intensjoner knyttet til bolig uttrykkes. Det hjelper lite når rådmenn og politikere ikke er forpliktet."

Og Jørn legger til: "Jeg er bedt om å fortelle om et initiativ som er løsningen for noen av oss; bygging av boliger etter privat, eller i praksis foreldrenes initiativ. For oss og mange andre var dette den eneste veien til bolig. Ventelistene var lange og er egentlig ei lureliste. Så oppnådde vi en annen stor fordel. Tobias eier sin egen leilighet. Han og vi foreldre har trygghet for at kommune og bydel ikke kan komme til å gjøre «andre prioriteringer». Det er sjelden vare at utviklingshemmede blir kastet ut eller flyttet på, men vissheten om at så ikke kan skje har en uvurderlig betydning for oss! Vi er glade og fornøyde, et viktigere innsats enn å sikre Tobias bolig kan jeg ikke bidra med her i livet. Samtidig er jeg bekymret for andre, ventelistene er lange, behovet er stort, interessen fra politisk hold begrenset og gjennomføringsviljen fraværende."

Denne bloggen gir plass til folk som sloss for rettferdighet, også de som geniunt mener det offentlige tilbudet er utilstrekkelig. Jørn er det all grunn til å lytte til.

Les mer under "les mer."

Utviklingshemmede: Klokt KS-vedtak

Utviklingshemmede: Klokt KS-vedtak

Det ble et godt resultat ved KS hovedstyre sin behandling av høringsuttalelsen til «NOU 2016:17 «På lik linje: åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming». KS er kommunesektorens organisasjon. Alle norske kommuner og fylkeskommuner er medlemmer.

Det er en prinsipielt svært viktig forskjell på KS sin administrasjon anbefaling om at hovedstyret skulle vedta at «det er problematisk at en gruppe mennesker med en type funksjonshemming gis særrettigheter,» til det som ble det faktiske vedtak i hovedstyret: «KS ser at det er riktig at ulike mennesker behandles ulikt for å oppnå likeverdig resultat.»

Jeg utfordret her på bloggen fagfolk, enten de er utdannet eller fått kompetansen som bruker, til å komme med innspill på hva som burde være mine synspunkter/forslag ved behandlingen i hovedstyret. Det kom mange kloke innspill.

Og resultatet står referert slik i KS hovedstyre sin protokoll:

"Forslag fra redaksjonskomite med følgende representanter: Mette Gundersen AP, Jonni Solsvik H, Jenny Følling SP og Ivar Johansen SV:

1. KS ser behovet for en ekstra innsats på dette feltet, for å gi funksjonshemmede tilfredsstillende tjenester.

2. KS mener det er utfordrende at det foreslås nye regler, som allerede følger av dagens lovverk, men hvor gjennomføringen er krevende.

3. KS ser at det er riktig at ulike mennesker behandles ulikt for å oppnå likeverdig resultat.

4. KS beskriver i sin høringsuttalelse hvordan utvalgets forslag kan støtte opp under, og styrke, det arbeidet som gjøres i kommunene overfor mennesker med ulike funksjonsnedsettelser.

5. KS beskriver i sin høringsuttalelse konsekvensene NOU-ens innhold vil få for kommunal sektor, og særlig peke på behov for å styrke kompetanse og økonomi til sektoren for å løfte arbeidet innenfor dette feltet.

6.Konsekvensene av forslagene må gjennomgående vurderes også for andre grupper med nedsatt funksjonsevne."

Dette ble enstemmig vedtatt som føringer for hvordan KS sin høringsuttalelse skal utformes.

Jeg mener dette ble et bra kompromiss!

Kjærlighetsstien, for alle?

Kjærlighetsstien, for alle?

Kjærlighetsstien (St. Hanshaugen/Oslo) skulle få "universell utforming og tilgjengelighet for alle", het det i anbudsutlysningen:

"Anskaffelsen gjelder oppgradering av Kjærlighetsstien slik den er prosjektert. Bymiljøetaten har ansvar for å sikre trygge gang- og sykkelveier, og tilrettelegge for universell utforming og tilgjengelighet for alle. Oppgraderingen skal sikre en sti som oppleves attraktiv for byens brukere, ved å gjøre stien lysere og mer tilgjengelig for myke trafikanter med en tilfredsstillende universell utforming."

Fride Eeg-Henriksen skriver i en henvendelse til bydel St. Hanshaugen blant annet dette:

"På mange måter har Kjærlighetsstien blitt riktig fin etter rehabiliteringen.

Men det er nok flere enn meg som ble skuffet da de oppdaget at rampen nederst i stien er så smal. Det vil dermed verken være mulig å bruke denne turstien for brukere av elektrisk rullestol, eller for dem som triller en litt bred barnevogn. Rampen er nemlig ca 75 cm bred på det smaleste (se venstre side av stien på vedlagte foto, jeg har målt bredden på 2-3 punkter). Det blir for snaut for eksempelvis en Permobil (74 cm bred), og en ”søskenbarnevogn” med 77 cm bredde.

Det er dermed vanskelig å se at den nye Kjærlighetsstien er tilfredsstillende universelt utformet, slik den skulle vært ikke minst på bakgrunn av utlysningen i sin tid.

Frides utfordring til bydelsutvalget er: "Mitt spørsmål til Bydelsutvalget er nå om det så snart som mulig kan vurderes om det er mulig å utvide eksisterende rampe i bredden på bekostning av trappen, slik at elektriske rullestoler og litt brede barnevogner kan passere. Jeg vil utfordre dere til å ivareta interessene til de av bydelens innbyggere som er avhengig av universell utforming for å kunne ta bruk gode tilbud som dette, og ta saken opp med Bymiljøetaten og Byrådet."

En betimelig henvendelse.

Omsorg+ må være tilgjengelig også for yngre

Omsorg+ må være tilgjengelig også for yngre funksjonshemmede

Hanne har sendt meg denne henvendelsen:  

"Jeg jobber som BPA med en mann med ... som er 39 år. Han er nå så kognitivt svekket at han trenger trygghet og å flytte til et sted han er trygg.

Jeg er sammen med mor, bestillerkontoret i bydelen, fastlegen, m.fl. i prosessen med å finne et sted for han å bo. Det er i denne prosessen jeg har oppdaget at tilbudet avhenger hvor i byen du bor.

Noen bydeler har omsorgsboliger for mennesker under 67 (eks St. Hanshaugen), mens f.eks. Gamle Oslo ikke har et slikt tilbud. Sistnevnte har flott tilbud til de over 67, men det ser altså ut som et menneske på 39 år må plasseres på sykehjem med gamle, demente, osv.  

Jeg skriver til deg fordi jeg synes det må opprettes flere tilbud til unge uføre som har behov for 24 timers trygghet. Bo i en Omsorg+ leilighet, men fremdeles ha tilgang til tjenester som BPA og hjemmesykepleie for å ha et så normalt liv som mulig.

Du er en kar som løfter viktige spørsmål for funksjonshemmede i Oslo, så håper spørsmålet løftes politisk slik at alle bydeler får et tilfredsstillende tilbud til denne gruppen."  

Det er jo et svært viktig spørsmål Hanne reiser, og jeg har fått følgende kommentar fra byrådssekretær Mette Kolsrud:  

"Dette er et eksempel på at noen dessverre kan falle mellom flere stoler.  

For mennesker med behov for heldøgns omsorg under 67 år finnes et byomfattende tilbud i samlokalisert bolig Stigenga omsorg i bydel Stovner. Det er et tilbud for bl.a. mennesker med MS.  

I forskriften til Omsorg+ er det satt en aldersgrense på 67 år, men det er en åpning for noen yngre som har tilsvarende problemer som eldre. Men det er satt en grense nedad på 60 år. Det virker som om en grense på 60 ikke bør være en nedre grense dersom fysisk og psykisk tilstand kan sammenlignes med eldre enn reell alder.  

Vi må se på denne forskriften på nytt."  

Da er noe på gang, og det er bra. Takk for Hannes henvendelse.

Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming

Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming

KS sitt hovedstyre skal fredag behandle høringsuttalelse på NOU 2016:17 «På lik linje: åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming» som regjeringen har sendt på høring.

Utvalget ble ledet av rådmann i Drammen kommune, Osmund Kaldheim. Utvalgets mandat var (bl.a.) å utrede og fremme forslag til konkrete tiltak for å styrke grunnleggende rettigheter til mennesker med utviklingshemming, slik at nasjonale politiske mål om likestilling og likeverd, selvbestemmelse, deltakelse og integrering innfris.

Utvalget foreslår åtte løft på disse områdene:

- Selvbestemmelse og rettssikkerhet

-  Likeverdig og inkluderende opplæring

- Arbeid for alle

- God helse og omsorg

- Eget hjem

- Kompetanse og kunnskap

- Koordinerte tjenester

- Målrettet styring

Innenfor hvert av disse områdene foreslås en rekke konkrete tiltak.

Det foreligger følgende forslag til vedtak i KS sitt hovedstyre:"Administrasjonen får fullmakt til å ferdigstille et høringssvar fra KS til NOU 2016: 17: På lik linje, åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming, basert på følgende hovedsynspunkter:

1. Det er problematisk at det foreslås lovfestet nye regler som allerede følger av dagens lovverk, men hvor gjennomføringen er utfordringen.

2. Det er problematisk at en gruppe mennesker med en type funksjonshemming gis særrettigheter.

3. Konsekvensene av forslagene må gjennomgående vurderes også for andre grupper med nedsatt funksjonsevne."

Jeg skal møte i hovedstyrets møte. Jeg vil gjerne lytte til fagfolk, enten de er utdannet eller fått kompetansen som bruker: hva bør være mine synspunkter/forslag ved behandlingen.

I folkets tjeneste: Utviklingshemmede Kine-Margrethe får jobb

I folkets tjeneste: Utviklingshemmede Kine-Margrethe får jobb

Etter initiativ fra meg: "Byråkratisk surr sørget for at psykisk utviklingshemmede Kine-Margrethe Roaldset (22) sto to år på venteliste for en jobb. Først da Aftenposten tok kontakt, løste det seg," skriver Aftenposten i dag.

Saken historie er alvorlig:

En rådgiver ved en av byens videregående skoler kontaktet meg i sin fortvilelse: Hun har mange utviklingshemmede som etter 5 års skolegang ikke kommer over i tilpasset arbeid, VTA. Særskilt strevde hun med bydel Alna.

I løpet av en periode sørget jeg for at saken ble reist i 3 organer:

- I september ble den konkrete saken tatt i helse- og sosialkomiteen i bydel Alna. Intet synlig resultat for Kine-Margrethe.

- Jeg tok saken opp skriftlig med byrådet, samtidig som jeg skrev om saken her på bloggen. Byrådet kommenterte situasjonen med VTA-plasser i notat til bystyret datert 12. desember 2016. Situasjonen i bydel Alna ble omtalt særskilt, med bakgrunn i uttalelse fra bydelen. Intet synlig resultat for Kine-Margrethe.

- Jeg må da også ta ut neste mulighet: jeg utfordret Aftenposten til å skrive om saken.

Som Aftenposten skriver:

"Jan-Henrik Karlsen i bydel Alna ringer tilbake. Han har sett nærmere på saken etter at Aftenposten tok kontakt. Etter to år på venteliste, ett og et halvt år på sofaen etter videregående og en usikker fremtid, kommer nyheten: Hun får jobben hun har lyst på.

– Hun har stått på venteliste i to år. Så kommer det en telefon fra Aftenposten, og så ordner det seg? Er denne saken håndtert godt nok av bydelen?

– Nei, håndteringen så langt har ikke vært god nok.

Det viser seg at tjenestekontoret i bydel Alna og NAV i bydel Alna ikke har snakket sammen. Karlsen understreker at det er hans ansvar.

– Jeg har ikke hele bildet. Men halvannet år tilbake i tid ble det bestemt at alle vurderinger rundt behov for dagløsninger skulle tas på tjenestekontoret. Det er ennå ikke fullt gjennomført. Denne saken er blitt håndtert etter det gamle regimet, hvor det var en ren NAV-sak å vurdere slike søknader.

Karlsen mener det sannsynligvis ikke ville tatt så lang tid, dersom Tjenestekontoret i bydel Alna fikk vite om det med en gang."

Bydel Alna kunne tatt hintet om systemsvikt allerede da saken ble reist i det lokale folkevalgte organet i september, de kunne tatt hintet når jeg skrev om den på bloggen min, de kunne tatt hintet når byrådet - med bakgrunn i mitt spørsmål - ble utfordret. Men først når jeg måtte utfordrere Aftenposten til å skrive om saken aksjonerte bydelen. Dette er ikke godt nok.

Denne saken løste seg, men det er 66 andre utviklingshemmede i samme situasjon som Kine-Margrethe. Hva skjer med dem? For egen del vil jeg si: Saken illustrerer at jeg som folkevalgt, i ombudsrollen, er nødt til å gå inn i enkeltsaker, og sørge for at hjelpetrengende blir behandlet på en ordentlig måte og får tilstrekkelig hjelp. Jeg skal være i folkets tjeneste, og ikke bare forholde meg til overordnede prinsippdokumenter og Excel-ark.

Traineeordning for mennesker med funksjonsnedsettelser

Traineordning for mennesker med funksjonsnedsettelser

Oslo kommune har et prosjekt med trainee for mennesker med funksjonsnedsettelser.

Som kommunen selv skriver om prosjektet: "Vi ønsker å bidra til at flere mennesker med funksjonsnedsettelser får mulighet til å komme i jobb. Prosjektet Traineeordningen for mennesker med funksjonsnedsettelser legger til rette for at Oslo kommunes virksomheter utlyser stillinger forbeholdt personer med funksjonsnedsettelser."

Det er lyst ut 25 stillinger gjennom ordningen, de første fire ble lyst ut i mai 2014. Det er ansatt 15 personer i prosjektet. Planmessig ansettes tre personer til i begynnelsen av 2017.

FAFO har nå foretatt en midtveisevaluering av prosjektet for å få kunnskap om hvordan traineeordningen er organisert og implementeringen av den ute i virksomhetene, samt å få innsikt i traineenes, mentorenes og virksomhetsledernes refleksjoner omkring og erfaringer med ordningen. Funnene skal kunne fungere som læringsgrunnlag for andre storbykommuner som vurderer å innføre lignende ordninger.

Les rapporten, og kom med dine innspill i kommentarfeltet under.

Ny BPA-tjenestekonsesjon for Oslo

Ny BPA-tjenestekonsesjon for Oslo

Oslos tjenestekonsesjon for brukerstyrt personlig assistanse (BPA) ble kunngjort i mai,  men ble trukket tilbake etter sterke reaksjoner fra flere interesseorganisasjoner når det gjaldt enkelte bestemmelser i tjenestekonsesjonsgrunnlaget.

Reaksjoner og spørsmål var spesielt knyttet til at konsesjonen ikke omfattet «ordninger hvor bruker har vedtak om tvang og makt etter helse- og omsorgsloven kapittel 9, eller bor i samlokaliserte boliger.» Dette i tillegg til at reiser over 3 døgns varighet skulle varsles til leverandør 4 uker før planlagt avreise og at varsling skulle gå til ansvarlig bydel.

Det ble gjort en god jobb i å involvere interesseorganisasjoner, fagorganisasjonene samt Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidet med å bedre konsesjonsgrunnlaget.

BPA-ordningen i Oslo får nå en ordning som er i tråd med Rundskriv I-9/2015 Rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse.

Takk for kloke reaksjoner og innspill fra organisasjonene.  Ser den nye utlysningen nå bra ut?

Alle skal med, - også funksjonshemmede

Alle skal med, også funksjonshemmede

Det finnes lyspunkter innenfor konkurranseregimet. Et av dem beskrives i forskriften til lov om offentlige anskaffelser § 3-12: «Oppdragsgiver kan begrense konkurransen til virksomheter hvor flertallet av de berørte ansatte er funksjonshemmede, og arten eller omfanget av deres handikap innebærer at de ansatte ikke kan utøve arbeid på ordinære vilkår. Dersom oppdragsgiver benytter denne muligheten, må det opplyses om dette i kunngjøringen.»

I Oslo kommune er det derfor bestemt at ved anskaffelser av varer og tjenester innenfor følgende områder:

1. Trykking, kopiering og ferdigstilling av grafisk materiell, 2. Pakking, emballering. konvoluttering, masseutsendelse, 3. Fruktordninger (fruktabonnement)

skal det alltid gjennomføres konkurranse som en reservert kontrakt slik forskriften gir mulighet for. Først dersom dette ikke lar seg gjennomføre, gjennomføres en ny ordinær konkurranse i henhold til regelverket for offentlige anskaffelser.

I Rådhuset får man f.eks. nå levert frukt fra Empo AS, i samarbeid med Helt Opplagt på jobben.

Empos formål er å tilby tilrettelagt arbeid til yrkeshemmede som faller utenfor det ordinære arbeidsmarkedet. Empo skal gjennom sin virksomhet bidra til å styrke og aktivere arbeidstakernes egne ferdigheter, slik at de erverver seg nødvendige ferdigheter for å kunne mestre hverdagen. Empo skal bidra til større forståelse og aksept for tilrettelagt arbeid hos bedrifter i Ski og Omegn og i befolkningen generelt. Arbeidstilbudet i avdelingene Produksjon og TV er Empos virkemidler for å nå dette formålet.

Ved anskaffelser av varer og tjenester som nevnt nedenfor skal det alltid vurderes før kunngjøring om man skal bruke ordningen med reserverte kontrakter:

1. Catering, 2. Dekkhotell, 3. Distribusjon/transportoppdrag og fast, rutinemessig varetransport, 4. Enkle monteringsoppdrag, 5. Produksjon av skilt, og 6. Søm/reparasjoner/tekstiltrykk

Dette er bra, og sånt heier jeg på. Opplagt bør man også tilstrebe å utvide saksområdene.

Utviklingshemmede: Stå opp om morran, uten jobb

Utviklingshemmede: Stå opp om morran, uten jobb

Arbeidsplikt, sies det overfor sosialhjelpsmottagere. Andre sloss for å få jobb, men får det ikke: Etter 5 års skolegang tilbyr Oslo kommune mange psykisk utviklingshemmede ungdommer et eneste tilbud: jobbventeliste, med håp om jobb om noen år.

Psykisk utviklingshemmede "Anne" har nylig fullført 5 år på videregående skole og skal nå ut i arbeidslivet. Læreren hennes har i samarbeid med sosiallærer og foreldrene vært rundt og sett på forskjellige VTA-arbeidsplasser hvor hun vil kunne fungere. Ikke alt passer for datteren som trenger god oppfølging av voksne. Til slutt fant foreldrene et sted som passet for henne og hvor hun likte seg med en gang. En liten avdeling ved vvvvvv . Det ble avtalt en prøvedag. Hun arbeidet der en dag og kom hjem og var så stolt over å ha vært på jobb. Der ville hun arbeide.

Foreldrene var spente på om det var ledig plass til henne. Det var det!!! De har holdt av denne plassen for henne.  Foreldrene måtte bare søke VTA-plass gjennom Nav Alna. Men nei. De kan ikke hjelpe henne fordi det ikke fantes penger til flere VTA-arbeidsplasser i bydelen. Hun ble satt venteliste, noe som kan vise seg å ta flere år før det er hennes tur for arbeid. De kunne kanskje flytte til en annen bydel?

Mor og skolens rådgiver fikk på møte med NAV vite at hun sto på ventelisteplass nr. 7. Da rådgiver kontaktet NAV-Alna noen måneder senere, fikk hun vite at hun sto på plass nr. 8 – rykket en plass bakover i køen. Skolen fikk også beskjed om at det kunne ta flere år før det ville bli noe ledig VTA-plass hos NAV-Alna og jobb for eleven, selv om hun hadde hatt en prøveperiode og kunne få VTA-plass hos xxxxxx, avd. med ekstra bemanning.

De hadde heller ingen andre tilbud å tilby denne jenta som sitter hjemme. Foreldrene har forsøkt å klage til Nav Alna, men de dekker seg bak at hun ikke har fått avslag, men står på en venteliste. Få folk raskt i arbeid gjelder tydeligvis ikke for psykisk utviklingshemmede. De har vel også krav på et innholdsrikt liv. Det er essensielt å føle seg nyttig. Vi kan jo selv tenke oss hva det gjør med psyken til disse ungdommene som blir sittende hjemme for seg selv. Mange har få eller ingen venner, lite aktiviteter på fritiden.

Vi kan ikke ha det sånn. Jeg tar dette tema opp med byrådet som bes orientere bystyret om hvilke tiltak byrådet mener må settes inn både i bydel Alna og øvrige bydeler.

Les mer om saken nedenfor.